GI-02/2013 - Instruks om justering av utvisningspraksis for utlendinger som er straffet for overtredelse av straffeloven § 257 og § 391 a

Justis- og beredskapsdepartementet viser til lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 76 annet ledd, som innebærer at departementet kan gi Utlendingsdirektoratet (UDI) generelle instrukser om lovtolking, skjønnsutøving og prioritering av saker.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 8108 Dep
0032 Oslo

 

Nr.

Vår ref

Dato

GI-02/2013

13/3208

17.06.13

 

1.           Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet viser til lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 76 annet ledd, som innebærer at departementet kan gi Utlendingsdirektoratet (UDI) generelle instrukser om lovtolking, skjønnsutøving og prioritering av saker.

2.           Formål

Formålet med instruksen her er å justere praksis, slik at utlendingsmyndighetene alltid vurderer om det skal opprettes utvisningssak og fattes vedtak om utvisning overfor en utlending som straffes for naskeri og tyveri av mindre verdier.

3.           Virkeområde

Instruksen gjelder utlendinger som vurderes utvist etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav c (utlendingen er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder) og § 122 første ledd (utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet). Både EØS-borgere og tredjelandsborgere omfattes.

Instruksen her utfyller UDIs rundskriv RS 2010-022 og RS 2010-024, som bl.a. gir veiledning for reaksjonsfastsettelse ved overtredelse av straffeloven/de nedre grensene for bortvisning og utvisning av utlendinger som er ilagt straff i Norge.

4.           Bakgrunn

Utvisning er den strengeste forvaltningsreaksjonen i utlendingsloven, og det er et inngripende tiltak overfor den som blir utvist. Et viktig formål med utvisning er å verne samfunnet mot kriminelle handlinger.

Større mobilitet blant borgere fra land både i og utenfor Schengen-området kombinert med økende økonomiske forskjeller har i de senere år gitt store utfordringer knyttet til grenseoverskridende kriminalitet. Dette viser seg særlig i sommerhalvåret. Vi erfarer da at det kommer et stort antall tilreisende til Norge uten at de har et sted å bo eller tilstrekkelige midler til å kunne livnære seg under oppholdet. Opplysninger fra de ulike politidistriktene viser dessuten at det er en sammenheng mellom tigging og straffbar virksomhet av ulik karakter, særlig vinningskriminalitet. Omfanget av denne vinningskriminaliteten medfører store samfunnsøkonomiske kostnader.

Naskeri og tyveri av mindre verdier (straffeloven, strl. §§ 257 og 391 a) utgjør i dag en stor andel av den vinningskriminaliteten som begås og har et omfang som påvirker den generelle samfunnstryggheten. Denne formen for vinningskriminalitet krever også en uforholdsmessig stor andel av politiets ressurser.

For EØS-borgere er EØS-avtalens grunnleggende prinsipp om fri bevegelighet sentral i tolkningen og anvendelsen av reglene om utvisning. Utvisning innebærer en begrensing i den frie bevegeligheten og kan derfor kun begrunnes med at utlendingen utgjør en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Kriminalitet og annen atferd som anses å være i strid med tradisjonelle moralnormer vil kunne utgjøre en slik trussel. Det enkelte medlemsland har en viss skjønnsmargin til selv å vurdere hva som anses som et alvorlig samfunnsproblem som landet trenger å beskytte seg mot. Hva som ligger i begrepet vil dessuten kunne variere med tid, sted og samfunnsforhold. Endringer i kriminalitetsbildet vil over tid kunne påvirke hva som anses å være en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Slike endringer kan dermed medføre at forhold som tidligere ikke ble sett på som alvorlig, nå anses å utgjøre et betydelig samfunnsproblem som truer den offentlige orden.

5.           Instruks

Departementet instruerer med dette om at UDI skal vurdere å fatte vedtak om utvisning i følgende situasjoner:

Utlendinger som vurderes utvist etter utlendingsloven § 122 første ledd
(EØS-borgere – utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet):

-          dersom utlendingen har vedtatt forelegg for simpelt tyveri, jf. strl. § 257

-          dersom utlendingen har vedtatt forelegg for naskeri, jf. strl. § 391 a

Ett forelegg vil kunne være tilstrekkelig for at det skal kunne vurderes om utlendingen representerer en slik fare for offentlig orden at utvisning er et nødvendig tiltak. At det stjålne er til eget bruk er ikke til hinder for at utvisning vurderes.

I tillegg til at den uønskede/ulovlige handlingen må være av en viss alvorlighetsgrad, må utvisning etter utlendingsloven § 122 begrunnes i personlige forhold hos den som vurderes utvist. Det skal foretas en konkret og fremtidsrettet vurdering, hvor det må spørres om det kan antas at utlendingen vil begå tilsvarende handlinger om han får fortsette sitt opphold i Norge. Omstendighetene rundt det straffbare forholdet og utlendingens livssituasjon vil være forhold av betydning for denne vurderingen.

Følgende momenter vil kunne gi veiledning i vurderingen av om det kan antas å foreligge gjentakelsesfare:

-          utlendingen er uten bopel og mangler annen tilknytning til Norge

-          utlendingen er uten midler til å forsørge seg selv

-          utlendingen har ikke et dokumenterbart formål med oppholdet, som tyder på at han skal være i arbeid eller er kommet som turist

-          den straffbare handlingen er begått kort tid etter innreise

-          den straffbare handlingen er begått i ledtog med andre

-          utlendingen er registrert påtruffet i kriminelle miljøer eller sammen med andre som er straffet for kriminelle forhold

-          det foreligger andre opplysninger som tilsier at det foreligger fare for gjentakelse av tilsvarende kriminalitet

Departementet presiserer at UDI skal foreta en konkret vurdering i hver enkelt sak og at utvisning må stå i et rimelig forhold til de straffbare forhold som er begått og omstendighetene for øvrig.

Utlendinger som vurderes utvist etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav c
(tredjelandsborgere – utvisning på bakgrunn av ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder):

-          dersom utlendingen har vedtatt forelegg for simpelt tyveri, jf. strl. § 257[1]

-          dersom utlendingen har vedtatt forelegg for naskeri, jf. strl. § 391 a

Ett ilagt forelegg vil kunne være tilstrekkelig til å utvise en utlending fra riket. I vurderingen av forholdets alvor legges det vekt på momentene nevnt ovenfor. At det stjålne er til eget bruk er ikke til hinder for at utvisning vurderes.

Forholdsmessighetsvurderingen:

Instruksen her er ikke ment å gjøre endringer i praksis for den forholdsmessighetsvurdering som skal foretas i alle saker om utvisning. Utvisning skal ikke besluttes dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmer, jf. utlendingsloven §§ 70 og 122.

 

Med hilsen

Terje Sjeggestad e.f.

ekspedisjonssjef

                                                                                              Birgitte Ege

                                                                                              avdelingsdirektør



[1] For tredjelandsborgere er det allerede fast praksis at vedkommende kan utvises dersom han/hun har vedtatt forelegg for simpelt tyveri, se UDIs rundskriv RS 2010-024 pkt. 7.2.4.