Europaparlamentets plenumssesjon, 25.-26. mai 2016

Nederlands konge besøkte EP

Det er en tradisjon at statslederen til landet som har formannskapet i Rådet taler til Europaparlamentet. Kong Willem-Alexander av Nederland besøkte Parlamentet for første gang som konge, etter tiltredelsen i april 2013. Overordnede tema for talen i Brussel var identitet, solidaritet og viktigheten av samarbeid. Kongen talte om terrorangrepene som har rammet Europa, om arbeidsledighet og om flyktningkrisen som tester solidariteten innad unionen. «I alle disse utfordringene trenger vi hverandre. Det er for lett å ta freden for gitt», sa kongen. «Siden Schuman-deklarasjonen har intet medlemsland avfyrt et skudd mot et annet. Jeg tilhører den første generasjonen europeere som har kunnet nyte frukten av denne freden, og jeg håper at fremtidige generasjoner vil gjøre det samme», sa kongen til applaus fra salen. Kongen tok avslutningsvis også stilling i debatten om Storbritannias forhold til EU. «Den europeiske bukett er ikke komplett uten den spanske nellik, den kroatiske iris, den nederlandske tulipan. Ei heller uten den engelske rose.»

Krise i meierisektoren

EP diskuterte krisen i meierisektoren med landbrukskommisær Phil Hogan og den nederlandske viselandbruksministeren Hans Hoogeveen. Hovedutfordringen er å gjenskape balansen i melkemarkedet. Produksjonen av melk i EU har økt med 6 % de første tre månedene i 2016, mens gjennomsnittspris til leverandør i EU er ca 28 eurocent/kg, ned fra 40 eurocent/kg i 2013/2014. Europakommisjonen har lenge unngått å bruke krisebetegnelsen, men er nå klar og tydelig på at krisen er dyp og mer langvarig enn forutsatt. I plenumsdebatten fremhevet konservative EPP, sosialdemokratene og de liberale at situasjonen er alvorlig og at nye tiltak må iverksettes raskt. Det er bred enighet om at det er behov for tiltak på europeisk nivå. Flere var kritiske til at tiltakene som kom i krisepakken i mars er frivillige, og at ansvaret for gjennomføring i stor grad er lagt til medlemsland og produsentorganisasjoner. De grønne understreket sammenhengen mellom konkurranseforhold i verdikjeden for mat og den situasjon produsentene i melkesektoren nå er i. Det er ikke støtte for gjeninnføring av melkekvoter, men det er viktig at tilbudssiden håndteres på en bedre måte for å avdempe presset på prisene. Europakommisjonen mener de har tatt i bruk de virkemidler de har tilgjengelig, og går langt i å peke på at medlemsland og næringsorganisasjoner ikke tar tilstrekkelig ansvar for gjennomføringen.

Krisen i meierisektoren har vært tema på alle rådsmøter under det nederlandske formannskapet og vil på ny tas opp på rådsmøtet i juni. Uformelt rådsmøte for landbruk skal i utgangspunktet drøfte utviklingen og mulige endringer i den felles landbrukspolitikken i EU etter 2020, men også her kommer markedsutfordringene i meierisektoren til å påvirke retningen framover. Europaparlamentets behandling av saken denne uken må ses i lys av de kommende rådsmøter og EP vil få anledning til å ta opp saken på nytt dersom det kommer nye forslag til ekstraordinære virkemidler for å redusere skadevirkningene av ubalansen i markedet.

Sverige innvilget ett års utsettelse fra EUs relokaliseringsmekanisme

EP vedtok at Sverige får ett års utsettelse av mottak av flyktninger gjennom EUs relokaliseringsprogram. Det ble stemt gjennom med 369 for, 190 mot og 50 avstående. De største gruppene EPP og S&D stemte for, mens de venstreradikale, ENF, de grønne og flertallet av de liberale stemte mot. 17 svenske representanter stemte: 11 for og seks mot. Av de som stemte mot var en fra sosialdemokratene, en fra de venstreradikale, to fra de grønne, to fra EFDD. 8. desember sendte Sverige inn en formell forespørsel om utsettelse, da de møter utfordringer ved å være et førsteankomstland og endelig destinasjon. Sverige mottok i 2015 det høyeste antallet søknader for internasjonal beskyttelse per innbygger i EU (11 503 søknader per million innbyggere), inkludert over 30 000 enslige mindreårige. Disse har spesielle behov og krever ekstra ressurser for å gi tilgang til helsetjenester, bosted og utdannelse i henhold til EUs asylregler.

Kampen mot energifattigdom

En resolusjon om å styrke forbrukerens stilling i energimarkedet ble vedtatt med stort flertall. Kommisjonen har som mål å få forbrukere til å ta mer aktivt del i energimarkedet og la sommeren 2015 frem meldingen «A new deal for energy consumers». Enklere fakturering og bytting av energileverandør, større åpenhet om priser og nye målere til å overvåke eget forbruk skal gi forbrukere anledning til å ta smartere valg. Sammen med energieffektivisering skal tiltakene også bidra til å bekjempe energifattigdom, som er en sentral problemstilling i EU. Ifølge saksordfører Theresa Griffin lever 50 millioner EU-borgere i energifattigdom. En rekke representanter etterlyste samtidig en felles definisjon av energifattigdom og konkrete tiltak for å bekjempe dette. Kommisjonen har initiert en rapport som skal definere fire hovedkriterier. I tillegg skal det opprettes et «energifattigdomsobservatorium» f.o.m. 2018. Maros Šefčovič, visepresident i Kommisjonen med ansvar for energiunionen, takket for rapporten og understreket viktigheten av å sette forbrukeren i sentrum, få markedene til å fungere og gjennomføre både den eksisterende og den kommende lovgivningen på energieffektivitet for å takle energifattigdom. Stemmer: (577 for, 65 mot, 9 avstående).

Transatlantiske datastrømmer

Privacy Shield, ordningen som skal regulere persondata som overføres på tvers av Atlanteren til kommersielt bruk, ble lansert 2. februar og behandlet i Europaparlamentet onsdag kveld. Overføring av persondata til tredjeland har vært regulert gjennom Safe Harbor-avtalen, men denne har i økende grad vært omstridt, og ble 6. oktober underkjent av ECJ, European Court of Justice. Resolusjonen er en interessant gjennomgang av personvernets betydning samtidig som det er viktig å få på plass en ny avtale. Det har vært knyttet stor spenning til parlamentets behandling. Det ble gjentatt at ordningen var «betydelig bedre» enn den forrige, men mange var også kritiske til avtalen. Flere MEPer pekte på at det foreliggende utkast fortsatt åpner for (amerikanske) myndigheters innsamling av store menger persondata, og at anledningen til å samle inn og overvåke persondata ikke fullt ut imøtekommer EUs krav knyttet til fundamentale rettigheter. Den foreslåtte ordning med en ombudsmann blir kritisert ut fra at ombudsmannen ikke blir tilstrekkelig uavhengig. Klagemekanismen er dessuten for komplisert og prosedyren for innsyn/behandling må forenkles. Sophie In’t Veld fra de liberale kritiserte forslaget og kalte det ønsketenkning, det er ikke godt nok forankret i amerikansk lovgivning. Resolusjonsforslaget oppfordret EP Kommisjonen til å fortsette sitt arbeid med å rette opp i svakheter i ordningen; vedtatt med 501 mot 119 stemmer. 31 avsto.

Digitalt: Den nye innholdspakken

Strategien for det digitale indre marked (DSM) ble lagt frem i mai 2015 og varslet en serie politiske initiativ for hele det digitale feltet, bl.a. opphavsrett, plattformer, delingsøkonomi og industrielle utfordringer. I desember 2015 kom de første forslagene knyttet til opphavsrett, i april kom en omfattende pakke knyttet til industrialisering. Denne uken (25. mai) ble «innholdspakken» lagt frem, og visepresident Andrus Ansip presenterte den for EP.

Pakken inneholder følgende deler: forslag knyttet til urettmessig geo-blokking, forslag om internasjonal pakkelevering for å bedre transparens, forslag om revisjon av kringkastingsregelverket (AVMS), melding om online plattformer med sikte på bedre håndtering av åpenhet, enhetlige regler for ulike tjenester og sikring av rettferdige og innovasjonsvennlige rammebetingelser. Forslag om urettmessig geo-blokking innebærer bl.a. at nettbutikker ikke skal kunne tvinges til å levere til andre land, men de skal heller ikke kunne nekte å selge i situasjoner hvor kjøper selv sørger for å hente varene. AVMS-forslaget inneholder bl.a. krav om minst 20 % europeisk innhold på innholdsleverandører som for eksempel Netflix.

Kommisjonens forslag godt mottatt av EP. Den sterkeste støtten kom fra partiene på høyresiden, hvor Kommisjonen spesielt fikk ros for å ha fjernet lovgivning på plattformer. De var derimot kritiske til kvotesetting på europeisk innhold på plattformer. De grønne og de liberale kalte forsøket «halvhjertet», og ytret ønske om et mer ambisiøst forslag, særlig med tanke på geo-blokking. De liberale påpekte at ikke alle forslagene ble godt mottatt i deres gruppe. Man må finne ut hvorfor selskaper velger å blokkere innhold/varer, og politikken må formes på en måte som ikke skremmer næringslivet fra å selge på nett. Venstresiden ønsket en fleksibel tilnærming til små- og mellomstore bedrifters rolle i det digitale marked, og at det digitale marked også skal være en kilde til økonomisk vekst. Ansip svarte at geo-blokking er en byrde for både bedrifter og forbrukere, og at dette må gjøres noe med. Han var enig i at forslaget kunne vært mer ambisiøst, men at det må en steg-for-steg-tilnærming til for å oppnå resultater.

Virtuell valuta

EP behandlet et resolusjonsforslag om virtuelle valutaer. Det finnes mer enn seks hundre ulike opplegg for virtuelle valutaer, hvor bitcoin er den mest kjente, med en markedsandel på nesten 90 %. Rapporten fra saksordfører Weitzsäker slår fast at virtuelle penger gir nye, positive muligheter for både brukere og finanssektoren. Det kan bidra til lavere transaksjonskostnader og nye bruksmuligheter. Den underliggende teknologien, kalt block-chain, åpner også muligheter for nye betalingsordninger og nye og billigere finansielle tjenester. Resolusjonen har altså et positivt utgangspunkt. Men bruken av virtuelle valutaer og den underliggende teknologien har også utfordringer som foreløpig er lite avklart. Sårbarhet og mangelen på styringsstrukturer skaper også muligheter for svart marked, hvitvasking, terrorfinansiering og annen kriminell virksomhet. I resolusjonen oppfordrer derfor EP Kommisjonen til å bygge opp kompetanse på området og foreslå nødvendig tilsyn og lovgiving. Dette initiativet er et spennende eksempel på at Parlamentet tar initiativ på områder hvor Kommisjonen så langt ikke har vært veldig tydelig på banen. På denne bakgrunn ber Parlamentet Kommisjonen om å ta initiativ som åpner opp mulighetene for ‘legitimate businesses’. Resolusjonsforslaget ble vedtatt med overveldende flertall, 542 for, 51 imot, 11 avsto.

Hormonforstyrrende stoffer

Hormonforstyrrende stoffer (endochrine disruptors) finnes i en rekke forbrukerprodukter og er knyttet til effekter som reproduksjonsskader, kreft og diabetes. EP ba i 2013 Kommisjonen arbeide for å redusere bruken av disse kjemikaliene, blant annet ved å legge frem vitenskapelige definisjoner av hvilke stoffer det gjelder. Nylig fastslo EU-domstolen at Kommisjonen har brutt EU-lovgiving ved enda ikke å ha lagt disse frem. På forhånd hadde rundt 80 representanter undertegnet en "Motion of censure" mot Kommisjonen. Antallet var i utgangspunktet tilstrekkelig til å kreve forslaget behandlet på denne plenumssesjonen, men prosedyren ble stanset etter at underskriverne fra den venstreradikale gruppen trakk seg. Under åpningen av sesjonen var det likevel flertall for å føye til et nytt dagsordenpunkt om hormonforstyrrende stoffer. Kommisjonen kunne dermed delta i debatten, men måtte tåle hard kritikk fra et flertall av representantene. Kommisær Andriukaitis holdt sin innledning kort og sa de nye vitenskapelige/faglige kriteriene vil bli lagt frem innen sommeren (15. juni).

Flere representanter siterte uttalelsen fra Legal Service, og kommenterte at den var usedvanlig direkte, «krystallklar», fra en instans som ellers liker å ta forbehold. Representantene fra de liberale og de grønne, de venstreradikale of fem-stjernebevegelsen brukte krass språkbruk om Kommisjonens mangel på ansvar. Samtidig ga andre representanter uttrykk for at man nå måtte se framover, det var bra at en dato for definisjonen endelig var på plass. I avslutningskommentarene sine virket kommisær Andriukaitis preget av debatten og sa at han hadde lyttet og tatt kritikken til seg. Han sa målet med den pågående konsekvensanalysen har vært å invitere forskjellige forskere inn. Han anerkjente at det har tatt for lang tid, og sa seg enig i domstolens konklusjon, men minnet om overgangsordningene. Interim-kriteriene er på plass og følges. Forbrukere er beskyttet. Han tok også avstand fra kommentarer om at dette har med TTIP eller lobbyister å gjøre.

EUs prioriteringer for G7-toppmøtet

I forkant av G7-toppmøtet i Japan 26.-27. mai. diskuterte Europaparlamentet agendaen og EUs prioriteringer for møtet. Kommisjonens første visepresident Timmermans sa i sitt innlegg at global handel er nødvendig for å skape innovasjon og vekst i EU. Tross utfordringer går EUs økonomi i riktig retning, og Junckers investeringsplan viser resultater. EU kjemper for en global økonomi som er styrt av regler og leder også an i kampen for åpenhet i skattespørsmål. Fortsatt fokus på den globale klimaavtalen er viktig. Både Timmermans og Formannskapsrepresentanten Koenders tok opp flyktningkrisen. EU er en pådriver for at G7 skal diskutere problematikken og mener det er på tide å etablere globale initiativer på migrasjonsspørsmål. De konservative gruppene og sosialdemokratene var enige om at global handel må revitaliseres. Viktig å bryte ned handelshindre. Representanter fra EPP sa fokuset må være på investeringer. Juncker-planen er ikke nok. De grønne ville ha klima høyere på agendaen, mens de liberale mente G7 mangler lederskap og at EU bør ta rollen.