Europaparlamentets plenumssesjon, 9.-12. mai

Rapport fra ambassaderåd Eli Jonsvik, EU-delegasjonen

Visumliberalisering for Tyrkia, Europas felles asylsystem og Europols mandat var blant temaene som stod på agendaen da Europaparlamentet var samlet til plenumssesjon i Strasbourg 9.-12. mai. Europadagen ble også markert.

Europadagen ble markert på flere vis. Her fra åpen dag i plenumssalen. Foto: European Union 2016

Europadagen 9. mai ble markert i Strasbourg, med bl.a. åpen dag 8. mai. Europaparlamentets president Martin Schulz sa i sin tale at det er på tide å kjempe for Europa, og trakk fram pave Frans (fra Argentina) og Sakharov-prisvinner Mukwege (fra DR Congo) som begge har oppfordret europeere til å gjenoppdage og forsvare grunnleggende verdier og menneskerettigheter.

Ingen visumliberalisering for Tyrkia før kravene er oppfylt

Europaparlamentet (EP) hørtes for en gangs skyld ut som et svært harmonisk kor under plenumsdebatten om Tyrkias fremskritt i å oppfylle kravene i veikartet for visumliberalisering. Refrenget var mektig: Ingen visumliberalisering før alle de 72 kravene er oppfylt.  Kritikken av Kommisjonens forslag fra 4. mai var bortimot unison: EU må ikke gi etter for diktatoren Erdogans utpressingsforsøk og sammenkopling med flyktningpolitikken.

Særlig stor var bekymringen for at kravet om endringer i anti-terror ikke vil bli oppfylt, og det ble vist til president Erdogans nylige uttalelser om dette. Krenkelsene av ytrings- og pressefriheten ble hyppig omtalt, og det ble uttrykt uro over den politiske situasjonen og statsminister Davutoglus avgang.

Over- og understemmer kunne også høres. De politiske gruppene fra sentrum og utover mot venstre forsikret om at de i prinsippet var for visumliberalisering, men mot at Tyrkia fikk særfordeler. Gruppene lengst til høyre uttrykte frykt for en bølge av tyrkiske migranter.

Visumliberaliseringsprosessen ble diskutert på forrige plenumssesjon 27-28. april og sto ikke på dagsorden nå. Etter nye utspill fra både Tyrkias og EUs side ble den likevel føyd til etter forslag fra den venstreradikale gruppen, støttet av de grønne.  Uka før (4.mai) hadde EPs presidentkonferanse som består av EPs president og lederne for alle de politiske gruppene i understreket at Tyrkia må oppfylle alle de tidligere stilte kravene før Europaparlamentet kan stemme over visumliberalisering. Pakken om flyktninger og migrasjon som Kommisjonen la fram, ble positivt omtalt i pressemeldingen som ble utgitt. Når det gjelder visumliberalisering for Tyrkia, er EP klar til å spille en konstruktiv rolle som med-lovgiver. Men det blir det ingen snarveier i EPs prosedyrer. Tyrkias anstrengelser den siste tiden for å oppfylle kravene hilses velkommen, men ifølge Kommisjonen er ikke alle kravene oppfylt ennå. Inntil det er tilfelle og Kommisjonen har gitt EP en skriftlig garanti om dette, vil saken ikke bli oversendt til komitebehandling. Dermed begynner ikke selve lovarbeidet, og saken kan ikke komme opp til avstemning. Presidentkonferansen tar beslutninger om dagsorden for plenumssesjonene, fordeling av ansvar mellom komiteene osv., men kommer sjelden med egne politiske uttalelser. Initiativet kom fra parlamentspresidenten.

Et felles europeisk asylsystem

Vise-president i Europakommisjonen, Frans Timmermans, under debatten om et felles europeisk asylsystem. Foto: European Union 2016

Debatten om et felles europeisk asylsystem var preget av større mangfold, selv om det var enighet om at det nåværende Dublin-systemet ikke fungerer. Den største konservative gruppen, EPP, uttrykte delvis støtte til Kommisjonens forslag, men likte ikke at medlemsland ville kunne kjøpe seg fri. Sosialdemokratene i S&D mente at Kommisjonens reformforslag ikke gikk langt nok, det ville stort sett innebære en fortsettelse av dagens situasjon, som holder fast ved prinsippet om første ankomstland. Også den liberale, den grønne og den venstreradikale gruppen ønsket seg et mer ambisiøst forslag som bygget på solidaritet mellom EUs medlemsland. En del talere, særlig fra Visegradlandene, understreket medlemslandenes rett til selvbestemmelse og kritiserte forslaget om at land som ikke tar mot flyktninger må bidra økonomisk. Gruppene lengst til høyre mente derimot at dette var et nytt eksempel på føderalisering, og uttalte også at grensene må stenges for å beskytte Europa.

Debatt om Schengen

I Schengen-debatten var gjennomgangstonen at Europas ytre grenser må sikres slik at den normale bevegelsesfriheten uten pass kan gjeninnføres snarest mulig. Mange av talerne la vekt på at bevegelsesfriheten er et av de mest synlige symbolene for alt EU står for. De økonomiske kostnadene ved nasjonale grensekontroller ble også understreket. Kommisjonær Avramopoulos redegjorde for at flere land, inkludert Norge, ønsker å forlenge indre grensekontroll i henhold til art 29. Flere stilte spørsmål om det virkelig var nødvendig å forlenge disse.

Vedtak om innreise og opphold i EU for studenter og forskere fra tredjeland

EP vedtok harmoniserte regler om innreise til og opphold i EU for studenter og forskere fra tredjeland. Hensikten er å lokke til seg og forenkle tilværelsen for de som ønsker å studere eller arbeide på universitetene i EUs medlemsland. Reglene inneholder også bestemmelser for å bedre forholdene for praktikanter, frivillige og au pairer. Medlemslandene skal innlemme direktivet i nasjonal lovgivning innen to år etter at det er kunngjort offentlig. 

Utvidet myndighet til Europol

Europol vil få større myndighet til å bekjempe terrorisme og IT- kriminalitet etter at EP vedtok nye styringsregler. De nye fullmaktene fikk følge av styrkede regler for sikkerhet rundt personopplysninger og demokratisk kontroll. En viktig nyvinning er å forenkle muligheten til å opprette spesialenheter som kan reagere raskt på nye trusler. Fjerning av terrorpropaganda på internett skal kunne gå raskere gjennom muligheten til informasjonsutveksling direkte med private aktører. EUs medlemsland oppfordres til å tilby Europol opplysninger som det er behov for hvis man skal unngå kommunikasjonssvikt i kampen mot terrorisme og organisert kriminalitet.  

Andre saker:

De fleste politiske gruppelederne deltok i debatten om det makroøkonomiske tilpasningsprogrammet for Hellas. Mens debatten for et knapt år siden var preget av nesten unison utskjelling av Hellas, var tonen var vesentlig mildere nå. Samtidig var de partipolitiske skillelinjene mer fremtredende. EPP understreket behovet for fortsatt reform og skrøt av Irland. Sosialdemokratene, de grønne, de venstreradikale og de britiske konservative i ECR tok til orde for gjeldslettelse og ba kreditorene og Det internasjonale pengefondet IMF om ikke å tvinge flere reformer på Hellas.

I en debatt med Kommisjonen og rådsformannskapet la parlamentarikerne vekt på at Kina ikke er en markedsøkonomi. I resolusjonen som ble vedtatt med stort flertall heter det at inntil Kina oppfyller EUs fem kriterier for å få status som markedsøkonomi, bør kinesisk eksport til EU behandles på en ikke-standardisert måte. Disse metodene som brukes i forbindelse med antidumpings- og antisubsidieundersøkelser, skal bedømme om Kinas kostander og priser er markedsbaserte for å sikre like konkurransevilkår for EUs industrier og forsvare europeiske arbeidsplasser. Samtidig må EU gjøre dette uten å bryte med forpliktelsene sine i Verdens handelsorganisasjon WTO, og spesielt Kinas tilslutningsprotokoll til WTO. EP oppfordrer også Kommisjonen til å lytte til bekymringene som EUs industri og fagforeninger har utrykk om konsekvensene for sysselsettingen i EU-landene, miljøet og bærekraftig økonomisk vekst.