Europaparlamentets plenumssesjon, 3.-6. oktober

Rapport fra Eli Jonsvik, EU-delegasjonen

Grønt lyst til Paris-avtalen, brexit, forholdet til Russland, fredprosessen i Colombia og abortlovgivning i Polen var blant temaene som ble diskutert under Europaparlamentets plenumssamling i Strasbourg 3.-6. oktober.

Foto: EU 2016

En av de mest profilerte sakene på Europaparlamentets sesjon i Strasbourg var EPs godkjenning av klimaavtalen fra Paris 4. oktober. Med EU om bord vil kravet om at minst 55 land som dekker 55 prosent av verdens CO2-utslipp være dekket og Paris-avtalen kan etter alt å dømme tre i kraft under COP2 i Marokko den 7.-18. november 2016. I den korte debatten forut for avstemningen var refrenget at dagens vedtak betyr at EU fortsatt er ledene i klima-arbeidet.

Av de 679 parlamentarikerne som deltok i avstemningen stemte hele 610 for. De 38 parlamentarikerne som stemte mot og de 31 som stemte avholdende, tilhørte politiske grupper lengst til høyre.

FNs generalsekretær Ban Ki-Moon, COP 21-president Segolene Royal, kommisjonspresident Juncker var tilstede under den høytidelige seremonien.

Foto: EU 2016.

Klimaavtalen: første bruk av Fast-track-prosedyren

Det slovakiske rådsformannskapet og Europakommisjonen klarte etter harde interne diskusjoner å få EUs 28 klima- og miljøministre til enstemmig å stå bak at EU ratifiserer avtalen gjennom en såkalt «fast-track-prosedyre». Det har ikke skjedd tidligere at EU har ratifisert internasjonale avtaler på denne måten. Prosedyren er omdiskutert. Det er derfor også lagt inn en formulering i «EUs joint statement» om at dette ikke skal skape presedens for inngåelsen av senere internasjonale avtaler.

Paris-avtalen er en såkalt blandet avtale og skal derfor ratifiseres av både EU samlet og de enkelte medlemslandene. Alle EUs 28 medlemsland skal nå gjennomføre den nasjonale ratifiseringsprosessen i tråd med sine nasjonale godkjenningsprosesser.

Foreløpig har Frankrike, Ungarn og Slovakia ratifisert avtalen. Tyskland, Malta og Portugal ventes også å fullføre ratifikasjonen i løpet av uken. Ratifiseringen av Paris-avtalen har skjedd raskere enn noen hadde forventet. Mens ratifiseringen av Kyoto-protokollen tok åtte år, kan Paris-avtalen tre i kraft knappe 6 måneder etter at avtalen ble undertegnet.

Forberedelser til EU-toppmøtet

Europaparlamentet diskuterte forberedelsene til toppmøtet i Det europeiske råd 20. – 21. oktober, der de tre hovedsakene blir migrasjon, handel og forholdet til Russland.

Statssekretær Ivan Korčok fra Slovakia understreket betydningen av kontroll av EUs ytre grenser. EUs nye grense- og kystvakt skal være operativ fra 6. oktober. Korčok la vekt på samarbeidet med Tyrkia og andre land. Han kommenterte ikke spørsmålet om relokalisering av flyktninger som fortsatt er omstridt i rådssammenheng. Toppmøtet vil ha en bred diskusjon om fremtidig handelspolitikk.

Spørsmålet om EU skal anerkjenne Kina som markedsøkonomi, forhandlingene om en transatlantisk frihandelsavtale (TTIP) med USA og ikke minst frihandelsavtalen med Canada (CETA) som EU håper å kunne godkjenne på møtet, er sentrale saker. Han nevnte også det ville bli en strategisk diskusjon om Russland, men det ble lagt merke til at han ikke utdypet dette nærmere.

Kommisjonspresident Jean-Claude Juncker la stor vekt på at Kommisjonen, Rådet og Parlamentet må bli enige om et handlingsprogram for EUs prioriterte oppgaver. Videre kom han inn på migrasjons- og asylpolitikk i sitt innlegg og sa at Tyrkia-avtalen fungerer. Han understreket at handel er viktig for økonomisk vekst og sysselsetting, CETA-avtalen er viktig.

Russland og situasjonen i Syria

Mens Rådet og Kommisjonen var tause om Russland, var det svært mange av innleggene både i debatten om toppmøtet og situasjonen i Syria som kommenterte forholdet til Russland, til dels i skarpe ordelag.

De fleste partigruppene, inkludert den største konservative gruppen (EPP), den sosialdemokratiske (S&D), den nest største konservative ECR, de liberale (ALDE) og de grønne l ansvaret for situasjonen som er oppstått i Syria på Russland.  EPPs gruppeleder polemiserte mot at politikere fra ytre høyre, inkludert Marine Le Pen og Nigel Farage, mottok pengestøtte fra Putin. Gruppen lengst til høyre (ENF) sa at Russlands innsats i kampen mot islamske terrorister bør anerkjennes. EU bør samarbeide med russerne, ikke kritisere dem.

Debatten om Syria var preget av at mange ønsker at EU skal bidra aktivt for å hjelpe innbyggerne i Aleppo, men at man ikke har så mange virkemidler. Uten våpenhvile og stans i bombingen er det vanskelig å få inn hjelp. Det slovakiske EU-formannskapet sa at EU ikke skal inn på bakken i Syria, men at EU skal bidra med støtte til bistandsorganisasjonene som er der. Mange av representantene fra forskjellige politiske grupper tok opp behovet for sterkere europeisk forsvarssamarbeid.

Migrasjon og yttergrenser

Kommisjonens første visepresident TImmermans sa at EU ikke kan overleve massemigrasjon. EU kan heller ikke overleve å unnlate å ta mot flyktninger. Disse to retningslinjene ligger der. Man kan ikke plukke ut rosinene fra kaka, man må gjøre alt: Gjenbosetting, avtaler, utvikling i tredjeland, beskyttelse av yttergrenser osv.  Alt må ikke gjøres i samme omfang, men alt må gjøres av alle.

Videre viste han til det høye antallet som hadde druknet. Stengsler og murer løser ikke problemet, dette er virkelighetsflukt. Det er urealistisk å tro at det er mulig å stanse store migrasjonsstrømmer fra afrikanske land hvis det ikke skjer reel utvikling i denne verdensdelen. I likhet med flere andre talere kom han inn på at Váslav Havel ville fylt 80 år samme dag.  Timmermans husket om at i oppveksten hadde øst og vekst vært moralske kategorier, mens nå var han glad for at det var geografiske betegnelser. Sluttapellen hans var dermed: La oss stille opp for dette. Øst og vest skal bare være geografiske betegnelser.

Mange av talerne var enige i behovet for grensekontroll og vern av de som skal ha asyl. Det er derfor viktig at EU raskt får på plass revidert asyllovgivning. Flere kritiserte EUs avtale med Tyrkia og sa det er uhørt at EU lar tvilsomme regimer i land som Tyrkia og Libya være portvakter. Avtalen har også ført til at flere drar over Middelhavet, tallet på druknede i år er høyere enn noen gang.  Andre fremhevet Tyrkia-avtalen som en suksess. ENF kritiserte EUs ansvarsløse flyktningpolitikk og sa at bare 30 prosent av flyktningene som har kommet til Europa, er fra Syria.

Brexit

Verken rådsformannskapet eller Juncker snakket om brexit, mens flere av partigruppene la vekt på at Storbritannia raskt gjør det klart hva landet ønsker. Alle de store gruppene understreket at de fire frihetene utgjør grunnvollen i EU-samarbeidet. Dette er det ikke mulig å forhandle om.

EPP sa at det ikke er aktuelt å tilby en sveitsisk løsning for Storbritannia. S&Ds gruppeleder la også vekt på at EU må sikre rettighetene til EU-borgere som bor og arbeider i Storbritannia. ALDES gruppeleder som også er EPs brexitrepresentant, sa at det er viktig at forhandlingene er ferdige før valget til Europaparlamentet i 2019.

Handel

Mens både EPP og ECR understreket at internasjonal handel er viktig, var ikke S&D fullt så entusiastisk i sin omtale av EUs handelspolitikk. Gruppelederen sa at selv om S&D støtter avtalen med Canada (CETA), er gruppen mer skeptisk til TTIP. Ofte følger synet på handelsavtaler de nasjonale gruppene innenfor S&D. De tyske og spanske parlamentsmedlemmene er generelt for frihandel, mens de franske og fransktalende belgiske er de mest proteksjonistiske. Italienerne varierer mer fra sak til sak.

Både de grønne og de venstreradikale er svært skeptiske til frihandel og er mot både TTIP og CETA. Disse avtalene vil bare tjene storkapitalens interesser og føre til tapte arbeidsplasser i EU. Også de to partigruppene på ytre høyre kritiserer TTIP og CETA.

Styrket EU-forbudet mot eksport av midler som kan brukes til tortur og dødsstraff

EP ga med overveldende flertall (612 ja, 11 nei og 54 avholdende) støtte til de nye EU-reglene for å forhindre handel med varer som kan brukes til tortur og dødsstraff. 

Dette er en endring av forordningen mot tortur fra 2005. EP hevder å ha sikret en styrking av forbudet under forhandlingene. Forordningen inneholder nå forbud mot markedsføring så vel som transitt innen EU, muligheter til rask utvidelse av listen over forbudte eller kontrollerte varer og en opprettelse av en samordningsgruppe for å overvåke gjennomføringen av reglene. 

Denne lovgivende resolusjonen var fremmet av de seks politiske gruppene fra EPP og mot venstre, og alle parlamentarikerne fra disse gruppene stemte for. Etter en formell godkjennelse fra Rådet vil den nye forordningen tre i kraft tre dager etter at den er offentliggjort. Kommisjonen skal legge fram en rapport om gjennomføringen innen august 2020.

Polendebatt: abort og reproduktiv helse

Debatten om initiativet som ble tatt for å gjøre polske abortlover mer restriktive, ble den mest opphissete av de tre Polendebattene i EP hittil i år.

I den innledende runden førte ent kvinnelig parlamentsmedlem fra det polske regjeringspartiet ordet for den nest største konservative gruppen ECR, mens den mannlige gruppelederen hadde ordet for den sosialdemokratiske gruppen. Resten av debatten besto av en konfrontasjon mellom mannlige representanter fra det polske regjeringspartiet og kvinnelige representanter fra de seks partiene fra EPP og mot venstre.

Kommisjonær Jourova påpekte i sin innledning at EU ikke har noen makt over abortpolitikken i medlemslandene, men la til at dette ikke forhindret henne fra å ha sitt eget syn på saken. I likhet med flere av de kvinnelige parlamentsmedlemmene hadde hun kledd seg i svart for å markere sin støtte til de polske kvinnen som hadde demonstrert mot lovforslagene.

Parlamentarikerne fra det polske regjeringspartiet mente at diskusjonen ikke hadde noe i Europaparlamentet å gjøre. Forslaget kom fra et borgerrettsinitiativ, ikke fra regjeringen. EU har ingen myndighet til å vedta lovgivning om abort.  Saken dreide seg ikke om kvinners rettigheter, men om retten til liv som er en sentral del av EUs rettsgrunnlag. Det ble også påpekt at en rekke av talerne kom fra politiske grupper som støttet subsidaritetsprinsippet, dermed burde de vite bedre enn å blande seg inn i nasjonale anliggender. 

På motsatt side var argumentet at EP står fritt til å diskutere situasjonen for menneskerettigheter overalt i verden, også innenfor EUs medlemsland. Kvinners kropper har alltid vært en politisk slagmark som blir brukt til angrep på liberale demokratier og åpne samfunn. Solidariteten med polske kvinner ble sterkt fremhevet. Mange understreket at også den nåværende lovgivningen var kvinnediskriminerende. Flere mente også at EUs direktiv om ikke-diskriminering i tilgang på helsetjenester utgjorde et rettslig grunnlag for å ta opp den polske situasjonen.

Debatten viste to verdisett som sto steilt mot hverandre. Dette var en av de sjeldne gangene der diskusjonen gjaldt hva som er EUs verdier, som oftest ellers blir «europeiske verdier» enten brukt som et allment honnørord eller til å markere avstand til ikke-europeiske grupper eller land.

Selv om initiativet nå er trukket tilbake i Polen, er det fortsatt uenighet i flere politiske grupper om hvor langt man skal gå i kritikk av nasjonale forhold.

Columbia

Europaparlamentet hadde også en kort debatt om status for fredsprosessen i Columbia etter at et knapt flertall sa nei til fredsavtalen i folkeavstemningen forrige søndag.

Korčok representerte her ikke bare det det slovakiske rådsformannskapet, men også EUs høyrepresentant for utenrikssaker Federicia Mogherini på denne sesjonen. Det kom kritikk av at Mogherini ikke var i Strasbourg.

Korčok understreket at fredsprosessen ikke er over selv om det ble nei. EU respekterer resultatet av avstemningen. Forhandlingene må fortsette.  Det økonomiske bidraget fra EU og mange av EUs medlemsland til fredsprosessen og forsoningsarbeidet vil fortsette. Det er positivt at Farc ikke har brutt fredsavtalen.

De fleste som tok ordet delte vurderingene til Rådet og var skuffet over resultatet av folkeavstemningen. Fredsprosessen må fortsette, og EU må bidra. Fredsavtalen må reforhandles, men en ny avtale må bygge på den eksisterende avtalen. Chile, Cuba og Norge ble nevnt som eksempler på land som hadde hatt en idealistisk begrunnelse for å engasjere seg i fredsprosessen.

Forholdet mellom institusjonene

Forholdet mellom EU-institusjonene har mange sider. Denne plenumssesjonen viste en del av de mulige variasjonene. Når det gjelder brexit, snakker alle institusjonene for tiden i kor om de fire frihetene. Ratifikasjonen av Paris-avtalen er et annet eksempel på en unison holdning, og dette ble da også sterkt fremhevet. Forbudet mot eksport av torturvarer ble også presentert som et eksempel på vellykket samarbeid, selv om forhandlingene har tatt tid. Stort sett er Kommisjonen og flertallet i EP mer opptatt av fellesskapsløsninger siden de utgjør det overnasjonale nivået i EU. Dette forhindrer ikke at de kan være uenige i enkeltsaker. Det europeiske råd og Rådet representerer medlemsstatene og kan stille seg mer skeptisk til integrasjon. De siste årene har dette har vært særlig tydelig i migrasjonsdebatten. 

Gjennomgående har EP snakket varmere om behovet for å kritisere interne forhold i medlemsstatene enn Kommisjonen og Rådet. Hvor langt denne viljen strekker seg når det kimmer til stykket, er ikke blitt satt på prøve ennå. De tre Polendebattene i plenum hittil i år har vært interessante. Her har Kommisjonen og flertallet i EP lagt vekt på felles opptreden.

Noen ganger er forholdet preget av forviklinger. Tidligere i år beskyldte Kommisjonen Rådet for å spille Svarteper i glyfosat-saken. Også andre saker om matvaresikkerhet og forbrukervern i bred forstand har utenfra sett vært rene thrillere. De mange forviklingene gjør det vanskelig å gjette hva slutten blir.