Nr. Vår ref Dato Q 08/2009 200..." />         Nr. Vår ref Dato Q 08/2009 200..." />

Historisk arkiv

Gjeldsordningsloven - veiledende livsoppholdssatser mv. gjeldende fra 1. juli 2009

Namsmennene

 

 

 

 

 

 

 

Nr.

Vår ref

Dato

Q 08/2009

2003/02928b

 30. juni 2009

 

Gjeldsordningsloven – regulering av veiledende livsoppholdssatser mv.

Departementet viser til rundskriv Q 08/2008, datert 26. juni 2008, vedrørende veiledende livsoppholdssatser for skyldnere under gjeldsordning (gjeldsordningssatser) mv. Rundskrivet her erstatter rundskriv Q 08/2008.

Stortinget har i vedtak 14. mai 2004 bestemt at gjeldsordningssatsene bør utgjøre et beløp tilsvarende 85 % av minstepensjonen. Minstepensjonen ble med virkning fra 1. mai 2009 fastsatt til kr 143 568 pr. år for enslige og til kr 265 272 pr. år for ektefeller. Folketrygdens Grunnbeløp (G) ble for 2009 fastsatt til kr. 72 881. Departementet har foretatt en tilsvarende justering i gjeldsordningssatsene for voksne (se pkt 1.1 nedenfor). Satsene for barn skyldneren har daglig omsorg for, er økt med ca 2 % i forhold til 2008. Satsene for samvær med barn er regulert iht. departementets forskrift av 15. januar 2003 nr. 123 § 9 med endringer gjeldende fra 1. juli 2009 (det er gjort noen justeringer mht. barnets andel av boutgiftene), se pkt. 1.3 nedenfor. Beløpene i tabellen over enkeltposter (gjeldsordningssatsene for voksne), er justert iht. endringene i ”Standardbudsjettet for forbruksutgifter” for 2008, samt iht. særskilte beregninger fra Statens institutt for forbruksforskning for 2009, (se pkt. 2.3 nedenfor). Endringene gjelder bare i nye saker samt saker hvor det er særskilt avtalt/fastsatt at endrede satser skal gjelde. Endringene i dette rundskrivet gjøres gjeldende fra 1. juli 2009.

1. Gjeldsordningssatser

 

 

 

 

1.1  Voksne

 

2009

2008

Enslige

10 169

9 654

Par, samlet

18 790

17 814

Par, enkeltvis

9 395

8 907

 

 

 

1.2  Barn under daglig omsorg

 

2009

2008

0 – 5 år

1 890

1 855

6 – 10 år

2 440

2 395

11 år og over

3 100

3 040

 

 

 

 

Merk at det også kan avsettes midler til underhold av skoleelever som har fylt 18 år, som gjennomfører videregående skole, jf. barneloven (lov 7/81) § 68 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av om eleven er hjemmeboende. Det antas imidlertid å være rimelig å kreve at eleven benytter seg av tilgjengelige stipender gjennom Lånekassen. I slike tilfeller vil satsen måtte fastsettes etter en særlig individuell vurdering, hvor det f. eks. kan måtte tas hensyn til at barnetrygden bortfaller samtidig som underholdsplikten består mv.

Satsene er ment å skulle dekke alle vanlige utgifter ved oppfostringen av barn, så som mat og drikke, klær og sko, transport og reiser, skolemateriell, helsestell, ferie og fritid mv. Også utgifter i forbindelse med barnets sosiale behov, herunder deltakelse i sport og idrett samt andre fritidsaktiviteter i rimelig utstrekning er ment å skulle dekkes av satsene. Utgifter til barnehage, skolefritidsordning, særlige reise- eller transportutgifter, særlige utgifter i tilknytning til sykdom eller andre ekstraordinære behov hos barnet er ikke omfattet og må evt. dekkes særskilt. Heller ikke barnets andel av bokostnadene er omfattet. Disse dekkes imidlertid av den ordinære tilleggsavsetningen til boutgifter.

Dersom barnet har egne midler, herunder ytelser fra Lånekassen, eller formue, kan det etter omstendighetene være rimelig å ta hensyn til dette, jf. prinsippet i barneloven § 66 første ledd.

1.3 Satser ved samvær med barn

I henhold til gjeldsordningsloven § 4-3 tredje punktum kan skyldnere som utøver samvær med barn i rimelig utstrekning avsette ekstra midler til å dekke utgiftene ved samværet. Departementet anbefaler at det tas utgangspunkt i følgende beløp ved fastsettelse av samværsutgiftene:[1] 

Samværets omfang 0-5 år 6-10 år 11-14 år

15-18 år

Samvær mindre enn samværsklasse 1

0

0

0

0

Samværsklasse 1

189

270

331

382

Samværsklasse 2

625

893

1 096

1 265

Samværsklasse 3

871

1 245

1 528

1 765

Samværsklasse 4

1 094

1 564

1 919

2 216

 

2. Fastsettelse av livsoppholdsbeløp – noen generelle retningslinjer og anbefalinger

2.1 Innledning

Ved utarbeidelse av forslag til frivillig eller tvungen gjeldsordning, er utgangspunktet at skyldneren skal foreslå de beløp som skal settes av til livsopphold. Beløpene vil inngå som en del av forslaget til gjeldsordning og bli godtatt eller forkastet av kreditorene eller tingretten. Merk at det er skyldneren som i utgangspunktet bestemmer hvilke beløp som skal foreslås. Namsmannen må imidlertid gi veiledning om dette, slik at beløpene blir mest mulig realistiske i forhold til skyldnerens betalingsevne samt kreditorenes og domstolenes praksis.

2.2  Gjeldsordningssatsene er utgangspunkt for den lovbestemte skjønnsutøvelse

De satser som er angitt i dette rundskrivet er bare ment som et hjelpemiddel ved det skjønn som skal utøves ved utmålingen av livsopphold. Den overordnede regel om dette finnes i gjeldsordningsloven § 4-3, hvoretter skyldneren av sine inntekter kan beholde ”det som med rimelighet trengs”. Loven krever her at det skal foretas et individuelt skjønn over behovet for livsoppholdsmidler i hver enkelt sak. Skyldneren har derfor ikke krav på et bestemt beløp.[2] Departementet vil i denne sammenheng peke på lovens formålsbestemmelse, § 1-1, hvorav det fremgår at skyldneren skal ”innfri sine forpliktelser så langt det er mulig”.

2.3  Nærmere om hvilke utgifter som inngår i gjeldsordningssatsen

Gjeldsordningssatsene for voksne skal dekke alle husholdets nødvendige og rimelige forbruksutgifter. Det er gjort unntak for boutgifter, utgifter til barn – herunder underholdsbidrag – samt gjeldsbetjening. Utgifter til fagforeningskontingent er også ment å skulle dekkes innenfor satsen, men ikke såkalt tvungen pensjonsforsikring. Kjerneutgiftene i satsen blir således utgifter til mat, klær, transport, lege og helsestell og personlig pleie, samt nødvendige dagligvarer og husholdsartikler. Ekstrautgifter i forbindelse med ferie, fritid og høytidsdager er også omfattet. De ekstra utbetalingene lønnsmottakere får i juni og desember er etter dette ikke ment å skulle beholdes i tillegg til satsen. Ved særlige utgifter i forbindelse med konfirmasjon, begravelse mv. bør det imidlertid vurderes om et tillegg kan innrømmes. Det anbefales ikke avsatt ekstra midler i tilfeller hvor gjeldsordningsperioden går utover normalperioden på fem år.

Dersom skyldneren har utgifter utover det alminnelige, bør det avsettes midler i tillegg til den veiledende normen. Dette kan være aktuelt når det gjelder utgifter hvor det ofte er vanskelig å gjøre innsparinger, for eksempel utgifter i forbindelse med sykdom, arbeidsreiser samt i noen grad strøm og oppvarming. For å lette arbeidet med å beregne tilleggets størrelse, er det i pkt. 2.4 nedenfor gjort et overslag over hvor stor del av de vanligste utgiftstypene det er rimelig å anse dekket av standardsatsen.

2.4  Beregning av enkeltposter innenfor gjeldsordningssatsen

Merk at gjeldsordningssatsen ikke er basert på forbruksmålinger innenfor enkelte områder. Satsen er heller ikke spesifisert på ulike utgiftstyper. Departementet har derfor tatt utgangspunkt i standardbudsjettet for forbruksutgifter som Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) utarbeider hvert år.[3]

Dette budsjettet inneholder en spesifisering av hva som kan anses som et rimelig forbruksnivå for de enkelte vare- og tjenestegrupper for forskjellige typer hushold. I samarbeid med SIFO har departementet kommet frem til nedenforstående enkeltposter i gjeldsordningssatsen, basert på standardbudsjettet for 2009 (kr. pr. mnd, avrundet til nærmeste fem kroner). Satsene er justert iht. til særskilte beregninger foretatt av SIFO. Beløpene er dels fra standardbudsjettet, dels satt sammen og tilpasset gjeldsordningssatsen. Det er innlagt som en premiss at totalsummen skal tilsvare 85 prosent av minstepensjonssatsen som gjelder fra 1. mai 2009.

 

Utgiftsområder

Enslige

 

Par

 

 

 

 

 

 

 

 2009

 2008

 

  2009

  2008

 

 

 

 

 

 

1. Mat og drikke

2 220

2 105

 

 4 440

 4 210

2. Klær og sko

   505

   535

 

 1 010

 1 070

3. Elektrisitet og fyring

   937

   925

 

 2 009

 1 980

4. Helse, hygiene, lege mv.

   858

   835

 

 1 715

 1 670

5. Telefon, avis, TV-lisens

   670

   630

 

    680

    640

6. Reiser

   550

   720

 

 1 100

 1 440

7. Dagligvarer

   220

   210

 

    280

    270

8. Husholdsartikler og møbler mv.

   755

   745

 

    825

    805

9. Øvrige utgifter (ferie, fritid mv.)

3 454

2 949

 

 6 731

 5 729

10. Samlet (85 % av minstepensjonen)

10 169

9 654

 

18 790

17 814

 

2.5 Særlig om utgifter til elektrisitet (post 3 i tabellen)

Utgifter til elektrisitet skal i henhold til gjeldsordningslovens forarbeider dekkes innenfor gjeldsordningssatsen. Det er ikke fastsatt noe nærmere om hvor stor del av satsen dette gjelder, men utgangspunktet må være at det skal være rom for et nøkternt, men rimelig forbruk.

Dersom elektrisitetsutgiftene er så høye at de legger beslag på en urimelig stor andel av standardsatsen, vil dette kunne medføre at en i den konkrete saken må gjøre et tillegg på denne posten. Departementet vil her vise til omtalen av spørsmålet i gjeldsordningslovens forarbeider, jf. Innst. O. nr 90 (91-92), hvor det heter: ”som nevnt ovenfor må det i hvert enkelt tilfelle legges til grunn en konkret vurdering, slik at det tas hensyn til strøm- og oppvarmingsutgiftene dersom de har stor innvirkning på beløpet som den enkelte eller husstanden har til disposisjon til livsopphold.” (side 21, høyre spalte).

Elektrisitetsutgiftene er svært variable for husholdene og er derfor dårlig egnet for normering. Departementet viser til at elektrisitetsutgiftene i en enebolig i et område med særlig lave vintertemperaturer kan være flere ganger høyere enn i en blokkleilighet, hvor kanskje også oppvarming og varmtvann betales gjennom husleien.

Departementet antar derfor at det i noen tilfeller kan være riktig at skyldneren gis adgang til å avsette midler som dekker reelle elektrisitetskostnader. Det må da samtidig gjøres et fradrag i gjeldsordningssatsen som tilsvarer det beløp som kan anses dekket av satsen på denne posten, jf. tabellen under punkt 2.4 foran.

Departementet antar at slik dekning av de reelle elektrisitetsutgiftene vil være mest rettferdig overfor skyldnere som har et særlig høyt forbruk på grunn av boligens beskaffenhet, beliggenhet eller andre forhold. Tidligere har disse skyldnerne måttet bruke en uforholdsmessig stor del av livsoppholdssatsen til elektrisitetsutgifter.

Det kan likeledes være rimelig at hushold med særlig lave elektrisitetsutgifter bare gis adgang til å dekke reelle utgifter basert på dette prinsippet. Dersom skyldneren leier bolig hvor elektrisitet er inkludert i husleien, må selvsagt livsoppholdssatsen reduseres med fulle beløp i tabellen. Dersom det oppstår store prisendringer på elektrisitet kan gjeldsordningen begjæres endret etter reglene lovens kapittel 6. 

2.6  Skyldnerens inntektsgrunnlag

Departementet anbefaler at samtlige inntektstyper medtas når skyldnerens inntektsgrunnlag i gjeldsordningen skal fastsettes. Inntektsgrunnlaget vil foruten alminnelige lønnsinntekter, herunder inntekter fra fast eller påregnelig overtid og andre slike ekstrainntekter,[4] da omfatte alle typer trygde- og pensjonsytelser, f. eks. barnetrygd, kontantstøtte, bostøtte, underholds- og ektefellebidrag, grunn- og hjelpestønad mv.

I prinsippet skal også økonomisk sosialhjelp tas med, men gjeldsordningssatsen må ikke settes så lavt at en skyldner som mottar økonomisk sosialhjelp får et overskudd til kreditorene i forbindelse med en gjeldsordning. Departementet antar at en ”bruttometode” som beskrevet ovenfor best synliggjør skyldnerens økonomiske situasjon og er enklest å praktisere.

Når det gjelder uforutsette inntekter utover den ”normalinntekt” som er lagt til grunn i gjeldsordningen, f. eks. i form av overtidsarbeid eller annen ekstrainntekt, anbefaler departementet en fordeling av nettobeløpet i forholdet 35 %: 65 % mellom hhv. skyldneren og kreditorene. Det presiseres at skyldneren og kreditorene står fritt til å avtale en annen fordeling.

2.7  Utgiftsfordeling mellom ektefeller/samboere

Dersom skyldneren er gift eller samboende kan det være rimelig å ta hensyn til eventuelle forskjeller mellom partene når det gjelder evnen til å bidra til husholdets utgifter. I de tilfeller hvor skyldnerens ektefelle/samboer ikke har tilstrekkelige midler til å bidra med sin del av husholdets utgifter, må skyldneren tillates å dekke opp vedkommendes underskudd før det avsettes noe til dividendekreditorene. Merk at skyldneren etter loven har rett, men ikke plikt, til å forsørge samboer. Ektefeller har derimot gjensidig forsørgelsesplikt.


Med hilsen

Bodhild Fisknes (e.f.)
ekspedisjonssjef

                                                                                                  Egil Rokhaug
                                                                                                  seniorrådgiver

 

 

Kopi:
Justisdepartementet
Finansdepartementet
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Fylkesmennene
Politidirektoratet
Skattedirektoratet
Domstoladministrasjonen
Statens Innkrevingssentral
Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral
Forbrukerrådet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Sparebankforeningen
Norske Inkassobyråers Forening
Gjeldsoffer-Alliansen

 

[1] Departementet anbefalte tidligere at avsetningen til samværet skulle tilsvare reduksjonen i underholdsbidrag som den samværsberettigede får, jf. forskrift 15. januar 2003 nr 123 § 9 med endringer samt rundskriv Q8/2008 punkt 1.3. Forskriften er fra og med 2009 endret slik at barnets andel av boutgifter nå er inntatt i de to høyeste samværsklassene. Dette medfører at den samværsberettigede gis fradrag i underholdsbidraget for å kompensere også for økte boutgifter som følge av samværet. I forbindelse med en gjeldsordning foretas det imidlertid en særskilt avsetning til boutgifter, hvor det blant annet tas hensyn til evt. samvær. Departementet har derfor redusert satsene som gjelder i bidragssaker ved å trekke ut boutgiftskomponenten i samværsklasse 3 og 4. Bidragsreduksjonen for disse samværsklassene vil derfor bli noe større enn den anbefalte avsetningen til samværsutgifter i gjeldsordningssaker. Dette medfører ingen endring i forhold til tidligere når det gjelder beregning av dividende, jf. punkt 1.3. 

[2] jf. Rettstidende 2001side 963.

[3] jf. www.sifo.no.

[4] Jf. Rettstidende 1997 side 719