Del 1
Innledning

1 Om klima- og miljøutfordringene

Klimautfordringene

Målet for klimapolitikken er å skape trygghet for morgendagen og tro på framtiden. Det handler om at folk skal være trygg på at de har en jobb å gå til, at lokalsamfunnet man bor i skal være godt rustet mot ekstremvær og klimaendringer, og det handler om å skape tro på at vi kan skape et bedre samfunn for kommende generasjoner. Lykkes vi med klimapolitikken, lykkes vi også med å ruste norske arbeidsplasser og konkurransekraft for fremtiden. Regjeringen jobber for en forutsigbar og helhetlig klimapolitikk hvor vi kutter utslipp, skaper arbeidsplasser og sikrer fremtiden for vår verdensledende industri.

Klimaendringene er en alvorlig trussel mot samfunnssikkerheten nasjonalt og for stabilitet i verden. Hyppigere og mer langvarige ekstreme hendelser, blant annet styrtregn og hetebølger, fører til tørke, flom og skogbranner. Det truer liv, helse og matsikkerhet, ødelegger kritisk infrastruktur, sender folk på flukt fra hjemmene sine, øker forskjellene mellom folk og forsterker og forverrer underliggende årsaker til konflikter. I urolige tider er det desto viktigere at vi gjør mer av det som vil gjøre oss trygge for framtiden. Derfor mener regjeringen at det er avgjørende at Norge holder tempoet oppe i klimapolitikken. I regjeringens plan for Norge er målet tydelig på at vi skal kutte utslipp og skape jobber på en forutsigbar og rettferdig måte. Vi skal ivareta natur, redusere norske klimagassutslipp, nå Norges klimaforpliktelser i nært samarbeid med EU og bidra til utslippsreduksjoner i andre land gjennom kjøp av klimakvoter og regnskogsatsingen. Konkurransekraft, innovasjon og trygge jobber i hele landet er viktig når Norge skal omstille seg til lavutslippsamfunnet. I Norge har vi kuttet våre utslipp. Utslippene har falt mer de siste fem årene enn de gjorde hele perioden 1990–2020. Nedgangen viser at tiltakene vi har satt i verk virker. Utslippsgapet er redusert sammenlignet med fjorårets Klimastatus og -plan. Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk for at utslippene skal reduseres. Arbeiderparti-regjeringen vil fortsette å kutte våre klimagassutslipp og samtidig legge til rette for en gradvis omstilling til et lavutslippssamfunn. Det skal vi gjøre i tett samarbeid med EU og gjennom å bidra til utslippskutt i verden.

FNs klimapanel slo i 2023 fast at den globale menneskeskapte oppvarmingen har oversteget 1,1 grader over førindustrielt nivå (1850–1900). I en nyere oppdatering er den globale menneskeskapte oppvarmingen på 1,24 grader. I Norge er 2025 det varmeste året som er målt. Alle måneder i 2025 lå over normalen for første gang.

De siste 45 årene har oppvarmingen i Arktis skjedd tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Det er ifølge FNs klimapanel så godt som sikkert at regionen vil fortsette å varmes opp mer enn dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Nærheten til Arktis gjør at temperaturen i Norge øker raskere enn det globale gjennomsnittet. Svalbard er et av de stedene på jorda hvor oppvarmingen foregår raskest. Sommeren 2025 føyer seg inn i en rekke som den fjerde varmeste siden målingene startet i 1899, bare overgått av rekordårene 2022, 2023 og 2024. Den store temperaturøkningen på Svalbard fører til smelting av isbreer, sjøis og tining av permafrost, og har store konsekvenser for naturen og miljøet.

På grunn av havets og innlandsisens lange responstid på et varmere klima, gjør dagens klimagassutslipp at havnivåstigningen vil fortsette i flere hundre til tusener av år. Kystbyer og en betydelig mengde infrastruktur er i faresonen. Havnivåstigning vil også føre med seg en kraftig økning i flomfrekvens. En havnivåstigning på eksempelvis 0,1 m vil føre til en tredobling av flomrisikoen mange steder. Allerede nå ser vi at flommene i Norge har økt i hyppighet de siste 50 årene.

Parisavtalen har tatt oss et viktig stykke på vei i å bremse klimaendringene, men de neste årene vil være avgjørende for om vi lykkes eller ikke. Hvert tonn med utslipp øker konsekvensene for jordas økosystemer. Det viktigste vi gjør for å begrense klimaendringene er å kutte utslippene.

Klimapolitikken er avhengig av å ha legitimitet. Derfor er Arbeiderparti-regjeringen opptatt av å føre en klimapolitikk hvor vi får mest mulig igjen for hver krone vi bruker på å kutte utslippene og at klimapolitikken gjennomføres på en rettferdig og forutsigbar måte. Vi skal føre en helhetlig politikk hvor vi kutter klimagassutslipp, tar vare på naturen vår, utvikler nye arbeidsplasser og sikrer norsk industri.

Omstilling til lavutslippssamfunnet

Det er et lovfestet mål at Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050. Det er nedfelt i klimaloven at klimagassutslippene i 2050 skal reduseres med 90–95 pst. sammenliknet med 1990. Det betyr lave eller ingen utslipp i alle sektorer, og krever betydelige endringer i samfunnet. Konkurransekraft, trygghet, gode liv og trygge jobber i hele landet er viktig for Arbeiderparti-regjeringen når Norge skal omstille seg til lavutslippssamfunnet.

Vi skal bygge et samfunn som er trygt i møte med klimaendringene. Vi må bygge et samfunn som tåler mer ekstremvær. Det betyr bedre beredskap, sikring av infrastruktur, planlegging for flom, skred, overvann og havnivåstigning. Det krever at vi tar vare på naturmangfoldet og styrker økosystemene. Klimatiltak, miljøhensyn og natur må sees i sammenheng – vekst og utvikling må skje innenfor naturens tålegrenser.

Klimaomstillingen skjer i en kontekst der det totale ressursforbruket vårt allerede er høyt, noe som legger beslag på knappe ressurser som kraft, areal og biomasse. Det krever løsninger som reduserer bruken av disse ressursene. Det er behov for en overgang til en sirkulær økonomi hvor vi ikke sløser med ressurser og bruker energi mer effektivt. Regjeringen meldte derfor i Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet at den vil prioritere løsninger som bygger opp under effektiv ressursbruk, fortsette å benytte rammeverket unngå, flytte, forbedre (UFF) i politikkutvikling og integrere sirkulær økonomi i tiltak og virkemidler. Målet er å begrense ressursbruken, samtidig som man kutter utslipp og tar vare på naturen.

Omstillingen til lavutslippssamfunnet krever investeringer i fornybar energi, energieffektivisering, ny teknologi og sirkulære forretningsmodeller. Det må legges til rette for omstilling gjennom forutsigbare krav, regulering, prising av utslipp og støtte slik at industrien, næringslivet, offentlig sektor og forbrukeren kan gjøre den omstillingen som trengs.

Overgangen til et samfunn med minst mulig utslipp innebærer at gamle strukturer utfordres, og at nye løsninger må finnes. I en tid preget av geopolitisk uro og økonomisk usikkerhet vil overgangen til et grønnere samfunn være krevende. Det vil koste i en overgangsperiode, og endringer kan også skape usikkerhet. Det er derfor viktig at omstillingen skjer på en rettferdig måte – der kostnadene fordeles og alle får mulighet til å bidra og finne sin plass i lavutslippssamfunnet. Klimaendringene er også i økende grad en selvstendig sikkerhetsutfordring og en trussel mot fred og stabilitet. I Europa er energiomstilling sikkerhetspolitikk. Å ta bedre vare på de ressursene vi allerede har, blant annet gjennom sirkulære løsninger, vil redusere utslipp, styrke forsyningssikkerheten og gjøre oss mindre avhengige av import i en urolig verden.

Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse de globale klima- og miljøutfordringene

Globalt samarbeid er avgjørende for å løse klima- og miljøutfordringer, og forutsetter et robust og velfungerende globalt miljøstyresett. Klima- og miljødepartementet arbeider både bilateralt, regionalt i Europa og Norden, og globalt. Gjennom internasjonale forhandlinger bidrar Norge til at alle land setter seg felles mål for å redusere produksjonen og bruken av miljøgifter (Stockholm-konvensjonen og Minimata-konvensjonen), stanser og reverserer tapet av naturmangfold (Naturavtalen og FNs konvensjon om biologisk mangfold), håndterer klimaendringene og reduserer klimagassutslipp (Parisavtalen og Klimakonvensjonen), beskytter ozonlaget (Montrealprotokollen) og beskytter verdens kultur- og naturarv (Verdensarvkonvensjonen og Europarådets kulturarvkonvensjoner).

Internasjonale avtaler og rammeverk, slik som Parisavtalen og bærekraftsmålene, følges opp i Norge og bidrar til politikkutvikling nasjonalt. Norge har en ledende rolle i de pågående forhandlingene om en global plastavtale. I tillegg samarbeider Norge med utviklingsland for å kutte utslipp og fremme grønn omstilling gjennom Initiativ for globale utslippsreduksjoner (NIGU). For å redusere global oppvarming raskt og samtidig få renere luft, bidrar Norge aktivt i styret til Climate and Clean Air Coalition og til Global Methane Pledge.

Uten å redusere og reversere tapet av verdens regnskoger vil vi ikke nå målene i Parisavtalen, naturavtalen eller bærekraftsmålene. Regnskogene er avgjørende for et stabilt klima, for bevaring av naturmangfoldet og som livsgrunnlag for millioner av mennesker, særlig urfolk. Samtidig er det krevende å utvikle og gjennomføre en helhetlig arealpolitikk på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer som kan forhindre avskoging og skogforringelse. Utfordringen forsterkes av en global etterspørsel etter varer og råvarer som driver avskoging. Erfaringer fra land som Brasil og Indonesia viser likevel at målrettede arealreformer, styrket skogvern og effektiv lovhåndhevelse kan redusere avskogingen betydelig. Klima- og skoginitiativet er Norges bidrag til å støtte skoglandenes innsats, og til å redusere presset på verdens regnskoger gjennom arbeid med markeder og verdikjeder.

De globale klima- og miljøutfordringene må også ses i sammenheng med internasjonal handel, investeringer og finanssektoren. Handel og investeringer kan øke presset på naturen og gi økte utslipp, men kan også bidra til å fremme mer bærekraftig produksjon og forbruk og sirkulære løsninger som reduserer ressursbruk. Handels- og investeringsavtaler setter, i likhet med klima- og miljøavtaler, rammer for nasjonal klima- og miljøpolitikk. Klima- og miljødepartementet arbeider derfor for at slike avtaler blir utformet slik at de fremmer grønn vekst og støtter opp om klima- og miljøhensyn.

Europas grønne giv satte grønn omstilling i sentrum for europeisk økonomi og politikkutvikling og førte til en betydelig skjerping av EUs klima- og miljøpolitikk. Norge er tett knyttet til EU på klima og miljø. En stor mengde nytt EU-regelverk vurderes nå for innlemmelse i EØS-avtalen og nasjonal gjennomføring. Mye av dette er vesentlig mer ambisiøst og sektorovergripende enn regelverket som har vært innlemmet i EØS-avtalen så langt.

Samtidig fortsetter politikkutviklingen i EU. Flere basisrettsakter følges fortløpende opp med omfattende utfyllende regelverk, samtidig som det utvikles ny politikk innenfor rammen av Europakommisjonens politiske program som kobler avkarbonisering og konkurransekraft og setter miljø i sammenheng med mål om økt samfunnsresiliens og reduserte sårbarheter. Kommisjonen la i februar 2025 frem en ren industriplan (Clean Industrial Deal) som skal styrke europeisk industri, bidra til energiomstilling og akselerere omstillingen til lavutslippssamfunnet. Mye nytt regelverk er under utvikling for å følge opp planen. EUs klimaregelverk for perioden etter 2030 er under utforming, blant annet pågår en revisjon av klimakvotesystemet EU ETS. Det jobbes med en ny lov om sirkulær økonomi og det pågår diskusjoner om kjemikaliepolitkken. Forenkling av miljøregelverk står også på EUs dagsorden.

I 2023 ble det etablert en grønn allianse mellom Norge og EU. Dette er et ikke-bindende rammeverk for forsterket samarbeid om den grønne omstillingen i Europa og internasjonalt, og utgjør et supplement til det forpliktende EØS-arbeidet.

Tap av natur og naturmangfold

Naturen gir oss et mangfold av økosystemtjenester, det vi ofte også kaller for naturgoder. Velfungerende økosystemer med et mangfold av arter og naturtyper er avgjørende for samfunnet, videre utvikling og verdiskaping. Naturpanelet, (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services – IPBES), slår fast at menneskelig aktivitet påvirker naturen og naturmangfoldet. Naturpanelet anslår at tre fjerdedeler av landjorda i vesentlig grad er påvirket av mennesker, og tilstanden i flere av økosystemene er i stadig forverring. Uten tiltak vil vi se et fortsatt akselererende globalt tap av naturtyper og arter. Tap og endringer i naturmangfold vi forårsaker i dag, vil ha konsekvenser for fremtiden til dagens unge og kommende generasjoner. Potensialet for alvorlige konsekvenser er stort, fordi menneskets påvirkning på naturen fortsetter å øke.

Naturavtalen – offisielt kalt Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold – er et internasjonalt rammeverk som ble vedtatt i Montreal i Canada i desember 2022 under det 15. partsmøtet til FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD). Formålet med naturavtalen er å stanse og reversere tapet av naturmangfold på land og til havs. Naturavtalen har fire langsiktige hovedmål for 2050 og 23 handlingsrettede mål for 2030, som beskriver spesifikke handlinger eller tilnærminger som må settes i gang og gjennomføres for å nå 2050-målene.

I Norge er situasjonen for natur på flere områder mer positiv enn i mange andre land, men vi har også utfordringer. Arealendringer i form av nedbygging, fragmentering, intensiv bruk og gjengroing er de viktigste påvirkningene som forårsaker at naturtyper og arter står i fare for å forsvinne – også i Norge. Arealendringer påvirker ni av ti truede arter i Norge. Dette omfatter blant annet utbygging og skogbruk, men også opphør av landbruksdrift og jordbruk. Nedbyggingen kjennetegnes ved at den skjer bit-for-bit og er spredt over hele landet. Samlet sett reduserer dette naturens evne til å gi oss grunnleggende bidrag som eksempelvis rent vann, ren luft og stabil tilgang til mat.

Andre viktige påvirkningsfaktorer er fremmede arter, klimaendringer, forurensning og overhøsting. Klimaendringene forsterker også truslene mot naturen både på land og til havs. Klimaendringene påvirker allerede økosystemene våre negativt, og vil få økende negativ betydning fremover.

Naturen tar opp klimagasser og lagrer karbon, for eksempel i myr, skog og tareskog. Robuste økosystemer kan bidra til å dempe effekten av klimaendringene, for eksempel i form av flomdemping eller vern mot erosjon. Klimapanelets spesialrapport om klimaendringer og landareal viser til at landbaserte tiltak for å restaurere og bevare viktige økosystemer kan medvirke til både økt karbonbinding og klimatilpasning, samtidig som viktig natur blir ivaretatt. Den raske temperaturøkningen får konsekvenser for naturen på land og i havet. En konsekvens er svekkede økosystemtjenester, slik som å binde og lagre karbon, som fører enda mer CO₂ i atmosfæren.

Naturen vår er storslått, mangfoldig og rik – noe av det som gjør Norge til Norge. Lett tilgang til natur og naturopplevelse er viktig for oss, og en stor del av befolkningen driver med friluftsliv. Friluftsliv og nærhet til natur bidrar til bedre helse og økt livskvalitet. Regjeringen er opptatt av at vi skal prioritere naturen slik at vi kan leve av og med den i dag og i all overskuelig framtid.

Forurensning

Konsekvensene av forurensning, klimaendringer og tap av natur påvirker og forsterker hverandre. For eksempel kan forurensning føre til havforsuring og reduksjon av ozonlaget og påvirke jordens evne til å reflektere sollys (albedo-effekten). Klimaendringer kan påvirke frigjøring og spredning av miljøgifter, mens reduksjoner i luftforurensning også kan gi oppvarmende eller nedkjølende klimaeffekt, avhengig av type utslipp.

Globalt forårsaker forurensning alvorlig sykdom og død, dårlige levekår og ødelagte økosystemer gjennom luftforurensning, utslipp fra avløp, avrenning fra jordbruk, eksponering for miljøgifter, plastforurensning, og dårlig avfallshåndtering av for eksempel elektrisk og elektronisk avfall. Miljøgiftene brytes sakte ned i naturen og hoper seg opp i næringskjedene, og de kan ha alvorlige langtidseffekter. Stans i bruk og utslipp av miljøgifter er derfor grunnleggende for god folkehelse, et rent miljø, trygg matproduksjon og for å beskytte økosystemene. Mye norsk verdiskaping, produksjon og velferd er også avhengig av et rent miljø.

Utslipp fra norske kilder er gjennom mange års innsats redusert betydelig. Imidlertid spres forurensning over lange avstander via luft og vann, og ved at produkter med helse- og miljøfarlige kjemiske stoffer omsettes i et globalt marked. Reduksjon av forurensning krever derfor felles handling og arbeid gjennom de regionale og globale miljøavtalene. Som grunnlag for ytterligere handling er det behov for felles kunnskapsgrunnlag, noe det nye panelet i FN som ble etablert i 2025 om forsvarlig håndtering av kjemikalier og avfall, og å forebygge forurensning skal bidra til. Panelets arbeid skal danne grunnlag for ny politikk og regelverk. Sammen med Klimapanelet og Naturpanelet har nå de tre globale miljøkrisene hvert sitt kunnskapspanel.

Plastforurensning er et økende globalt miljøproblem. Plast har mange bruksområder, og materialet er både rimelig og holdbart. Det høye forbruket av plast medfører økte tilførsler av plast til miljøet. For å redusere plastforurensningen er det derfor nødvendig å redusere forbruket av unødvendig plast.

Plast og mikroplast finnes i alle miljøer. Plastprodukter inneholder en rekke kjemiske stoffer som kan være skadelige for miljøet, og som kan lekke ut gjennom hele livsløpet. Disse kjemikaliene kan i seg selv gi negative effekter på organismer og økosystemer. Plast brytes dessuten gradvis ned til mikroplast, som gjenfinnes i mange typer organismer. Dette gir grunn til bekymring også for mulige effekter på menneskers helse. Mikroplast kan samtidig fungere som bærer av miljøgifter og bidra til spredning av skadelige stoffer. Dyrelivet påvirkes direkte av plastforurensning ved at dyr kan få i seg plast eller sette seg fast i plastavfall som tau og fiskegarn. Det er også klimagassutslipp knyttet til alle deler av plastens livsløp, fra produksjon av plast som råstoff og produkter med plast til utslipp fra avfallshåndtering.

Mengden plastforurensning vil øke betydelig både i Norge og globalt dersom det ikke iverksettes tiltak. Norge har over tid arbeidet for sterkere internasjonale forpliktelser for å redusere plastforurensning. I 2022 ble det på FNs miljøforsamling oppnådd enighet om å etablere en rettslig bindende global avtale for å stanse plastforurensning. Det neste forhandlingsmøte finner sted i 2027.

Miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige stoffer i produkter hindrer trygg materialgjenvinning, og gir lavere kvalitet på sekundære råvarer. Ved å fjerne slike stoffer fra kretsløpet kan mer sekundært råmateriale erstatte nytt, og redusere behovet for utvinning av jomfruelig råvare. Den sirkulære økonomien må utvikles innenfor disse rammene. Dette er en jobb regjeringen prioriterer.

Utfordringer med å ivareta kulturmiljø

Klimaendringene skaper utfordringer for å ivareta kulturmiljø. Kulturmiljø er utsatt for akutte hendelser som følge av et klima i endring, slik som flom og skred. Kulturmiljø er også utsatt for nedbrytning, forfall og ødeleggelser som følge av økt temperatur, høyere luftfuktighet og mer nedbør. I tillegg skaper stigende havnivå, økte stormflonivå og kraftigere kysterosjon utfordringer for kulturmiljø langs kysten og under vann. Lengre vekstsesong bidrar til at kulturlandskap gror raskere igjen. Klimaendringene øker også risikoen for kjemisk nedbrytning av stein og metall, og for mekanisk nedbrytning på grunn av hyppigere fryse- og tineprosesser. Det får negative følger for blant annet middelalderruiner og bergkunst.

Arealbruksendringer kan også legge press på kulturmiljø, for eksempel gjennom utbygging og fortetting i bymiljø. I tillegg kan fraflytting i distriktene og nedlegging av jordbruksdrift medføre at bygninger blir stående tomme og kulturlandskapet gror igjen. Langs kysten er det registrert et betydelig tap og forfall av et stort antall kulturminner. Tiltak som følge av modernisering av driftsformer kan også medføre at automatisk fredete kulturminner i jorda blir utsatt for større påkjenninger fra tyngre maskiner og tiltak i jord- og skogbruk.

Kulturmiljø er også utsatt i kriser og krig. For eksempel gjennom å bli brukt som mål og virkemiddel i terror, krig og konflikt.

Økende press på havmiljøet

Økende befolkning og økonomisk vekst globalt skaper stadig større behov for transport, mat, energi og andre ressurser fra havet. Målet om raske reduksjoner i klimagassutslippene forsterker dette behovet, blant annet når det gjelder satsing på produksjon av fornybar energi til havs, produksjon av sjømat med lave klimagassutslipp, og lagring av CO₂ under havbunnen. Dette betyr samtidig at verdens havområder, fra kyst til dyphav, er under økende press fra menneskelig aktivitet, både gjennom fiskerier, forurensning, inngrep i kystsonen, spredning av fremmede arter, og storskala fysiske, kjemiske og økologiske endringer som følge av utslipp av klimagasser og global oppvarming. Disse storskala endringene betyr at miljøforholdene og artenes utbredelse i ulike deler av norske havområder vil være i kontinuerlig endring. Blant annet vil eksisterende arter forflytte seg og nye arter vil komme til, og mange arter og økosystemer vil bli mer sårbare, også for påvirkning fra aktivitet i havområdene. Dette skaper usikkerhet om framtidige miljøforhold og ny dynamikk i grunnlaget for høsting og annen bruk av havområdene.

Kystområdene og havet utenfor er nært koblet sammen. De kystnære områdene spiller en viktig rolle for det marine miljøet i store deler av de norske havområdene. Arter vandrer i utstrakt grad mellom kyst og åpent hav. Mange fiskeslag har sine gyteområder i fjordene og langs kysten, mens beite- og oppvekstområdene er i åpne havområder. Tilsvarende vandrer mange sjøfugl og sjøpattedyr mellom åpent hav og kyst på næringssøk eller som del av en syklus der de utnytter ulike områder til ulike deler av året. Også når det gjelder påvirkning på miljøet fra menneskelig aktivitet er det tette sammenhenger mellom kyst og hav. Vannmassene er i kontinuerlig bevegelse og utveksles mellom fjorder, kystfarvann og åpne havområder. Det betyr at forurensning fra kilder på land kan tilføres og påvirke miljøet også i åpne havområder. Samtidig vil forurensning og avfall som fraktes med havstrømmene kunne havne i kystfarvann og fjorder. Det er behov for å styrke kunnskapen om sammenhengen mellom kyst og hav for å få en bedre forståelse av hvordan ulike arter og miljøtilstanden vil bli påvirket av menneskelig aktivitet i kombinasjon med klimaendringer.

Oslofjorden er et eksempel på et økosystem som har blitt betydelig påvirket av menneskelig aktivitet gjennom blant annet avrenning fra jordbruk, utslipp fra avløp, overfiske, klimaendringer og nedbygging av strandsonen og viktige gruntvannsområder. Den samlede påvirkningen på fjorden har ført til et økosystem i ubalanse, og miljøtilstanden i fjorden er svært alvorlig.

Naturpanelets hovedrapport om naturens tilstand fra 2019 fremholder at arealendringer er den enkeltfaktoren som i størst grad medfører tap av naturmangfold globalt. Dette er ifølge Naturpanelet også en viktig påvirkningsfaktor i havområdene.

Gjennom naturavtalen har landene også forpliktet seg til det globale målet om innen 2030 å: «Sikre at alle arealer er omfattet av deltakende og helhetlig arealplanlegging som inkluderer hensyn til naturmangfold og/eller effektive forvaltningsprosesser som tar tak i arealbruksendringer på land og i hav, slik at tapet av arealer som er viktige for naturmangfold, inkludert økosystemer med god økologisk tilstand, nærmer seg null innen 2030, samtidig som urfolks og lokalsamfunns rettigheter respekteres».

Miljøutfordringer i nord- og polarområdene

Raske klimaendringer og økt aktivitet gir økte miljøutfordringer og press på naturen i polarområdene. Klimaendringene skjer særlig raskt langt nord. I deler av Arktis skjer oppvarmingen 3-4 ganger raskere enn økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen. Oppvarmingen av Arktis fører allerede til mindre sjøis, smelting av snø og isbreer, tining av permafrost og endring i nedbørsmønstre. Dette har store og økende konsekvenser for arktiske arter og økosystemer, og påvirker også globale klima- og værmønstre. Nordområdene påvirkes i tillegg av havforsuring og forurensning, inkludert langtransporterte miljøgifter og marin forsøpling og mikroplast.

De enorme islagte områdene i Antarktis har en nøkkelrolle i jordas klimasystem. De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over enkelte deler av Antarktis, og havisen har blitt betydelig redusert de siste årene. På sikt kan smelting av innlandsisen føre til havnivåstigning av et omfang som kan få store globale konsekvenser. Også i Antarktis er det økende menneskelig aktivitet, og utfordringer knyttet til havforsuring, fiskerier og økende turisme.

På Svalbard er hovedutfordringen å sikre at Svalbards særegne villmarksnatur bevares i en tid hvor klimaendringene sammen med aktivitet og ferdsel legger press på villmarksområdene. For å nå miljømålene på Svalbard er det viktig å begrense påvirkningen også fra lokal aktivitet.

Klimaendringene kombinert med økt menneskelig aktivitet stiller de arktiske statene overfor store felles regionale utfordringer. Regionalt samarbeid er viktig for å finne gode tiltak og løsninger på klima- og miljøutfordringene i nord. Det grønne skiftet kan gi nye muligheter i nordområdene, men kan også føre til konflikter knyttet til bruk av natur og areal. For å håndtere disse utfordringene er det nødvendig med oppdatert kunnskap om status og endringene som skjer. Norsk polarforskning og miljøovervåking danner grunnlag for en god og kunnskapsbasert miljøforvaltning, og gir viktige bidrag til det felles internasjonale kunnskapsgrunnlaget om klima og miljø i polarområdene.

2 Resultatområder og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken

Klima- og miljøpolitikken er delt opp i seks resultatområder. Resultatområdene er etablert for å vise helheten i Klima- og miljødepartementets politikkområder.

På hvert resultatområde er det tilhørende nasjonale klima- og miljømål som gjenspeiler hva Norge vil oppnå på området, og indikatorer for hvert mål, som viser utviklingen over tid. Målene og utviklingen i indikatorene over tid er beskrevet på Miljøstatus.no.

Nedenfor følger en nærmere omtale av resultatområdene og de nasjonale målene.

2.1 Naturmangfold

Nasjonale mål:

• Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.

• Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.

• Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner.

Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Naturen renser vann og luft, resirkulerer næringsstoffer, binder jordsmonn, produserer mat, demper flommer, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og sørger for pollinering av planter. I tillegg medvirker naturen til opplevelser og verdiskaping. For at naturen skal fortsette å levere disse økosystemtjenestene, er det en forutsetning at tilstanden til økosystemene er god.

Fjell, skog, hav, elver og innsjøer, våtmark og kulturlandskap og åpent lavland er økosystemer i norsk natur. Tilstanden for fjell er ifølge Miljøstatus god, men vurderingen er usikker. I skog er tilstanden så vidt middels og utviklingen er svakt positiv. Tilstanden i havet er samlet sett god og har en positiv utvikling, men vurderingen er usikker. Havområdene i Nordsjøen og Skagerrak er betydelig påvirket av menneskelig aktivitet, og situasjonen for livet i Oslofjorden er svært alvorlig og under sterkt press. Tilstanden for kyst er middels, men utviklingen er negativ. Tilstanden for elver og innsjøer er middels med nøytral utvikling, mens våtmark samt kulturlandskap og åpent lavland begge har middels tilstand med negativ utvikling. For økosystemene hav, skog og fjell vil tilstanden bli vurdert på nytt i 2026.

Artene er byggesteinene i naturen, og ivaretagelse av et mangfold av arter er avgjørende for å opprettholde robuste og velfungerende økosystemer. Tilstanden for truede og nær truede arter og naturtyper er ifølge Miljøstatus sprikende, men generelt ikke god nok til å nå det nasjonale målet for arter og naturtyper. Ifølge Norsk rødliste for naturtyper (2025) er 44 pst. (386) av de 876 vurderte naturtypene rødlistet. Av disse er 23 pst. truet, mens 21 pst. er nær truet eller har datamangel. De truede naturtypene har høy til ekstremt høy risiko for å forsvinne fra Norge om påvirkningene fortsetter som i dag. Ifølge Norsk rødliste for arter (2021) er 18 pst. av de vurderte artene truet eller nær truet. 107 arter er klassifisert som regionalt utdødde, i tillegg til 40 arter som klassifiseres som «trolig utdødd».

Å bevare et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner, innebærer å ta vare på områder som representerer variasjonsbredden i norsk natur. Dette er viktig for å opprettholde økosystemene på lang sikt. Tilstanden i naturen er avhengig av de ulike økosystemene, artene og deres samspill, og det er et mål at kommende generasjoner skal kunne oppleve denne rike variasjonsbredden.

Når det gjelder nytt vern er utviklingen positiv. Målet om bevaring kan nås, men det er behov for mer vern av særlig skog, hav og kyst. Siden 2021 har regjeringen vernet 385 nye skogområder, inkludert opprettelsen av Østmarka nasjonalpark. I tillegg har regjeringen vernet fire mindre områder med verdifull natur utenfor skog, og et våtmarksområde i og omkring Gudbrandsdalslågen. Til sammen utgjør dette omtrent 750 km2 nytt verneareal på land. I dag er omtrent 25,7 pst. av Norges landareal vernet, inkludert Svalbard og Jan Mayen. Dette utgjør ca. 17,8 pst. av fastlandet og 69,1 pst. av landarealet på Svalbard og Jan Mayen. Det er stor variasjon i fordeling av vern mellom hovedøkosystemene på fastlandet. Omtrent 35 pst. av fjellarealene over 900 meter over havet er vernet, mens 5,58 pst. av skogen er vernet. Omtrent 4 pst. av havområdene under norsk jurisdiksjon på den nordlige halvkule er vernet, herunder om lag 6 pst. av hav og kystvann innenfor 12 nautiske mil (territorialfarvannet) ved fastlands-Norge. På den sørlige halvkule er territorialfarvannet ved Bouvetøya vernet. Siden 2021 er det opprettet 7 nye marine verneområder, slik at 24 av 36 områder som inngår i marin verneplan fra 2004 nå er vernet. Prosentandelen vernet areal i territorialfarvannet ved fastlands-Norge har siden 2021 økt fra ca. 3,6 pst. til ca. 6 pst.

Samtidig er det utfordringer knyttet til å opprettholde verneverdiene i verneområdene. De viktigste truslene er gjengroing, fremmede arter, forstyrrelser, tekniske inngrep og slitasje. I verneområder til havs er viktige trusler blant annet høsting av marine ressurser ved bruk av bunnredskaper og tilførsler av forurensning fra land.

2.2 Kulturmiljø

Nasjonale mål:

• Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø.

• Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging.

• Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.

Kulturmiljø er et samlebegrep for kulturminner, kulturmiljøer og landskap, og omfatter den menneskepåvirkede delen av de fysiske omgivelsene. Ivaretakelse av kulturmiljø bidrar til å synliggjøre et kulturelt, sosialt og geografisk mangfold fra ulike tidsperioder, og fungerer som kilder til kunnskap om den historiske utviklingen.

De nasjonale målene for kulturmiljø understreker betydningen av å legge til rette for engasjement, bærekraft og mangfold i forvaltning av kulturmiljø. Ifølge Miljøstatus er det en positiv utvikling for engasjementet for kulturmiljø i Norge. 50 pst. av befolkningen oppgir at de er svært eller ganske interessert i kulturmiljø, en økning på tre prosentpoeng fra året før. 19 pst. av befolkningen deltar aktivt og engasjerer seg for å bevare kulturmiljø på ulike måter.

Når det gjelder det andre nasjonale målet, viser tall på Miljøstatus at kommunenes bevilgninger til kulturmiljø er relativt stabile. Andelen kommuner som har kulturmiljøkompetanse har imidlertid gått noe ned og det er ingen økning i antall kommuner og fylkeskommuner med nye eller oppdaterte kulturmiljøplaner.

Når det gjelder det tredje nasjonale målet, viser tall på Miljøstatus at den positive trenden for andelen kulturmiljø med god tilstand forsetter. Kulturmiljøforvaltningens målrettede innsats de siste årene med å kartlegge og frede kulturmiljø knyttet til nasjonale minoriteter har bidratt til å bevare et større etnisk mangfold. Likevel trenger vi fortsatt mer kunnskap om hvordan etnisitet, ulike sosiale klasser og næringer er ivaretatt.

2.3 Friluftsliv

Nasjonale mål:

• Friluftslivets posisjon skal tas vare på og utvikles videre gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder, og stimulering til økt friluftslivsaktivitet for alle.

• Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge.

Friluftsliv er en del av vår nasjonale identitet og en viktig del av livet til mange nordmenn. De nasjonale målene om friluftsliv er forankret i Meld. St. 18 (2015–2016) Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet. Det er en lovfestet rett å kunne ferdes fritt og å oppholde seg i naturen, og at dette skal være gratis. Dette er forankret i friluftsloven av 1957 gjennom allemannsretten. Dette er et viktig prinsipp for regjeringen. Alle skal kunne ha tilgang til og ha glede av naturen vår. Det er samtidig viktig å gi befolkningen kunnskap om naturvennlig ferdsel og opphold i naturen.

Ifølge Miljøstatus er andelen som utøver friluftsliv høy, og utviklingen er stabil. Tilgang til attraktive naturområder i nærheten av der folk bor er avgjørende for å nå målet om at en stor del av befolkningen skal kunne utøve friluftsliv jevnlig. Tilgangen til turterreng i nærmiljøet er fortsatt mangelfull. Ifølge Miljøstatus har knapt halvparten av innbyggerne i tettsteder i Norge trygg tilgang til nærturterreng. Tilgangen er lavest i byene og de store tettstedene. Trygg tilgang til leke- og rekreasjonsareal har hatt en svak positiv utvikling siden 2011, men om lag halvparten av skolene og barnehagene mangler trygg tilgang til nærturterreng. Tilgjengeligheten til strandsonen langs kysten varierer betydelig, men er dårligst rundt Oslofjorden. I Indre Oslofjord er under 30 prosent av strandsonen tilgjengelig for allmennheten. Gjennom ordningen statlig sikring av friluftslivsområder er flere naturområder langs Oslofjorden de senere år blitt varig sikret for friluftsliv. Gjennom ordningen som gir juridisk bistand til kommuner langs Oslofjorden til arbeidet med å fjerne ulovlige hindringer og stengsler som hindrer utøvelsen av friluftsliv, er flere områder langs fjorden blitt tilgjengelige for friluftsliv. Regjeringens forslag til ny helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden inneholder flere tiltak for å stanse videre nedbygging av strandsonen.

2.4 Forurensning

Nasjonale mål:

• Forurensning skal ikke skade helse og miljø.

• Bruk og utslipp av kjemikalier på prioritetslista skal stanses.

• Utviklingen av mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.

• Materialgjenvinningen av avfall skal øke.

• Eksponering av mennesker og miljø for radioaktiv forurensning skal holdes så lav som mulig.

• Å sikre trygg luft.

• Støyplager skal reduseres med 10 pst. innen 2020 sammenlignet med 1999. Antall personer som er utsatt for over 38 dB innendørs støynivå, skal reduseres med 30 pst. innen 2020 sammenliknet med 2005.

Alle har rett til et miljø som trygger helse og velferd, og til en natur der mangfoldet og produksjonsevnene blir tatt vare på. Norge har ambisiøse mål om å redusere forurensning. Det overordnede målet innebærer at forurensning ikke skal skade helse og miljø. Det er også fastsatt mer spesifikke mål for områder som har særlig oppmerksomhet.

Mennesker og miljøet utsettes fortsatt for miljøgifter, hormonforstyrrende stoffer og andre farlige kjemikalier fra ulike kilder. Strenge krav har gjort at bruk av og utslipp fra produkter, landbasert industri og olje- og gassvirksomhet er kraftig redusert i Norge og nivåene i miljøet går ned. Miljøgifter som PCB, DDT, bromerte og klorerte flammehemmere og fluorstoffer (PFAS-er) finnes likevel fortsatt i norsk natur, i dyr langt opp i næringskjeden, i mennesker og i mat og drikkevann. Det samme gjelder flere stoffer som er ført opp på den norske prioritetslista i nyere tid, og som foreløpig ikke er tilstrekkelig regulert. Dette er noe regjeringen jobber aktivt med.

Arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn går fremover. I 2025 er det blitt gjennomført undersøkelser, prosjektarbeid, tiltaksplanlegging, tiltak og etterovervåking av tiltak i forurenset sjøbunn og forurenset grunn.

Arbeidet med opprydding i forurenset grunn fortsetter også ved behov. Dette gjelder blant annet opprydding av PFAS-forurenset grunn ved norske flyplasser, som gjennomføres av Avinor og Forsvarsbygg etter pålegg fra miljøvernmyndighetene.

Utslipp av næringssalter som fosfor og nitrogen og organisk materiale kan føre til økt algeoppblomstring og overgjødsling, og dermed medføre dårlig vannkvalitet og at livet i vannet dør. I kystområdene er de største kildene til tilførsel av næringssalter avrenning fra jordbruk, utslipp fra kommunale avløp og fiskeoppdrett og gjennom naturlig avrenning, mens de største utslippskildene er jordbruk og kommunalt avløp langs Skagerrakkysten, og fiskeoppdrett langs de andre kyststrekningene.

For petroleumsvirksomheten er det et mål at utslipp til sjø av de mest miljøfarlige tilsatte kjemikaliene skal stanses, og at utslipp av prioriterte miljøgifter som finnes naturlig, skal stanses eller minimeres. For olje og andre stoffer, er målet ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan gi miljøskade. Nullutslippsmålet for petroleumsvirksomheten er gjengitt i sin helhet i Meld. St. 35 (2016–2017) Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet og gjelder for hele norsk sokkel.

For farlig avfall er det et mål at det behandles forsvarlig, for å hindre forurensning og spredning av farlige stoffer til miljøet. I dag blir nesten alt farlig avfall levert til godkjent behandling eller gjenvunnet.

Gjennom Montrealprotokollen forplikter medlemslandene seg til å fase ut bruken av stoffer som er skadelige for ozonlaget, samt gradvis redusere bruken av klimagassene hydrofluorkarboner (HFK). Bruken av de ozonskadelige stoffene er på verdensbasis redusert med over 98 pst, og overvåkingsresultater viser nå at ozonlaget er i ferd med å bli tykkere. Norge oppfyller forpliktelsene i Montrealprotokollen.

Internasjonale avtaler har redusert tilførslene av langtransportert luftforurensning betydelig siden 1980. Likevel vil vannforsuring fortsatt være et problem i deler av Norge i flere tiår framover uten ytterligere utslippsreduksjoner. Nasjonalt har Norge redusert de samlede årlige utslippene av svoveldioksid, nitrogenoksid, flyktige organiske forbindelser, ammoniakk og små helseskadelige partikler (PM_2,5) i tråd med de internasjonale forpliktelsene i Göteborgprotokollen.

Plastforurensning er et økende problem i Norge og verden, og vi får stadig mer kunnskap om hvilke alvorlige konsekvenser dette kan ha for mennesker, dyr og natur. I Norge arbeider vi med å øke kunnskapen om kilder til og spredningsveier for plastforurensning. Det iverksettes tiltak regionalt og nasjonalt for å redusere mengden plast som havner i naturen, for eksempel forbud mot enkelte engangsartikler i plast. Siden plastforurensning spres på tvers av landegrenser arbeider regjeringen også med å få på plass en internasjonal avtale med tiltak i hele plastens livsløp.

De nasjonale miljømålene for avfall er at veksten i mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, og at materialgjenvinningen av avfall skal øke. Fra 1995 til 2019 var trenden at og økonomien (målt i BNP) vokste i takt, med unntak for perioden 2008/2009 som var preget av finanskrisen. Etter 2019 har bildet endret seg. Brutto nasjonalproduktet økte med 6,4 pst. fra 2021 til 2024, mens avfallsmengdene gikk ned med 4,9 pst. i samme tidsperiode. Fra 2021 til 2024 var det en svak økning i materialgjenvinning av ordinært avfall, fra 44,1 pst. til 47,2 pst. For husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet har EU/EØS bindende mål for materialgjenvinning og forberedelse til ombruk på hhv. 55 pst. i 2025, 60 pst. i 2030 og 65 pst. i 2035. Norge rapporterte 2024 46,1 pst. (når tap i gjenvinningsprosessen er trukket fra).

Radioaktiv forurensning har et eget mål for å tydelig få fram bredden i arbeidet på området. Det er generelt lite radioaktiv forurensning i Norge. Fremdeles er nedfallet etter ulykken i Tsjernobyl i 1986 en viktig kilde til radioaktiv forurensning i norsk natur.

Det nasjonale miljømålet om «Å sikre trygg luft» innebærer at nivåene av luftforurensning skal være så lave at vi unngår helseskader i befolkningen, og at vegetasjon og økosystemer beskyttes. Luftforurensning, som nitrogendioksid (NO₂) og svevestøv (PM_2,5 og PM₁₀), kan føre til eller forverre både luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer. Barn, eldre og personer med diabetes, luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer er spesielt sårbare. Vi får stadig bedre kunnskap om de negative helseeffektene av luftforurensning, både ved eksponering over tid og i kortere perioder. I løpet av ett år anbefales det at mennesker ikke eksponeres for gjennomsnittlige konsentrasjoner av svevestøv over 15 µg/m³, fint svevestøv over 5 µg/m³ og nitrogendioksid over 10 µg/m³. Disse nivåene tilsvarer luftkvalitetskriteriene, som er laget av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet. Lokale luftkvalitetsmålinger i 2025 viser at luftkvalitetskriteriene for svevestøv ble overskredet i 8 kommuner, fint svevestøv i 18 kommuner og nitrogendioksid i 15 kommuner.

Støy er forurensning etter forurensningsloven og er det forurensningsproblemet som rammer flest. Vi har over tid hatt nasjonale mål for reduksjon av støyplager, men i dag når ikke Norge de fastsatte målene. Forebyggende tiltak og god arealplanlegging er de viktigste verktøyene vi har. Oppdatert støyretningslinje T-1442/2021 og veiledning ble publisert i juni 2021. Denne oppdaterte retningslinja har mer fokus enn tidligere på å hindre plager og sikre god bokvalitet. I tillegg bidrar Miljødirektoratet med blant annet veiledning til både kommuner og myndigheter for å bidra til at retningslinjen blir tatt i bruk i større grad enn i dag.

2.5 Klima

Nasjonale mål:

• Norges klimamål for 2030 er å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 pst. i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Målet er meldt inn under Parisavtalen og lovfestet i klimaloven.

• Norges klimamål for 2035 er å redusere utslippene av klimagasser med minst 70-75 pst. i 2035 sammenlignet med nivået i 1990. Målet er meldt inn under Parisavtalen og lovfestet i klimaloven.

• Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050.

• Medvirke til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir et mer stabilt klima, mer bevart naturmangfold og mer bærekraftig utvikling.

• Samfunnet og økosystemene skal forberedes på og tilpasses klimaendringene.

Stortinget vedtok i februar 2026 å fjerne målet om at Norge skulle være klimanøytralt fra og med 2030 (Dokument 8:41 S (2025–2026), Innst. 118 S (2025–2026), Vedtak 488).

Resultatområdet klima omfatter arbeidet med å redusere utslipp, øke opptak av klimagasser, internasjonal klimafinansiering og klimatilpasning.

Nedenfor er en kort omtale av de nasjonale målene. Nærmere omtale av mål og politikk for å nå de lovfestede klimamålene står i det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus og -plan for 2027.

Norges klimamål under Parisavtalen for 2030

Den globale klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i desember 2015, legger grunnlaget for norsk klimapolitikk. Regjeringen ratifiserte Parisavtalen i juni 2016, i tråd med Stortingets samtykke (Prop. 115 S (2015–2016)). Norge har meldt inn to klimamål under Parisavtalen for henholdsvis 2030 og 2035.

Lov om klimamål (klimaloven) lovfester klimamålene for 2030 og 2035, samt målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Regjeringen rapporterer om arbeidet med å nå klimamålene for 2030, 2035 og 2050 i rapporteringen til Stortinget etter klimaloven, se det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus- og plan for 2027. Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen ble forsterket i november 2022. Regjeringen fremmet i april 2023 en proposisjon til Stortinget (Prop. 107 L (2022–2023)) for å oppdatere lovteksten i tråd med det økte målet for 2030, og lovteksten ble oppdatert i tråd med det forsterkede målet i desember 2023.

Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen er å redusere utslippene med minst 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Målet kan oppfylles i samarbeid med EU. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. EU meldte i desember 2020 inn et forsterket klimamål for 2030 under Parisavtalen. EUs forsterkede mål er å redusere netto utslipp med minst 55 pst. innen 2030. Regjeringen ønsker å videreføre klimasamarbeidet med EU. Dersom EU-samarbeidet ikke tar oss helt til 55 pst. utslippsreduksjoner, kan klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6 (utenfor EØS) brukes til å dekke det som mangler for å oppfylle klimamålet for 2030. Norges klimasamarbeid med EU er trolig alene ikke tilstrekkelig for å nå Norges klimamål for 2030. Selv om Norges klimamål er et punktmål i 2030, følger det av regelverket for samarbeid under Parisavtalen at målet må gjøres opp som et budsjett som gjelder utslippene i hele perioden 2021–2030, og ikke bare for året 2030. Se nærmer omtale i Regjeringens klimastatus og -plan for 2027. Se også omtale av Initiativ for globale utslippsreduksjoner (NIGU) i programkategori 12.70.

For å nå sitt forsterkede klimamål for 2030, har EU blant annet vedtatt endringer i klimakvotesystemet, innsatsfordelingsforordningen og skog- og arealbruksregelverket. Endringene må gjøres gjeldende for Island og Norge dersom vi skal kunne bruke EU-regelverket til å sikre at vi når våre klimamål. Endringene for å forsterke klimakvotesystemet ble innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i desember 2023. Island og Norge er fremdeles i dialog med EU om vilkårene for videre deltagelse i innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket. Innlemmelse av endringene i EU-regelverket i EØS-avtalen forutsetter samtykke fra Stortinget. For nærmere omtale av regelverkene og status for måloppnåelse, se Regjeringens klimastatus og -plan for 2027.

Norges klimamål under Parisavtalen for 2035

Norge meldte inn sitt nye klimamål for 2035 under Parisavtalen til FN i juni 2025. Norges klimamål for 2035 er å redusere utslippene av klimagasser med minst 70-75 pst. sammenlignet med hva de norske utslippene var i 1990.

Regjeringen fremmet i april 2025 en proposisjon til Stortinget (Prop. 129 L (2024–2025)) for å få tilslutning til Norges nye klimamål for 2035. I juni 2025 ble klimamålet vedtatt av Stortinget og lovteksten oppdatert i tråd med det nye målet for 2035. Stortinget fattet også to andre vedtak i behandlingen av nytt klimamål, jf. Innst. 519 L (2024–2025). Se proposisjonens Del I Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak og Regjeringens klimastatus og -plan for 2027 for nærmere omtale.

Regjeringen har en intensjon om å fortsette klimasamarbeidet med EU også etter 2030. Regjeringen planlegger for at hovedandelen av utslippskutt skal skje gjennom utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU. Med den kunnskapen vi har i dag om det kommende klimaregelverket til EU er det imidlertid usikkert hvor langt et klimasamarbeid med EU vil ta oss, som redegjort for i kapittel 6 i Regjeringens klimastatus og -plan for 2027. Derfor videreføres også arbeidet med kjøp av klimakvoter utenfor EU under Parisavtalens artikkel 6 som et nødvendig tiltak for å nå Norges klimamål. Se omtale av Initiativ for globale utslippsreduksjoner (NIGU) i programkategori 12.70. Selv om Norges klimamål er et punktmål i 2035, følger det av regelverket for samarbeid under Parisavtalen at målet må gjøres opp som et budsjett som gjelder utslippene i hele perioden 2031–2035, og ikke bare for året 2035. For nærmere omtale av dette, samt virkemiddelbruk og status for måloppnåelse, se Regjeringens klimastatus og -plan for 2027.

Norges lovfestede klimamål for 2050

Norge har også lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Formålet med å lovfeste målet om lavutslippssamfunnet er å legge til rette for en langsiktig omstilling i klimavennlig retning i Norge. Med lavutslippssamfunn menes et samfunn der klimagassutslippene, ut fra beste vitenskapelige grunnlag, utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter, er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming. Videre er det lovfestet at utslippene skal reduseres i størrelsesorden 90 til 95 pst. fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Ved vurdering av om klimamålet for 2050 er nådd, skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter.

Parisavtalen sier at alle land bør søke å formulere og melde inn langsiktige strategier for lavutslipp av klimagasser, i lys av de langsiktige målsettingene i Parisavtalen. Norge la høsten 2019 fram en lavutslippsstrategi for 2050 (se Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon 2019–2020, vedlegg I). En oppfølging av lavutslippsstrategien var å sette ned et utvalg om veier til lavutslippssamfunnet i 2050, og i august 2021 ble det satt ned et slikt offentlig utvalg. Klimautvalget 2050 leverte utredningen sin i oktober 2023. I april 2025 la regjeringen fram Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet. Her legger regjeringen rammene for klimapolitikken mot 2035, på vei mot lavutslippssamfunnet. I meldingen omtales regjeringens politikk for å redusere klimagassutslipp i hele økonomien.

Norges innsats for å bevare tropisk skog i utviklingsland

Norge bidrar til storskala utslippsreduksjoner gjennom innsatsen for å bevare tropisk skog i utviklingsland. Innsatsen skjer gjennom Klima- og skoginitiativet, som er en del av norsk offentlig bistand. Initiativet ble etablert som en følge av klimaforliket i 2008 og videreført gjennom klimaforliket i 2012. Gjennom Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid vedtok Stortinget at initiativet skulle opprettholdes på et høyt nivå frem til 2030. I Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold ble det vedtatt å forlenge Klima- og skoginitiativet til 2035.

Klima- og skoginitiativet er Norges viktigste internasjonale klima- og natursatsing. Det kommende tiåret er avgjørende for verdens regnskoger. Tropiske skogland må gjennomføre politikk og tiltak som reduserer presset på skogen, og Norge vil fortsette å være en langsiktig, strategisk og troverdig samarbeidspartner i dette arbeidet.

Målet med Klima- og skoginitiativet er å bidra til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir et mer stabilt klima, mer bevart naturmangfold og en mer bærekraftig utvikling. Initiativet har inngått partnerskap med en rekke sentrale skogland i verdens største tropiske regnskogområder, Amazonas og Kongobassenget, og Indonesia i Sørøst-Asia. Norge arbeider også for å mobilisere økt finansiering til bevaring av tropisk skog, blant annet gjennom initiativet Tropical Forest Forever Facility.

Samarbeid under Klima- og skoginitiativet og annen internasjonal innsats er nærmere omtalt i del II, programkategori 12.70.

Klimatilpasning

Klimaet endrer seg allerede, og endringene påvirker både natur og samfunn. Både samfunnet og økosystemene skal forberedes på og tilpasses klimaendringene.

Regjeringen følger opp Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Regjeringen har blant annet lagt fram Prop. 83 L (2025–2026) Endringer i vass- og avløpsanleggslova m.m. (overvannsgebyr). Miljødirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre en klimasårbarhetsanalyse som skal gi bedre oversikt over risiko og sårbarhet for Norge. Denne vil bli lagt fram i januar 2027. Regjeringens ekspertutvalg for å fremskaffe mer kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringer la frem sin rapport 18. juni 2026.

Tiltak for klimatilpasning, utslippsreduksjoner og natur må sees i sammenheng. Robuste og sunne økosystemer kan for eksempel bidra til temperaturregulering, flomdemping, skredforebygging, vannregulering og ivaretakelse av grunnvannet, beskyttelse av kystområder mot havnivåstigning og erosjon.

Kapittel 9 i Regjeringens klimastatus og -plan for 2027 inneholder en mer utfyllende omtale av status på klimatilpasningsarbeidet.

2.6 Polarområdene

Nasjonale mål:

• Omfanget av villmarkspregede områder på Svalbard skal opprettholdes.

• Naturmangfoldet på Svalbard skal bevares tilnærmet upåvirket av lokal aktivitet.

• Et mangfold av kulturmiljø på Svalbard skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.

• Natur- og kulturmiljøverdier i Antarktis skal bevares mest mulig upåvirket av lokal aktivitet.

Bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur er en av de lange linjene i svalbardpolitikken, og har vært ett av de overordnete svalbardpolitiske målene siden disse første gang ble formulert i St.meld. nr. 40 (1985–86) Svalbard. Svalbard har et internasjonalt viktig og verdifullt natur- og kulturmiljø som Norge har et særskilt ansvar for å bevare. Dette er understreket i de fire siste stortingsmeldingene om Svalbard, og gjennom Stortingets behandling av disse meldingene. De spesifikke miljømålene for Svalbard fremgår av Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard.

Villmarksnaturen på Svalbard er godt bevart. Med unntak av områdene rundt lokalsamfunnene og gruveområdene, fremstår Svalbard som et stort sammenhengende villmarksområde. Aktivitet og ferdsel i og utenfor planområdene utfordrer de nasjonale målene, og i 2025 kom nye bestemmelser i svalbardmiljøloven med forskrifter. Det er blant annet fastsatt bestemte ilandstigningslokaliteter for reiselivet i verneområdene utenfor Isfjorden, avstandskrav til isbjørn og forbud mot bruk av droner ved fuglefjell.

Flere nye arter er observert på Svalbard, dels som følge av klimaendringer og dels som følge av introduksjon av fremmede arter.

Klimaendringene på Svalbard og slitasje som følge av økt ferdsel har store konsekvenser for kulturmiljø. Mange av kulturminnene ligger ved kysten. Mindre sjøis, mer erosjon, fuktigere klima og tinende permafrost innebærer at flere kulturminner står i fare for å gå tapt.

Langtransporterte miljøgifter som kvikksølv og organiske miljøgifter er fortsatt en utfordring i Arktis. På Svalbard er PFAS spesielt aktuelt, i tillegg til lokale kilder til forurensning. Marin forsøpling skader marint plante- og dyreliv og forringer kystområdene og naturen.

Et fungerende regionalt miljøsamarbeid i Arktis er avgjørende for å håndtere klima- og miljøutfordringene i nord. Dette er spesielt viktig for å sikre et felles internasjonalt kunnskapsgrunnlag om klimaendringer, miljø og naturressurser i nordområdene, og med tanke på forvaltning av grenseoverskridende verneverdier, dyrebestander og vannressurser. Arktisk råds langsiktige arbeid innen klima og miljø gir viktige bidrag til økt internasjonal forståelse og innsats.

Et av de overordnete målene for norsk antarktispolitikk er at Norge skal være en pådriver for å verne om miljøet og sikre området som et referanseområde for forskning. Dette er slått fast i Meld. St. 32 (2014–2015) Norske interesser og politikk i Antarktis. Norge bidrar aktivt i Antarktistraktatsamarbeidet for å oppfylle dette målet. Norges forskning i Antarktis har høy kvalitet og stor internasjonal verdi, og bidrar til kunnskapsutvikling som er særlig viktig med tanke på de globale klimautfordringene. Den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land er den sentrale plattformen for norsk tilstedeværelse, forskning og miljøovervåking i Antarktis. Forskningstokt til Sørishavet med forskningsfartøyet Kronprins Haakon bidrar med unik kunnskap om havområdene utenfor Antarktis. Den nåværende infrastrukturen ved Trollstasjonen nærmer seg slutten på sin levetid, og Statsbygg gjennomfører et forprosjekt for en omfattende oppgradering av stasjonen.

3 Hovedprioriteringer i Klima- og miljødepartementets budsjett for 2027

Klima- og miljødepartementets budsjettforslag har en utgiftsramme på 25 363,6 mill. kroner i 2027, mot 27 869,2 mill. kroner i 2026.

Regjeringens klima- og miljøpolitikk skal bidra til trygghet og muligheter for framtiden gjennom grønn omstilling, styrket konkurransekraft og en bærekraftig forvaltning av natur- og miljøressursene. Innsatsen på klima- og miljøområdet er sektorovergripende og omfatter virkemidler på tvers av departementer og forvaltningsnivåer. Klima- og miljøpolitikken skal bidra til å nå Norges klima- og miljømål, styrke samfunnets robusthet mot klimaendringer og legge grunnlag for framtidig verdiskaping og velferd.

De viktigste prioriteringene under Klima- og miljødepartementets budsjett i 2027 er:

Oslofjorden (18,4 mill. kroner)

Tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Påvirkningsbildet er komplekst, og de største påvirkningsfaktorene inkluderer avrenning fra jordbruk, utslipp fra avløp, klimaendringer, miljøgifter, mikroplast, fysiske inngrep i strandsonen og på sjøbunnen og langvarig overfiske. I 2021 ble Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv lagt frem. Regjeringen følger aktivt opp planen, og er i gang med et krafttak for fjorden. En rekke tiltak er alt innført innen blant annet avløp, jordbruk og fiskeri. Fra 1. januar 2026 ble det innført tre store nullfiskeområder, ett i Indre fjord, innenfor Moss-Horten, samt ett i hver av de marine nasjonalparkene Ytre Hvaler og Færder. Fiskeforbudet i de tre områdene skal ha en varighet på 10 år. I 2027 legges det frem en ny tiltaksplan for Oslofjorden, der innsatsen forsterkes. Den nye planen vil inneholde flere nye tiltak, konkrete mål innenfor innsatsområdene og frister for gjennomføring av tiltakene. Regjeringen vil i 2027 derfor øke midlene til tiltak i Oslofjorden med 18,4 mill. kroner til om lag 253 mill. kroner.

Sirkulær økonomi (50 mill. kroner)

Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen og skaper nye arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen vil bidra til mer bærekraftig forbruk, økt ombruk og reparasjon som erstatter nykjøp, og foreslår 35 mill. kroner til en pilot på en tilskuddsordning for reparasjon. Som oppfølging av rapporten fra Ekspertgruppen for virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter har departementet vurdert to piloter, en for reparasjon av elektriske varer og en for ombruk av tekstiler.

For å sikre gjennomføring på en god måte vil piloten i første omgang innrettes mot støtte til forbruker for reparasjon av elektriske varer, særlig hvitevarer. Hvitevarer har høy verdi, lang levetid og et etablert reparasjonsmarked. Høy pris på reparasjoner er en barriere for at flere velger å reparere fremfor å kjøpe nytt. Dette er argumenter som taler for at en støtteordning vil være et egnet virkemiddel for å øke antall reparasjoner. I dag er det ingen økonomiske virkemidler for å øke antallet reparasjoner. Direkte støtte til reparasjoner i form av en reparasjonsordning kan bidra til at flere forbrukere velger å reparere tingene sine fremfor å kjøpe nytt. Det er behov for mer kunnskap om hvordan en slik ordning kan innrettes og gjennomføres, og piloten vil derfor i første omgang være begrenset. Det er videre sentralt å sikre at piloten gir mer kunnskap om effekten av slike tiltak. En støtteordning vil støtte opp under EU/EØS-regelverk som fremmer sirkulær økonomi.

En pilot for reparasjon av hvitevarer fremstår som mer moden enn en pilot på ombruk av tekstil. Det finnes mest erfaring med lignende piloter for reparasjon, blant annet fra Østerrike. En pilot for å fremme bruk av brukte tekstiler kan være en mulighet på et senere tidspunkt. Det er fornuftig å avvente en slik pilot sett i lys av andre pågående prosesser på tekstilområdet.

Tilskuddsordningen Sirkulærsats videreføres i 2027 med 15 mill. kroner.

Pukkellaks (54 mill. kroner)

Regjeringen prioriterer arbeidet for å bevare og styrke villaksbestandene i 2027. Pukkellaks er en trussel mot villaksen og økosystemene i elvene, og bekjempelse av den fremmede arten er høyt prioritert av regjeringen. I 2027 forventes et nytt stort innsig av pukkellaks og regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til bekjempelse av pukkellaks med 54 mill. kroner, til totalt 81 mill. kroner. I 2025 ble det observert en spredning av pukkellaks mot elver lengre vest og sør enn tidligere. Samtidig ble det observert en nedgang i elver hvor det var pukkellaksfeller i 2021 og 2023, som tyder på at fellene har god effekt. Midlene i 2027 vil gå til innkjøp av flere feller og drift av fellene, samt etablering av felle i Altaelva.

Hurtigbåtprogrammet (246,7 mill. kroner)

Regjeringen foreslår å videreføre Hurtigbåtprogrammet på samme nivå som i 2026. Dette innebærer at det kan inngås avtale om nye tilskudd på 246,7 mill. kroner som gir en total ramme på 909,9 mill. kroner. Programmet skal bidra til en raskere innfasing av nullutslippsløsninger for utvalgte fylkeskommunale hurtigbåtsamband. Programmet har tildelt støtte til hurtigbåtprosjekter med store utslippskuttpotensial som blant annet til Trøndelag fylkeskommune for elektrifisering av hurtigbåtene i Trondheimsfjorden og til Skyss for utslippskutt på Sunnhordalandsruta.

CBAM (26,6 mill. kroner)

Regjeringen arbeider med sikte på å innføre EUs karbongrensejusteringsmekanisme, CBAM, i Norge fra 2027. Kap. 1400, post 76 er derfor foreslått å styrkes med 25 mill. kroner til å følge opp de EØS-rettslige forpliktelsene som følger av innlemmelse av CBAM i EØS-avtalen. Norge skal årlig betale et beløp til EU for deltakelse og påkobling til IT-systemer nødvendige for forvaltningen av CBAM på tvers av EØS. I tillegg er det foreslått å bevilge 1,6 mill. kroner til kap. 903, post 01 på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett slik at Norsk akkreditering kan etablere en akkrediteringsordning under CBAM.

Initiativ for globale utslippsreduksjoner (fullmakt på 26,1 mrd. kroner)

Gjennom Initiativet for globale utslippsreduksjoner (NIGU) bidrar Norge til utslippskutt og grønn omstilling i utviklingsland. Arbeidet skjer under Parisavtalens artikkel 6 som legger til rette for at land kan samarbeide for å øke ambisjonen i gjennomføringen av klimamål. Norge støtter utslippskutt både på prosjektnivå, for eksempel gjennom støtte til en solcellepark, og på sektor- eller politikknivå, for eksempel gjennom fjerning av subsidier til fossile brensler. Utslippene som kuttes med finansiering fra NIGU kan omsettes i form av klimakvoter som kan bidra til å oppfylle Norges klimamål for 2030 og 2035 under Parisavtalen. Regjeringen foreslår å øke fullmakt IV Kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6 for kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6 til 26,1 mrd. kroner. Anslått kostnad for kjøp av 15 mill. klimakvoter for årene frem mot 2030 er 5 mrd. kroner. For kjøp av 25 mill. klimakvoter i årene 2031-2035 er forventet kostnad på 8,3 mrd. kroner. Kostnadsanslaget legger til grunn at 50 pst. av kvotene det inngås avtale om ikke leveres, og en beregningsteknisk kvotepris.

4 Oversiktstabeller

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til Klima- og miljødepartementet på 25 363,6 mill. kroner på utgiftssiden og 3 315 mill. kroner på inntektssiden.

Utgifter fordelt på programkategorier

Inntekter fordelt på programkategorier

Utgifter fordelt på postgrupper

Inntekter fordelt på postgrupper

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

Under Klima- og miljødepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

5 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under

Klima- og miljødepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2025–2026, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 125 S (2025–2026) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Tabell 5.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer.

5.1 Stortingssesjon 2025–2026

Klimagassutslipp som følge av endring i veibruksavgift

Vedtak nr. 48 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at klimagassutslippene ikke skal øke som følge av endringene i veibruksavgiften sammenlignet med budsjettforslaget som regjeringen la frem i oktober og vil komme tilbake med forslag til endret virkemiddelbruk i revidert nasjonalbudsjett. Endringene skal gi utslippskutt som minimum tilsvarer utslippsøkningen som følger av kutt i veibruksavgiften.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2025–2026), jf. Innst. 2 S (2025–2026)

På vegne av Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet hatt på høring et forskriftsforslag om å innføre minimumskrav til nullutslippsløsninger og biogass ved offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid. Beregninger viser at minimumskravene kan gi akkumulerte utslippsreduksjoner på om lag 0,3–0,4 mill. tonn over perioden 2027 til 2030. Det foreslås to ulike ambisjonsnivåer for krav, og det høyeste ambisjonsnivået gir mest utslippskutt. Minimumskrav vil dermed kunne kompensere for økt klimagassutslipp som følge av endringen i veibruksavgiften, som tilsvarer om lag 0,4 mill. tonn. Klima- og miljødepartementet vurderer nå hvordan saken skal følges opp etter høring. Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som oppfylt.

Blandede og biogene klimagassutslipp fra industri- og avfallshåndtering

Vedtak nr. 74 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen om at 700 mill. kroner av bevilgningen i 2026 til Klima- og energifondet, som forvaltes av Enova, øremerkes til en egen utlysning som skal utløse reduksjoner av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri- og avfallshåndtering, med sikte på gjennomføring i 2026 og senest i løpet av første halvår 2027.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2025–2026), jf. Innst. 2 S (2025–2026).

For å følge opp Stortingets vedtak er det i oppdragsbrevet til Enova for 2026 spesifisert at 700 mill. kroner av Enovas bevilgning for 2026 er øremerket til reduksjon av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri og avfallshåndtering. De øremerkede midlene skal sees i sammenheng med Enovas øvrige satsinger innenfor rammen av styringsavtalen.

Enova planlegger å etablere en ny støtteordning for CO₂-fangst fra industri og avfallsforbrenning i Norge. Støtteordningen vil være konkurransebasert, der støtte tildeles på grunnlag av kostnadseffektivitet og faktiske leveranser av permanent lagret CO₂. Det er forventet at en første utlysning kan gjennomføres første halvår 2027, avhengig av når ordningen blir godkjent av EØS-avtalens tilsynsorgan ESA.

I tillegg har Enova lansert en støtteordning for mottaksterminaler for CO₂. Ordningen skal gjøre transport og lagring av CO₂ mer tilgjengelig for mindre aktører og kan bidra til å styrke verdikjeden for CO₂-håndtering. Det vises også til flertallsmerknad fra Innst. 450 S (2025-2026) om oppfølging av vedtaket. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Norske interesser ved implementering av revidert avløpsdirektiv

Vedtak nr. 548 17. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen, ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv, sørge for at norske interesser ivaretas på en best mulig måte, og at implementeringen gjøres på en måte som er best mulig tilpasset norske forhold.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:24 S (2025–2026) – representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv, jf. Innst. 144 S (2025–2026). Miljømyndighetene har fulgt revisjonen av avløpsdirektivet tett og Norge har gitt innspill til utformingen av direktivet og har fått delvis gjennomslag for sine innspill. Regjeringen arbeider for løsninger som er tilpasset norske forhold, og for at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal ivaretas på best mulig måte. Som del av dette arbeidet ser miljømyndighetene på handlingsrommet i direktivet, deriblant tettbebyggelsesdefinisjonen. Regjeringen jobber også for en nasjonal tilpasning slik at Norge får noen lengre tidsfrister enn i direktivet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nasjonalt handlingsrom og tettbebyggelsesdefinisjonen i revidert avløpsdirektiv

Vedtak nr. 549 17. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge benytter det nasjonale handlingsrommet ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv, slik at norske forhold ivaretas på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte, og at definisjonen av tettbebyggelse oppdateres i tråd med direktivets formål og veiledende kriterier, med særlig vekt på faktisk forurensningsbelastning.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:24 S (2025–2026) – representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv, jf. Innst. 144 S (2025–2026). Miljømyndighetene har fulgt revisjonen av avløpsdirektivet tett og Norge har kommet med innspill til utformingen av direktivet og har fått delvis gjennomslag for sine innspill. Regjeringen arbeider for løsninger som er tilpasset norske forhold, og for at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal ivaretas på en best mulig måte. Som del av dette arbeidet ser miljømyndighetene på handlingsrommet i direktivet, deriblant tettbebyggelsesdefinisjonen. Det er særlig størrelsen på tettbebyggelsen (antall personekvivalenter «pe») som avgjør om utslippene er omfattet av direktivet, og hvilke rensekrav som gjelder for de aktuelle utslippene i tettbebyggelsen. Tettbebyggelsesbegrepet har derfor betydning for det reviderte direktivets virkeområde. Avløpsdirektivet åpner for at Norge selv kan definere hva som utgjør en «tettbebyggelse», så lenge minstekravene i direktivet oppfylles og miljømålene ivaretas. I Norge er tettbebyggelsesbegrepet definert i forurensningsforskriften § 11-3 bokstav k. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Beregningsmetode for tettbebyggelser

Vedtak nr. 550 17. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en oppdatert beregningsmetode for bebyggelse som reflekterer faktisk forurensningsbelastning, og som er egnet for både små og store tettbebyggelser, slik at implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv blir mest mulig treffsikker og kostnadseffektiv.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:24 S (2025–2026) – representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv, jf. Innst. 144 S (2025–2026). Regjeringen arbeider for løsninger som er tilpasset norske forhold, og for at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal ivaretas på en best mulig måte. Som del av dette arbeidet ser miljømyndighetene på handlingsrommet i direktivet, herunder tettbebyggelsesdefinisjonen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kost-/nyttevurderinger for revidert avløpsdirektiv

Vedtak nr. 551 17. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at norske miljøforhold, topografi og samfunnsøkonomiske realiteter hensyntas og legges til grunn ved utarbeidelsen av kost-/nyttevurderinger når EUs reviderte avløpsdirektiv implementeres i Norge.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:24 S (2025–2026) representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv, jf. Innst. 144 S (2025–2026).

Miljømyndighetene har fulgt revisjonen av avløpsdirektivet tett og fortløpende vurdert konsekvenser for Norge. Under revisjonen av avløpsdirektivet har Norge gjort et betydelig påvirkningsarbeid, og kommet med innspill til utformingen basert på hensyn til norske forhold og har fått delvis gjennomslag for sine innspill. Regjeringen arbeider for løsninger som er tilpasset norske forhold, og for at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal ivaretas på en best mulig måte. Regjeringen vil legge frem saken for Stortinget for å be om samtykke til å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Beregning av personekvivalenter (pe)

Vedtak nr. 552 17. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at beregningen av personekvivalenter (pe) ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv skjer på en måte som er praktisk, forståelig og tilpasset norske forhold.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:24 S (2025–2026) – representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv, jf. Innst. 144 S (2025–2026).

Regjeringen arbeider for løsninger som er tilpasset norske forhold, og for at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal ivaretas på en best mulig måte. Som del av dette arbeidet ser miljømyndighetene på handlingsrommet i direktivet. For å kunne sette riktige rensekrav ut fra gjeldende regelverk er det viktig at kommunene både i dag og i fremtiden har god oversikt over tettbebyggelse i pe, og at usikkerheter knyttet til slike beregninger reduseres i så stor grad som mulig. Regjeringen vil legge frem saken for Stortinget for å be om samtykke til å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kostnader og Co₂-utslipp ved revidert avløpsdirektiv

Vedtak nr. 553 17. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede hva innføringen av EUs reviderte avløpsdirektiv vil koste, og utarbeide en oversikt over CO2-utslipp som vil komme på grunn av byggingen av nye anlegg m.m., energibruk ved en innføring og hvilke distriktskonsekvenser direktivet vil føre til.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:24 S (2025–2026) – representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv, jf. Innst. 144 S (2025–2026). Det reviderte avløpsdirektivet stiller krav til energinøytralitet for å redusere energibruken ved avløpsrenseanlegg og forbedre bruken og produksjonen av fornybar energi. Miljømyndighetene har fulgt revisjonen av avløpsdirektivet tett og fortløpende vurdert konsekvenser for Norge. Under revisjonen av avløpsdirektivet har Norge kommet med innspill til utformingen basert på hensyn til norske forhold og har fått delvis gjennomslag for sine innspill. Regjeringen arbeider for løsninger som er tilpasset norske forhold, og for at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal ivaretas på en best mulig måte. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oversikt over sprengstoff og ammunisjon

Vedtak nr. 681, 30. april 2026

«Stortinget ber regjeringen lage en samlet oversikt over kjente og antatte mengder sprengstoff og ammunisjon som finnes i norsk natur og kystnære farvann, og gjøre en vurdering av hvordan tilknyttet risiko effektivt kan reduseres, der nytte og kostnader ses i sammenheng.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dok 8:104 S (2025-2026) representantforslag om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann jf. Innst. 201 S (2025-2026). Regjeringen arbeider med å utarbeide en oversikt. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Plan for prioritering og rydding av sprengstoff og ammunisjon

Vedtak nr. 682, 30. april 2026

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 lage og legge frem en plan for prioritering og rydding av sprengstoff og ammunisjon som finnes i norsk natur og kystnære farvann.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dok 8:104 S (2025-2026) representantforslag om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann jf. Dok 8:104 S (2025-2026) og Innst. 201 S (2025-2026). Regjeringen arbeider med å utarbeide en plan. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Motorferdsel for andre offentlige oppgaver

Vedtak nr. 896 8. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statskog og lignende offentlige organer, samt Finnmarkseiendommen (FeFo) og lignende privatrettslige grunneiere fortsatt gis mulighet til å bruke motorisert ferdsel i gjennomføringen av deres oppgaver etter motorferdselloven § 9.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). jf. Innst. 436 L (2025–2026). Ny motorferdsellov er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Departementet skal vurdere egnet oppfølgning av vedtaket, og viser blant annet til at departementet etter ny motorferdsellov § 9 første ledd kan fastsette en forskrift om unntak fra forbudet mot motorferdsel for nødvendig motorferdsel for «andre offentlige oppgaver». Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Motorferdsel til koier og gammer

Vedtak nr. 897 8. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen påse at eiere eller rettighetshavere som til nå har hatt lovlige dispensasjoner eller tillatelser for transport til tradisjonelle koier og gammer o.l. med plass for overnatting uavhengig av størrelse, kan få ny tillatelse til motorferdsel etter motorferdselloven § 37.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). jf. Innst. 436 L (2025–2026). Ny motorferdsellov er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Departementet skal vurdere oppfølgningen av vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Motorferdsel til fiskekultivering og garnfiske

Vedtak nr. 898 8. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen påse at det kan gis tillatelse der det er nødvendig, til motorferdsel for fiskekultivering, herunder også garnfiske, etter motorferdselloven § 36.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). jf. Innst. 436 L (2025–2026). Ny motorferdsellov er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Departementet skal vurdere oppfølgningen av vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Øving- og kjentmannskjøring i verneområder

Vedtak nr. 899 8. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at forvaltningsmyndigheten som hovedregel gir dispensasjon i verneområder til øvings- og kjentmannskjøring som inngår i en øvingsplan hos Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder eller lignende større redningsorganisasjoner, når planen er i samsvar med vurderinger fra lokal redningssentral. Dispensasjon skal normalt kunne gis for flere år av gangen.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). jf. Innst. 436 L (2025–2026). Departementet viser til retningslinjene om redningstjenestens bruk av snøskuter i utmark og i verneområder av 15. mai 2020, utarbeidet av Klima- og miljødepartementet og Justisdepartementet i samarbeid. Departementet vil oppdatere retningslinjene som følge av ny motorferdsellov, og be Miljødirektoratet sørge for nødvendig informasjon og veiledning om retningslinjene ut til forvaltningsmyndighetene for verneområder. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Økt kommunalt selvstyre ved barmarkskjøring

Vedtak nr. 900 8. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av og mulighetene for å åpne for økt kommunalt selvstyre ved barmarkskjøring, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). jf. Innst. 436 L (2025–2026). Ny motorferdsellov er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Departementet skal vurdere oppfølgningen av vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Frivillig kjøreopplæring

Vedtak nr. 901 8. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at frivillig kjøreopplæring for snøskuter er tillatt i løyper for motorferdsel på snødekt mark og islagt vassdrag.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). jf. Innst. 436 L (2025–2026). Ny motorferdsellov er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Departementet skal vurdere oppfølgningen av vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Videreføring av eksisterende snøskuterløyper

Vedtak nr. 902 8. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at eksisterende løyper for motorisert ferdsel på snødekt mark og islagte vassdrag anses som ferdig utredet, og at de uten ytterligere utredning kan videreføres i ny kommunal forskrift eller arealplan etter plan- og bygningsloven.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). jf. Innst. 436 L (2025–2026). Ny motorferdsellov er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Departementet skal vurdere oppfølgningen av vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lempeligere utredningskrav for snøskuterløyper på ubrøytede veier

Vedtak nr. 903 8. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen foreslå lempeligere utredningskrav for å etablere snøskuterløyper på ubrøytede veier, ved å kreve konsekvensutredning kun dersom tiltaket kan ha vesentlige virkninger på miljøet.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). jf. Innst. 436 L (2025–2026). Ny motorferdsellov er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Departementet skal vurdere oppfølgningen av vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdere å opprette et prosjekt for å styrke koordinering blant alle aktører i revidert Oslofjordplan

Vedtak nr. 905, 8. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen i den kommende reviderte Oslofjordplanen vurdere om det bør opprettes et prosjekt for å styrke koordinering blant alle aktører i arbeidet, med formål om å gjenopprette en god økologisk tilstand i Oslofjorden.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:251 S (2025–2026) representantforslag om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov, jf. Innst. 375 S (2025–2026).

I regjeringens nye Oslofjordplan som ble sendt på høring 19. juni 2026 er det foreslått en rekke nye organisatoriske grep for å sikre en god oppfølging av planen. Det vil blant annet opprettes en referansegruppe, for bedre involvering av frivillige organisasjoner, næringsliv, innovasjon og forskning. Det vil også opprettes en gruppe for ansvarlige myndigheter, herunder direktorater, statsforvalterne, representanter fra kommunene og andre sentrale ansvarlige myndigheter, ledet av Miljødirektoratet/Sekretariatet for Oslofjordrådet, som med dette vil få en tydeligere pådriverrolle overfor ansvarlige myndigheter. Den endelige nye planen vil lanseres etter høring, og de nye organisatoriske grepene utgjør regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Naturregnskap og økologisk kompensasjon i forbindelse med kraftprosjekter

Vedtak nr. 923, 10. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt naturregnskap og økologisk kompensasjon kan bidra til bedre ivaretakelse av natur i forbindelse med kraftprosjekter.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok. 8:261 S (2025–2026) Representantforslag om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind, jf. Innst. 397 S (2025–2026).

Klima- og miljødepartementet har i tråd med Meld. St. 35 (2023–2024) bedt Miljødirektoratet gi veiledning og legge til rette for bruk av prosjektspesifikke naturregnskap. Miljødirektoratet har i dette dialog med fornybarbransjen og dens arbeid med utvikling av metoden «Naturkompasset». Departementet anser derfor kraftprosjekter som godt dekket av pågående arbeid med naturregnskap.

Departementet viser videre til oppnevningen av Arealnøytralitetsutvalget som skal gi kunnskap om hvordan arealnøytralitet kan operasjonaliseres på et nasjonalt nivå for å bidra til å ta bedre vare på naturen og redusere klimagassutslipp, samtidig som andre viktige samfunnsformål, som fornybar kraftproduksjon og kraftledninger, ivaretas. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer

Vedtak nr. 927, 10. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok. 8:261 S (2025–2026) Representantforslag om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind, jf. Innst. 397 S (2025–2026).

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet i samarbeid med Kartverket, NIBIO og SSB utarbeidet et kart over grått areal i Norge. Kartet ble offentliggjort 16. desember 2025 og er tilgjengelig på Miljødirektoratets nettsider. Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet videreutvikle kartet. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Helhetlig næringspolitisk rammeverk for ideelle, kommersielle og offentlige gjenbruksaktører

Vedtak nr. 948, 10. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til et helhetlig næringspolitisk rammeverk for ideelle, kommersielle og offentlige gjenbruksaktører.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok. 8:215 S (2025–2026) Representantforslag om helhetlige næringspolitiske rammer for ideelle gjenbruksaktører, jf. Innst. 435 S (2025–2026). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Verdensarv og næringsutvikling

Vedtak nr. 951, 11. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner med verdensarvstatus ikke hindres i å utvikle bærekraftig næringsvirksomhet som ikke skader verdensarvverdiene.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:164 S (2025–2026) – Representantforslag om verdensarv og næringsutvikling, jf. lnnst. 316 S (2025–2026)) .

Regjeringen mener at verdensarv status ikke er til hinder for bærekraftig næringsutvikling. Dagens forvaltningssystem gir kommuner med verdensarvstatus handlingsrom til å utvikle bærekraftig næringsvirksomhet, samtidig som verdensarvverdiene ivaretas. Departmentet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Hold av vilt i ny viltressurslov

Vedtak nr. 1059 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen praktisere ny viltressurslov på en måte som ikke endrer rettstilstanden for hold av vilt i fangenskap, og ved behov komme tilbake med forslag til lovendring som reparerer denne utilsiktede effekten av ny lov.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Prop. 98 S (2025–2026) Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026).

Det er etablert en overgangsordning i viltforskriften som innebærer at individer av vilt som ble holdt lovlig som kjæledyr eller hobbdyr før ikrafttredelsen av viltressursloven 1. juli 2026 fortsatt er lovlig holdt. Til og med 31. desember 2027 er det også tillatt å holde avkom av disse individene, så lenge avl ikke strider mot tillatelse til innførsel av fremmede organismer. Overgangsordningen innebærer også at individer av vilt som ble holdt i dyrepark eller i landbruk og avkom av disse individene før ikrafttredelsen av viltressursloven fortsatt er lovlig holdt. Overgangsordningen vil løpe til det er utarbeidet permanente regler for hold av viltarter som ivaretar formålene om god dyrevelferd og beskyttelse av norsk natur mot introduksjon av skadelige fremmede arter. Departementet anser med det vedtaket som fulgt opp.

Oversikt over avløpsanlegg og kommuner som berøres av revidert avløpsdirektiv

Vedtak nr. 1134 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig legge frem en oversikt over hvilke avløpsanlegg i hvilke kommuner som direkte berøres av EUs reviderte avløpsdirektiv. I oversikten skal det anslås kostnader på så lavt nivå som mulig og minimum på regionalt nivå, som følge av revidert avløpsdirektiv.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Innst. 450 S (2025–2026). Miljømyndighetene vurderer konsekvensene av det reviderte avløpsdirektivet. Det er størrelsen på tettbebyggelsen (antall personekvivalenter «pe») som avgjør om utslippene er omfattet av direktivet, og hvilke rensekrav som gjelder for de aktuelle utslippene i tettbebyggelsen. Tettbebyggelsesbegrepet har derfor betydning for det reviderte direktivets virkeområde. Regjeringen arbeider for løsninger som er tilpasset norske forhold, og for at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal ivaretas på en best mulig måte. Som del av dette arbeidet ser miljømyndighetene på handlingsrommet i direktivet, deriblant tettbebyggelsesdefinisjonen. Dette arbeidet vil være sentralt for oversikten over hvilke tettbebyggelser og avløpsrenseanlegg som får krav, og hvilken type krav, etter det reviderte avløpsdirektivet. Når regjeringen har kommet lengre i arbeidet med å avklare handlingsrommet og hvilke tettbebyggelser som faktisk omfattes av regelverket, vil det legges frem en oversikt over hvem som blir berørt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdere ulike virkemidler for å redusere mengden tekstilavfall i Norge

Vedtak nr. 1141 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike virkemidler for å redusere mengden tekstilavfall i Norge, herunder utrede en tekstilavgift. Utredningen skal belyse virkningen disse virkemidlene har på gjenbruk og produksjon av klær basert på norske råvarer, mengden import av billige klær og miljøforurensning ved produksjon av klær. Det tas sikte på at en ev. avgift og andre virkemidler kan innføres i forbindelse med statsbudsjettet for 2028.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Innst. 450 S (2025–2026). Regjeringen jobber med flere virkemidler for å redusere mengden tekstilavfall i Norge. Fra 1. januar 2025 gjelder krav til kildesortering, separat innsamling og materialgjenvinning av tekstilavfall, som gir kommunene en plikt til å samle inn tekstilavfall separat. Forslag til forskriftsregulering av utvidet produsentansvar for tekstiler har vært på høring, med foreslått ikrafttredelse 1. januar 2027. Et utvidet produsentansvar for tekstiler vil bidra til å fremme ombruk, forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av tekstilavfall. Norge støtter også strengere globale regler for grensekryssendeforsendelser av tekstiler under Baselkonvensjonen. Se for øvrig Prop. 1 LS (2026–2027) kapittel 19 Sirkulær økonomi – skatter og avgifter. Regjeringen vil vurdere ulike virkemidler for å redusere mengden tekstilavfall, herunder utrede en mulig tekstilavgift. Det er for tidlig å ta stilling til hvilke virkemidler som eventuelt bør innføres. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når vurderingene og utredningene er gjennomført.

Virkemidler som kan stimulere til reparasjon av hvitevarer og elektronikk

Vedtak nr. 1157, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler som kan stimulere til reparasjon av hvitevarer og elektronikk, herunder en delvis gebyrfinansiert bransjeordning ved salg av nye varer, i løpet av våren 2027.»

Stortinget fattet vedtaket ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Innst. 450 S (2025–2026).

Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen og skaper nye arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen vil bidra til mer bærekraftig forbruk, økt ombruk og reparasjon som erstatter nykjøp. I forbindelse med statsbudsjettet for 2027 er det bevilget midler til en pilot på en tilskuddsordning for reparasjoner. Endelig innretning av ordningen vil avklares i løpet av 2026. De første utbetalingene i ordningen planlegges å gjennomføres i 2027. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Virkemidler som kan stimulere til mer reparasjon, herunder en tilskuddsordning for reparatørbedrifter

Vedtak nr. 1160, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler som kan stimulere til mer reparasjon, herunder en tilskuddsordning for reparatørbedrifter. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av 2027.»

Stortinget fattet vedtaket ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Innst. 450 S (2025–2026).

Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen og skaper nye arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen vil bidra til mer bærekraftig forbruk, økt ombruk og reparasjon som erstatter nykjøp. I forbindelse med statsbudsjettet for 2027 er det bevilget midler til en pilot på en tilskuddsordning for reparasjoner. Endelig innretning av ordningen vil avklares i løpet av 2026. De første utbetalingene i ordningen planlegges å gjennomføres i 2027. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

5.2 Stortingssesjon 2024–2025

Kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner

Vedtak nr. 27 12. november 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag til endring i kulturminneloven som sikrer automatisk fredning av kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner i tråd med bestemmelsen for samiske kulturminner.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, jf. Innst. 30 S (2024–2025).

Regjeringen arbeider med et forslag til ny kulturmiljølov som skal erstatte kulturminneloven, basert på NOU 2025: 3 Ny kulturmiljølov. Oppfølgingen av anmodningsvedtaket er en del av lovarbeidet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjenbruk av kasserte elbilbatterier

Vedtak nr. 75 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede potensialet i Norge for gjenbruk av kasserte elbilbatterier samt økonomiske insentiver for at bedrifter eller husholdninger kan ta slike batterier i bruk.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:153 S (2023–2024) representantforslag om å fremme innkjøp, bruk og reparasjon av elbiler med lav miljøbelastning i hele livsløpet, jf. Innst. 69 S (2024–2025).

Departementet ga Miljødirektoratet i oppdrag i supplerende tildelingsbrev for 2025 «å utrede potensialet og vurdere og eventuelt anbefale virkemidler for ombruk av elbilbatterier». Miljødirektoratet leverte svar på oppdraget 18. desember 2025. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Emballasjeforordningen og det norske pantesystemet

Vedtak nr. 76 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at emballasjeforordningen gjennomføres på en måte som ivaretar det eksisterende norske pantesystemet, og sørge for at ikke norske bryggerier må legge ned som en konsekvens av innføringen.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:176 S (2023–2024) representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulær økonomi, jf. Innst. 64 S (2024–2025).

Miljødirektoratet vurderer hvordan emballasjeforordningen best mulig kan gjennomføres i Norge, gjennom sitt arbeid med å lage forslag til høringsnotat og forslag til en ny forskrift, som etter planen vil leveres høsten 2026. Våren 2026 formidlet regjeringen at det vil gis fullt unntak fra ombrukskrav for drikkevareemballasje fra 2030 til 2035 når emballasjeforordningen gjennomføres. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Materialgjenvinning av isolerglassruter

Vedtak nr. 77 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringa greie ut verkemiddel som sikrar auka materialgjenvinning av isolerglasruter, som omfattar eventuelle forskriftsendringar og utvida produsentansvar.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:176 S (2023–2024) representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulær økonomi, jf. Innst. 64 S (2024–2025).

Departementet har i supplerende tildelingsbrev for 2025 gitt Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere og anbefale virkemidler for økt materialgjenvinning av isolerglassruter. Arbeidet skal inkludere en vurdering av å utvide dagens produsentansvarsordning til å gjelde andre isolerglassruter enn PCB-holdige ruter, og oppdraget ble levert 20. januar 2026. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Utslippskutt og strømsparing – Enova

Vedtak nr. 93, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen om at det i ny styringsavtale for Enova legges til grunn at Enova som del av helhetlige virkemiddelpakker i Klimastatus og plan skal utløse utslippskutt over perioden på minimum 4 millioner tonn CO ₂ -ekvivalenter i hele økonomien og understøtte regjeringens mål om 10 TWh strømsparing i bygg i 2030, sammenlignet med 2015-nivå.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2024–2025).

Staten har inngått en styringsavtale med Enova for perioden 2025–2028, og et tillegg til avtalen som følger opp Stortingets vedtak for Statsbudsjettet 2025.

En effektiv klima- og energipolitikk bygger på en kombinasjon av virkemidler. Enova samspiller med, og er avhengig av, andre virkemidler som støtte til FoU, prising av negative eksternaliteter og reguleringer, for å få til den ønskede utviklingen. Når Enova har bidratt til teknologiutvikling, oppskalering, optimalisering og læring, som igjen bidrar til reduserte kostnader og/eller økte nytteeffekter for ulike løsninger og verdikjeder, overtar andre mer generelle virkemidler, som prising, krav eller forbud for å sørge for videre skifte til klima- og energivennlige løsninger.

Styringsavtalen skal sikre at Enova først og fremst prioriterer utslippskutt under innsatsfordelingsforordningen og oppnåelse av Norges klimaforpliktelser. Norske klimagassutslipp er forventet å reduseres vesentlig i årene fremover. I utslippsfremskrivingene, som tar hensyn til vedtatt politikk, anslås det at de samlede norske utslippene vil reduseres med om lag 3,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter fra perioden 2024 (før ny styringsavtale) og til 2028. Medregnet regjeringens planlagte politikk som varslet i Klimastatus og -plan, anslås det at utslippene vil reduseres med 5,1 millioner tonn fra 2024 til 2028. Utslippsreduksjonene forventes å fortsette videre etter 2028. Anslagene er usikre. Den forventede nedgangen i utslipp skyldes i stor grad at virkemidler i klimapolitikken gjør det attraktivt å gjennomføre tiltak som reduserer utslipp, som å forbedre og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi eller effektivisere bruken av ressurser som gir utslipp. Enova har en viktig rolle i virkemiddelpakkene for å kutte utslipp, men det er vanskelig å tallfeste eller isolere effekten av Enova i denne tidsperioden.

I styringsavtalen er det nedfelt at Enovas aktivitet skal støtte opp under satsinger og bidra til måloppnåelse i klima- og energipolitikken. Enova har støtteordninger for energitiltak i bygg, og bidrar dermed til å understøtte regjeringens mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg i 2030. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Vurdere hvordan myndighetene kan bidra til økt bruk av biogass til industrielle formål

Vedtak nr. 674 13. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan statlige myndigheter kan bidra til økt bruk av biogass til industrielle formål i statlig og kommunal sektor.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:131 S (2024–2025) representantforslag om en større satsing på norsk produksjon av biogass, jf. Innst. 250 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et oppdatert kunnskapsgrunnlag for biogass. I oppdragsbrevet bes Miljødirektoratet vurdere hvordan virkemidlene for biogass kan endres for å øke bruken av biogass til industrielle formål i statlig og kommunal sektor. Fristen for oppdraget er 10. desember 2026. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilrettelegge for årlig økning i biogassproduksjon

Vedtak nr. 676 13. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for en årlig økning i biogassproduksjon på minst 1 TWh.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:131 S (2024–2025) representantforslag om en større satsing på norsk produksjon av biogass, jf. Innst. 250 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et oppdatert kunnskapsgrunnlag for biogass. I oppdragsbrevet bes Miljødirektoratet vurdere hvordan virkemidlene for biogass kan endres for å tilrettelegge for en årlig økning i biogassproduksjon på minst 1 TWh. Fristen for oppdraget er 10. desember 2026. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Jakttid for elg i Finnmark

Vedtak nr. 747 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i viltressursloven §§ 10 og 42 som gjør at Finnmarkseiendommen, etter forslag fra den enkelte kommune, kan regulere jakttida for elg i perioden 1. september-23. desember i Finnmark.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av forslag om lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), jf. Prop. 78 L (2024–2025). Departementet har redegjort overfor Stortinget om at det ikke er nødvendig å følge opp vedtaket med lovendring, men at det er tilstrekkelig å endre jakttiden for elg i Finnmark fylke gjennom en justering av jakttidforskriften, jf. Prop. 64 L (2025–2026) Endringer i viltressursloven. Jakttidforskriften er endret slik at jakttiden på elg for kommuner i Finnmark fylke er fra 1. september til 23. desember. Endringen trådte i kraft 1. juli 2026. Departementet anser med det vedtaket som fulgt opp.

Rammevilkår for avfallsforbrenning

Vedtak nr. 854 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå rammevilkårene for avfallsforbrenning for å unngå konkurransevridning, og vurdere konsekvensene for fjernvarme.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:1644 S (2024–2025) Representantforslag om økt fjernvarmesatsing for bedre energisikkerhet og frigjøring av kraft, jf. Innst. 316 S (2024–2025).

I Prop. 1 LS (2024–2025) kapittel 19 ble det presentert en vurdering av rammevilkår for fjernvarme og virkninger av avgiften på avfallsforbrenning (oppfølging av anmodningsvedtak nr. 514 (2023–2024)). Siden den vurderingen ble lagt fram har det skjedd flere endringer som påvirker avfallsforbrennings- og fjernvarmeaktørene. Satsen for ikke-kvotepliktige virksomheter i avgiften på avfallsforbrenning er redusert til om lag samme nivå som kvoteprisen fra 1. august 2025, som oppfølging av vedtak 3. fra Stortinget i Innst. 387 S (2024–2025). Regjeringen forslår i statsbudsjettet for 2027 at satsen holdes reelt uendret i 2027.

Videre har regjeringen innført strømstønad og Norgespris for husholdningskunder som bruker fjernvarme, og samtidig fjernet kravet om at prisreguleringen av fjernvarme skal hensynta strømstønad. Regjeringen har og vedtatt endringer i energimerkeforskriften for bygninger som gjør at oppvarmingsløsninger som avlaster kraftsystemet, herunder fjernvarme, kommer bedre ut. Regjeringen har også redusert elavgiften, som påvirker den maksimale prisen på fjernvarme. For mer om rammevilkårene for fjernvarme se Prop. 1 S (2026–2027) Energidepartementet.

Alle avfallsforbrenningsanlegg i Sverige og Danmark er underlagt kvoteplikt. I Norge har de fleste avfallsforbrenningsanleggene ikke blitt ansett som kvotepliktige, med unntak av noen få som leverer varme til industrien. Som følge av en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen landet Borgarting lagmannsrett i april 2026 på at tillatelse til kvotepliktig utslipp for avfallsforbrenningsanleggene til FREVAR og SAREN kjennes ugyldig som følge av feil rettsanvendelse. Miljødirektoratet vurderer nå konsekvensene av denne dommen.

I juli i år la EU-kommisjonen fram sitt forslag til revidert klimakvotedirektiv. Kommisjonen foreslår blant annet å innføre kvoteplikt på avfallsforbrenning (ikke-farlig avfall), med en gradvis innfasing fra 2031–34 (som starter på 25 pst. og slutter med 100 pst. kvoteplikt i 2034). Kommisjonen viser til at karbonprisen supplerer virkemidler for å fremme sirkulær økonomi ved å gi insentiver til karbonfangst som et hovedgrep for sektoren frem mot klimanøytralitet i EU i 2050. Det åpnes for nasjonal ‘opt-out’ til 2035, dersom to av tre vilkår er oppfylt; tilsvarende nasjonal karbonavgift, på vei til å nå gjenvinningsmål og/eller på vei til nå deponeringsmål. I tillegg til kvoteplikt for avfallsforbrenning foreslås nye bestemmelser om avfallsdeponier og overvåking og rapportering av utslippene fra dette. Regjeringen vil rapportere årlig til Stortinget i særskilt vedlegg til Prop. 1 S Klimastatus og -plan om status for regelverksutviklingen i EU og oppdatere vurderingene av konsekvensene for Norge.

Det skal gis fleksibilitet og støtte til avfallssektoren. Vederlagsfri tildeling for fjernvarme fortsetter. Teknologier som reduserer utslipp fra avfallsforbrenning, særlig karbonfangst, vil kunne få støtte under den industrielle avkarboniseringsbanken, Innovasjonsfondet og Moderniseringsfondet. Vedtaket bør sees i sammenheng med vedtak 855 og 856 fra 3. juni 2025 som omhandler fjernvarme. Disse er omtalt i Prop. 1 S (2026–2027) Energidepartementet. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Legge til rette for at utviklingen mot nullutslipps hurtigbåter fortsetter

Vedtak nr. 979 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at utvikling mot nullutslipps hurtigbåter fortsetter. Dette kan innebære at lavutslipps hurtigbåter også får nødvendig støtte på vei mot en løsning med nullutslipp, og ordninger som premierer lavest mulig CO ₂ -avtrykk.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025).

Regjeringen varslet i Meld. St. 25 (2024–2025) at den tar sikte på å innføre krav til hurtigbåter på et senere tidspunkt. Et krav om nullutslipp vil medføre betydelige merkostnader for fylkeskommunene tilsvarende behov for statlig økonomisk støtte. For å bidra til teknologiutvikling, utslippskutt og reduksjon av kostnadene ved nullutslippsteknologi, vil regjeringen satse ytterligere på støtteordningen Hurtigbåtprogrammet. Programmet forvaltes av Miljødirektoratet. I statsbudsjettet for 2026 ble Hurtigbåtprogrammet tilkjent en tilsagnsramme på 246,7 millioner kroner. Rammen ble økt til 346,7 mill. kroner ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett i 2026. Regjeringen foreslår en ramme for nye tilsagn på 246,7 mill. kroner i 2027.

Regjeringen viser til anmodningsvedtak 1136 om utredning av klimakrav i offentlige anskaffelser av hurtigbåter og hurtigbåttjenester fra Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2026. Anmodningsvedtaket omtales i Prop. 1 S fra Samferdselsdepartementet. Regjeringen vil i henhold til anmodningsvedtaket komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging senest i revidert nasjonalbudsjett for 2027. I lys av regjeringens satsing på Hurtigbåtprogrammet i budsjettet for 2027 og pågående utredning av klimakrav for hurtigbåter, anser departementet med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Handlingsplan og mål for karbonlagring i skog

Vedtak nr. 980 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen raskt avklare hva slags tiltak som vil gi uttelling som addisjonelle opptak i skog, samordnet med eventuelle karbonkreditter fra skog, og lage en handlingsplan og mål for økt karbonlagring i skog frem mot 2100.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Departementet arbeider med å avklare den konkrete regnemetoden for å definere addisjonelle utslipp og opptak i skog- og arealbrukssektoren. Departementet har også satt ut oppdrag til Miljødirektoratet om å utrede et nytt langsiktig klimamål for forvaltet skog. Fristen for denne utredningen er i løpet av høsten 2026. Denne utredningen vil danne grunnlag for departementets videre arbeid med dette. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjenbruk av overskuddsmasser

Vedtak nr. 982 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å gjenbruke overskuddsmasser, blant annet ved etablering av digitale markedsplasser for overskuddsmasser, og beregne klimaeffekten av slike tiltak.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025).

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har i 2026 publisert veilederen Bærekraftig massehåndtering -planlegging og forvaltning av rene overskuddsmasser. Denne skal gjøre den enklere for kommuner og utbyggere å legge til rette for mer sirkulær håndtering av overskuddsmasser i sin planlegging og utbygging. KDD vurderer samarbeid med andre relevante departement, å opprette et nasjonalt samarbeidsforum for håndtering av overskuddsmasser. Samarbeidsforumet skal blant annet bidra til erfaringsutveksling mellom regioner om bærekraftig massehåndtering og utbredelse av digitale markedsplasser. Det vurderes nå hvordan man kan følge opp beregning av klimaeffekt vurderes på en hensiktsmessig måte. Departementet anser med dette på vedtaket som fulgt opp.

Felles klima- og energimelding

Vedtak nr. 985, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av neste stortingsperiode med en felles klima- og energimelding. Stortingsmeldingen skal legges frem i første halvdel av fireårsperioden, redegjøre for statusen på Norges klimamål og fremheve nødvendige prioriteringer i klima- og energipolitikken.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025).

Klimastatus og -plan redegjør allerede for statusen for Norges lovfestede klimamål. Klimapolitikken påvirker i stadig større grad kraftetterspørselen i samfunnet, og antakelser om kraftbalanse og nettutbygging er derfor viktige hensyn i videreutviklingen av klimapolitikken. En utvidet omtale av klima og energi i KSP 2028 vil gi mulighet for å se klima- og energipolitikken mer i sammenheng.

Regjeringen ønsker å fortsette klimasamarbeidet med EU også etter 2030. Hvordan EU innretter klimaregelverket sitt for perioden 2031-2040 blir sentralt for oppfyllelsen av Norges klimamål for 2035. EU-kommisjonens forslag til nytt regelverk for klimakvotesystemet ble lagt fram 17. juli i år. Det er ventet at EU-kommisjonen vil legge fram forslag til nytt regelverk for det som i dag er innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket mot slutten av 2026. Usikkerhet rundt det kommende forslaget til EUs klimaregelverk gjør det noe krevende å skulle legge fram en felles klima- og energimelding våren 2027. Regjeringen vil imidlertid forankre et nytt mål under Parisavtalen for 2040 i Stortinget i god tid før klimatoppmøtet i 2030. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Klimasamarbeid med EU

Vedtak nr. 986, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen følge opp videreføring av klimasamarbeidet med EU etter 2030 og arbeide for at EUs skogpolitikk fra 2030 tar høyde for utfordringene særlig skogrike land, som Norge, står i.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Regjeringen følger opp videreføring av klimasamarbeidet med EU etter 2030. Norge vil fortsatt delta i klimakvotesystemet etter 2030, og regjeringen har en intensjon om fortsatt norsk deltakelse i øvrige deler av EUs klimaregelverk etter 2030. Det må imidlertid tas forbehold om at EU-regelverket for perioden etter 2030 fremdeles er under utarbeidelse i EU. Forslag til regelverk for det som i dag er omfattet av innsatsfordelingen og skog- og arealbrukssektoren er hittil ikke lagt frem. Regjeringen følger denne utviklingen tett, og sendte juni 2026 et brev til EU-kommisjonen med norske posisjoner på utformingen av dette regelverket. Her ble det blant annet fremhevet at dagens regelverk for skog- og arealbrukssektoren har hatt klare svakheter, og at det er viktig at nytt regelverk for denne sektoren tar hensyn til disse svakhetene, herunder de store naturlige variasjonene i skogens opptak og behovet for et langsiktig perspektiv på klimatiltak i skog. Det er ventet at EU-kommisjonen mot slutten av 2026 vil legge frem sitt forslag til nytt regelverk for det som i dag er omfattet av innsatsfordelingen og skog- og arealbrukssektoren. Forslaget må behandles i Rådet og Europaparlamentet før det kan tre i kraft. Det kan derfor ta flere år før regjeringen kan følge opp videreføring av klimasamarbeidet med EU etter 2030. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Plan for økt bruk av biogass spesielt innen transportsektoren og for BioCCS for å realisere Norges klimamål

Vedtak nr. 987, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke forutsetninger Norge har for en økt nasjonal biogassproduksjon, forventet nasjonal etterspørsel, identifisere barrierer og lage en plan for økt bruk av biogass spesielt innen transportsektoren og for BioCCS for å realisere Norges klimamål.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et oppdatert kunnskapsgrunnlag for biogass. I oppdragsbrevet bes Miljødirektoratet vurdere hvordan virkemidlene for biogass kan endres for å øke bruken av biogass og legge til rette for lagring av CO₂ fra biogassproduksjonen. Fristen for oppdraget er 10. desember 2026. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Planlegge for at det lovbestemte klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU

Vedtak nr. 991, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen planlegge for at det lovbestemte klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i klimaloven (klimamål for 2035), Innst. 519 L. Vedtaket bør sees i sammenheng med vedtak nr. 992 av 11. juni 2025. Regjeringen rapporterer i tråd med klimalovens §7 årlig om status for de lovfestede klimamålene. Vurderingene knyttet til vedtak 991 og 992 er derfor omtalt i Særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2026–2027) Regjeringens klimastatus og -plan for 2027. Se omtale i kapittel 6. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Vurdere konsekvensene av EUs klimamål

Vedtak nr. 992, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i klimaloven (klimamål for 2035), Innst. 519 L. Vedtaket bør sees i sammenheng med vedtak nr. 991 av 11. juni 2025. Regjeringen rapporterer i tråd med klimalovens §7 årlig om status for de lovfestede klimamålene. Vurderingene knyttet til vedtak 991 og 992 er derfor omtalt i Særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2026–2027) Regjeringens klimastatus og -plan for 2027. Se omtale i kapittel 6. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Hjemmel i ny motorferdsellov for de med undersøkelsesrett etter mineralloven

Vedtak nr. 1059, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen om at forslag til ny motorferdsellov inneholder hjemmel for at den som får undersøkelsesrett etter mineralloven, også gis tillatelse til bruk av motorkjøretøy, dersom grunneier gir samtykke.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 71 L (2024–2025) Lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven), jf. Innst. 521 L (2024–2025). Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2026, på grunnlag av Prop. 61 L (2025–2026) og Innst. 436 L (2025–2026). Ny lov vil erstatte motorferdselloven av 1977. I ny lov § 30 er det inntatt en hjemmel som fastsetter at «[k]ommunen skal gi tillatelse til motorferdsel for undersøkelse av mineraler etter mineralloven kapittel 4». Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Sikre at 98-oktan bensin forblir etanolfri i fremtiden

Vedtak nr. 1062, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag som sikrer at 98-oktan bensin også i fremtiden forblir etanolfri, ved at 98-oktan bensin skjermes fra insentivene til å blande inn etanol.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling Dok 8:118 S (2024–2025) Representantforslag om tilgang på etanlofri bensin, jf. Innst. 449 S (2024–2025). Forslaget er til behandling i departementet.

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet et oppdrag om innblanding av bioetanol i bensin. I oppdraget bes blant annet direktoratet utarbeide et kunnskapsgrunnlag om motor- og drivstofftekniske forhold ved bruk av bensin med etanol, og vurdere mulige endringer i dagens virkemidler for å sikre at 98-oktan bensin også i fremtiden forblir etanolfri. Frist for oppdraget er 30. september 2026. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrke forskning på plast og plastkjemikalier

Vedtak nr. 1065, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med relevante aktører, styrke forskningen på tiltak for å redusere utslipp av og menneskelig eksponering for plast og plastkjemikalier.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling Dok 8:231 S (2024–2025) Representantforslag om tiltak for å løse mikroplastkrisen, jf. Innst. 418 S (2024–2025). Forslaget er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ny motorferdsellov som oppfølgning av anmodningsvedtak nr. 973 25. mai 2025

Vedtak nr. 1098, 16. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag til ny motorferdsellov som er i tråd med Stortingets føringer som gir kommunene større myndighet, redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensynet til natur og friluftsliv hensyntas, som oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 973 av 25. mai 2021, jf. Innst. 429 S (2020–2021).»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Sandra Borch og Per Olav Tyldum om endringer i motorferdselloven, jf. Dok. 8:246 S (2024–2025) og Innst. 431 S (2024–2025). Vedtaket må ses i lys av Stortingets vedtak nr. 973 den 25. mai 2021, som blant annet var bakgrunnen for at Kongen i statsråd 3. september 2021 opprettet et offentlig utvalg som skulle gjennomgå regelverket om motorferdsel i utmark og vassdrag og foreslå endringer i dette. Motorferdsellovutvalget leverte 21. mai 2024 sin utredning NOU 2024: 10 med forslag til ny motorferdsellov til regjeringen, og utredningen ble umiddelbart sendt på høring. Klima- og miljødepartementets forslag til ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag ble fremmet i Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) den 27. mars 2026. På grunnlag av Innst. 436 L (2025–2026) gjorde Stortinget enkelte endringer i lovforslaget. Ny lov ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2026. Ny lov vil erstatte motorferdselloven av 1977 og innebærer en modernisering, opprydning og samling av et uoversiktlig og gammelt regelverk. Ny lov innebærer at kommunene får et større ansvar for å bestemme lokalt. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Restaureringsprosjekt for Oslofjorden

Vedtak 1109, 18. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, i samråd med berørte fylker og kommuner etablere et restaureringsprosjekt for Oslofjorden, samt tiltak for å redusere nitrogen til faglig anbefalt nivå, og komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2026 med en plan for gjennomføring.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandling av Prop. 142 S Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (2024–2025), jf. Innst. 534 S (2024–2025).

Regjeringen sendte 19. juni 2026 forslag til en ny Oslofjordplan på høring. Planen inneholder en rekke tiltak for at fjorden skal oppnå god tilstand, herunder tiltak for å redusere avrenningen fra jordbruket og redusere utslipp fra avløp. Målet er å redusere tilførslene av nitrogen til et nivå som gir god tilstand, i første omgang frem mot 2033. Den endelige nye planen vil lanseres etter høring, og utgjør regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Ny tiltaksplan for Oslofjorden

Vedtak nr. 1122, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen i 2026 fremme en ny tiltaksplan med økonomiske og andre virkemidler som bidrar til en renere Oslofjord.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Regjeringen sendte 19. juni 2026 forslag til en ny Oslofjordplan på høring. Den endelige nye planen vil lanseres etter høring, og utgjør regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Forbod mot fossil fyring

Vedtak nr. 1125, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2025 sende på høring et forslag om å innføre et forbud mot fossil fyring, avgrenset til indirekte fyring i kvotepliktig industri i 2030, med mulighet for utsettelse hvis NVE mener det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet i området eller i tilfeller der forbudet vil innebære svært høye kostnader målt opp mot nytteverdien eller andre åpenbart urimelige konsekvenser. Det tas sikte på innføring i 2030, et iverksettelsestidspunkt vil vurderes i lys av høring.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025). Den 24. juni 2025 ga Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet i oppdrag å utrede konsekvenser og innretninger av et slikt forbud, som et supplement til konsekvensutredningen om forbud mot fossil fyring i industrien, som direktoratet utarbeidet i 2023. Klima- og miljødepartementet mottok en supplerende konsekvensutredning den 17. oktober 2025 og forslag til endringsforskrift og høringsnotat den 4. februar 2026. Et forskriftsforslag som innfører forbud mot indirekte fossil fyring i kvotepliktig industri vil bli sendt på høring høsten 2026. Det foreslås at forbudet trer i kraft 1. januar 2033, med mulighet for å søke unntak fra 1. januar 2032. Det bes samtidig om høringsinstansenes syn på eventuell samtidig iverksettelse med ikke-kvotepliktig industri i 2030. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Kart over grått areal i Norge

Vedtak nr. 1216, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et kart over grått areal i Norge.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet i samarbeid med Kartverket, NIBIO og SSB utarbeidet et kart over grått areal i Norge. Kartet ble offentliggjort 16. desember 2025 og er tilgjengelig på Miljødirektoratets nettsider. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Utrede et reduksjonsmål for Norges forbruksbaserte utslipp

Vedtak nr. 1227, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede et reduksjonsmål for Norges forbruksbaserte utslipp og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2026.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025). Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet gjort vurderinger av reduksjonsmål for globale klimagassutslipp fra forbruk i Norge. Miljødirektoratet leverte sin utredning i mai 2026.

I Miljødirektoratets rapport anbefaler direktoratet at det etableres mål for å redusere klimagassutslipp fra norsk forbruk. Direktoratet anbefaler et sektorovergripende mål i tillegg til mer spesifikke fokusmål for områder der utslippene, eller potensialet for utslippsreduksjoner, er størst. For å kunne fastsette ambisjonsnivået i målene anbefaler Miljødirektoratet at kunnskap om tiltak og virkemidler sammenstilles i et oppfølgende arbeid. Begrensninger i metoden for beregning av klimagassutslipp fra forbruk bidrar også til at det er krevende å sette konkrete, tallfestede mål. Departementet arbeider med å vurdere anbefalingene, og vil gjøre nærmere utredninger for å vurdere videre innretting av arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra forbruk. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Klagesak forurensningstillatelse – Billerud Viken AS

Vedtak nr. 1235, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen raskt avgjøre klagen på avslag på utslippstillatelse i forbindelse med Billerud Viken AS sin søknad om tillatelse til oppstart av treforedlingsindustri på Hønefoss»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Billerud Viken AS (nå Viken CTMP AS) mottok avslag fra Miljødirektoratet på søknad om tillatelse til ny treforedlingsvirksomhet etter forurensningsloven § 11. Departementet fikk oversendt klagen fra Miljødirektoratet 13. juni 2025. Regjeringen prioriterer klagesaken, og vil så raskt som mulig avgjøre klagen på avslag på utslippstillatelse i forbindelse med Billerud Viken AS sin søknad om tillatelse til oppstart av treforedlingsindustri på Hønefoss. Departementet har hentet inn ytterligere miljøvurderinger og er i dialog med bedriften angående den videre prosessen i saken. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Redusere klima- og miljøpåvirkningen fra tekstiler

Vedtak nr. 1237, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en kombinasjon av virkemidler som kan redusere klima- og miljøpåvirkningen fra tekstiler, herunder vurdere tydeligere merking av plast i klær.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Det pågår et bredt arbeid på tekstilområdet som skal bidra til å redusere klima- og miljøpåvirkningen fra tekstiler. Regjeringen jobber med å innføre økodesignforordningen i Norge, og EU har varslet nye produktspesifikke økodesignkrav for tekstiler. Fra 1. januar 2025 gjelder krav til kildesortering, separat innsamling og materialgjenvinning av tekstilavfall, som gir kommunene en plikt til å samle inn tekstilavfall. Forslag til forskriftsregulering av utvidet produsentansvar for tekstiler har vært på høring, med foreslått ikrafttredelse 1. januar 2027. Norge støtter også strengere globale regler for grensekryssende forsendelser av tekstiler under Baselkonvensjonen. Våre forpliktelser etter EØS-avtalen og WTO-regelverket gjør det vanskelig for Norge å innføre krav til merking av produkter alene. Det pågår for tiden et arbeid i EU for å gjøre tekstilmerkingen mer tydelig for forbrukere. Se for øvrig Prop. 1 LS (2026–2027) kapittel 19 Sirkulær økonomi – skatter og avgifter. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

5.3 Stortingssesjon 2023–2024

Fensfeltet og naturvennlig, sirkulær gruvedrift

Vedtak nr. 57, 30. november 2023

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for økt gjenbruk og gjenvinning av kritiske mineraler, herunder sjeldne jordartsmetaller, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hansson og Une Bastholm om Fensfeltet og naturvennlig, sirkulær gruvedrift jf. Dok 8:236 S (2022–2023) og Innst. 74 S (2023–2024). Den 8. mai 2024 ga Klima- og miljødepartementet i oppdrag til Miljødirektoratet å utarbeide et forslag til en helhetlig plan for økt ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer, herunder sjeldne jordardsmetaller. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Klimamål i tildelingsbrev

Vedtak nr. 75, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen fra og med januar 2024 i årlige tildelingsbrev til samferdselsetatene og -selskapene, de regionale helseforetakene, Sykehusbygg, Forsvarsbygg og Statsbygg, pålegge etatene å utarbeide klimamål og å rapportere på dette.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2024 og forslaget til statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Regjeringen styrket forventningene på klima og miljø til selskapene med statlig eierskap i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt eierskap. Staten forventer blant annet at selskapene setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalens mål. Iht. rolledelingen mellom eier og styret/ledelse i selskapslovgivningen hører forvaltningen av selskapet, herunder oppfølging av statens forventninger, til styret.

For 2024 og 2025 har regjeringen også gitt en fellesføring til underliggende virksomheter om systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp. I Meld. St. 25 (2024–2025) Klimameldingen 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet skriver regjeringen at den vil evaluere fellesføringen om systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk. På bakgrunn av denne evalueringen vil regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig å innføre målrettede krav/retningslinjer for drift og anskaffelser i alle statlige virksomheter. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrket fagkompetanse innen klimatilpasning for kommunesektoren – Vurdere opprettelse av kompetanseprogram

Vedtak nr. 458, 16. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med KS og relevante utdanningsinstitusjoner, vurdere opprettelsen av kortere modulbaserte kompetanseprogram for kommunesektoren for å styrke fagkompetanse innen klimatilpasning.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn, jf. Innst. 161 S (2023–2024).

Vedtaket følges opp i sammenheng med vedtak nr. 459. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å innhente, sammenstille og vurdere erfaringer fra eksisterende klimatilpasningsnettverk. Formålet med klimatilpasningsnettverk er blant annet å styrke de ansattes fagkompetanse. Se nærmere omtale under vedtak nr. 459 under. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.

Regionale klimatilpasningsnettverk – Vurdere å utvide ordningen til alle fylker

Vedtak nr. 459, 16. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen høste erfaringer fra pilotprosjekt med opprettelse og drift av regionale klimatilpasningsnettverk, og vurdere å utvide ordningen til alle fylker.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn, jf. Innst. 161 S (2023–2024).

Miljødirektoratet fikk i 2025 i oppdrag å innhente, sammenstille og vurdere erfaringer fra eksisterende klimatilpasningsnettverk, og anbefale om, og eventuelt hvordan, slike nettverk kan etableres i hele landet. Asplan Viak har gjennomført en erfaringsinnhenting om kommuners klimatilpasningsarbeid gjennom regionale klimatilpasningsnettverk og I Front-nettverket, som ble publisert i januar 2026. Rapporten viser at kommunene har et behov for å jobbe mer systematisk med klimatilpasning, og at klimatilpasningsnettverk har et stort potensial som inngang til dette arbeidet for mange. Basert på rapporten fra Asplan Viak har Miljødirektoratet anbefalt at det etableres regionale nettverk for klimatilpasning over hele landet, og at statsforvalteren får ansvaret for disse nettverkene. Miljødirektoratet anbefaler også at det etableres et koordinatornettverk som Miljødirektoratet leder. Klima- og miljødepartementet vurderer hvordan anbefalingen fra Miljødirektoratet best kan følges opp. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Villreinfangsten på Dovre

Vedtak nr. 783, 13. juni 2024

«Stortinget ber regjeringa gå vidare med å setje ‘Villreinfangsten på Dovre’ på Noregs tentative liste for verdsarv»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024).

Riksantikvaren og Miljødirektoratet har fått i oppdrag å gi en anbefaling vedrørende oppføring av Villreinfangsten på tentativ liste. Det har vært nødvendig å revidere og supplere det eksisterende faglige grunnlaget for blant annet å følge opp anbefalinger fra Unescos rådgivende organisasjoner (Icomos (International Council on Monuments and Sites) og IUCN (International Union for Conservation of Nature)). Et slikt revidert kunnskapsgrunnlag er utarbeidet av prosjekt Villreinfangsten. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Reetablere villrein i Nordfjella

Vedtak nr. 786, 13. juni 2024

«Stortinget ber regjeringa snarast mogleg reetablere villrein i Nordfjella i sone 1 med villrein frå sone 2 når denne kjeldebestanden er friskmeld på bestandsnivå, slik at risikoen for resmitte er handtert på eit akseptabelt nivå.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024). Regjeringen er godt i gang med å følge opp vedtaket. Det er nedsatt en prosjektgruppe som skal sørge for reetablering på en trygg og god måte. Regjeringens mål er å starte overføringen av villrein fra Nordfjella sone 2 over til sone 1 vinteren 2026/2027. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Sikre følgeforskning for best mulig kunnskapsgrunnlag om tiltak for Oslofjorden

Vedtak nr. 793, 14. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med å ta vare på Oslofjorden ledsages av følgeforskning som gir best mulig kunnskapsgrunnlag for vellykket oppbygging av økosystemene over tid.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med Dok. 8:146 S (2023–2024) Representantforslag om å bevare og restaurerer økosystemet i Oslofjorden, jf. Innst. 402 S (2023–2024).

Kunnskapen om Oslofjorden skulle i henhold til Oslofjordplanen fra 2021 suppleres ved å iverksette 19 tiltak for kunnskapsinnhenting. Flere av tiltakene er enten ferdigstilt eller igangsatt. I tillegg har annen kunnskap bidratt til at kunnskapen om fjorden er supplert. Det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget ligger til grunn for regjeringens høringsforslag til ny Oslofjordplan, som også inneholder nye tiltak for kunnskapsinnhenting. De nye tiltakene inkluderer å følge opp de innførte fiskeritiltakene gjennom forundersøkelser og følgeforskning, som grunnlag for å vurdere tiltakenes effekt, samt å innhente kunnskap om betydningen av klimaendringers betydning på tilstanden i Oslofjorden, inkludert klimaframskrivninger.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

5.4 Stortingssesjon 2022–2023

Fremme krav om lav- og nullutslipp til offshorefartøy

Vedtak nr. 92, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 fremme krav om lavutslipp til offshorefartøy med sikte på innføring fra 2025 og nullutslipp fra 2029, eller tilsvarende krav som gir samme utslippseffekt for offshorefartøy.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Regjeringen har fastsatt klimakrav til offshorefartøy. Kravet gjelder operatører på norsk sokkel og omfatter fartøy som benyttes i forbindelse med petroleumsvirksomhet. Klimagassintensiteten skal reduseres i fire trinn i forhold til en referanse verd med: 10 % (2029–2031), 15 % (2032–2034), 20 % (2035–2037) og 40 % (2038–2040). Kravet oppfylles for perioder på tre år, samlet for alle skip som utfører aktivitet på vegne av operatøren og operatører kan samarbeid om oppfyllelse. Flere fornybare teknologier vil dobbelttelles frem til 2033 for å stimulere til teknologiutvikling. Kravet kan ikke oppfylles med biodrivstoff, som er regulert gjennom eget omsetningskrav.

Kravet vil kutte utslipp, stimulere til teknologiutvikling og gi forutsigbar etterspørsel etter nullutslippsdrivstoff. Disse klimakravene til offshorefartøy vil gi en samlet utslippsreduksjon på 1,6 millioner tonn frem til 2040 og vil legge til rette for langsiktig omstilling av skipsfarten mot et lavutslippssamfunn. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

En plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjonen av bærekraftig drivstoff

Vedtak nr. 632, 2. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjonen av bærekraftig drivstoff, slik at Norge er godt posisjonert gjennom et industrielt miljø når innblandingskravene blir innført i EU, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartstrategi, jf. Innst. 301 S (2022–2023).

Virkemidlene for biodrivstoff, herunder utviklingen av produksjonen av biodrivstoff, vurderes helhetlig i kontrollpunktene for biodrivstoff annethvert år, og senest i regjeringens Klimastatus og -plan for 2027. Miljødirektoratet har levert kunnskapsgrunnlag til kontrollpunktet. I kunnskapsgrunnlaget har Miljødirektoratet blant annet vurdert utviklingen i produksjon av biodrivstoff i Norge og globalt.

For å utløse storskala biodrivstoffproduksjon i Norge vurderer Miljødirektoratet fremdeles manglende tilgang på risikokapital som en sentral barriere. Flere anlegg har fått tilskudd gjennom Enova, men bevilgningen har ikke ført til investeringsbeslutning. Statsstøtten til Biozin-prosjektet utgjorde for eksempel omkring 15 prosent av samlede estimerte investeringskostnader, men prosjektet ble likevel avsluttet. Tilbakegangen indikerer at selv med betydelig støtte blant annet fra Enova og EUs innovasjonsfond blir den økonomiske risikoen vurdert å være for stor.

Miljødirektoratet vurderer at norsk-produksjon av biodrivstoff med norske råstoff er enda mer usikker nå enn tidligere og trolig først mulig etter 2030. Dette skyldes at prosjektene er svært kostbare og at storskala biodrivstoffproduksjon basert skogsråstoff, som flere av prosjektene legger opp til å bruke, foreløpig er en umoden teknologi.

Det samlede virkemiddelapparatet i Norge og EU som fremmer utvikling, produksjon og bruk av biodrivstoff gir gode rammebetingelser for produksjon av biodrivstoff. Hvorvidt Norge lykkes i å bli ledende i produksjon av biodrivstoff avhenger av om norske aktører lykkes i konkurransen med utenlandske aktører. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

En plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge

Vedtak nr. 633, 2. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen raskt legge frem en plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartstrategi, jf. Innst. 301 S (2022–2023).

Regjeringen viser til rapporteringen på vedtak nr. 632, 2. mai 2023.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

5.5 Stortingssesjon 2021–2022

Oppfylle mål om 10 pst. vern av kyst- og havområder og fremme nasjonal plan for marint vern

Vedtak nr. 35.20, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen oppfylle målet om 10 pst. vern av kyst- og havområder innen 2030, og fremme nasjonal plan for marint vern».

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Regjeringen har gjennomført flere initiativer som alle er viktige i gjennomføringen av vedtaket. Oppfølgingen av tiltakene i Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur står sentralt i arbeidet med vern av kyst- og havområder, jf. omtale i Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene og Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Hittil er om lag 4 prosent av norske havområder på den nordlige halvkule vernet. Dette inkluderer verneområder ved fastlands-Norge, Svalbard og Jan Mayen. I tillegg er territorialfarvannet ved Bouvetøya vernet. 24 av 36 områder langs kysten av fastlands-Norge som ble identifisert som kandidatområder for vern i den marine verneplanen fra 2004, er vernet. Lov 10. juni 2025 nr. 33 om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet (havvernloven) gir hjemmel til å opprette marine verneområder i alle havområder under norsk jurisdiksjon utenfor territorialfarvannet og blir et viktig virkemiddel for å gjennomføre vedtaket. Det er videre satt i gang arbeid med å identifisere nye kandidatområder for vern, inkludert utenfor territorialfarvannet. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

5.6 Stortingssesjon 2018–2019

Erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT)

Vedtak nr. 383, 31. januar 2019

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT) og rapportere til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dokument 8:239 S (2017–2018) Representantforslag om erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt, jf. Innst. 140 S (2018–2019).

Departementet er i gang med oppfølgingen av dette vedtaket når det gjelder erstatningsordningene. For ordningen med tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT-ordningen), er endringer vedtatt i 2025, og departementet anser denne delen av vedtaket som fulgt opp. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.