Kommisjonspresident Junckers tale – en sektorvis gjennomgang

Rapport fra EU-delegasjonen, Brussel

Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker holdt 14. september sin årlige State of the Union tale til Europaparlamentet i Strasbourg. EU-delegasjonen har foretatt en sektorvis analyse av hvilke elementer Juncker fremhevet spesielt, om talen skisserer endringer i EUs politikk – og hvilke konsekvenser dette eventuelt vil kunne få for Norge.

1. Det økonomiske og finansielle området

Juncker trakk i talen frem høy offentlig gjeld blant de store uløste problemene i EU. Han stilte også spørsmålet om Europas økonomi endelig vil ta seg opp igjen, eller om veksten og inflasjonen vil forbli lav også i det neste tiåret. Til tross for dette pessimistiske utgangspunktet pekte han på at åtte millioner mennesker har funnet jobb i løpet av de siste tre årene. Euroen har bidratt positivt og hindret enda større ustabilitet under finanskrisen. Gjennom deltakelsen i euroområdet sparer medlemsstatene til sammen 50 milliarder euro i lavere renter, som kan brukes til å sette fart i økonomiene. Juncker skulle ønske at medlemsstatenes myndigheter i større grad trakk frem de positive sidene ved EU-samarbeidet. Ingen kan gjøre dette i deres sted.

Juncker trakk også frem at Kommisjonens investeringsplan for Europa, som han tok til orde for før valget som kommisjonspresident i 2014, har gitt positive resultater. Hele 100 000 nye arbeidsplasser er skapt, og 200 000 små- og mellomstore bedrifter har fått finansiering fra planens garantifond. Juncker ønsker at investeringsplanen gjøres permanent. Kommisjonen fremmet samme dag et forslag om å doble planens varighet og finansielle kapasitet slik at garantifondet skal kunne bidra til investeringer på minst 500 milliarder euro innen 2020. Samtidig lanserte Kommisjonen en ambisiøs investeringsplan for Afrika og EUs naboskap, som har potensiale til å øke investeringene i disse områdene med 44 milliarder euro (opp mot 88 milliarder euro hvis medlemsstatene stiller opp med tilsvarende direkte bidrag). 

Juncker fremførte at EUs økonomi i altfor stor grad er avhengig av bankfinansiering. Forslaget i fjor høst om å etablere en kapitalmarkedsunion i EU (og EØS) innen 2019 skal bøte på dette. Juncker ønsker nå å forsere dette arbeidet. Kommisjonen fremmet en meddelelse samme dag om en slik forsering.

Juncker avla også Stabilitets- og vekstpakten et besøk. Han harselerte innledningsvis med at den er blitt en doktrine for mange og dogme for noen og med vekt på å straffe ubetydelige avvik fra regelverket. Videre tok Juncker til orde for fortsatt fleksibilitet i håndteringen av pakten. Det kan ellers bemerkes at Stabilitets- og vekstpakten allerede anvendes meget fleksibelt, jf. at Portugal og Spania nylig unngikk bøter til tross for en rekke overtredelser. Tilsvarende mild behandling fikk Frankrike i fjor. Videre gis det i dag unntak fra budsjettregelverket ved særlige omstendigheter, gjennomføring av større strukturreformer mv. 

Et tettere samarbeid mellom eurolandene (ØMU) ble så vidt nevnt i Junckers tale. I ‘Letter of Intent’ er arbeidet med tettere ØMU-samarbeid utbrodert: 1) oppfordre til rask behandling av forslaget om et felles banksikringsfond og fortsatt arbeid for å redusere risikoen i bankunionen, 2) presentere en europeisk pilar for sosiale rettigheter, og 3) fremme en positiv finanspolitisk innretning for euroområdet i neste års anbefaling for euroområdet for å understøtte pengepolitikken. I brevet vises det også til at Kommisjonen i mars 2017 vil presentere en hvitbok om neste fase i arbeidet med et tettere ØMU-samarbeid, inkludert en stabilitetsorientert gjennomgang av Stabilitet- og vekstpakten og innlemming av Traktaten om stabilitet, koordinering og styring i ØMU (Fiscal Compact) i EUs legale rammeverk.

Samtidig med Junckers tale fremmet Kommisjonen en meddelelse om midtveisgjennomgang av EUs langtidsbudsjett for 2014-20 (Multiannual Financial Framework – MFF) med tilråding om økte bevilgninger til en rekke formål innenfor utgiftsrammene som ble fastsatt i avtalen mellom Rådet og Europaparlamentet i 2013.

2. Skatteområdet

Juncker gjentok sitt slagord om at alle selskap - store som små - skal betale skatt der overskuddet opptjentes. I Europa aksepterer vi ikke at mektige selskaper kan inngå ulovlige skatteavtaler på bakrommet, sa Juncker, og gjorde det klart at Kommisjonen leverer på tiltak mot skatteomgåelse. Juncker valgte å hoppe over de direkte referansene til Apple og de irske skatte­avgjørelsene, som Kommisjonen nylig fant å være ulovlig statsstøtte på i størrelsesorden 13 milliarder euro. Gjennom sin uttalelse støtter Juncker likevel opp om avgjørelsen i Apple-saken.

På skatteområdet kommer det ikke frem noe nytt i ‘Letter of Intent’. Skattesakene det vises til er kjente, blant annet revisjon av merverdiavgiftsreglene – herunder merverdi­avgift på netthandel, felles grunnlag i selskapsskatten (CCCTB) og tiltak for økt gjennom­siktighet og informasjonsutveksling om  reelt eierskap (DAC 5).

3. Migrasjon

Juncker sa lite om migrasjonskrisen. Han gav uttrykk for at man har begynt å se solidaritet blant medlemsstatene, og det kan legges til grunn at det er relokaliseringsprosessen han først og fremst siktet til. Det som er nytt er at han nå prediker frivillighet, dvs. at solidaritet «må komme fra hjertet» og ikke kan tvinges gjennom. Relokaliseringsvedtakene fra i fjor bygget på en tvungen mekanisme; tre land stemte imot og forhandlingene forut var beinharde.

Juncker pekte på at EU må vite hvem som krysser grensene. Derfor blir European Border and Coast Guard nå formalisert, kun ni måneder etter Kommisjonens opprinnelige forslag. Han ønsker at EU-institusjonene og medlemsstatene samarbeider tett for å få det nye byrået raskt i drift. Han trakk videre frem at Frontex allerede har 600 personer utplassert på grensen mellom Tyrkia og Hellas, og over 100 i Bulgaria. Juncker vil se 200 ekstra grensevakter og 50 ekstra kjøretøy langs den bulgarske yttergrensen i oktober.Flere har stilt spørsmål ved det operative behovet for flere grensevakter langs den bulgarske grensen. Initiativet vil uansett medføre at EU viser styrke på en sentral del av yttergrensen, med den preventive effekten det kan medføre.

4. Indre sikkerhet

Juncker viste til at det har vært mer enn 30 terrorangrep i Europa siden 2004, 13 av dem har funnet sted det siste året. Sikkerhet for EUs innbyggere ble fremhevet som en sentral oppgave, og en nødvendig forutsetning for et tolerant og fritt Europa også i fremtiden.

Juncker sa at det er behov for felles handling, og at EU og medlemsstatene sammen må beskytte europeiske verdier som toleranse og demokrati og et europeisk levesett. For økt sikkerhet må grensene til EU styrkes, og en rekke tiltak er allerede initiert for å gjøre nettopp dette. Juncker viste til arbeid for å forhindre terrorfinansiering, radikalisering på internett, bedre kontroll med hvem som reiser inn og ut av Schengen (med blant annet Entry-Exit System og opprettelsen av et EU «ESTA»), nye tiltak mot returnerte fremmedkrigere i tillegg til arbeid i skoler og fengsler. Europol skal styrkes og få bedre tilgang til relevante databaser og mer ressurser, særlig for å kunne tilby bedre støtte i kampen mot terror. Informasjonsdelingen må bli bedre, men det ble ikke utdypet hvordan og under hvilke rammebetingelser dette skal skje. Juncker sa videre at et EU som beskytter også er et EU som forsvarer våre interesser utenfor EUs grenser. Sikkerhet blir sett i sammenheng med migrasjon, og arbeid i tredjeland er viktig for å håndtere de grunnleggende årsakene til både migrasjon og sikkerhetsutfordringer. Personvern ble fremhevet som en sentral europeisk verdi, men ble ikke omtalt i forbindelse med sikkerhet.

5. Det forsvarspolitiske området

Det var på forhånd knyttet forventninger til at Junckers tale ville inneholde en omtale av europeisk forsvar og europeisk forsvarssamarbeid. Omtalen av europeisk forsvar var imidlertid relativt tynn og generell. Innledningsvis fremhevet han imidlertid at Europa ikke lenger kan være gratispassasjer for andres militærmakt, men foreslo likevel ingen økning av medlemsstatenes forsvarsinnsats. I stedet skal innsparinger oppnås ved hjelp av effektiviseringstiltak og et permanent strukturert samarbeid mellom medlemsstatene. Han tok likeledes til orde for å etablere ett europeisk militært hovedkvarter med ansvar for EUs operasjoner og missions, og følger således opp tanker som er i ferd med å gjenopplives i Berlin og Paris post-brexit. Han så for seg at militære kapabiliteter i noen tilfeller kan eies av EU. Han understreket på den annen side behovet for full komplementaritet med NATO, tok ikke til orde for en europeisk hær, og han benyttet heller ikke uttrykket «europeisk strategisk autonomi».

Videre kommenterte han det manglende europeisk forsvarssamarbeidet som årlig koster EU mellom 25 og 100 milliarder euro. Dette er hovedsakelig knyttet til manglende samarbeid om og koordinering av materiellinvesteringer mellom medlemsstatene. Han viste imidlertid til eksempler hvor dette er mulig og trakk frem felles investeringer i en multinasjonal flåte av lufttankere (Multi-Role Transport Tankers (MRTT)) hvor også Norge deltar. Dette initiativet, sammen med multinasjonalt drone-samarbeid (Remoted Piloted Aircraft Systems (RPAS)), satellittkommunikasjon og cyber forsvar, er en oppfølging av resultatene av toppmøtet i desember 2013, hvor forsvar var på dagsorden.

Således er omtalen på forsvarsområdet en påbygning av tiltak som ble besluttet gjennomført etter toppmøtet i 2013, blant annet fokus på forskning og innovasjon i europeisk forsvarsindustri for å styrke den forsvarsindustrielle basen i Europa til å bli konkurransedyktig i et globalt forsvarsmarked, og for å understøtte militær kapabilitetsutvikling i EU.

Umiddelbart virker hans lansering av et «European Defence Fund» som et nytt initiativ. Dette må imidlertid ses i lys av tiltak som allerede er igangsatt av Kommisjonen. Fra 2017 til 2020 er det stilt midler til rådighet for å gjennomføre «Preparatory Action» for forsvarsrelatert forskning. Formålet er å legge til rette for at forsvarsforskningen kan bli finansiert og bli en del av neste rammeprogram for forskning og innovasjon (FP9).

6. Det handelspolitiske området

Høsten 2016 vil bli svært viktig og krevende for EU på det handelspolitiske området. På dagsorden står en rekke store saker av betydning for EUs fremtidige evne til både å beskytte europeiske arbeidsplasser mot global konkurranse, og å skape økt vekst og flere arbeidsplasser gjennom å fremforhandle og inngå handelsavtaler med sentrale aktører. Tre saker/prosesser er av særdeles stor viktighet: TTIP, CETA og markedsøkonomi for Kina.

Med økonomiske utfordringer og arbeidsledighet som bakteppe kom Juncker i sin tale også inn på handel. Han startet med å si at EUs handelspartnere i økende grad stiller spørsmål ved om EU fortsatt er i stand til å forhandle og inngå nye handelsavtaler. Selv om han, som han sa det, ikke var en «blind frihandelsfanatiker», mente han at EU ikke kan la være å forhandle avtaler. Han sa videre at i det å være «europeisk» ligger det å ha handelsforbindelser (fremfor konflikt) med naboland. EU er verdens største handelsaktør med mer enn 140 partnere globalt. Handel skaper jobber, og i dag er mer enn 30 millioner arbeidsplasser (1 av 7 i unionen) avhengig av eksport til verden for øvrig. Hva gjelder jobbskaping, skapes det 14 000 nye jobber for hver milliard euro i økt eksport.

TTIP ble ikke nevnt sesifikt i talen. Hva angår CETA, handelsavtalen med Canada, omtalte han den som den beste, mest progressive handelsavtalen EU noen gang har inngått. Han oppfordret medlemsstatene (og Europaparlamentet) om å ratifisere den så raskt som mulig. Han viste også kort til andre handelspartnere og forhandlinger, blant annet USA, India og Japan. Juncker sa videre at man må stå opp for europeisk stålindustri. Han viste til at det allerede er 37 anti-dumping og anti-subsidietiltak i kraft for å beskytte industrien fra urettferdig konkurranse, men at mer må gjøres i en tid når overproduksjon i andre deler av verden truer. Juncker viste til sine to besøk til Kina i inneværende år for å ta opp kinesisk overkapasitet i stålsektoren, og at Kommisjonen på denne bakgrunn foreslår å endre «lesser duty-regelverket». Han ba om støtte fra medlemsstatene og Europaparlamentet til å styrke EUs handelsmessige forsvarsmekanismer, med henvisning til at andre aktører gjør det samme: «We should not be naive free traders, but be able to respond as forcefully to dumping as the United States».

På det handelspolitiske området viser ‘Letter of Intent’ til følgende punkter hvor EU må omsette forslag og pågående prosesser til resultater:

  • Fortsatt arbeid for å sluttføre en TTIP-avtalen (en «rimelig og balansert frihandelsavtale med USA»);
  • Med Canada, snarlig ratifisering av CETA-avtalen som er «basert på felles EU-Canada verdier, med et reformert system for tvisteløsning mellom investorer og stater i tråd med EUs krav»;
  • Fortsette (og sluttføre) pågående forhandlinger om handelsavtaler (f.eks. Japan) og åpning av nye prosesser med Australia, New Zealand og Chile;
  • Styrkede handelspolitiske instrumenter, inkludert endring av «lesser duty»;
  • Imøtekomme utfordringene knyttet til det internasjonale stålmarkedet; og
  • Balansere tilnærmingen til Kinas ønske om markedsøkonomistatus, herunder med instrumenter for å beskytte europeiske arbeidsplasser fra urettvis konkurranse.

7. EUs indre marked

I talen fokuserte Juncker særlig på de områdene hvor det er særlig fokus i dag på grunn av ytre press eller intern strid, eller der hvor vekstpotensialet og/eller behovet for rask handling er særlig stort - som det digitale indre markedet. Med unntak av fri bevegelse av personer, er det ikke det indre marked som sådan det er strid om. Det er generell enighet også i medlemsstatene om verdien av og behovet for det indre markedet, som EUs viktigste og mest effektive virkemiddel for vekst og sysselsetting.

Svært mye av det som nevnes om det indre markedet, herunder det digitale indre markedet, gjelder gjennomføringen av initiativer som allerede er igangsatt eller signalisert. Juncker understreket at det vil/må leveres i løpet av de neste 12 månedene. Dette gjelder nok også for det indre markedet, og betyr at alle utestående initiativer for å konkretisere prioriteringene/strategiene vil bli levert innen utgangen av 2017.

Hva som kommer på arbeidsprogrammet (og eventuelle tilleggsinitiativer), avhenger av Kommisjonens Better Regulation og REFIT-program. Juncker sa at hans Kommisjon har redusert antall initiativer med 80% sammenlignet med forrige femårsperiode. Det er ikke kjent hva som kommer gjennom nåløyet her. Fokus på effektiv og enhetlig håndheving blir nøkkelen i det indre markedet fremover. Man kan fortsette å flikke på det materielle regelverket, men dette får betydning og sikrer like konkurransevilkår først når håndhevingen er effektiv og lik i alle medlemsstatene. På konkurranseområdet forventes således et regelverksforslag for å styrke nasjonal håndheving.

Juncker understreket i talen ett viktig virkemiddel for effektiv politikkutvikling som Kommisjonen har i sin verktøykasse: håndhevingen av konkurranse- og støtteregelverket. Juncker tok særskilt opp skatteområdet og viste (kun i den skriftlige versjonen) til Kommisjonens vedtak i Apple-saken. Dette var det eneste punktet hvor konkurransereglene ble fremhevet spesielt. Han gjorde det klart at en samlet Kommisjon står bak Vestagers anvendelse av støttereglene i saken.

8. Det digitale indre marked

I mai 2015 la Kommisjonen frem sin strategi for et felles digitalt indre marked, og Kommisjonen har deretter steg for steg fremmet konkrete lovforslag og initiativer for å oppfylle målene i strategien.

I talen understreket Juncker behovet både virksomheter og folk flest har når det gjelder tilgang til høykapasitets bredbånd. For å sikre alle tilgang til slike nett kreves det store investeringer. Kommisjonen anslår at det kreves 500 milliarder euro i investeringer over de neste ti årene, og mesteparten av dette må komme fra det private. Med dagens rammeverk anslår Kommisjonen at man vil mangle 155 milliarder euro. Kommisjonen har derfor foreslått nytt regelverk: en ny europeisk kodeks for elektronisk kommunikasjon. Ifølge Kommisjonen vil forslaget som er lagt frem stimulere konkurransen – som er drivkraften bak investeringer – slik at det blir mer attraktivt å investere i høykapasitets infrastrukturer. I tillegg skal det nye rammeverket styrke det indre markedet og forbrukerrettighetene.

Juncker viste til at Kommisjonen samtidig legger frem en handlingsplan for utrulling av 5G-nettverk i hele EU fra 2018. Et slikt nettverk er nødvendig blant annet for å realisere utviklingen av automatiserte kjøretøy. Et annet initiativ som også ble fremhevet i talen er WiFi4EU, der formålet er å hjelpe europeiske lokalsamfunn til å gi gratis wifi-tilgang på offentlige steder til alle innbyggere gjennom en EU-finansiert tilskuddsordning.

Mot slutten av talen viste Juncker til at han leder en politisk Kommisjon, og at det å være politisk også innebærer å korrigere «technological anomalies» når de oppstår. Han viste i denne sammenheng til forslaget Kommisjonen la frem 5. september når det gjelder de såkalte «rimelig bruk-reglene» for internasjonal gjesting. Forslaget ble kjølig mottatt både av bransjen selv, som mente reglene var alt for gunstige for forbrukerne, og av flere Europaparlamentsmedlemmer, som mente det motsatte. To dager senere ble forslaget trukket etter instruks fra Juncker selv.  I talen viste han til at forslaget ikke var i overensstemmelse med hva som var lovet, nemlig «roam like at home». Han lovte at Kommisjonen straks vil legge frem et forslag som bedre skal imøtekomme borgernes behov.

9. Forskning og Innovasjon

I motsetning til tidligere år ble ikke forskning og innovasjon nevnt som et eget prioritert område i Junckers tale, men forskning og innovasjon er en integrert del i andre politikkområder. Som noe nytt, foreslår Juncker å opprette et «European Defense Fund», som skal stimulere til mer forsvarsrelatert forskning og innovasjon. Dette er i tråd med og bør sees i sammenheng med forventningene om en «Preparatory Action» for forsvarsrelatert forskning, som vil bli lansert av Kommisjonen i 2017. Målet er et eget forsvarsforskningsprogram som enten vil bli en integrert del av det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon (FP9) eller et eget forskningsprogram.

Under punkt 3 i ‘Letter of Intet’ trekkes energieffektivitet, fornybar energi og lav-utslippsteknologier frem. Dette vil få direkte konsekvenser for H2020 og målsetningene om at 60 og 35 prosent av H2020-budsjettet henholdsvis skal gå til bærekraftig utviklingsrelaterte prosjekter og klimarelaterte prosjekter.

I fremdriftsrapporten Kommisjonen har lagt frem på de 10 prioriterte områdene trekkes «European Science Cloud» frem. Dette er et viktig instrument for å nå målsetningen om «Open Science», hvor det blant annet er Kommisjonens mål at det skal være åpen tilgang til data som er innsamlet som del av H2020-finansierte forskningsprosjekter. «European Science Cloud» skal i tillegg til å sikre åpen tilgang, også være et verktøy for lagring, behandling og analyse av store mengder data, og kan potensielt gi Europa et stort konkurransefortrinn i måten store datamengder brukes.

10. Klima og energipolitikk

Klima- og energipolitikk var i svært liten grad tema for Junckers tale. Juncker vektla at EU raskt må ratifisere Paris-avtalen. Han understreket videre at dersom EU blir en sinke i ratifiseringsprosessen vil det gå utover EUs troverdighet og svekke pådriver-rollen EU har hatt i det internasjonale klimaarbeidet. Foruten ratifisering av Paris-avtalen, legger Juncker i sitt ‘Letter of Intent’ vekt på at institusjonene har et stort ansvar for å få fortgang i behandlingen av forslagene som er lagt frem på klima og energi.

11. Landbruks- og matområdet

Det kom ikke frem noen nye signaler for EUs felles landbrukspolitikk i Junckers tale. Juncker understreket imidlertid viktigheten av landbruket i EU, og at Kommisjonen vil fortsette å støtte opp under de europeiske bøndene i vanskelige tider. Juncker viste spesielt til krisen i melkesektoren og de ekstraordinære støttetiltakene som Kommisjonen har iverksatt på til sammen 1 milliard euro.

I sin tale trakk Juncker frem problemene knyttet til re-godkjenning av det aktive stoffet glyfosat til bruk i plantevernmidler. I løpet av våren 2016 brukte Kommisjonen forgjeves mye tid og mange møter på å forsøke å få tilstrekkelig oppslutning fra medlemsstatene til enten å forby eller å re-godkjenne glyfosat. I mangel av tilstrekkelig oppslutning ble Kommisjonen tvunget til å ta ansvar og fattet en politisk og en «ikke-teknokratisk» beslutning om en midlertidig re-godkjenning. Juncker sa at dette er demokratisk problematisk og at reglene derfor må endres. I ‘Letter of Intet’ skriver Juncker at Kommisjonen har vist politisk lederskap og tatt ansvar for å fatte politiske beslutninger på sensitive områder. Glyfosat og hormonforstyrrende stoffer trekkes frem spesielt.  

12. Helseområdet

Slik EUs agenda er for tiden, blir ofte helse en underleverandør til de store overordnede prioriteringene. For eksempel vil det i arbeidsprogrammet for 2017 (under EUs helseprogram) bli foreslått en ny Joint Action som vil omhandle sosial ulikhet i helse. En av arbeidspakkene vil omhandle migrasjonshelse. Et annet eksempel er at Kommisjonen leverte samme dag som Junckers tale et veikart på «Health Technology Assessment» (HTA), dvs. medisinsk metodevurdering før for eksempel et legemiddel får markedsføringstillatelse i en medlemsstat. Disse vurderingene gjøres i dag av hver enkelt medlemsstat, og er medlemsstatenes ansvar. Det er et politisk ønske i Kommisjonen å samkjøre dette bedre for å øke investeringene til små eller mellomstore legemiddelprodusenter, for at legemidlene vil komme raskere på det europeiske markedet og for at pasientene får raskere tilgang til innovative medisiner. HTA var nevnt spesielt i Kommisjonens arbeidsprogram for 2016 under prioriteringen «A New Boost for Jobs, Growth and Investment».

Når det gjelder fremdriftsrapporten Kommisjonen har lagt frem på de 10 prioriterte områdene, nevnes forslag til nytt regelverk for godkjenning av genmodifisert mat og fôr under punkt 10 «A Union of Democratic Change». Kommisjonen fremmet dette forslaget i 2015, hvor det var opp til medlemsstatene om de ville tillate produktene på sitt hjemlige marked etter at produktet var godkjent i EU, i lys av WTO-vurderinger, nasjonal lovgivning etc. I rapporten står det at Rådet og Europaparlamentet ennå ikke har blitt enige om dette forslaget.

13. Utdanning

Utdanningsfeltet ble ikke drøftet som eget tema i talen, men ungdom fikk stor oppmerksomhet: Ungdommen er fremtidens Europa, og det ble understreket at EU må investere i ungdommen. Juncker uttalte at han ikke kan akseptere at Europa er og forblir kontinentet for ungdomsledighet. EUs ungdomsgaranti, samarbeidsprogrammet Erasmus+ og det helt nye forslaget om et «European Solidarity Corps» er alle tiltak som retter seg mot ungdom, og som på ulike måter skal bidra til økt forståelse for og bevissthet om verdier, og utvikling av kunnskap, ferdigheter, sysselsetting og vekst, i og utenfor utdanningssystemet.

I ‘Letter of Intent’ er det heller ikke lansert betydelige nye initiativer på utdanningsfeltet. Her henvises det imidlertid også til arbeidet med modernisering av skolen og høyere utdanningssystemet, i tillegg til implementering av ungdomsgarantien og utvikling av europeiske løsninger, herunder den europeiske voluntørtjenesten og mobilitet av lærlinger.

Den nye kompetansepolitiske agendaen («New Skills Agenda for Europe») som ble lagt frem 10. juni 2016, ble ikke direkte nevnt i talen, men omtales i fremdriftsrapporten for Kommisjonens 10 prioriteringer.

14. Arbeids- og sosialfeltet

På arbeids- og sosialfeltet leverte Juncker et kraftfullt og verdibasert forsvar av fri bevegelse av arbeidstakere. Med referanse til en konkret hendelse med hatkriminalitet i Harlow, Storbritannia, sa han at vi europeere aldri kan akseptere at polske arbeidstakere blir trakassert, banket opp eller til og med drept. Den frie bevegelsen av arbeidstakere er like mye en del av det europeiske verdigrunnlaget som vår kamp mot diskriminering og rasisme. Også i omtalen av Kommisjonens forslag til utsendingsdirektiv tok Juncker en verdiorientert innfallsvinkel. Å være europeiske handler også om å skape like konkurransevilkår, innledet Juncker med å si. Han slo videre fast at dette betyr at prinsippet om at arbeidstakere skal få samme lønn for samme arbeid på det samme sted skal gjelde. Dette er et spørsmål om sosial rettferdighet, og hvorfor Kommisjonen har holdt fast på sitt forslag til direktiv om utsendte arbeidstakere. Det indre marked er ikke et sted hvor arbeidstakere fra Øst-Europa kan bli utnyttet eller bli utsatt for lavere sosiale standarder. Europa er ikke det Ville Vesten, men en sosial markedsøkonomi, slo Juncker fast.

Junckers tale inneholdt ellers få referanser til arbeids- og sosialfeltet. Han viste til bedringer i arbeidsmarkedet, men viet særlig omtale til forsterket innsats mot den fortsatt høye ungdomsledigheten. I skissen til Kommisjonens arbeidsprogram er kjente og til dels allerede lanserte initiativer presentert. Dette omfatter blant annet innsatsen mot ungdomsledigheten, gjennomgang av regelverket på arbeidsmiljø- og helseområdet, og den europeiske pilaren for sosiale rettigheter.

Det er ingen referanse til arbeidsmobilitetspakken. Den var nevnt i tilsvarende brev fra i fjor og skulle ha vært fremlagt i desember 2015, men som ble utsatt på grunn av diskusjonene med Storbritannia om deres videre forhold til EU. Elementer av pakken er senere blitt lansert, slik som endringer til EURES og Kommisjonens forslag til endringer til utsendingsdirektivet. Men det er ingen omtale i hverken talen eller i ‘Letter of Intent’ av en overordnet meddelelse om arbeidsmobilitet eller de øvrige elementene som skulle inngå i pakken, herunder endringer knyttet til forordningen om trygdekoordinering.