Presesfunksjonen i Bispemøtet i Den norske kirke

Høringsnotat 2010

 

 

1 Innledning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet sender med dette på høring forslag til ny ordning for presesfunksjonen i Bispemøtet i Den norske kirke.

Forslagene har bakgrunn i Stortingets behandling av Meld. St. 13 (2009–2010), jf. Innst. 330 S (2009–2010), og formålet med forslagene er å styrke presesfunksjonen i Bispemøtet i Den norske kirke.
 

2 Bakgrunn

Både Bispemøtet og Kirkemøtet har påpekt at det er behov for å styrke presesfunksjonen i Bispemøtet. Med bakgrunn i en konkret henvendelse fra Bispemøtet ble prinsippspørsmålet om styrking av presesfunksjonen tatt opp i Ot.prp. nr. 34 (2008–2009). Det framkom der at ”[d]epartementet er innstilt på å styrke presesfunksjonen. Dette omfatter også å opprette et tolvte bispeembete”.

Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomite ba i Innst. O. nr. 57 (2008–2009) regjeringen om å legge fram en egen sak for Stortinget, etter at kirken hadde tatt stilling til hvilke modeller den mener er mest aktuelle for styrking av presesfunksjonen.

Bispemøtet og Kirkemøtet oppnevnte våren 2009 et eget utvalg til å utrede flere spørsmål i tilknytning til behovet for å styrke presesfunksjonen. Både Bispemøtet og Kirkemøtet ga i løpet av 2009 uttalelser i saken og gikk inn for at presesvervet organiseres som et eget bispeembete, med en egen tilsynstjeneste, men uten at det opprettes et nytt bispedømme.

Dette ble fulgt opp av departementet i Meld. St. 13 (2009–2010). Departementet gikk etter en samlet vurdering inn for at det nye embetet lokaliseres i Trondheim, og at den nye biskopen skal få tilsyn med et geografisk område i Nidaros bispedømme, knyttet til Nidaros domkirke.

Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomite ga i Innst. 330 S (2009–2010) støtte til at det opprettes et tolvte bispeembete med et begrenset tilsynsområde for å styrke presesfunksjonen i Bispemøtet. En samlet komite uttalte blant annet følgende:

”Komiteen støtter kirkens ønske om å opprette et tolvte bispeembete med et begrenset tilsynsområde og mener dette bidrar til å styrke rammebetingelsene for presesfunksjonen generelt og vil være ekstra viktig i den utfordrende endringsprosess kirken nå skal gjennom. En tolvte biskop vil gjennom å ha tilsynsansvar få den nødvendige nærhet til de kirkelige ansatte og menighetslivet. Bispemøtet og Kirkerådet har en viktig oppgave i å fortsette arbeidet med å finne en god organisasjonsmodell og et tydelig mandat for preses i det nye embetet.(…)

Komiteen peker på den formelle utfordring som etter all sannsynlighet oppstår bare denne ene gang ved valg av preses. To utnevningsprosesser samles nå i én. Til nå har preses blitt valgt i henhold til reglement for bispemøtet av og blant de tjenestegjørende biskopene, mens opprettelse av et nytt embete tilligger Kongen i statsråd å utnevne. Meldingen foreslår at dette løses i fellesskap gjennom en nominasjonsprosess i kirken, og endelig utnevning i kirkelig statsråd. Kirken har et tilsvarende forslag, men med den forskjell at kirken kun foreslår å innstille én kandidat, mens regjeringen vil ha tre kandidater i prioritert rekkefølge. Komiteen mener at siden preses har en funksjon som tillitsvalgt blant biskopene, er det viktig at kirkens valg veier tungt i utnevnelsen.

Flertallet i komiteen uttalte blant annet følgende:

Flertallet har merket seg at både regjeringen, Bispemøtet og Kirkemøtet går inn for at preses i hovedsak skal ha de samme oppgavene som i dag. Flertallet er enig i dette.

Flertallet mener spørsmålet om å utvikle presesrollen videre innenfor nye rammer må vurderes i forbindelse med at myndigheten til å utpeke biskoper og proster eventuelt overføres fra kirkelig statsråd til andre kirkelige organer. Også i videre forstand må ordningen som nå foreslås etablert, vurderes på nytt dersom de kirkeordningsmessige rammer endres i tråd med kirkeforliket.

Flertallet viser til at regjeringen etter en samlet vurdering går inn for at det nye embetet lokaliseres i Trondheim, og støtter dette. Flertallet viser videre til at biskopen får tilsyn med et geografisk område i Nidaros bispedømme knyttet til Nidaros domkirke. En tydelig forankring av embetet i Nidaros domkirke og Erkebispegården vil etter flertallets mening synliggjøre kirkens tusenårige historie i landet og styrke Trondheim som et nasjonalt kirkesenter. Det nye embetet får kontor i Trondheim og skal kunne bruke Erkebispegården til representasjon. Det legges til rette for egnet botilbud i Trondheim. (…)

Flertallet viser til at de kirkelige instansene har foreslått at sittende biskoper skal fremme forslag om en kandidat til utnevning. Flertallet mener at dette vil være uheldig, da det vil innskrenke regjeringens frihet til å vurdere hvem som skal innstilles og utnevnes.

Flertallet mener forholdet mellom den nye biskopen og Nidaros biskop og Nidaros bispedømmeråd må avklares nærmere. I utgangspunktet vil Nidaros bispedømmeråd kunne utøve sine ordinære funksjoner også for det geografiske tilsynsområdet til det nye embetet. Den tolvte biskopen bør ha sete i bispedømmerådet i stedet for Nidaros biskop i saker som gjelder den tolvte biskopens tilsynsområde.”
 

3 Preses  - funksjon og arbeidsoppgaver

 
Formålet med å etablere et nytt bispeembete er å styrke presesfunksjonen i Bispemøtet. Preses skal i hovedsak ha de samme oppgavene som i dag. Det nye bispeembetet skal tilordnes en konkret tilsynstjeneste, men det skal ikke opprettes et nytt, ordinært bispedømme.

Disse utgangspunktene innebærer at preses fremdeles skal ha en todelt tjeneste. For det første skal presesoppgavene ivaretas innenfor en ny ordning som skal styrke rammebetingelsene for utøvelsen av funksjonene. Kirkemøtet har i sin uttalelse i saken (brev 20. november 2009 fra Kirkerådet til Kultur- og kirkedepartementet) lagt til grunn at preses skal: 
- representere Den norske kirke ved offisielle anledninger i inn- og utland
- representere Bispemøtet i Kirkerådet og andre sentralkirkelige sammenhenger
- vigsle biskoper
- lede Bispemøtet og arbeidsutvalget
- være en synlig talsperson for kirken i media
- ivareta økumenisk og internasjonalt engasjement
- være en identitetsmarkør som er samlende for kirken
- målbære kirkens visjon og gi retning til kirkens oppdrag
- ivareta, styrke og vitalisere enhetens embete

For det andre skal preses ha tilsyn med et geografisk område, uten at det opprettes et nytt bispedømme. Dette betyr at det vil finnes to biskoper og to tilsynsområder innenfor grensene av ett bispedømme. Departementet går inn for at preses skal utøve ordinær bispetjeneste innenfor sitt tilsynsområde. Det vil likevel være behov for særskilt regulering av blant annet forholdet til Nidaros biskop og Nidaros bispedømmeråd på enkelte punkter.

En kunne tenke seg at en gjorde ytterligere tilpasninger i preses sin ordinære bispetjeneste for å frigjøre tid til å utføre presesoppgaver, og slik styrke presesfunksjonen. For eksempel kunne en ha begrenset preses sitt ansvar til kun å omfatte tilsynsoppgaver, og ikke arbeidsgiverfunksjoner overfor prestene i tilsynsområdet. En slik ordning er blant annet valgt i Sverige. Det er imidlertid liten tradisjon for et slikt skille i Norge, og departementet vil ikke foreslå at man innfører en slik nyordning bare for preses. Etter departementets oppfatning er det mer nærliggende å begrense omfanget av bispetjenesten gjennom tilpasning av tilsynsområdets størrelse, jf. nedenfor i punkt 4.

Som et generelt utgangspunkt antar departementet at en så langt det er hensiktsmessig, bør fastholde de ordinære ordningene når det tolvte bispeembetet etableres. Det vil likevel måtte fastsettes noen særregler. Departementet vurderer dette utgangspunktet som en naturlig oppfølging av prosessen i saken så langt. Det innebærer også at ordningen som nå etableres, vil ha et visst midlertidig preg, og at den må vurderes på nytt dersom de kirkeordningsmessige rammene endres i tråd med kirkeforliket, jf. komiteflertallets uttalelse i Innst. 330 S (2009–2010). Det vil primært være opp til kirkelige instanser å drøfte og utforme framtidige ledelsesstrukturer i Den norske kirke.
 

4 Tilsynsområde

Det er forutsatt at preses skal ha tilsyn med et geografisk avgrenset område. Tilsynsområdet skal være i Nidaros bispedømme og knyttet til Nidaros domkirke.

For at målsettingen om å styrke rammebetingelsene for utøvelsen av presesoppgavene skal bli oppfylt, bør tilsynsområdet ikke være for stort i utstrekning. Stortingskomiteen omtaler i Innst. 330 S (2009–2010) også tilsynsområdet som ”begrenset”, jf. ovenfor. Tilsynsansvaret skal gi forankring for preses sin tjeneste, men ikke begrense de praktiske mulighetene til å utøve presesfunksjonene på en god måte. Erfaringen i dag er at preses har hatt en for stor arbeidsbelastning. Det har vært vanskelig å både ivareta bispetjenesten i eget bispedømme og presesfunksjonen på en tilfredsstillende måte. 

Etter departementets vurdering vil det være mest aktuelt å fastsette et tilsynsområde for preses som er mindre enn Trondheim kommune. Trondheim kommune omfatter 20 sokn, ett kirkelig fellesrådsområde og fire prostier (Nidaros domprosti, Byåsen prosti, nesten hele Heimdal prosti og Strinda prosti). Departementet antar at et så stort tilsynsområde, med så mange sokn, prester og andre kirkelig tilsatte, vil medføre en for stor arbeidsbelastning på preses.

Minimumsløsningen kunne være at tilsynsområdet ble avgrenset til å bare omfatte soknet Nidaros domkirke og Vår Frue. En åpenbar ulempe med denne løsningen ville være at man deler ansvaret for et tjenestedistrikt for prestene (Nidaros domprosti) mellom to ulike biskoper.

Etter departementets vurdering framstår det som en hensiktsmessig mellomløsning å avgrense det geografiske tilsynsområdet for preses til ett prosti. Biskopen er øverste leder av prestetjenesten, og med prostiet som det vanlige tjenestedistrikt for prestene, vil de da i hovedsak få én biskop å forholde seg til. Når tilsynsområdet er forutsatt knyttet til og forankret i Nidaros domkirke og Erkebispegården, legger departementet til grunn at tilsynsområdet faktisk må omfatte domkirken og området rundt denne.

På denne bakgrunnen foreslår departementet at preses får Nidaros domprosti som tilsynsområde.
 

5 Forholdet til Nidaros biskop og domprosten

 

5.1 Preses og Nidaros biskop

Departementet går inn for at preses i utgangspunktet skal ha det samme ansvaret og de samme oppgavene innenfor sitt tilsynsområde som de øvrige biskopene har innenfor sine bispedømmer. Preses vil da være leder av prestetjenesten i tilsynsområdet, føre tilsyn med tilsatte og kirkelige råd i tilsynsområdet, og for øvrig utøve de funksjonene som normalt ligger til en biskop i Den norske kirke. Disse funksjonene framgår av tjenesteordningen for biskoper. På de stedene i tjenesteordningen hvor biskopens myndighet er knyttet til bispedømmet, vil tilsvarende gjelde for tilsynsområdet til preses.

Det vil være to biskoper innenfor grensene av Nidaros bispedømme, og dette reiser noen særskilte spørsmål, jf. nedenfor. Preses vil ikke være generelt overordnet Nidaros biskop, og preses vil ikke ha instruksjonsmyndighet over vedkommende.  

5.2 Stedfortredertjeneste

Domprosten er vanligvis biskopens faste vikar i bispedømmet, jf. tjenesteordning for biskoper § 14 annet ledd og tjenesteordning for proster § 9 annet punktum. Dersom preses får domprostiet som tilsynsområde, reiser dette spørsmål om hvem som skal være stedfortreder for preses og for Nidaros biskop, og hvem av de to biskopene som skal være nærmeste leder for domprosten.

I Sverige og Finland, som begge har en kirkeordning med erkebiskop, er det etablert ordninger der ett av bispedømmene har to biskoper – en erkebiskop og en ”ordinær” biskop. Disse har hvert sitt tjenestedistrikt innenfor det samme bispedømmet. Den andre biskopen i bispedømmet er som hovedregel vikar for erkebiskopen. En slik ordning kan medføre at det særskilte tilsynsområdet vil knyttes sterkere opp mot det øvrige bispedømmet, enn om domprosten skulle gå inn som vikar for erkebiskopen direkte.

Det er tenkelig at hver av de to biskopene innenfor Nidaros bispedømme får hver sin prost som stedfortreder. En kunne ha to domproster knyttet opp mot hver sin biskop, eventuelt også at hver biskop hadde et bispedømmeråd å relatere sin tjeneste til. 
Departementet vurderer en slik ordning som lite hensiktsmessig. Det ville ha vært naturlig dersom en skulle opprette et nytt bispedømme som tilsynsområde for preses, men det er ikke aktuelt. 

Etter departementets oppfatning er det en fordel om tilsynsområdet til preses fremdeles knyttes så tett opp til resten av bispedømmet som mulig, slik at man ikke får to helt parallelle strukturer innenfor grensene av ett bispedømme. Departementet går derfor inn for at Nidaros bispedømme ikke bare skal ha ett bispedømmeråd, men også én domprost, selv om man nå får to biskoper i bispedømmet.

Hovedregelen i tjenesteordningen for biskoper er at domprosten er vikar for biskopen. På dette punktet mener departementet det er behov for en særlig regel og foreslår at Nidaros biskop skal være stedfortreder for den tolvte biskopens funksjoner i og overfor sitt tilsynsområde. Dette tilsvarer ordningene i Sverige og Finland. Departementet foreslår samtidig at visepreses, som i dag, skal være stedfortreder når det gjelder de nasjonalkirkelige oppgavene, jf. nedenfor i punkt 7.2.

Dersom preses for eksempel har forfall i bispedømmerådet, vil Nidaros biskop tre inn. Nidaros biskop vil ha god kjennskap til tilsynsområdet til preses og må forutsettes å være i løpende og tett kontakt med preses.

Domprosten vil fortsatt være fast stedfortreder for Nidaros biskop, og vil for eksempel måtte tre inn i bispedømmerådet dersom både preses og Nidaros biskop har forfall. Departementet antar at den skisserte ordningen vil bidra til at tilsynsområdet for preses ikke blir adskilt for sterkt fra de øvrige delene av bispedømmet.

Når domprostiet er foreslått som tilsynsområde for preses, vil domprosten få preses som nærmeste overordnete. Domprosten vil samtidig også måtte forholde seg til Nidaros biskop – som stedfortreder for Nidaros biskop, ved deltakelse i prostemøter osv. Ordningen medfører dermed at domprosten må forholde seg til to biskoper. Det kan åpenbart være krevende, og det skiller krav til godt samarbeid og tett kontakt mellom alle involverte.

Domprosten vil på ordinær måte lede prestetjenesten i prostiet, jf. tjenesteordningen for proster.

5.3 Bruk av Nidaros domkirke

Selv om en må forutsette at preses vil være mye på reise i inn- og utland, er det naturlig at preses har et visst antall gudstjenester i Nidaros domkirke i løpet av et år. Det må også forutsettes at Nidaros biskop skal ha gudstjenester i domkirken. Den nærmere fordelingen av gudstjenester mellom preses og Nidaros biskop vil måtte skje i dialog mellom disse. Dersom det blir kollisjon i bruken, bør preses ha forrang foran Nidaros biskop. Departementet antar at dette samarbeidet ikke vil by på problemer i praksis.

Det er Kirkemøtet som fastsetter generelle regler for bruk av kirken, jf. kirkeloven § 20 siste ledd. I § 12 i gjeldende regler for bruk av kirken heter det at ”[b]iskopen kan bruke kirkene i sitt bispedømme på samme måte som menighetsprestene. I slike tilfelle har biskopen fortrinnsrett til bruk av kirken.” Departementet antar at både preses og Nidaros biskop vil måtte ha slik fortrinnsrett til bruk av Nidaros domkirke.

Departementet har foreslått at preses skal ha Nidaros domprosti som sitt tilsynsområde. I forlengelsen av dette antar departementet at preses bør være klageinstans og ellers utøve biskopens alminnelige myndighet i henhold til reglene om bruk av kirkene innenfor tilsynsområdet, herunder Nidaros domkirke.

Det er inngått en egen avtale om driften av Nidaros domkirke mellom Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR), Nidaros domkirke og Vår Frue menighet og kirkelig fellesråd i Trondheim. Avtalen fastsetter at biskopen har selvstendig bruksrett til domkirken. Når Nidaros bispedømme får to biskoper med hvert sitt tilsynsområde, antar departementet at begge biskopene også etter denne avtalen bør ha tilgang til kirken. Formodningen må også her være at preses sin bruk av kirken går foran Nidaros biskops bruk ved kollisjon. Departementet antar at dette bør reflekteres inn i avtalen.

Departementet foreslår også at preses får sete i styret for NDR. 

5.4 Visitaser i tilsynsområdet

Biskopen visiterer sokn/prestegjeld i bispedømmet i samsvar med visitasreglement fastsatt av Kongen, jf. tjenesteordning for biskoper § 7. I følge visitasreglementet skal hvert sokn visiteres av biskopen minst hvert 8. år.

Departementet ser ikke behov for særregler på dette området, og preses vil da ha ansvaret for visitaser innenfor sitt tilsynsområde.

5.5 Prostemøtet

Biskopen har medarbeidersamtale med prostene og leder prostemøtene, jf. tjenesteordning for biskoper § 14 siste ledd. Departementet vurderer det som naturlig at Nidaros biskop fremdeles leder prostemøtet i Nidaros bispedømme. Preses vil kunne delta på møter ved behov. Domprosten bør delta på de alminnelige prostemøtene i Nidaros bispedømme som i dag selv om vedkommende får preses som nærmeste overordnete.

5.6 Representasjon mv. i Erkebispegården

Det er lagt til grunn at preses skal ha adgang til å bruke Erkebispegården til representasjon, på linje med Nidaros biskop.

Dersom det blir kollisjon i bruken av Erkebispegården, forutsettes bruken til preses å gå foran bruken til Nidaros biskop, men departementet antar at dette ikke vil by på problemer i praksis.
  

6 Forholdet til Bispedømmerådet. Preses' plass i Kirkemøtet

I Melding St. 13 (2009–2010)har departementet lagt til grunn at ”den tolvte biskopen bør ha sete i bispedømmerådet i stedet for Nidaros biskop i saker som gjelder den tolvte biskopens tilsynsområde, for eksempel tilsettinger”. Departementet har også forutsatt at den tolvte biskopen dermed ”skal være ordinært medlem av Kirkemøtet”.

Biskopen er ex officio medlem av bispedømmerådet, jf. kirkeloven § 23 første ledd bokstav a. Bispedømmerådsmedlemmene utgjør Kirkemøtet, jf. kirkeloven § 24 første ledd. Det følger også av § 17 første ledd i tjenesteordningen for biskoper at biskopen er medlem av bispedømmerådet og Kirkemøtet.

Departementet forutsetter at det fremdeles bare skal være en biskop som til enhver tid møter som ordinært medlem i Nidaros bispedømmeråd. Preses og Nidaros biskop vil være medlem av bispedømmerådet i behandlingen av hver sine saker, og både preses og Nidaros biskop vil dermed ha sete i Kirkemøtet.

Som hovedregel vil det være Nidaros biskop som møter i bispedømmerådet, ettersom rådet som hovedregel vil behandle saker som angår tilsynsområdet til Nidaros biskop. Preses tiltrer bispedømmerådet i stedet for Nidaros biskop i saker som i hovedsak gjelder tilsynsområdet for preses. Departementet legger til grunn at preses skal tre inn når rådet behandler saker om tilsetting av prester i preses sitt tilsynsområde og i eventuelle disiplinærsaker som angår prester i tilsynsområdet.

Nidaros biskop vil ha sete i bispedømmerådet i alle alminnelige saker som angår bispedømmet som helhet, for eksempel behandling av budsjett osv. Departementet legger til grunn at preses bør gis anledning til å uttale seg i budsjettbehandling og andre saker om helhetlige prioriteringer i bispedømmet, for eksempel bemanningsplaner og lignende. Det samme bør gjelde andre saker som vil ha særlig innvirkning på tilsynsområdet til preses, og saker som skal til Kirkemøtet. Alternativt bør preses gis møte- og talerett i rådet i slike saker.

Preses vil på vanlig måte kunne delegere myndighet til stiftsdirektøren i Nidaros, jf. også tjenesteordningen for biskoper § 2. Preses vil da også ha instruksjonsmyndighet over stiftsdirektøren i slike tilfeller av intern delegasjon.
 

7 Nærmere om de nasjonalkirkelige funksjonene

 

7.1 Bispemøtet – forholdet til de andre biskopene

Bispemøtet består av samtlige tjenestegjørende biskoper og har til oppgave å samordne gjøremålene som ligger til de enkelte biskopene. Bispemøtet kan ikke binde den enkelte biskop i utøvelsen av egne embetsfunksjoner, jf. reglement for Bispemøtet § 2.

Preses vil lede Bispemøtets løpende arbeid på samme måte som i dag, jf. reglement for Bispemøtet § 4. Preses vil heller ikke i en ny ordning være overordnet den enkelte biskop i utøvelsen av hans/hennes embetsgjerning og har ingen instruksjonsmyndighet over de andre biskopene. 

7.2 Forholdet til visepreses

 
Bispemøtet velger i dag selv et arbeidsutvalg – herunder visepreses, jf. reglement for Bispemøtet § 3. Visepreses velges blant de andre biskopene for to år av gangen. Visepreses har funksjonen som stedfortreder/vikar for preses med hensyn til oppgavene i Bispemøtet, øvrige sentralkirkelige oppgaver og kontakt med media. Visepreses går i dag ikke inn som vikar i relasjon til oppgavene preses har i vedkommendes eget bispedømme.

Departementet foreslår at disse ordningene videreføres som i dag. Stedfortrederfunksjonen for preses vil dermed, som i dag, deles i to: Funksjonene som biskop i og overfor tilsynsområdet utøves av Nidaros biskop, og de sentralkirkelige oppgavene utøves av visepreses. Det ville, etter departementets vurdering, være lite hensiktsmessig om visepreses måtte reise fra sitt eget bispedømme til Trondheim for eksempel for å delta i en tilsettingssak som gjelder preses sitt tilsynsområde. Visepreses vil vanligvis heller ikke ha kunnskap om lokale forhold og bør derfor kunne konsentrere seg om ledelsen av Bispemøtet og de øvrige sentralkirkelige oppgavene, i tillegg til tjenesten i eget bispedømme.

Det vil i prinsippet kunne oppstå tvil om grensene mellom Nidaros biskops vikarfunksjoner og vikarfunksjoner som skal ivaretas av visepreses, men departementet antar at dette sjelden vil by på problemer i praksis. Det må i tilfellet foretas en konkret vurdering, og det er lagt opp til at departementet i tvilstilfeller får avgjørelsesmyndighet.

7.3 Kontaktvirksomhet og representasjon

 
Bispemøtet fastsetter selv sin forretningsorden. Det framgår av § 6 i forretningsordenen at Bispemøtets preses er bispekollegiets fast oppnevnte medlem av Kirkerådet. Preses representerer biskopene på de faste møtene for ledende biskoper i Norden, jf. § 7, og preses representerer mellom møtene bispekollegiet i media og i sentralkirkelige og økumeniske sammenhenger når ikke Bispemøtet har oppnevnt en annen biskop, jf. § 8.

Det har vært tradisjon for at Oslo biskop har representert Bispemøtet overfor kongehus, storting og regjering, uavhengig av om vedkommende har vært preses eller ikke. Dette har vært begrunnet i det alminnelige, geografiske prinsippet om bispedømmetilhørighet. Departementet antar at denne ordningen kan videreføres, også etter at en ny preses er utnevnt.
 

8 Kontor og kontorplass

Det er forutsatt at preses skal ha sitt faste kontor i Trondheim.

I tillegg vil preses måtte utføre mange av sine arbeidsoppgaver i tilknytning til de øvrige sentralkirkelige institusjonene i Oslo. Preses i Bispemøtet har allerede i dag en fast kontorplass i Kirkens hus i Oslo. Det legges derfor opp til en videreføring av dagens ordning med at preses har en kontorplass i Kirkens Hus, i tillegg til det faste kontoret i Trondheim.
 

9 Bolig

Det skal legges til rette for et egnet botilbud i Trondheim for den biskopen som blir utnevnt til preses.

Det må vurderes nærmere hvilken boligløsning som er mest hensiktsmessig, og den nærmere utformingen av botilbudet vil måtte skje i samarbeid med den av biskopene som blir utnevnt.
 

10 Framgangsmåte ved utvelgelse av preses

 

Når presesvervet skal organiseres som et tolvte bispeembete, må preses utnevnes av Kongen. I dag velges preses for fire år av og blant de sittende biskopene, jf. reglementet for Bispemøtet § 3. Det gjelder særlige regler om nominasjon mv. ved utnevning av biskoper. 

I Meld. St. 13 (2009–2010) går departementet inn for at den tolvte biskopen utnevnes blant de sittende biskopene etter en forutgående kirkelig prosess som omfatter nominasjon og uttalelse eller lignende fra relevante organer. Departementet går videre inn for at det skal fremmes forslag til departementet om tre kandidater i prioritert rekkefølge, og departementet skisserer en ordning der Bispemøtet nominerer tre kandidater, tilsynsområdet og Kirkerådet gir uttalelse og Bispemøtet foretar en prioritering mellom de tre nominerte biskopene. 

En samlet stortingskomite peker i Innst. 330 S (2009–2010) på at det ligger en utfordring i at to prosesser nå samles i én, jf. ovenfor i punkt 2. Komiteen framhever blant annet at siden preses har en funksjon som tillitsvalgt blant biskopene, er det viktig at kirkens valg veier tungt i utnevnelsen. Flertallet i komiteen støtter at det skal fremmes forslag til departementet om tre kandidater.

Departementet legger til grunn at en ny ordning for utnevning av preses vil måtte balansere de lokale/regionale og sentralkirkelige interessene på en hensiktsmessig måte, og at det i en slik vurdering må tas tilstrekkelig hensyn til at preses har en funksjon som tillitsvalgt for biskopene. Preses skal både være ordinær biskop i et tilsynsområde i Trondheim og samtidig ivareta sentralkirkelige oppgaver på vegne av bispekollegiet og hele Den norske kirke.

Departementet foreslår at prosessen igangsettes ved at departementet ber Bispemøtet om å nominere tre kandidater blant de sittende biskopene til presesembetet, og at Bispemøtet får ansvar for å gjennomføre prosessen fram til et forslag om tre kandidater i prioritert rekkefølge oversendes til departementet.  

Bispemøtet skal be Kirkerådet og representanter for tilsynsområdet om å medvirke i prosessen. Departementet legger til grunn at verken Kirkerådet eller representantene for tilsynsområdet skal avgi begrunnede uttalelser, men foreta en prioritering mellom de tre nominerte kandidatene ved stemmegivning. Bestemmelsene i regler om nominasjon mv. ved utnevning av biskop § 4 skal legges til grunn ved avstemning i de kollegiale organene.

Et sentralt spørsmål blir hvem som skal representere tilsynsområdet i avstemningsprosessen. I den alminnelige nominasjonsprosessen fram mot utnevning av en biskop har prester og andre vigslede medarbeidere i offentlig stilling og menighetsråd innenfor bispedømmet anledning til å avgi stemme. Departementet foreslår at samme regel følges i denne prosessen. Prester og vigslede kateketer, diakoner og kantorer i offentlig kirkelige stillinger i tilsynsområdet gis anledning til å avgi stemme. Avgrensningen av hvem som er stemmeberettiget, blant annet hva som anses som ”offentlig kirkelig stilling”, bør følge de alminnelige reglene som gjelder ved bispeutnevnelser.

I tillegg foreslår departementet at Nidaros bispedømmeråd skal avgi stemme, blant annet fordi preses vil ha sete i rådet i enkelte saker, og fordi bispedømmerådet vil ha et helhetlig ansvar for tilsynsområdet til preses. Det er videre bispedømmerådet som har ansvar for å nominere kandidater i ordinære prosesser fram til utnevning av biskoper.

Departementet har ikke lagt opp til at alle landets proster og teologiske professorer skal delta i avstemningen.

Også Kirkerådet bør avgi stemme og foreta en prioritering av de tre nominerte. Bispemøtet mottar så saken til avstemning, før de tre kandidatene oversendes departementet i prioritert rekkefølge.

Deretter vil departementet på vanlig måte forberede saken for utnevning i kirkelig statsråd. Når den nye biskopen er utnevnt, nomineres og utnevnes det ny biskop i bispedømmet preses er hentet fra.

Departementet vil ellers peke på at ordningen for nominasjon og utnevning av preses vil måtte vurderes på nytt i forbindelse med at myndigheten til å utnevne proster og biskoper eventuelt overføres fra kirkelig statsråd til andre kirkelige organer i tråd med kirkeforliket.
  

11 Økonomiske og administrative konsekvenser

I Meld. St. 13 (2009–2010) uttaler departementet om de økonomiske og administrative konsekvensene ved opprettelsen av en ny tolvte biskop som preses i Bispemøtet:

”Etableringen av et tolvte bispeembete i Trondheim har budsjettmessige og administrative konsekvenser. Budsjettkonsekvensene vil blant annet være en følge av den nye biskopens lønn, reise- og representasjonsgifter, kontorleie og driften av kontoret, inkl. sekretær-/saksbehandlerbistand. En styrking av Bispemøtets sekretariat kommer i tillegg. De budsjettmessige konsekvensene vil departementet på vanlig måte komme tilbake til i budsjettsammenheng.

De administrative konsekvensene av et tolvte bispeembete vil ikke være omfattende og vil ellers bero på den konkrete utformingen av ordningen, dvs. av den praktiske reguleringen av forholdet mellom Nidaros bispedømmeråd, Nidaros biskop og det nye bispeembetet, blant annet med hensyn til samordningen av sekretariatsfunksjonene for disse.”

Bispemøtets økonomiske ramme er i 2010 på ca. 2,5 mill. kroner, som skal dekke løpende driftsutgifter i forbindelse med bispemøtene og lønns- og administrasjonsutgifter for Bispemøtets sekretariat. Sekretariatet, som leier kontorplass i Kirkens Hus i Oslo, består i dag av en generalsekretær i full stilling og en administrativ stilling i 80 pst. Det er også stilt kontorplass til disposisjon for preses i Kirkens Hus.

Ved etableringen av et tolvte bispeembete i Trondheim vil det påløpe merutgifter som vil måtte dekkes særskilt. De økte utgiftene består for det første i lønn til biskopen, reise- og representasjonsutgifter og utgifter til kontor i Trondheim. Videre kommer behovet for å knytte sekretær- og saksbehandlerbistand til det nye bispeembetet og generelt å styrke Bispemøtets sekretariat. De budsjettmessige konsekvensene av dette vil bli behandlet i budsjettsammenheng, dvs. når det i statsbudsjettet er innarbeidet et budsjettgrunnlag for merutgiftene og de praktiske ordningene som skal gjelde for det nye bispeembetet og tjenestefunksjonen som preses for Bispemøtet, er klarlagt.

Bispemøtet er i dag ikke opprettet som en selvstendig virksomhet under departementet, men hører administrativt inn under Kirkerådet. Det vil si at medarbeiderne i Bispemøtets sekretariat formelt har et tilsettingsforhold til Kirkerådet, og at Kirkerådet for øvrig ivaretar ulike økonomiske og administrative funksjoner på vegne av Bispemøtet. Bispemøtet består som organ av samtlige tjenestegjørende biskoper. Biskopene har for øvrig sete i bispedømmerådene, som hver for seg representerer en virksomhet under departementet. Etableringen av et tolvte bispeembete som preses medfører i seg selv ingen prinsipielle endringer i Bispemøtets sammensetning og funksjon. Departementet ser det heller ikke som aktuelt å opprette Bispemøtet som en egen virksomhet (under departementet).

I praksis betyr dette at henholdsvis Nidaros bispedømmeråd og Kirkerådet må ivareta visse administrative og praktisk-økonomiske oppgaver på vegne av henholdsvis det nye bispeembetet i Trondheim og Bispemøtet. Den praktiske tilretteleggingen og ansvarsfordelingen må bl.a. ses i lys av hvordan forholdet mellom det nye bispeembetet og Nidaros biskop/Nidaros bispedømmeråd endelig reguleres, jf. pkt. 5 og 6 foran. Departementet legger imidlertid til grunn at det felles sekretariat som Nidaros biskop og Nidaros bispedømmeråd har i dag (Nidaros bispedømmekontor), utvides til å være sekretariat også for det nye bispeembetet i Trondheim, jf. også siste avsnitt foran under pkt. 6. Departementet vil komme tilbake til de budsjettmessige og tilgrensende praktisk-administrative spørsmålene, bl.a. om styrking av Nidaros bispedømmekontor og Bispemøtets sekretariat, når grunnlaget er til stede.
 

12 Videre prosess

Departementet har i henhold til forskrift 6. juni 1997 nr. 1540 myndighet til å foreta endringer i tjenesteordningen for biskoper, reglene om nominasjon mv. ved utnevning av biskop og reglementet for Bispemøtet. Departementet vil legge opp til å vedta nødvendige endringer i regelverket, når grunnlaget for dette er til stede, med sikte på at ordningen kan tre i kraft i 2011.

Funksjonsperioden for den sittende preses utløper i oktober 2010. Departementet går ut fra at Bispemøtet finner fram til en hensiktsmessig overgangsordning for ivaretakelse av presesfunksjonen fram til utnevning av en ny preses, etter ny ordning, kan skje i 2011. Det bør ikke legges opp til et ordinært valg av preses for fire år.

 

Forslag til regelverk

 

Forslag til endringer i tjenesteordning for biskoper:

Ny § 17b skal lyde:

Nidaros bispedømme har to tjenestegjørende biskoper. Bispemøtets preses utøver biskopens myndighet innenfor Nidaros domprosti. Nidaros biskop utøver den myndighet som er lagt til biskopen, i de øvrige delene av Nidaros bispedømme. Departementet avgjør i tvilstilfeller om biskopens myndighet ligger til Nidaros biskop eller preses.

Preses har sete i Nidaros bispedømmeråd i saker om tilsetting, oppsigelse, ileggelse av ordensstraff, avskjed og suspensjon innenfor Nidaros domprosti. Nidaros biskop har sete i bispedømmerådet i andre saker. Departementet avgjør i tvilstilfeller om Nidaros biskop eller preses har sete i bispedømmerådet.
 
Bispemøtets visepreses er fast vikar for preses’ funksjoner som leder av Bispemøtet. Nidaros biskop er fast vikar for preses i saker som gjelder tilsynsområdet til preses. Departementet avgjør i tvilstilfeller hvem som er vikar for preses.

 

Forslag til endringer i Regler om nominasjon m.v. ved utnevning av biskop

Forslag til ny § 7

Ved ledighet i embetet som preses i Bispemøtet underretter departementet Bispemøtet om at det innen en frist skal nominere tre av de tjenestegjørende biskopene til det ledige embetet.

Bispemøtet forelegger de tre nominerte for Kirkerådet, Nidaros bispedømmeråd og stemmeberettigede tilsatte og menighetsråd i Nidaros domprosti med oppfordring om innen en frist å gi stemme til de tre nominerte i prioritert rekkefølge. Bispemøtet foretar deretter en prioritering av de tre nominerte og oversender dette til departementet innen den frist som fastsettes. Det skal ikke gis begrunnelser for prioriteringene.

Gjeldende § 7 blir ny § 8.

Forslag til endringer i reglement for Bispemøtet

(endringer uthevet i kursiv)

§ 3 skal lyde:
Bispemøtet samles normalt tre ganger årlig.

§ 3 annet punktum:
Oppheves.

(Bestemmelsen lyder slik i dag: Bispemøtet velger preses for fire år og visepreses for to år av gangen.)

§ 4 skal lyde:
Bispemøtet har et arbeidsutvalg som består av preses, visepreses og ett medlem valgt blant de øvrige biskoper. Preses utnevnes etter en forutgående nominasjonsprosess, jf. Regler om nominasjon mv. ved utnevning av biskop § 7. Bispemøtet velger selv visepreses og det øvrige medlem for to år om gangen. Arbeidsutvalget har under ledelse av preses det løpende arbeid med Bispemøtets saker. Bispemøtet skal ha sekretær.