Høring - NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II - Provenyanslag

Høring - NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II - Provenyanslag

Vi viser til brev 29. juni 2012 om høring av Banklovkommisjonens utredning NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II. Et av elementene som må utredes før Stortinget kan ta stilling til et ev. lovforslag, er hvordan statens inntekter og utgifter påvirkes av endringer i rammeverket for de skattebegunstigede tjeneste­pensjons­ordningene i privat sektor. I det følgende gjøres det derfor kort rede for Finansdepartementets arbeid med og vurderinger av provenyvirkningene av forslaget fra Banklovkommisjonen.

I brev 7. juli 2009 til Banklovkommisjonen skrev departementet at «Banklov­kommisjonens forslag til endringer i de skattebegunstigede tjenestepensjons­ordningene i privat sektor bør i utgangspunktet være provenynøytrale for det offentlige». Banklov­kommisjonens utredning av tilpasningen av de skattebegunstigede tjeneste­pensjons­ordningene i privat sektor til ny folketrygd er delt i tre faser, og det er de samlede forslagene som bør være provenynøytrale for det offentlige. I fase I utredet Banklov­kommisjonen nødvendige tilpasninger til ny folketrygd i eksisterende pensjons­ordninger, jf. NOU 2010: 6. De vesentligste provenyvirkningene ventes å følge av fase II om ny kollektiv pensjonsordning, som nå er på høring, og den kommende fase III (som Banklovkommisjonen nå skal utrede) om overgangsordninger mv. I tillegg har Banklovkommisjonen tidligere avgitt en egen utredning om særskilte problemstillinger knyttet til fripoliser, jf. NOU 2012: 3.

Ved tjenestepensjonsordninger er innskudd/premie fra arbeidsgiver unntatt beskatning som lønn. Den realiserte løpende avkastningen på pensjonsmidlene skattlegges ikke, og beholdningen er ikke formues­skattepliktig. Motstykket er at utbetalinger fra ordningen er skattepliktig som pensjonsinntekt. I sum (og netto) utgjør disse elementene «skatte­kostnaden» ved de skattebegunstigede tjeneste­pensjonsordningene i privat sektor.

Finans­departementet har foretatt foreløpige beregninger av proveny­­virkninger av Banklovkommisjonens forslag i fase II. For å gi et anslag på proveny­virkningene har en sammenlignet skattekostnaden etter ev. innføring av det nye pensjons­produktet med skattekostnaden ved de skattebegunstigede tjeneste­pensjons­ordningene ved uendret regelverk, altså dersom det ikke innføres et nytt pensjons­produkt som foreslått av Banklovkommisjonen. Basert på summen av innskudd og premier i de skatte­begunstigede tjenestepensjonsordningene i privat sektor i 2011 kan dagens skatte­kostnad beregnes til om lag 2 mrd. kroner. Departementet antar at denne kostnaden ved uendret regelverk vil reduseres noe over tid som følge av overgang fra foretakspensjonsordninger til innskuddspensjonsordninger.

Et nytt pensjonsprodukt vil trolig føre til økt omdanning av ytelsesordninger, men kan i noen grad også stimulere til omdanning fra innskuddsordninger. I tillegg vil trolig en andel av nye foretak velge det nye produktet. Med de maksimal­satsene som nå er utredet (og som ligger i Banklovkommisjonens forslag), og med gitte forutsetninger om fordelingen av arbeids­takere mellom ulike ordninger og innskudds­satser, anslås den samlede skattekostnaden ved de skatte­begunstigede tjenestepensjonsordningene i privat sektor på lang sikt å kunne ligge i intervallet 1,7-1,9 mrd. kroner. Det foreliggende forslaget fra Banklovkommisjonen i utredning II (NOU 2012: 13) synes derfor å være om lag provenynøytralt på sikt.

Departementet vil som nevnt i brev 29. juni 2012 komme tilbake til spørsmålene om maksimale innskuddssatser og knekk­punkt i innskuddspensjonsordninger i forbindelse med fase III av Banklovkommisjonens utredning.

Vi ber om at ev. merknader til ovennevnte sendes til postmottak@fin.dep.no innen 1. oktober 2012 (samme dato som høringsfristen for NOU 2012: 13).

Med hilsen
Geir Åvitsland e.f.
ekspedisjonssjef

Per Øystein Eikrem
avdelingsdirektør