Europaparlamentets plenumssesjon, 1.-4. februar

Rapport fra Simon Jóhannsson og Eli Jonsvik, EU-delegasjonen

Flyktningkrisen, Storbritannias forhold til EU, TISA-forhandlingene og utslippsgrenser for dieselbiler var blant temaene som ble diskutert da Europarlamentet var samlet til plenumssesjon i Strasbourg 1.-4. februar.

Utenriksminister Bert Koenders representerte det nederlandske formannskapet. Foto: Europaparlamentet

Migrasjon og Schengens fremtid. Parlamentarikere krever handling

Migrasjon og Schengens framtid ble behandlet både i en egen 5 timer lang debatt tirsdag kveld og i debatten om forventningene til neste møte i Det europeiske råd 18-19.februar.

Utenriksminister Bert Koenders innledet på vegne av det nederlandske formannskapet og sa at tilstrømningen måtte minskes betydelig. Hovedprioriteten er å gjennomføre vedtatte forpliktelser, spesielt nå det gjelder relokalisering og hotspots. Han uttrykte sterk uro for den humanitære situasjonen i Vest-Balkan og for den utsatte situasjonen til barn som ankommer alene. «Dette er ikke slutten på Schengen,» sa migrasjonskommisær Dimitris Avramopolous. Han erkjente at fremskrittene hittil hadde vært små og lovet en ærlig rapport med konkrete tiltak fra Kommisjonen i forkant av neste møte i Det europeiske råd 18. februar. Nå venter alle på at noen andre tar det første skritt. Det fører bare til en forverring av situasjonen.

En rekke parlamentarikere uttrykte frustrasjon over mangelen på resultater. De oppfordret EU til å arbeide seg ut av handlingslammelsen og håndtere krisen på en bedre, raskere måte. Langt de fleste parlamentarikerne understreket Schengens yttergrense må styrkes. En ordentlig returmekanisme må etableres. Dette er fundamentalt for samarbeidet og avgjørende for å gjenvinne befolkningens tillit. Samtidig hersket det uenighet om hva man gjør med selve flyktningestrømmen.

Bekymring over den humanitære situasjonen ble nevnt hyppig og spesielt var mange opptatt av å øke den økonomiske støtten til flyktninger. De grønne sa det er avgjørende at flyktninger ikke bare holdes i live, men gis muligheter. Lederen for den liberale gruppen Verhofstadt oppfordret rådsformannskapet om rask handling: Ta i bruk traktatens art. 78.3 for å ta kontroll over EUs ytre grenser og sette inn en sivil innsatsstyrke på om lag 2000 personer i Hellas. Utenriksminister Koenders avviste senere dette som uaktuelt. Videre foreslo Verhofstadt å utbetale størstedelen av de tre milliardene euroene direkte til de syriske flytningene i Tyrkia, resten til UNCHR.

Mange tok opp nulltoleranse mot rasistiske utsagn og vold og tok sterkt avstand fra partiet Alternative für Deutschlands uttalelser om å kunne skyte på migranter. EPP-leder Weber minnet om fremgangen Europa har fått nyte over de siste tiårene og sa det ville være et historisk nederlag om vi ikke klarer dette sammen. «En ond vind blåser gjennom Europa,» sa sosialdemokratenes leder og pekte på nynazister i Tyskland og Sverige. Et virus er i ferd med å infisere Europa, gjentok han flere ganger i løpet av sesjonen. Det handler om fryktens virus som hindrer EU fra å fatte riktige beslutninger og truer med å ødelegge unionen. Det er meningsløst å snakke om institusjoner hvis man forkastet verdier. Jo, Europa ER lammet av et virus, men viruset heter arroganse, sa Lindgren fra Sverigedemokratene.

Europaparlamentets president Martin Schulz åpner sesjonen. Foto: Europaparlamentet

Brexit. EP ønsker Storbritannia innenfor, men ikke for enhver pris

Plenumsdebatten foregikk dagen etter at rådspresident Donald Tusk presenterte sitt forslag til svar på statsminister Camerons reformkrav. Mens en del kommenterte selve forslaget la andre vekt på en generell argumentasjon om britenes fremtid i eller utenfor EU. Kommisjonspresident Junker karakteriserte Tusks forslag som rettferdig for Storbritannia, medlemsstatene og Europaparlamentet.

Med unntak av EU-skeptikerne på høyrefløyen understreket samtlige politiske grupper at de ønsket Storbritannia innenfor EU. Sosialdemokratene sa prosessen endelig vil kunne klargjøre Storbritannias forhold til EU. De liberale sa det ville være en enorm feil å forlate unionen, ikke først og fremst økonomisk, men geopolitisk. Den eneste som vinner på et splittet Europa er Putin (og Farage). Flere representanter fra Nord-Irland, Skottland og Wales sa de ønsket egne folkeavstemninger for å unngå å bli trukket inn i en eventuell utmelding.

Deler av debatten handlet om hva en særavtale vil bety for prosjektet EU. Er dette slutten på stadig tettere integrasjon og «ever more Europe», spurte mange. Hvis britene mener de har nådd sin grense for integrasjon, så er det greit, sa Juncker. Det betyr ikke de andre medlemsstatene kan søke dypere integrasjon. Verhofstadt kalte dette absurd og sammenlignet formuleringen i avtaleteksten – «en stadig tettere union er ikke en stadig tettere union» – med surrealisten Magrittes maleri av en pipe «Ceci n'est pas une pipe» (dette er ikke en pipe). Britene burde heller få en ny unntaksbestemmelse, slik de har på mange andre områder. Med differensiering, EU à la carte, gir mange av EUs friheter ikke mening i praksis.

Tyske Harms fra de Grønne holdt sitt innlegg på engelsk og snakket direkte til britiske velgere: Viktig at dere vet at et stort flertall av europeiske borgere ønsker å ha dere med. Flere gikk inn for at europeiske politikere engasjerte seg i valgkampen for å vise briter at de var ønsket.

Koenders oppsummerte med å si han hørte stor interesse for å beholde Storbritannia i unionen. Ikke for enhver pris, men en fair pris. En ordning må være rettferdig for alle medlemmer og ikke undergrave EUs grunnverdier.

TISA. EP gir «krystallklar, ufravikelig» instruks til Kommisjonens forhandlere?

Parlamentet vedtok resolusjonen om Trade in Services Agreement (TISA). Saksordfører var tidligere kommisær Viviane Reding. Hun la på en pressekonferanse etter avstemningen stor vekt på at det klare flertallet (532 for,131 mot og 36 avholdende), var et klart signal til Kommisjonen. De fire største partigruppene støttet resolusjonen, mens de grønne, de venstreradikale og de to gruppene lengst til høyre stemte mot.

Resolusjonen støtter de pågående forhandlingene, som denne uken er inne i sin 16de runde i Genève. Samtidig utrykkes det en rekke krav og forventninger – såkalte «blue and red lines». Offentlige tjenester og audiovisuelle tjenester / kultur skal holdes utenfor avtalen. God beskyttelse for data skal garanteres, og retten til å regulere må opprettholdes helt ned på lokalt nivå. Resolusjonen anmoder også om økt åpenhet i forhandlingene.

Et sentralt spørsmål i plenumsdebatten var om resolusjonen skal oppfattes som innspill eller instruks. Handelskommisær Malmstrøm sa at Kommisjonen ønsker å ta til seg Parlamentets synspunkter i «størst mulig grad», mens det ble presisert flere ganger fra parlamentarikerne at resolusjonen skal oppfattes som et nytt forhandlingsmandat. En endelig avtale må godkjennes av Parlamentet.  Både Reding og de grønne sa Parlamentet ikke ville nøle med å bruke veto mot en endelig avtale som ikke oppfyller disse kravene.

Diesel. Godkjente nye utslippskrav, tross stor motstand

Det var knyttet stor interesse til avstemmingen om å bruke veto mot et forslag om nye utslippskrav for dieselbiler. Forslaget fra Kommisjonen er en del av innføringen av Real Driving Emissions (RDE) testing som skal supplere eksisterende utslippsmålinger i laboratorier med målinger av faktiske utslipp på veien. Med midlertidige unntaksbestemmelser for industrien i første fase vil tillatte NOx-utslipp kunne ligge opp til 110% over oppgitt nivå. Tidligere hadde EPs komite for miljø, forbrukersaker og helse (ENVI) anbefalt å legge ned veto mot forslaget, og dagen før avstemningen gjorde Justiskomiteen (JURI) det samme. Flere partigrupper, med de Grønne i front, mente kravene fra Kommisjonen var for lite ambisiøse. Den største gruppen, konservative EPP, mente på sin side at forslaget er et stort skritt frem fra differansen som i dag kan ligge 4-500% over oppgitt nivå, og at å forkaste det bare ville resultere i at man sto uten regelverk.

Avstemmingen ble svært jevn og endte med 323 for Kommisjonens forslag, 317 mot og 61 avholdende. For å forkaste forslaget ville det vært nødvendig med absolutt flertall, dvs 376 stemmer. Både i den sosialdemokratiske og i den liberale gruppen var det et betydelig antall representanter som brøt med den offisielle gruppeholdningen om å bruke veto. Underveis holdt mange medlemmer på venstresiden opp plakater hvor det stod «no license to cheat on dirty diesel».

Serbia og Kosovo. Fremskritt i medlemssamtalene, men utfordringer gjenstår

Som to separate saker debatterte og stemte EP over rapportene om EU-forhandlingene med Serbia og den europeiske integrasjonsprosessen til Kosovo. Begge resolusjonene ble godtatt med stort flertall.

Rådsformannskapet og Kommisjonen la vekt på at begge land har gjort betydelig fremskritt, spesielt i normaliseringen av forholdet til hverandre. Men mye gjenstår. Serbia er en konstruktiv partner i håndteringen av migrasjonskrisen, men må legge seg nærmere EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP). Det oppfattes som negativt at Serbia gjennomfører militærøvelser med Russland, landet må vende seg vestover. Serbia har annonsert nyvalg, og kommisær Hahn forventet at en ny regjering fortsatte normaliseringen av forholdet til Kosovo. Begge land må styrke sine demokratiske institusjoner så vel som kampen mot kriminalitet og korrupsjon.

Debatten om Serbia og Kosovo foregikk etter debatten om Storbritannia. Det falt kommentarer om ironien i at ett land vil ut, mens to andre kjemper for å komme inn.

Foto: Europaparlamentet

Nigerias president besøkte EP

Nigerias president Mohammad Buhari takket i sin tale EU og medlemsland for bidrag til demokratiutvikling gjennom mange år. EU-landene som har bidratt til den militære fremgangen i kampen mot Boko Haram ble særlig takket. Nigeria vil bekjempe ulovlig innvandring til Europa ved å ta tak i «pushfaktorene» ved bla å utdanne lærere, diversifisere økonomien og styrke jordbruket. Resultatet fra Valetta-toppmøtet ble hilst velkommen. Med henvisning til talen fremhevet S&D i flere kommentarer betydningen av europeisk lovgivning om sporbarhet for såkalte konfliktmineraler.

Andre saker:

  • EP vedtok å støtte et utkast til lovgivning som skal motvirke svart arbeid. Slikt arbeid utgjør ifølge EU så mye som 18% av Europas samlede BNP og bidrar bla til sosial dumping. EU vil nå opprette et utvalg («europeisk plattform») hvor representanter fra medlemslandene, partene i arbeidslivet og Kommisjonen vil møtes minst to ganger årlig for å diskutere tiltak. Lovgivningen må godkjennes av Rådet.
  • EP diskuterte spørsmålet om å bevilge markedsøkonomistatus (MES) for Kina i desember 2016. De fleste parlamentarikere fremhevet behovet for en løsning som inkluderer fortsatt beskyttelse for europeisk industri gjennom antidumpingsmekanismer og som samsvarer med WTO-reglene. Kommisjonen utarbeider en grundig konsekvensanalyse. Arbeidsplasser i Italia og Tyskland kan bli særlig hardt rammet.
  • Sentralbanksjef Mario Draghi hevdet i debatten om den europeiske sentralbankens årsrapport for 2014 at den økonomiske politikken virker. En rekke representanter på venstresiden var kritiske, spesielt til bruken av kvantitative lettelser. Draghi innrømmet at inflasjonsutsiktene er lavere enn forventet, og at ECB vil gjøre en ny vurdering under neste møte i mars. Han annonserte at også sentralbankstyrets notater vil bli publisert fremover som et viktig åpenhetstiltak.
  • EP diskuterte bla overgrepene i Köln nyttårsaften og oppfordret til nulltoleranse for vold mot kvinner i det offentlige rom. Alle 28 land gjort dette.
  • Likestillingspolitikk. Med knapp margin vedtok EP en resolusjon om å be Kommisjonen snarest mulig legge fram en ny strategi for likestilling og kvinners rettigheter for 2016-2020. 337 stemte for og 286 mot (73 stemte avholdende).
  • Zikaviruset ble foreslått tatt opp, men EP valgte å avvente debatt til etter at WHOs rapport var publisert.