Del 3
Omtale av særlige tema

7 Klimaeffekten av fremlagt budsjett

Ifølge klimaloven § 7 skal regjeringen hvert år gjøre rede for klimaeffekten av fremlagt statsbudsjett. Et sentralt formål med klimaloven er å fremme gjennomføringen av Norges klimamål og å styrke åpenhet og offentlig debatt gjennom at Stortinget regelmessig får informasjon om status og fremdrift i arbeidet med Norges klimamål. I det særskilte vedlegget til Klima- og miljødepartementets Prop. 1 S Regjeringens klimastatus og plan, presenteres den årlige rapporteringen på hvordan Norge ligger an til å nå de lovfestede klimamålene. Der beregnes effekten av en rekke klimavirkemidler gjennom framskrivingen for vedtatt politikk og effektberegningen av regjeringens planlagte politikk – inkludert eventuelle utslippseffekter av forslaget til statsbudsjett.

Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2027 er en del av den planlagte politikken og inngår i vurderingen av måloppnåelse for 2030 og 2035. I dette kapitlet presenteres vurderingene knyttet til klimaeffekten av budsjettendringer som legges fram i forslaget til statsbudsjett for 2027.

I årets rapportering gis det en oversikt og beskrivelse av innretningen av de ulike departementenes budsjetter i kapittel 7.1. Kapittel 7.2 redegjør for metoden som benyttes for kategorisering, videreutvikling av rapporteringen og oppfølging av anbefalingene fra Teknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima). Kapittel 7.3 presenterer departementenes vurdering av klimaeffekten av de foreslåtte budsjettendringene. I kapittel 7.4 gis det en oppsummering av vurderingene av klimaeffekten av de foreslåtte budsjettendringene og koblingen til måloppnåelse for 2030 og 2035.

7.1 Departementenes budsjetter

I dette kapittelet blir budsjettet til de enkelte departementene beskrevet. Det inkluderer en forklaring av hvordan departementets budsjett fordeler seg, og en overordnet forklaring av hvordan bevilgninger over departementets budsjett påvirker klima. Det følger også en kort omtale av rapportering knyttet til klimagassutslipp fra departementenes miljørapport for 2024 i kapittel 7.1.2.

7.1.1 Beskrivelse av departementenes budsjett

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)

Totalbudsjettet på utgiftssiden for Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) for 2027 er 779,4 mrd. kroner, som utgjør en økning på 5,5 pst. fra saldert budsjett 2026. Cirka 90 pst. av det samlede budsjettet går til ytelser fra folketrygden, hvor de største utgiftene er til alderspensjon, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og dagpenger. Det resterende går til andre rammestyrte ordninger, integreringsfeltet, direktorater og andre underliggende forvaltningsorganer, tilskudd til Statens pensjonskasse og andre tilskuddsordninger. AIDs eget driftsbudsjett utgjør mindre enn 1 pst. Det å anslå klimaeffekten av både AIDs egne budsjettposter og øvrige budsjettposter er krevende. Flere av disse omfatter komplekse sammenhenger. Budsjettpostene som for eksempel gjelder folketrygdens ytelser og lønnsutgifter i departementet og underliggende virksomheter vurderes i utgangspunktet som nøytrale.

Det er ingen budsjettendringer som er vurdert å ha klimaeffekt i AIDs budsjett.

Barne- og familiedepartementet (BFD)

Totalbudsjettet for Barne- og familiedepartementet (BFD) for 2027 er på 88,8 mrd. kroner på utgiftssiden, en økning på 6,7 pst. fra 2026. Rundt 41 pst. av dette er støtteordninger ved fødsel og adopsjon, og rundt 38 pst. går til familie og oppvekst, hvor størsteparten er barnetrygd og kontantstøtte. Det resterende går til barnevernet, tilskudd til Den norske kirke og tros- og livssynssamfunn og forvaltning av forbrukerpolitikken. Drift av BFD utgjør 0,3 pst.

Det er krevende å beregne klimaeffekten av disse bevilgningene. På budsjettet til BFD er tilskuddene til Stiftelsen Miljømerking og Fairtrade for arbeidet med miljømerking og tilskuddet til Matvett for arbeidet med å redusere matsvinn relevante for innsatsen med å redusere utslipp. I tillegg kommer tilskuddet til Høgskolen i Innlandet og Ungt entreprenørskap til forbrukerundervisning. Høsten 2022 ble det etablert et kontaktpunkt for forbrukermakt i det grønne skiftet i Forbrukerrådet, som til nå har presentert produkttester med vekt på bærekraft. I 2024 ble kontaktpunktet utvidet med et eget nettsted – Forbrukerrådets miljøveileder – som gir forbrukerne en enkel vei til troverdig miljøinformasjon og tips til bærekraftige forbruksvalg. I påvente av et offentlig nettsted med forbrukerrettet informasjon om kjemikalier, ble miljøveilederen i 2025 i tillegg utvidet med en informasjonsside om kjemikalier. BFD har ikke grunnlag til å si noe om den totale klima- og miljøeffekten av tiltakene ovenfor. Det er allikevel gjort undersøkelser som viser at kvalifiseringen for miljømerket Svanen, som forvaltes av Stiftelsen Miljømerking, har positive virkninger på utslippet av klimagasser. Andre budsjettposter er vurdert som nøytrale, ettersom disse i hovedsak er ulike støtteordninger som barnetrygd og kontantstøtte og utgifter til lønn og drift av barnevern, familievernkontor og andre tjenester.

Det er ingen budsjettendringer som er vurdert å ha klimaeffekt i BFDs budsjett.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD)

Totalbudsjettet for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) for 2027 er på 37,2 mrd. kroner. Om lag 27,5 pst. går til statlige byggeprosjekt og eiendomsforvaltning, om lag 43,2 pst. er knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, om lag 9,3 pst. benyttes til fellestjenester for departementene og Statsministerens kontor, om lag 8 pst. går til forvaltningsutvikling, digitaliserings-, personvern- og ekompolitikk og om lag 8 pst. går til statsforvalterne. Resterende går blant annet til Det kongelige hus, drift av departementet og drift og avsetninger tilknyttet statlig arbeidsgiverpolitikk. Det er vanskelig for departementet å anslå eventuelle klimaeffekter av delen av budsjettet som er lån, overføringer og tilskudd. Departementet har ikke anslag på klimaeffekten av den delen av budsjettet som går til drift av departementet eller underliggende og tilknyttede virksomheter.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i DFDs budsjett er presentert i kapittel 7.3.3.

Energidepartementet (ED)

Totalbudsjettet for Energidepartementet (ED) for 2027 er på 24,2 mrd. kroner, en økning på 20 pst. fra 2026. Omtrent 68 pst. av dette går til strømstøtteordninger og Norgespris, rundt 11 pst. går til Norges vassdrags- og energidirektorat, 2 pst. går til Sokkeldirektoratet, og 2 pst. til Havindustritilsynet. Videre går rundt 5 pst. til energieffektivisering og energiomlegging, og 11 pst. til klima, industri og teknologi. Av dette går 48 pst. til Langskip – fangst og lagring av CO₂, mens resterende 52 pst. går til andre formål innenfor klima, industri og teknologi. Rundt 1 pst. av budsjettet går til EDs eget budsjett. Departementets egne utgifter blir ikke regnet å ha noen vesentlig påvirkning på utslipp av klimagasser.

Tildelingene under ED omfatter blant annet tilskudd, overføringer og andre utgifter som har som formål å bidra til reduserte utslipp av klimagasser. ED tildeler midler til FoU og ny teknologi i energi- og petroleumsvirksomhet gjennom Norges forskningsråd.

ED arbeider med CO₂-håndtering som skal medvirke til å utvikle og demonstrere teknologi for fangst og lagring av CO₂ med et spredningspotensiale. Det overordnede målet er å bidra til at CO₂-håndtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer. Tiltaket omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon, i tillegg til internasjonalt arbeid for å fremme CO₂-håndtering. Klimaeffektene av Langskip kommer både direkte gjennom utslippsreduksjoner i Norge og indirekte gjennom kostnadsreduksjonene demonstrasjon og utvikling av CO₂-håndtering vil gi, og at det blir etablert infrastruktur for prosjektene som kommer etter. I august 2025 ble de første CO₂-volumene fra Heidelberg Materials’ fangstprosjekt i Brevik injisert i Northern Lights’ lager under havbunnen på norsk sokkel. De direkte nasjonale utslippsreduksjonene fra prosjektet er i første omgang rundt 400 000 tonn CO₂ per år ved Heidelberg Materials sin sementfabrikk i Brevik. Det er lagret 150 000 tonn CO₂ fra anlegget per juli 2026. Hafslund Celsio får støtte til CO₂-fangstprosjektet på Klemetsrud, som er under bygging.

Teknologisenter Mongstad (TCM) fremmer utvikling og testing av løsninger for CO₂-fangst. Senteret bygger bro mellom teknologiutvikling, vitenskap og industriell anvendelse av CO₂-fangstteknologier. TCM er inne i den femte driftsperioden siden oppstarten i 2012. Det er inngått avtaler om videre finansiering og drift av TCM fram til 31. desember 2027. Staten og de andre eierne har satt i gang en omstillingsprosess med utredning av alternative fremtidsmodeller for senteret.

ED tildeler havvindprosjekter, og i 2024 ble prosjektområdet Sørlige Nordsjø II for bunnfast havvind tildelt, mens to prosjektområder i Utsira Nord for flytende havvind ble tildelt i 2026.

Gjennom overføringer til Klima- og energifondet blir det tildelt midler som skal forvaltes i samsvar med målene og føringene i styringsavtalen mellom Enova SF og Klima- og miljødepartementet og årlige oppdragsbrev.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i EDs budsjett er presentert i kapittel 7.3.4.1.

Finansdepartementet (FIN)

Over budsjettet til Finansdepartementet (FIN) (utenom bevilgninger til konstitusjonelle institusjoner) er det foreslått å bevilge 151,3 mrd. kroner for 2027. Dette er en økning på 4,5 pst. fra forrige års budsjett. Betjening av statsgjeld, renter og avdrag med mer utgjør rundt 55 pst., og kompensasjon for merverdiavgift og nettoordning for statlig betalt merverdiavgift utgjør rundt 34 pst. Drift av departementet, Finanstilsynet, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), Tolletaten, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå utgjør cirka 11 pst. Bevilgningene til departementet og underliggende etater blir ikke regnet å ha noen vesentlig på virkning på utslipp av klimagasser.

FIN har det overordnede ansvaret for måten særavgifter blir innrettet på i miljøpolitikken. Miljøavgifter gjør at markedsprisene i større grad inkluderer kostnadene for samfunnet ved miljøskadelige aktiviteter. Det bidrar til å redusere de miljøskadelige utslippene. Flere avgifter har som formål å redusere utslipp av klimagasser. Dette gjelder CO₂-avgiften på mineralske produkter, CO₂-avgiften i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, avgiften på hydrofluorkarbon (HFK) og perfluorkarbon (PFK), SF₆ og avfallsforbrenning. Engangsavgiften på motorvogner inneholder også en CO₂-komponent. Den skal påvirke forbrukere til å ta mer klimavennlige valg ved bilkjøp.

I tillegg er det avgifter som ikke har som formål å redusere utslipp av klimagasser, men som likevel påvirker utslippene. Dette gjelder først og fremst veibruksavgiften. Det finnes også særskilte fritak fra generelle avgifter som bidrar til reduserte utslipp av klimagasser, for eksempel mva.-fritaket for elbiler.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i FINs budsjett, er presentert i kapittel 7.3.1.

Forsvarsdepartementet (FD)

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2027 er på om lag 191,7 mrd. kroner. Dette er en økning fra 2026 med 6,2 pst. Overordnet går cirka 1,8 pst. til Forsvarsdepartementets (FD) eget budsjett, 28 pst. til Forsvaret, 21 pst. til Forsvarsmateriell, rundt 9 pst. til Forsvarsbygg, og samlet om lag 0,8 pst. til etatene Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarshistoriske museer og Statens graderte plattformtjenester. Om lag 36 pst. av forsvarsbudsjettet går til Nansenprogrammet for Ukraina, som er et militært og sivilt støtteprogram (kap. 1750, post 21 og 79).

Driften av departementet inkluderer tjenestereiser og kjøp av varer og tjenester. I 2025 ga tjenestereiser i FD et estimert utslipp på cirka 361 tonn CO₂-ekvivalenter (tilsvarende som i 2024). FFI har videre estimert at og innkjøp av varer og tjenester i FD har et utslipp på om lag 17 000 tonn CO₂-ekvivalenter (en reduksjon på om lag 48 pst.), selv om dette er usikre tall.

Innenfor forsvarsbudsjettet er en av de største utslippspostene knyttet til direkte utslipp fra materiell som virksomheten eier eller kontrollerer selv. For forsvarssektoren er dette blant annet utslipp fra drivstofforbruk fra fartøy, luftfartøy og kjøretøy i Forsvaret. I tillegg kommer indirekte utslipp knyttet til forbruk av elektrisitet og fjernvarme fra eksterne leverandører i bygningene sektoren disponerer. Forsvarssektoren er samtidig en betydelig innkjøper av varer og tjenester, og indirekte utslipp fra slike ble beregnet til å utgjøre om lag 87 pst. av de samlede utslippene til forsvarssektoren i 2025.

Forsvarssektoren skal til enhver tid sørge for å opprettholde den operative evnen. Dette krever et aktivitetsnivå som fører til bruk av drivstoff til fly, fartøy og kjøretøy og dermed direkte klimagassutslipp fra disse. Klimaeffekten henger derfor sammen med blant annet Forsvarets aktivitetsnivå. Forsvarssektorens årlige miljø- og klimaregnskap dokumenterer effekten av forsvarets aktivitet på miljø og klima (FFI-rapport 26/026).

Forsvarsbudsjettene har blitt styrket over flere år. Gjennom behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden 2025–2036 og deretter Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Prop. 68 S (2025–2026) ble det lagt til grunn et historisk løft for Forsvaret. Den innebærer at regjeringen styrker alle forsvarsgrener. Aktiviteten i forsvarssektoren vil øke betydelig, og det skal bygges og anskaffes mye nytt materiell. De absolutte utslippene er derfor ventet å øke de kommende årene som følge av styrkingen av Forsvarets kapasitet. Selv om et høyere aktivitetsnivå kan få konsekvenser for klima og miljø, er det en ambisjon å skape best mulig øvelsesutbytte og forsvarsevne samtidig som man jobber for å begrense klimagassutslipp og unngå store negative konsekvenser for miljøet.

Sektoren har allerede iverksatt flere initiativ for å redusere egen miljøpåvirkning og trapper opp gjennomføringen av klima- og miljøtiltakene på en bred front. Forsvaret bruker ulike simulatorer for fly, fartøy og kjøretøy til øvelse og trening. Dette reduserer forbruket av drivstoff og dermed klimagassutslipp sammenlignet med bare skarp trening. Regjeringen prioriterer en gjennomgående satsing på simulatorer som et tillegg til annen øvelse og trening. Eksempelvis foregår om lag 40 pst. av F-35-pilotenes flytid i simulator. Simulatorer prioriteres også som en del av anskaffelsen i alle større materiellprosjekter der bruk av simulator kan bidra til økt operativ evne og til å redusere klimagassutslipp og negativ miljøpåvirkning. Det er blant annet investert i to simulatorsett til de nye stridsvognene, og det skal anskaffes en simulator til de nye P-8 maritime patruljeflyene på Evenes. Videre har Luftforsvaret gjennomført et testprogram der F-35 skal kunne operere på drivstoff som består av 40 pst. bærekraftig flydrivstoff (Sustainable Aviation Fuel). Testprogrammet handlet både om reduserte utslipp av klimagasser, teknologiutvikling og beredskap. Sektoren jobber også med å ta i bruk utslippsfrie byggeplasser, gjennomfører en rekke tiltak som reduserer energiforbruket og installerer mer lokal fornybar energiproduksjon innenfor sektorens baser og leirer.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i FDs budsjett er presentert i kapittel 7.3.2 og 7.3.3.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Totalbudsjettet for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) for 2027 er på 319,6 mrd. kroner. Dette er fordelt med rundt 85 pst. på programområdet for helse- og omsorgstjenester og rundt 15 pst. på programområdet for helsetjenester over folketrygden. Samlet blir det foreslått en økning på om lag 4,5 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Det er krevende å anslå klimaeffekten av HODs budsjettposter. Flere av disse omfatter komplekse sammenhenger.

Styrene i de fire regionale helseforetakene har vedtatt felles klima- og miljømål for spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal bidra til å begrense klimaendringene og sykehusene skal ha redusert direkte utslipp fra egen drift med 40 pst. innen 2030. Det langsiktige målet er lavutslippssykehus innen 2050. Målene er forankret i FNs bærekraftsmål. Oslo universitetssykehus HF oppnådde i 2026 som første helseforetak i landet målet om reduksjon av 40 pst. direkte utslipp.

De regionale helseforetakene utarbeider årlig et klimaregnskap for spesialisthelsetjenesten, som utgjør den største delen av HODs budsjett. Klimaregnskapet for spesialisthelsetjenesten for 2025 viser at utslippene har blitt redusert med 23 pst. sammenlignet med tall fra 2019. Klimaregnskapet viser videre at spesialisthelsetjenestens totale klimagassutslipp i 2025 var 1 572 511 tonn CO₂-ekvivalenter (medregnet fratrekk for gjenvinningskraft). Scope 1 utgjorde 2 pst., scope 2 utgjorde 3 pst. og scope 3 utgjorde 95 pst.

Scope 1 hadde i 2025 oppnådd en reduksjon i utslipp på 46 pst. sammenlignet med 2019. Kategoriene som inngår i scope 1 er kuldemedium, medisinske gasser, fossilt brensel og transport fra helseforetakenes egne kjøretøy. De største utslippskildene er bruk av fyringsolje og transport. Utslipp fra transport med helseforetakenes egne kjøretøy er halvert i perioden, og årsaken er at andelen fossilfrie kjøretøy øker gradvis fra år til år.

Scope 2 hadde oppnådd en reduksjon i utslipp på 24 pst. i 2025. Scope 2 er knyttet til energiforbruket i helseforetakene. Det er en generell positiv utvikling med reduksjon i utslipp fra energiforbruk. Nye bygg, vedlikeholdstiltak samt energieffektivisering og optimalisering bidrar til redusert energibruk. Energiforbruk i helseforetakene er den største utslippskilden i spesialisthelsetjenestens klimaregnskap.

Scope 3 hadde frem til og med 2025 oppnådd en reduksjon i utslipp på 12 pst. Klimagassutslippene fra spesialisthelsetjenesten kommer fra kjøp av varer og tjenester, er kategorisert som scope 3. Regnskapsdata benyttes for å beregne utslipp fra disse kjøpene. Det årlige forbruket i helseforetakene påvirker utslippene – økt aktivitet fører som regel til økte CO₂-utslipp. Kategoriene legemidler, IKT og medisinsk-teknisk utstyr gir de største utslippene for helseforetakene.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i HODs budsjett er presentert i kapittel 7.3.4.5.

Justis- og beredskapsdepartementet (JD)

Totalbudsjettet for Justis- og beredskapsdepartementet (JD) for 2026 er på 60,8 mrd. kroner fordelt på 19 virksomheter. Justissektoren er driftstung med mange virksomheter og ansatte og har betydelige utgifter til leie av lokaler. Hoveddelen av budsjettet er dermed knyttet til lønn og husleie. Justis- og beredskapssektoren er ikke en særlig utslippsintensiv sektor. Hvilken klimaeffekt som følger av hvert budsjettområde, har vi ikke oversikt over.

Det er ingen budsjettendringer som er vurdert å ha klimaeffekt i JDs budsjett.

Klima- og miljødepartementet (KLD)

Totalbudsjettet for Klima- og miljødepartementet (KLD) for 2027 er på 27,0 mrd. kroner, en prosentvis nedgang på 9,0 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2026. Rundt 53 pst. går til Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Polarinstituttet og de andre etatene under departementet. Videre går rundt 23 pst. til internasjonalt klimaarbeid og rundt 12 pst. til klima- og energifondet (Enova). Resterende del på rundt 7 pst. går til andre formål, som omfatter blant annet forskning, miljødata og bevilgninger til miljøinstituttene. Rundt 2,7 pst. av dette går til Klima- og miljødepartementets egne budsjett.

Utgiftene under KLD gir ikke et fullstendig bilde av regjeringens arbeid med å redusere klimagassutslippene. Viktige klimapolitiske satsinger ligger også under budsjettene for andre departementer. Klima- og miljøpolitikken blir i stor grad ført ved hjelp av skatter, avgifter, regulering og tilskudd/støtteordninger.

De postene på departementets budsjett som særlig kan gi en endring i utslippene, kan deles i tre kategorier: nasjonale støtteordninger, forskning og kunnskapsformidling og midler som påvirker utslipp internasjonalt. KLDs budsjett går også til en rekke andre formål, som drift og informasjonskampanjer, overvåkning og kartlegging, tilskudd til ulike miljø- og klimatiltak og støtte til frivillige organisasjoner.

Størsteparten av midlene til forskning blir kanalisert gjennom Forskningsrådet, hvor hovedvekten er lagt på forskning på klimaendringer og klimaomstilling. Disse postene har ikke nødvendigvis en direkte klimaeffekt, men kan bidra indirekte til reduksjoner av klimagassutslipp på sikt. Støtte til forskning driver utviklingen av neste generasjons klimaløsninger, som kan være sentrale for Norges omstilling til et lavutslippssamfunn.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i KLDs budsjett er presentert i kapittel 7.3.3, 7.3.4.1, 7.3.4.3 og 7.3.4.5.

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD)

Totalbudsjettet for Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) for 2027 er på cirka 332 mrd. kroner, en prosentvis endring på cirka 3,4 pst. fra saldert budsjett 2026. Av den totale bevilgningen utgjør cirka 84 pst. rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner og cirka 8,4 pst. lån knyttet til boliger i Husbanken. De resterende cirka 7,6 prosentene går til øvrige ansvarsområder, med tilskudd til ressurskrevende tjenester og bostøtte som de største postene. Til departementets eget budsjett går det cirka 0,1 prosent. En stor del av budsjettet gjelder rammeoverføringer, lån og tilskudd der det er vanskelig for departementet å anslå om det er klimaeffekter da vi ikke fører kontroll over hvordan for eksempel kommuner og fylkeskommuner bruker bevilgningene.

Det er ingen budsjettendringer som er vurdert å ha klimaeffekt i KDDs budsjett.

Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD)

Totalbudsjettet for Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) for 2027 er på ca. 28,0 mrd. kroner. Cirka 90 pst. av bevilgningene på budsjettet til KUD er tilskudd. Mer enn halvparten av budsjettet er fordelt på ulike enkelttilskudd (navngitte tilskuddsmottakere), mens de andre tilskuddsbevilgningene er fordelt på ulike ordninger man kan søke på. Både enkelttilskudd og ordninger man kan søke på, blir i hovedsak forvaltet av underliggende virksomheter. 0,7 pst. av bevilgningen går til KUDs egne driftsutgifter.

Hoveddelen av oppgavene på KUDs ansvarsområde løses av ikke-statlige aktører. Virkemidlene staten har, inngår derfor som en del av en større sammenheng.

Det er ingen budsjettendringer som er vurdert å ha klimaeffekt i KUDs budsjett.

Kunnskapsdepartementet (KD)

Totalbudsjett for Kunnskapsdepartementet (KD) for 2026 er på 107,2 mrd. kroner eksklusive lånetransaksjoner, en økning på 5 pst. fra saldert budsjett for 2025. Cirka 45 pst. går til statlige og private universiteter og høyskoler, cirka 20 pst. til utdanningsstøtte, cirka 17 pst. til barnehage og grunnskole, cirka 6 pst. til Norges forskningsråd, cirka 5 pst. til internasjonalt samarbeid om forskning og utdanning og cirka 2 pst. til kompetansepolitikk og livslang læring. Det resterende går til diverse andre mindre tilskuddsordninger. Cirka 0,4 pst. går til Kunnskapsdepartementets eget budsjett. KD kan ikke anslå hvilken klimaeffekt som følger av hvert budsjettområde eller budsjettet som helhet.

I skolen er respekt for naturen og miljøbevissthet en del av Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. I tillegg er bærekraftig utvikling prioritert som ett av tre tverrfaglige temaer i læreplanverket. Opplæringen skal gi barn og ungdom innsikt i klima- og miljøfeltet, noe som på sikt kan ha positive klima- og miljøeffekter. Bærekraftig utvikling er også en del av rammeplanen i barnehagen.

Fagskolene er viktige leverandører av kompetent arbeidskraft, og de spiller en stadig større rolle i å ruste fagfolk med kompetanse for grønn omstilling, jf. Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Universitets- og høyskoleloven fastsetter at ett av de fire formålene med universiteter og høyskoler er å bidra til miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Universiteter og høyskoler driver klima- og miljøforskning og utvikler og tilbyr utdanning som bidrar til grønn omstilling innenfor rammetildelingen fra departementet. Bevilgninger gjennom Forskningsrådet finansierer også klima- og miljøforskning. Disse bevilgningene har ikke nødvendigvis en direkte klimaeffekt, men kan bidra indirekte til reduksjon av klimagassutslipp på sikt.

Det er ingen budsjettendringer som er vurdert å ha klimaeffekt i KDs budsjett.

Landbruks- og matdepartementet (LMD)

Totalbudsjettet for Landbruks- og matdepartementet (LMD) er på 38,5 mrd. kroner for 2027. Dette utgjør en økning på 10,0 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2026. I regjeringens forslag til budsjett på landbruks- og matområdet for 2027 utgjør næringsavtalene cirka 87 pst., mens de andre budsjettområdene (landbruks- og matforvaltningene, forskning og tilskuddsordninger utenom jordbruksavtalen) utgjør øvrige deler av budsjettrammen. En vesentlig endring i forslaget for 2027, sammenlignet med saldert budsjett 2026, er en økning på 3,3 mrd. kroner som følge av jordbruksavtalen. Driftsbudsjettet til departementet utgjør 0,5 pst. av det totale budsjettet under LMD. De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i LMDs budsjett er presentert i kapittel 7.3.4.2.

Landbruks- og matpolitikk handler blant annet om beredskap, distrikt, miljø og klima, i tillegg til nærings- og handelspolitikk. Disse overordnede perspektivene ligger til grunn for regjeringens prioriteringer for landbruket i forslaget til statsbudsjett for 2027.

Et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser er ett av fire hovedmål for regjeringens og stortingets arbeid med landbruks- og matpolitikken. Utgangspunktet for regjeringens klimaarbeid i jordbrukssektoren er intensjonsavtalen med organisasjonene i jordbruket om kutt i klimagassutslipp og økt opptak av CO₂. Målet i intensjonsavtalen er et kutt på 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter samlet for perioden fra 2021 til 2030.

Skogen kan bidra til å løse klimaproblemet gjennom økt opptak av CO₂ og lagring av karbon i trær og skogsjord, og ved at biomasse kan erstatte materialer med høyere klimagassutslipp. Biomasse kan også bidra til karbonnegative teknologier. Regjeringen vil videreføre klima- og miljøtiltakene i skog.

Tabell 7.1 viser budsjettet til LMD fordelt på kapitler. Det viser saldert budsjett 2026 og budsjettforslag 2027 (i mrd. kroner).

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)

Totalbudsjettet for Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) for 2027 er på 28,66 mrd. kroner eksklusiv statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), lånetransaksjoner og andre kapitaltransaksjoner. Av dette går rundt 35 pst. til underliggende direktorater og andre forvaltningsorganer, 9 pst. til Innovasjon Norges innovasjonsvirkemidler, 9 pst. til tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, 8 pst. til Norges forskningsråd, 8 pst. til romvirksomhet og 5 pst. til drift av og opprydding etter de norske forskningsreaktorene. Resterende midler (25 pst.) går til mindre tilskuddsordninger og driften av NFD.

På departementets budsjett er det særlig bevilgninger til næringsrettede virkemidler, inkludert støtte til forskning og innovasjon i næringslivet, som kan påvirke utslippsendringer. Størsteparten av bevilgningene til forskning og innovasjon kanaliseres gjennom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Disse aktørene forvalter både åpne konkurransearenaer og målrettede grønne ordninger for forsknings- og innovasjonsprosjekter i næringslivet. Begge typer virkemidler kan bidra til utslippsreduksjoner på sikt, men konkrete anslag for direkte og indirekte utslippseffekter er krevende å gi, blant annet på grunn av usikkerhet om resultater, markedsgjennomslag og spredningseffekter. NFDs budsjett omfatter også midler til forvaltningsrettet forskning og overvåking i regi av Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet, som gir kunnskap om konsekvenser av klimaendringer.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i NFDs budsjett er presentert i kapittel 7.3.2, 7.3.3, 7.3.4.1 og 7.3.4.5.

Samferdselsdepartementet (SD)

Totalbudsjettet for Samferdselsdepartementet (SD) for 2027 er på 105,0 mrd. kroner på utgiftssiden (utgifter med lånetransaksjoner), og ligger på omtrent samme nivå som i 2026. Av totalbudsjettet utenom lånetransaksjoner går rundt 52 pst. til veiformål og 33 pst. til jernbaneformål. De resterende 15 pst. er fordelt på utgifter til administrasjon m.m, luftfartsformål, posttjenester og særskilte transporttiltak. Særskilte transporttiltak er blant annet tilskudd til byområder og kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes.

Klimaeffekten av budsjettforslaget for SD er vanskelig å beregne. De foreslåtte budsjettendringene trekker i ulike retninger, og for flere av endringene er det usikkert i hvilken retning effekten går. For eksempel vil bevilgninger til bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur påvirke klimagassutslipp i utbyggingsfasen gjennom bruk av kjøretøy og maskiner som bruker fossile drivstoff, og senere ved økt trafikk og trafikkomfang. Ved overgang til nullutslippsløsninger eller bruk av biodrivstoff, vil disse bevilgningene få mindre effekt på utslipp. Bygging av infrastruktur vil også påvirke utslippene gjennom arealbruksendringer. Likeså kan bevilgninger som påvirker trafikkomfanget eller konkurranseforholdet mellom ulike transportformer, også påvirke klimagassutslippene. Eksempler kan være statlig bidrag til byvekstavtaler, som blant annet går til gang-, sykkel- og kollektivtiltak, og tilskudd til overføring av gods fra vei til jernbane.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i SDs budsjett er presentert i kapittel 7.3.4.4.

Utenriksdepartementet (UD)

Totalbudsjettet for Utenriksdepartementet (UD) for 2027 er 63,1 mrd. kroner (utgifter med lånetransaksjoner), en økning på rundt 6,6 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Rundt 85 pst. går til internasjonal bistand, og rundt 15 pst. går til utenriksforvaltning. To av de underliggende etatene til UD, Norad og Norec, forvalter deler av bistanden. Norfund er et viktig instrument i norsk utviklingspolitikk. Deler av bistanden blir også forvaltet på utvalgte utenriksstasjoner og av statlige etater i Norge. Bevilgninger til EØS-avtalen utgjør omtrent 7 pst. av departementets budsjett. Flere av budsjettpostene, spesielt de som går til drift, vil blant annet kunne finansiere transport med fly, båt og bil og dermed bidra til direkte utslipp av klimagasser.

I omtalen inngår budsjettposter under Utenriksdepartementet som har til hensikt å påvirke utslipp av klimagasser i andre land, samt andre poster som vurderes å ha en vesentlig klimaeffekt i andre land.

Det vises også til kapittel 8 i del III i Prop. 1 S (2026–2027) for Utenriksdepartementet, «Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk», for en nærmere omtale av miljøområder, miljømål og miljøutfordringer.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i UDs budsjett er presentert i kapittel 7.3.4.3.

7.1.2 Departementenes miljørapport

Departementsfelleskapet har flere felles miljømål, og det blir utarbeidet en årlig miljørapport for departementenes virksomhet.1 For å sikre at driften har et lavest mulig klima- og miljøavtrykk, samarbeider departementene, Statsministerens kontor og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon i et felles miljøledelsessystem i henhold til EUs EMAS forordning.2

Departementsfelleskapets kjernevirksomhet handler blant annet om å løse store samfunnsutfordringer, som klimaendringer, ressursmangel og overgangen til en mer sirkulær økonomi. Utfordringene krever globale og nasjonale tiltak. Samtidig må departementsfellesskapet vurdere egne arbeidsprosesser og hvordan jobbe mer miljøvennlig.

Departementene har felles miljømål for avfall, kildesortering, innkjøp, anskaffelser og flyreiser. Miljørapporten for 2024 viser at departementsfellesskapet har hatt en økning i antall flyreiser i 2024 sammenlignet med 2023. I 2024 økte totale mengden CO₂-utslipp fra embetsverkets flyreiser med 3,5 prosent sammenlignet med 2023. CO₂-utslippet i 2024 utgjorde 11 796 tonn. Sammenlignet med 2019 er derimot CO₂-utslippet redusert med 35,9 prosent. Tallene inkluderer alle departementene, SMK og DSS.

7.2 Metodebruk og videreutvikling av rapporteringen

Departementene har gjennom mange år rapportert på klimaeffekten av statsbudsjettet. Da Teknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima) ble nedsatt, var metoder for å beregne klimaeffekten av statsbudsjettet en del av utvalgets mandat. Utvalget jobbet med tematikken gjennom hele sin periode og oppsummerte sine vurderinger og endelige anbefalinger i temarapporten Klimaeffekt av statsbudsjettet3 som ble overlevert Klima- og miljødepartementet i januar 2024.

7.2.1 Stegvis tilnærming og oppfølging av anbefalinger fra TBU klima

TBU klima pekte på at det er vanskelig å se for seg en fullstendig vurdering av klimaeffekten av statsbudsjettet og anbefalte å arbeide videre med en stegvis tilnærming og gradvis uttesting av metodeendringer. TBU klimas vurdering var at rapporteringen hadde blitt videreutviklet i riktig retning allerede, men at det var rom for forbedringer og mer systematisk arbeid med å identifisere og redegjøre for effekten på utslipp.

TBU klima pekte også på at det er klare koblinger mellom arbeidet med klimaeffekt av statsbudsjettet og andre anbefalinger utvalget kom med knyttet til framskrivinger av klimagassutslipp, vurdering av metoder for virkemiddelanalyser og organisering av forvaltningens arbeid med klimaanalyser.

Arbeidet følger tre steg slik TBU klima anbefalte, se nærmere omtale i boks 7.1. Det første steget er kategorisering av postene, det andre steget er kvantifisering av de postene der dette er mulig, og det tredje steget er vurdering av bidrag til måloppnåelse. Der det ikke er grunnlag for kvantifisering er beskrives kvalitative vurderinger av klimaeffekten.

Arbeidet med å følge opp utvalgets anbefalinger fortsetter. Metoden for å vurdere klimaeffekten av endringene i statsbudsjettet er fortsatt under utvikling.

Boks 7.1 Anbefalinger fra Teknisk beregningsutvalg for klima

I 2018 ble teknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima) nedsatt for å bidra til ny kunnskap og nye metoder for tiltaks- og virkemiddelanalyser på klimaområdet. Å gi råd om metoder for å beregne klimaeffekt av statsbudsjettet var en sentral del av utvalgets mandat, og utvalget jobbet med tematikken gjennom hele sin periode.

Utvalgets arbeid og uttestinger av ulike metoder viste at både kunnskapsmangel og metodiske utfordringer påvirker i hvilke grad og hvor godt det er mulig å vurdere klimaeffekten av statsbudsjettet. Utvalget anbefalte derfor forvaltningen å fortsette med en stegvis tilnærming, noe som også er i tråd med den utviklingen som skjer internasjonalt og EUs rammeverk for grønn budsjettering.

Utvalget oppsummerte en stegvis tilnærming slik:

• Kategorisering av budsjettposter: Sortering og utvelgelse av relevante poster.

• Kvantifisering av budsjettposter: Systematisk bruk av ordinære utredninger med informasjon om klimaeffekt, og andre kilder til informasjon på postnivå eller for grupper av poster.

• Statsbudsjettets bidrag til måloppnåelse i 2030: Kvantifisert effekt av statsbudsjettet som delmengde av all planlagt politikk for måloppnåelse, som kan suppleres med en kvalitativ vurdering av klimaeffekten av hovedkategorier av poster.

• Statsbudsjettets bidrag til måloppnåelse i 2050: Samlet vurdering av om bevilgninger er i tråd med lavutslippssamfunnet, videreutvikling for kvantifisering på sikt.

Kategorisering av budsjettposter

Kategoriseringen av budsjettpostene handler om å kartlegge de bevilgningsendringene som har klimaeffekt. Alle departementene gjennomfører denne utvelgelsen av budsjettposter for eget budsjett. Hovedformålet med kategoriseringen er å identifisere budsjettposter som påvirker klimagassutslipp i Norge, men budsjettposter som har som intensjon å påvirke klimagassutslipp i andre land samt poster som de anser kan ha en vesentlig klimaeffekt i andre land (positivt eller negativt) skal også identifiseres.

TBU klima hadde en rekke anbefalinger knyttet til dette første steget. En generell utfordring med kategoriseringsmetoden er å sikre konsistens mellom poster og lik tolkning av retningslinjer på tvers av alle departementer. Utvalget anbefalte å omstrukturere rapporteringen slik at like poster beskrives samlet og ses mer i sammenheng. Rapporteringen er derfor strukturert etter hovedkategorier og ikke per departement slik det ble gjort tidligere. Det gjør det enklere å fange opp inkonsistens og gjøre vurderingene likere på tvers av poster.

Flere anbefalinger fra utvalget knyttet til å gjøre rapporteringen mer informativ er også fulgt opp. Generelt mente utvalget at det burde oppgis mer informasjon for mange av postene. De siste årene er det derfor gjort flere endringer både i tabellene i rapporteringen og i beskrivelsene. De viktigste endringene er

• Egne kolonner i tabellene og beskrivelser av om effekten er vurdert til å være på kort og/eller lang sikt

• Egne kolonner i tabellene og beskrivelser av om effekten er vurdert til å være direkte og/eller indirekte

• Sortering av effekten i tabellene er begrenset til «økte utslipp», «reduserte utslipp» eller «både økte og reduserte utslipp». For skog og arealbrukssektoren er det også vurdert om endringen påvirker CO₂-opptaket.

• Der klimaeffekten er vurdert som usikker gjøres det rede for hva slags usikkerhet, og om usikkerheten trekker i positiv eller negativ retning.

• Det er i postomtalene lagt inn en vurdering av hvorvidt utslippsendringene vil gjelde for kvotepliktige utslipp, innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp), skog- og arealbruk eller i utlandet. Informasjon om dette er relevant fordi Norge har et klimasamarbeid med EU.

Metoden som benyttes for kategoriseringen er nærmere beskrevet i kapittel 7.2.2.

Kvantifisering av budsjettposter eller grupper av enkeltposter

Det andre steget i prosessen er å vurdere om det er mulig å kvantifisere utslippseffekten av noen av endringene foreslått på budsjettpostene, eller om det kun er grunnlag for kvalitative vurderinger. TBU klima anbefalte å legge strategier for hvordan informasjonen om klimaeffekter kan forbedres for poster eller grupper av poster som identifiseres som viktige. Utvalget pekte på at hvilke poster som er viktige bør vurderes ut fra forholdsmessighet og betydning, og at poster eller grupper av poster som kan bidra til bedre anslag på måloppnåelse bør prioriteres. En annen anbefaling fra utvalget var mer systematisk bruk av ordinære utredninger som grunnlag for å vurdere klimaeffekt. Departementene vil arbeide videre med dette steget i kommende rapporteringer.

Omstruktureringen etter hovedkategori og bedre beskrivelser av postene gir et bedre grunnlag for å gjøre vurderinger av klimaeffekten av budsjettposter eller grupper av enkeltposter. Der hvor kvantifisering ikke er mulig beskrives de kvalitative vurderingene.

For hovedkategorien avgifter har det de siste årene blitt oppgitt kvantifiserte effekter av foreslåtte endringer for flere avgifter. I årets rapportering oppgis det anslått tallfestet effekt for veibruksavgiften og CO₂-avgiften på mineralske produkter.

For hovedkategorien driftsutgifter pekte TBU klima på at det ikke fremstår hensiktsmessig eller realistisk å fokusere på å anslå effekten av alle bevilgningsendringer da det vil kreve mye detaljert informasjon, samtidig som den direkte klimavirkningen av driftsposter normalt vil være liten. Det er også grunnleggende krevende å anslå klimaeffekten av en bevilgning når det ikke er nøyaktig angitt hvilke aktiviteter og tiltak pengene skal finansiere. For disse postene har hovedfokus vært på å redegjøre for koblingen mellom bevilgning, aktivitet og utslipp i den grad det er mulig i postomtalen. For de virksomhetene som har etablert klimagassregnskap vil det etter noen år gi noe informasjon om historisk sammenheng mellom endringer i budsjett mellom år og de beregnede klimagassutslippene på kort sikt. Det gjelder i dag blant annet Forsvaret.

DFØ har også utviklet et analyseverktøy for beregning av klimafotavtrykket til statlige innkjøp. Verktøyet gir en oversikt over utgifter og grove estimater av klimafotavtrykk knyttet til statlige bruttobudsjetterte virksomheters innkjøp, både samlet og for enkeltvirksomheter. DFØ understreker at verktøyet ikke kan benyttes til oppfølging av konkrete klimatiltak og at utslippene fra en virksomhet ikke bør sammenlignes fra år til år. Det er fordi at dersom en virksomhet bruker mer penger på innkjøp ett år vil utslippene se ut til å øke, uavhengig av om de nye innkjøpene er mer klimavennlige eller ikke.4 Hovedhensikten med verktøyet er å gi beslutningstakere mulighet til å prioritere områder for å redusere klimabelastningen, og slik kan det bidra til reduserte utslipp i virksomhetene på sikt.

For 2024 og 2025 besluttet regjeringen en fellesføring for tildelingsbrevene som systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk. Både departementene og underliggende virksomheter skal følge opp dette. Arbeidet kan gi virksomhetene bedre oversikt over klimagassutslipp fra egen drift, og dermed informasjon til rapporteringen på klimaeffekten av budsjett. Som varslet i Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet vil regjeringen evaluere fellesføringen om systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk. På bakgrunn av evalueringen vil regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig å innføre målrettede krav/retningslinjer for drift og anskaffelser i alle statlige virksomheter. TBU klima pekte på at føringer knyttet til klimagassregnskap, og mål for utslippsreduksjoner for egen drift, kan gjøre at det settes en retning for å redusere disse utslippene over tid, noe som kan redusere behovet for en detaljert rapportering på postnivå.

Hovedkategorien statens investeringer består av poster knyttet til statlige byggeprosjekter, investeringer i forsvar og samferdsel, utstyrsanskaffelser og midler til vern og restaurering av natur. Byggeprosjekter og eiendomsforvaltning gir klimagassutslipp fra blant annet materialbruk, transport, arealendringer, arbeid på byggeplass og energibruk i drift. Det er stor oppmerksomhet om å redusere de negative virkningene av utslippene, og Statsbygg gjennomfører en rekke klima- og miljøtiltak. Statsbygg arbeider med å redusere behovet for nye bygg, blant annet gjennom arealeffektivisering og optimalisering av løsninger i eksisterende bygningsmasse. Et verdibevarende vedlikehold av eiendommene er også viktig for å redusere behovet for å bygge nytt. Statsbygg vurderer bruk av eksisterende bygningsmasse i alle utredningsoppdrag. I byggeprosjektene er lokalisering, materialvalg og ombruk viktige tema; Statsbygg gir råd til oppdragsdepartementet om klimavennlige løsninger.

Statsbygg måler sine klimagassutslipp i henhold til Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen), inkludert Scope 1, 2 og 3. Dette gjør at det kan være krevende å skille utslipp i Norge og i utlandet fra hverandre. Det er også slik at deler av endringene i bevilgningene på postene et år kan komme av endringer i likviditetsbehov som ikke behøver å bety at størrelsen på byggeprosjektene endrer seg for byggetiden under ett, men slike utslag vil jevne seg ut over tid. Klimaeffekten av investert beløp vil ikke opptre som en lineær funksjon av kronebeløpene, og den vil også endre seg over tid. For mer informasjon om Statsbygg sitt arbeid med klima- og miljøbelastning, vises det til Statsbyggs bærekraftsrapport for 2025.

Hovedkategorien overføringer til andre består av en rekke ulike poster. Det pågår metodearbeid knyttet til klimaeffektene av forskning, teknologiutvikling, innovasjon og markedsutvikling, landbruk, internasjonal bistand og samferdselsprosjekter.

Overføringene til forskning, teknologiutvikling, innovasjon og markedsutvikling går til ulike ordninger i det næringsrettede virkemiddelapparatet. I hvilken grad det er mulig å anslå utslippseffekten av ulike støtteordninger avhenger av i hvilken grad prosjektene bidrar til direkte utslippskutt eller indirekte utslippskutt. Generelt er det også mer utfordrende å anslå utslippseffekt jo tidligere stadier av teknologiutviklingen ordningen støtter. TBU klima pekte på at gode rapporteringsrutiner for de ulike ordningene vil gi grunnlag for å systematisk benytte denne informasjonen i sammenheng med å vurdere klimaeffekten av bevilgningsendringer.

For å dokumentere og følge opp den grønne dreiningen av virkemiddelapparatet, ble virkemiddelaktørene i 2022 bedt om å etablere sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold. I mai 2024 leverte virkemiddelaktørene et forslag til løsning for rapportering på «do no significant harm-prinsippet» og iverksatte 1. januar 2025 klassifisering av prosjekter med potensial for positiv effekt på klima og miljø og prosjekter med potensial for å gjøre vesentlig skade. Rapporteringssystemet er innført som en pilot. For å sikre at den grønne prosjektklassifiseringen og rapporteringen gir best mulig balanse mellom datakvalitet og administrasjonsbyrde for virkemiddelaktørene og næringslivet, ble det høsten 2025 igangsatt en ekstern følgeevaluering av implementeringen. Sluttrapport fra Oslo Economics ble levert i mars 2026, og er nå til vurdering og oppfølging i Nærings- og fiskeridepartementet.

Enova skal rapportere forventet og observert effekt fra virkemidlene deres, og markedsendringene de bidrar til gjennom sine virkemidler. Gjennom sin årsrapport rapporterer Enova blant annet på disponering av midler og direkte resultat av prosjektene de har støttet.5 I tillegg har Enova i 2026 for første gang lagt frem Enovarapporten hvor Enova rapporterer om forventet og observert effekt fra deres virkemidler, og markedsendringene de bidrar til for å støtte opp om en langsiktig og varig omstilling.6

Jordbruksoppgjøret medfører en stor, årlig bevilgning. Avtalepartene til jordbruksavtalen har besluttet at ved vesentlige endringer i ordninger over jordbruksavtalen skal klimaeffekten så langt som mulig effektberegnes eller beskrives. I 2026 ble klimaeffekten av jordbruksavtalen for første gang synliggjort i Prop. 98 S (2025–2026) Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026). Det er i tråd med anbefalingen fra TBU klima om at klimaeffektene bør synliggjøres i forbindelse med jordbruksavtalen, ettersom bevilgningsbeslutningene for det inneværende året tas om våren når Stortinget behandler oppgjøret.

Vurderingene av klimaeffekt av jordbruksoppgjøret er fremstilt i en tabell i vedlegg 3 til Prop. 98 S (2025–2026). I tabellen vises alle ordningene over avtalen og det gjøres vurderinger av klimaeffekten av de enkelte ordningene, samt klimaeffekten av bevilgningsendringene siden 2025-avtalen. Utslippsfremskrivningen med vedtatt politikk benyttes som referanse. Det innebærer at klimaeffekten av videreføring av gjeldende virkemiddelbruk allerede ligger inne i referansebanen, og at kun eventuelle tilleggseffekter som kommer av endringer i bevilgningene er vurdert. Metodikken er i tråd med metoden beskrevet i kapittel 7.2 som benyttes i denne rapporteringen. Det har gjennom flere år vært jobbet med bedre å belyse klimaeffekten av jordbruksoppgjøret. I Klima- og miljødepartementets Prop. 1S har det årlig blitt rapportert på bevilgningsendringer til enkeltposter. I fjorårets Klimastatus og -plan ble det gjort en første vurdering av klimaeffekten av hele jordbruksavtalen. I 2025 utviklet Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet metoder for å tallfeste effekten av årlige endringer i enkelte ordninger over jordbruksavtalen.7 Miljødirektoratet har ved hjelp av metoden anslått klimaeffekten av økt tiltaksgjennomføring for fire målrettede ordninger som følge av endrede bevilgninger i jordbruksavtalen som ble inngått 16. mai 2026.

Midler over bistandsbudsjettet bidrar til utslippsreduksjoner i andre land. Beregningene omfatter budsjettposter under Utenriksdepartementet som har til hensikt å påvirke utslipp av klimagasser i andre land, samt andre poster som vurderes å ha en vesentlig klimaeffekt i andre land. Metodene for beregning og rapportering av utslippsreduksjoner fra relevante tiltak videreutvikles løpende. Norad følger opp partnernes rapportering gjennom dialog om metodebruk og arbeider for en mer konsistent og transparent rapportering. Rapporteringen bygger på tall fra partnerne. Det kan ta tid å gjennomføre forbedringer i etablerte rapporteringssystemer, særlig i større internasjonale fondsmekanismer.

I Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 fremgår det at: «Regjeringen vil sette i gang et arbeid for å forbedre analytiske metoder for å sikre at neste melding om Nasjonal transportplan i enda større grad utformes med sikte på at Norge skal redusere klimagassutslippene fra transportsektoren og bidra til at vi ivaretar våre internasjonale forpliktelser knyttet til klima og natur, og når målet i klimaloven om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050». Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet ga høsten 2024 et omfattende felles oppdrag til transportvirksomhetene: «Oppdrag om forbedring av det faglige grunnlaget for å vurdere fremtidig transportetterspørsel og måloppnåelse». Arbeidet inkluderte både videreutvikling av fremskrivingsmodeller gitt blant annet usikkerhet om fremtiden og utvikling av backcasting/tilbakeskriving for å nå klimamålene, herunder vurdering av konsekvenser for andre mål. Oppdraget resulterte i omfattende metodeutvikling for beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet og ressursbruk. Arbeidet har blant annet bidratt til utvikling av kostnadsmodeller for alle transportformer, inkludert alternative framdriftsteknologier for lastebiler og skip.

Vurdering av bidraget til måloppnåelse

Det tredje steget knytter vurderingene av klimaeffekten av de foreslåtte bevilgningsendringene i statsbudsjettet til måloppnåelse i 2030, 2035 og 2050.

Som TBU klima viste gjennom temarapporten Klimaeffekt av statsbudsjettet8 er det rom for å videre forbedre rapporteringen og vurderingene framover. Samtidig var utvalget tydelig på at videreutviklingen bør være koblet mot det videre arbeidet med framskriving med planlagt politikk, det vil si beregningene som presenteres i det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus og -plan.

I denne rapporteringen på klimaeffekten av statsbudsjettet gis det avslutningsvis i kapittel 7.4 en oppsummering av vurderingene knyttet til klimaeffekten av de foreslåtte bevilgningsendringene i statsbudsjettet for 2026. Der redegjøres det også for hvilke av de foreslåtte budsjettendringene for 2026 som er en del av de beregningene som gjennomføres for å vurdere måloppnåelse i 2030 og 2035. I år gjelder det utslippseffekt av endringer i klima- og miljøavgifter, bevilgning til Hurtigbåtprogrammet, endring i bevilgning til Enova og effekter av endrede bevilgninger til noen ordninger i jordbruksavtalen 2026.

For vurderinger knyttet til måloppnåelsen er det viktigst hvorvidt utslippsendringene vil påvirke kvotepliktige utslipp, utslipp i innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktig) eller skog- og arealbruksektoren. Det er derfor de siste årene fokusert på å gjøre denne vurderingen for så mange poster som mulig.

Klima- og miljødepartementet vil fortsette arbeidet med å utvikle metoder for beregning av klimaeffekten av virkemidler. En del av dette arbeidet bygger også videre på Miljødirektoratets arbeid med å beregne klimaeffekt av mulige tiltak og virkemidler. Blant annet bidrar Miljødirektoratet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet med utvikling og kvalitetssikring av et dataverktøy som benyttes til klimaeffektberegninger av planlagte virkemidler.

7.2.2 Kategoriseringsmetoden: Sortering og utvelgelse av budsjettposter

Ved utvelgelse av budsjettpostene har alle departementene valgt ut budsjettposter ut ifra en vurdering av om endringene i 2026-budsjettet kan ha en påvirkning på klimagassutslipp eller -opptak. Fjorårets statsbudsjett er benyttet som sammenligningsgrunnlag. Klimaeffekten er definert som effekten på utslipp av klimagasser av endring i tildelinger, skatter og avgifter fra foregående år. Dette er fordi behandlingen av statsbudsjettet i praksis er en behandling av endringer i budsjettet, og at det er klimaeffekten av disse endringene som er beslutningsrelevant. Videre er det relevant å sammenligne med budsjettpostene fra foregående år for å si noe om utviklingen i klimaeffekt, og det relevante sammenligningsgrunnlaget er derfor foregående budsjett. Det er effekt på klimagassutslipp som inngår i utslippsregnskapet til Norge som er vektlagt, med noen få unntak for tiltak der klimaeffekt i andre land er formålet med bevilgningen.

Budsjettpostene som har effekt på klima, er sortert etter hovedkategorier (avgifter, statlige driftsutgifter, statlige investeringer, overføringer til andre og utlån, statsgjeld mv.).

Poster som departementene mener har nøytral virkning på klimautslipp, er hovedsakelig holdt utenom. Driftsmidler, brede overføringer til privatpersoner eller skatter med brede skattegrunnlag er eksempler på bevilgninger over statsbudsjettet som kan bli regnet som nøytrale. Driftsutgifter som er knyttet til poster med klimaeffekt er inkludert i rapporteringen. Det gjelder for eksempel utgifter til drift og vedlikehold av veier, kjøp av klimakvoter, innhenting av kunnskap om klima, miljøvennlig skipsfart med mer. Budsjettendringer som bare følger av ordinær prisjustering, blir ikke tatt med. De budsjettpostene som er tatt med, blir ført som nominell endring fra saldert budsjett 2026.

Metoden har gjort det mulig å benytte et generelt verktøy som er sammenlignbart på tvers av departementene. Metoden for kategorisering legger grunnlaget for en mer konsistent tilnærming til å vurdere klimaeffekt av budsjettposter. Samtidig gir kategoriseringen ikke informasjon om den helhetlige klimaeffekten av statsbudsjettet.

De budsjettendringene som departementene identifiserer ved hjelp av kategoriseringsmetoden blir vurdert nærmere for å konkretisere hvilken type klimaeffekt det har. Det blir vurdert om posten har:

• effekt på kort og/eller lang sikt

• indirekte og/eller direkte effekt

• effekt som fører til økte utslipp, reduserte utslipp eller både økte og reduserte utslipp. For skog og arealbrukssektoren er det også vurdert hvordan ulike tiltak påvirker CO₂-opptaket

Vurderingene av klimaeffekten av hver enkelt budsjettendring er presentert i kapittel 7.3.

Tidshorisont

For alle budsjettendringene som presenteres i denne rapporteringen vurderes tidshorisonten for klimaeffekten. I noen tilfeller vil det oppstå en umiddelbar effekt, mens i andre tilfeller vil det føre til effekter lengre frem i tid. Eksempelvis har prisinsentiver umiddelbare effekter, men endring i avgifter vil også over lengre tid kunne påvirke forventning og medføre investeringer i kapitalutstyr. I praksis er det ikke mulig å lage klare skillelinjer mellom kort og lang sikt, og mellom hvilke poster som påvirker kun på kort og kun på lang sikt. I denne rapporteringen er det gjort et forsøk på å skille mellom poster som hovedsakelig har kortsiktige eller langsiktige effekter.

I rapporteringen har følgende definisjon av kort og lang sikt blitt benyttet:

• Poster med hovedsakelig kortsiktige klimaeffekter (kort sikt): Endringen i posten vil enten ha umiddelbare effekter på utslipp eller opptak av klimagasser, eller effekter de neste årene frem mot 2030. Klimaeffekten reverseres i stor grad dersom budsjettposten reverseres året etter. Eksempler er CO₂-avgiften og tilskudd til reduserte bomtakster.

• Poster med hovedsakelig langsiktige klimaeffekter (lang sikt): Endringen i posten vil ikke ha umiddelbare effekter, men effekter som oppstår over lengre tid, potensielt helt til 2050. Eksempler er forskning og investeringer i infrastruktur. I skog og arealbrukssektoren er tiltak ofte langsiktige og vil ha effekter som strekker seg over et 100-års perspektiv (skog).

• Poster med både kort- og langsiktige klimaeffekter (kort og lang sikt): Som nevnt ovenfor gjelder dette de fleste, men her inngår poster som det er vanskelig å vurdere om har hovedsakelig kort- eller langsiktige effekter.

Direkte og indirekte klimaeffekter

For alle budsjettpostene som presenteres i denne rapporteringen vurderes hvilke direkte og indirekte klimaeffekter som følger av budsjettendringene. For noen budsjettendringer kan den indirekte effekten være det motsatte av de direkte effektene. For eksempel kan bevilgning til bygging av sykkelvei kunne føre til økte utslipp som direkte effekt og kunne føre til reduserte utslipp som indirekte effekt. Anleggsperioden vil gi økte utslipp fra byggingen, og dette er den direkte effekten. Det kan også være utslippsendringer som følger av hvordan sykkelveien blir brukt, for eksempel kan sykkelveien føre til at det blir kjørt mindre bil og dermed føre til reduserte utslipp.

I rapporteringen har følgende definisjon av direkte og indirekte klimaeffekter blitt benyttet:

• Direkte klimaeffekter: En endring i en budsjettpost vil i første omgang påvirke de aktivitetene og de aktørene den er rettet mot. De utslippsendringene som følger av disse atferdsendringene blir kategorisert som direkte klimaeffekter.

• Indirekte klimaeffekter: En endring i en budsjettpost kan i andre omgang påvirke andre aktiviteter gjennom endringer i tilbuds- og etterspørselsforhold i markedet og andre rammevilkår. Endringer i klimagassutslipp som følger av dette er kategorisert som indirekte klimaeffekter.

Metoden for kategorisering i direkte og indirekte klimaeffekter er basert på et forslag Menon Economics og CICERO utarbeidet for TBU klima.9

Vurdering av klimaeffekter

For alle budsjettpostene som presenteres i denne rapporteringen vurderes det hvilken klimaeffekt som det er forventet at budsjettendringen vil skape, og disse vurderingene viser hvilken retning det er forventet at effekten går. Det er usikkerhet knyttet til vurderingene. Effektene er sortert inn i følgende kategorier:

• Økte utslipp

• Reduserte utslipp

• Både økte og reduserte utslipp – motstridende effekter og det er uklart hvilken effekt som er størst

• Endret opptak (skog- og arealbrukssektoren)

7.3 Rapportering på klimaeffektene av endringene i fremlagt budsjett

Basert på metodikken beskrevet i kapittel 7.2.2 har alle departementene rapportert på klimaeffekten av de foreslåtte budsjettendringene i statsbudsjettet som etter deres vurdering kan ha en klimaeffekt. Rapporteringen gjennomføres som en sammenligning opp imot fjorårets salderte10 budsjett. Totalt har departementene rapportert inn 54 budsjettendringer på statsbudsjettet som er kategorisert til å ha en effekt på utslipp/opptak av klimagasser.

Rapporteringen er strukturert etter hovedkategorier i Statens kontoplan. Tabell 7.2 viser inndelingen etter postnummer for utgifter og inntekter.

Resten av kapittelet er strukturert slik at det først rapporteres på inntekter i kapittel 7.3.1, og så på utgifter i kapittel 7.3.2–7.3.4.

7.3.1 Klimaeffekten av endringer i inntekter, herunder avgifter og andre overføringer

Gjennom kategoriseringen har det blitt identifisert seks poster under hovedkategorien overføringer fra andre (postene 50–89). Alle postene er knyttet til avgifter. Tabell 7.3 inkluderer den foreslåtte endringen i mill. kroner og vurdering av klimaeffekten.

For flere av postene oppgis det anslag på klimaeffekten av de foreslåtte endringene. Beregningene er gjort med Finansdepartementets modell for å anslå klimaeffekter av endringer i avgifter (KAJA). Modellen benytter langsiktige priselastisiteter, og tar utgangspunkt i priselastisiteter fra forskningslitteraturen. De tallfestede klimaeffektene vil derfor være den beregnede effekten av 2027-forslaget etter at aktørene i økonomien har fått tid til å tilpasse seg endringene. Klimaeffekten vil med andre ord komme gradvis, og full effekt kan ikke påregnes før etter tidligst seks til sju år. Anslagene i tabell 7.3 gir dermed et bilde av hvor store utslippseffekter 2027-forslaget kan ha i 2033–2034, men vil ikke gi presise anslag for utslippsendringer som vil skje i 2027.

Utslippsutviklingen fremover vil også påvirkes av en rekke andre faktorer enn avgiftsnivået, slik som utviklingen i drivstoffprisene (utover avgifter), aktiviteten i økonomien og eventuelle teknologiske endringer. Klimaeffekten kan derfor ikke forstås som et anslag over hvor mye utslippene vil endre seg fra ett år til et annet, men må forstås som et anslag over hvor mye utslippene kan endre seg sammenlignet med en situasjon hvor man ikke gjennomførte avgiftsendringen. Anslagene over klimaeffekten av avgiftsendringer er svært usikre. Det er blant annet stor usikkerhet knyttet til nivået på priselastisiteten og om den kan endre seg over tid. En mer detaljert beskrivelse av KAJA finnes i Finansdepartementets Beregningskonvensjoner 2027.11

For budsjettposter der KAJA er benyttet for å anslå utslippseffekten, vil den tallfestede virkningen både fange opp direkte og indirekte effekter av forslaget. For de øvrige budsjettpostene er det stor usikkerhet knyttet til både fortegn og størrelse på eventuelle indirekte effekter.

FIN: Kap. 5521 post 70 Merverdiavgift (4 500 mill. kroner)

Omsetning og leasing av elbiler er fritatt for merverdiavgift for kjøpsbeløpet inntil 300 000 kroner. Regjeringen foreslår å redusere beløpsgrensen i fritaket til 150 000 kroner. Forslaget innebærer at elbiler som koster mer enn 300 000 kroner, vil bli ilagt 37 500 kroner mer i avgift. Avgiftsøkningen er mindre for elbiler under 300 000 kroner. Elbiler med pris under 300 000 kroner kan fortsatt omsettes fri for merverdiavgift. Økt merverdiavgift for elbiler trekker isolert sett i retning av tregere innfasing av elbiler, og økte utslipp under innsatsfordelingen. De samlede insentivene til å velge elbiler er fortsatt sterke og elbilene blir stadig bedre. Det tilsier en elbilandel på over 95 pst. også i 2027.

FIN: Kap 5536 post 72 Avgift på trafikkforsikring (-150 mill. kroner)

Regjeringen foreslår å innføre et fritak for tunge elektriske varebiler i trafikkforsikringsavgiften. Forslaget innebærer at eiere av tunge elektriske varebiler får en årlig avgiftslettelse på vel 3 400 kroner. Det trekker isolert sett i retning av flere lette elektriske varebiler og noe lavere utslipp under innsatsfordelingen.

FIN: Kap. 5538 Veibruksavgift på drivstoff post 70 og 71 (-1 175 mill. kroner)

Regjeringen foreslår å skjerme veitrafikken for virkningen av økt CO₂-avgift. Veibruksavgiften på mineralolje, biodiesel og bensin foreslås derfor redusert slik at de samlede avgiftene på bensin og diesel til bruk i veitrafikken holdes reelt uendret. Forslaget om å redusere veibrukavgiften på drivstoff vil isolert sett gi en økning i utslipp på rundt 0,09 mill. tonn CO₂-ekvivalenter under innsatsfordelingen. Det er stor usikkerhet i beregningen.

FIN: Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv., post 70 CO₂-avgift på mineralske produkter, Kap. 5548 post 70 Avgift på HFK/PFK og Kap. 5548 post 71 Avgift på SF₆ (2 640 mill. kroner)

Regjeringen foreslår å øke det generelle nivået på klimaavgiftene under innsatsfordelingen med 13 pst. utover prisstigning i 2027. Dette omfatter CO₂-avgiften på mineralske produkter og avgiftene på HFK/PFK og SF₆. Det vil gi en økning i det generelle avgiftsnivået fra 1 639 til 1 900 kroner per tonn CO₂. Dette er i tråd med en lineær opptrapping av avgiften til 2 400 2025-kroner i 2030 (se kapittel 10 i Prop. 1 LS (2026–2026 Skatter og avgifter 2027) for nærmere forklaring av avgiftene).

CO₂-avgiften på mineralske produkter består av en rekke avgiftssatser. Satsen avhenger av bruken av de mineralske produktene, herunder hvilken sektor produktet brukes i og om bruken er omfattet av EUs kvotesystem (EU-ETS).

Innenriks kvotepliktig sjøfart omfattes både av innsatsfordelingsforordningen og av kvotesystemet. Disse betaler en redusert CO₂-avgift slik at summen av avgiften og kvoteprisen tilsvarer det generelle avgiftsnivået for utslipp under innsatsfordelingen. I 2027-budsjettet foreslås det å øke den reduserte satsen fra 799 til 972 kroner per tonn CO₂. Videre foreslås det at offshorefartøy over 5 000 bruttotonn, som blir innlemmet i EUs kvotesystem i 2027, omfattes av den reduserte avgiftssatsen for innenriks kvotepliktig sjøfart. Denne gruppen betaler den generelle avgiftssatsen i 2026, men vil med Regjeringens forslag få lempeligere avgiftsbelastning i 2027 for å hensynta kostnader til kjøp av EU-kvoter.

CO₂-avgiften for fiskeflåten er differensiert etter hvor fisket skjer. Fiske som foregår utenfor 250 nautiske mil utenfor den norske grunnlinjen, ilegges en redusert CO₂-avgift. Fiske som utelukkende foregår innenfor denne grensen, ilegges den generelle avgiftssatsen for utslipp under innsatsfordelingen. Det er også en mellomsats for fiske som foregår både i innenfor og utenfor grensen for fjerne farvann på samme tur. Regjeringen foreslår at satsen for fiske og fangst i fjerne farvann ikke økes utover prisjustering i 2027. Det er blant annet begrunnet i karbonlekkasjerisiko. For fiske i nære farvann, hvor karbonlekkasjerisikoen er mindre, foreslås det å øke CO₂-avgiften med 13 pst. utover prisstigning på lik linje med økningen i det generelle avgiftsnivået. Satsen for fartøy som fisker i både nære og fjerne farvann, foreslås justert slik at den fremdeles ligger midt mellom satsen for nære farvann og satsen for fjerne farvann.

I 2027-budsjettet foreslås det at CO₂-avgiften på naturgass og LPG til veksthusnæringen trappes opp fra dagens nivå på 29,1 pst. av det generelle avgiftsnivået for utslipp under innsatsfordelingen til 71,6 pst. av det generelle avgiftsnivået.

Det foreslås også å innføre en redusert CO₂-avgiftssats på naturgass og LPG til ikke-kvotepliktige virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser. Disse har vært fritatt for CO₂-avgift. Regjeringen foreslår en sats som tilsvarer 25 pst. av det generelle avgiftsnivået.

Samlet anslås det at de ovennevnte endringene i CO₂-avgiften på mineralske produkter i 2027-budsjettet vil redusere utslipp under innsatsfordelingen med 190 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Det er stor usikkerhet i beregningen.

Oppsummering – endringer i inntekter, herunder avgifter og andre overføringer

Effekten av de foreslåtte avgiftsendringene er oppsummert i tabell 7.3. Veibruksavgiften og CO₂-avgiften på mineralske produkter oppgis med antatt tallfestet effekt. Avgiften på HFK/PFK, avgiften på SF₆, merverdiavgiften og engangsavgiften oppgis kun med retning på antatt effekt.

Samlet bidrar forslagene til endringer i særavgifter til reduserte utslipp. Som det framgår av tabellen, vil den foreslåtte økningen i det generelle nivået på klimaavgiftene føre til reduserte utslipp. Reduksjonen i veibruksavgiften på drivstoff vil isolert sett gi høyere utslipp. De samlede virkningene av endringer i kjøpsavgiftene på bil, herunder fritak for engangsavgift for tunge elektriske varebiler og reduksjonen i taket på merverdiavgiftsfritaket for elbiler, antas å ha begrenset virkning på tempoet i innfasingen av elektriske kjøretøy. Det anslås derfor at utslippsvirkningene av endringene i kjøpsavgiftene på bil er om lag nøytrale.

Den tallfestede utslippseffekten av avgiftsendringene som vises i tabell 7.3, skiller seg fra hvordan utslippseffekten av økt avgiftsnivå rapporteres i Klimastatus og -plan. I tabell 7.3 vises anslått utslippseffekt av budsjettendringen i 2027, og ikke effekten av den gradvise opptrappingen i avgiftsnivå frem mot 2030 og 2035. Videre brukes det to ulike beregningsmodeller, henholdsvis KAJA og SNOW, for å estimere henholdsvis utslippseffekten av budsjettendringer og effektene av regjeringens klimaplan. Til slutt rapporteres utslippseffektene av klimaplanen som akkumulerte utslippsreduksjoner over perioden 2027–2030 når det rapporteres på måloppnåelsen av 2030-målet. Når det gjelder budsjettendringer, rapporteres derimot endringer i utslippsnivå for ett enkelt år når hele utslippseffekten av avgiftsendringen er faset inn.

7.3.2 Klimaeffekten av endringer i statens driftsutgifter

Kategorien statens driftsutgifter gjelder utgiftspostene 01–29. Denne kategorien inneholder departementenes egne driftsutgifter og overføringer til underliggende organer. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert fem poster i denne kategorien.

Tabell 7.4 viser hvilke poster det gjelder, den foreslåtte endringen i mill. kroner og en vurdering av klimaeffekten.

NFD: Kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 22 Fiskeriforskning og -overvåking (51,9 mill. kroner), og kap. 917 Fiskeridirektoratet, post 22 Fiskeriforskning og -overvåking (28,8 mill. kroner)

Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen, til å forebygge marin forsøpling fra fiskerinæringen og rydde tapte fiskeredskap. Bevilgningen på posten finansierer ulike aktiviteter som bidrar til disse formålene. På grunn av endret anslag for inntektene fra avgiften, foreslås det å øke bevilgningen med 51,9 mill. kroner i 2027 på kap. 923, post 22 og 28,8 mill. kroner på kap. 917, post 22. Dette vil føre til økt bruk av fartøy til tokt og andre aktiviteter, og dermed høyere drivstofforbruk. Høyere drivstofforbruk vil føre til høyere utslipp av klimagasser i 2027. Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp). Bevilgningen bidrar imidlertid også til bedre kunnskap om fiskebestandene, og kan med dette bidra til en mer bærekraftig og klimatilpasset fiskeriforvaltning.

KLD: Kap. 1481 post 22 Klimakvoter/Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6 (200 mill. kroner)

Posten dekker utgifter til Initiativ for globale utslippsreduksjoner (NIGU), herunder til kapasitetsbygging, programutvikling og kostnader relatert til kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6. Posten er foreslått økt med 200 mill. kroner i 2027. På denne posten er det årlige bevilgning, men bevilgningene trekker på en fullmakt som setter tak på hvor mye som kan brukes over en gitt opp til 2035.

Disse midlene vil bidra til utslippsreduksjoner i utviklingsland og kan utløse mange ganger større utslippskutt og private investeringer enn det Norge faktisk betaler for. Dette gir fordelingsvirkninger i form av globale utslippsreduksjoner og investeringer som bidrar til grønn utvikling og omstilling i utviklingsland. Siden Norge kun kjøper og bruker en del av utslippsreduksjonene mot vår måloppnåelse og programmene har lenger levetid enn avtaleperioden, vil midlene bidra til utslippseffekter både på kort og lang sikt. Bevilgningen for 2027 vil gå til kapasitetsbygging, programutvikling og kostnader relatert til kjøp av klimakvoter i flere land.

I tillegg foreslås det en økning i fullmakten knyttet til posten fra 15 til 26,1 mrd. kroner. Fullmakten skal dekke behov for kvotekjøp for både Norges klimamål for 2030 og 2035 fra land utenfor EU. Den tar høyde for at mange av prosjektene det inngås kjøpsavtaler med ikke vil levere utslippsreduksjoner som forventet. Det må derfor inngås flere avtaler enn det faktiske behovet tilsier. Med en antatt levering på 50 pst. blir de forventede kostnadene for kjøp av 15 mill. klimakvoter for årene frem mot 2030 på 5 mrd. kroner og for kjøp av 25 mill. klimakvoter i årene 2031-2035 på 8,3 mrd. kroner. Fordi kontraktene om kvotekjøp varierer fra fem til ti år vil noen kjøpskontrakter også dekke årene etter 2035. Størrelsen på utbetalingene etter 2035 er svært usikre og er ikke tatt høyde for i beregningen av fullmakten.

Se også nærmere omtale i Hovedinnhold og prioriteringer under Programkategori 12.70 Internasjonalt klimaarbeid.

KLD: Kap. 1481 post 25 Fleksible mekanismer under klimasamarbeidet med EU (600 mill. kroner)

Posten gjelder kjøp av utslippsenheter og skogkreditter EU-land knyttet til klimasamarbeidet Norge har med EU. Posten har årlige bevilgninger, men trekker på en fullmakt på hvor mye som kan brukes over en gitt tidsramme, dvs. fram til 2030.

Posten foreslås økt med 600 mill. kroner i 2027. Kjøp av utslippsenheter og skogkreditter betyr å kjøpe klimakvoter fra EU-land som har overoppfylt sin forpliktelse, og vil ikke føre til endringer i klimagassutslipp i Norge. På kort sikt vil kjøp av klimakvoter for utslippsreduksjoner som allerede har skjedd i EU-land ikke gi endring i utslipp i andre land. Siden det vil settes som krav at kjøpesummen skal brukes på klimatiltak, vil det kunne gi utslippsreduksjoner i selgerlandet på lang sikt, avhengig av hvilke tiltak som mottakerlandet iverksetter. Størrelsen på klimaeffekten vil avhenge av behovet for og antallet utslippsenheter og skogkreditter. Dette er ikke kjent enda.

I tillegg foreslås det å øke fullmakten til kjøp av fleksible mekanismer i klimasamarbeidet med EU (klimakvoter) fra 3 mrd. kroner til 3,4 mrd. kroner.

Se også nærmere omtale i Hovedinnhold og prioriteringer under Programkategori 12.70 Internasjonalt klimaarbeid.

FD: Kap. 1720 post 01 Driftsutgifter Forsvaret (+ 4 976,7 mill. kroner)

Posten dekker tildeling av drift av Forsvaret og er foreslått økt med 4976,7 mill. kroner. Forsvaret har over en periode økt bemanningen, økt materiellmengden i forsvarsstrukturen og økt trenings- og øvelsesaktivitetene sine for å bedre den nasjonale forsvarsevnen. De direkte klimagassutslippene fra forsvarssektoren er i stor grad relatert til forbruk av drivstoff fra fartøy, luftfartøy og kjøretøy i Forsvaret. En styring av Forsvarets driftsbudsjett gir økt aktivitet og mer bruk av slikt materiell. Det øker forbruket av drivstoff og dermed også utslippene av klimagasser. Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp). I tillegg innebærer økningen satsinger innenfor områder som økt bemanning og oppbygging av beholdninger av ammunisjon, reservedeler, drivstoff og materiell. På grunn av forventingen om økt aktivitet som følge av økt driftsbudsjett i 2027 forventes det derfor en økning i de direkte klimagassutslippene i forsvarssektoren dette året, altså på kort sikt. Det kan forventes at oppfølgingen av langtidsplanen for forsvarssektoren de neste årene vil gi en jevn økning i de direkte klimagassutslippene også på noe lenger sikt.

Forsvarssektoren har siden 1998 hatt en egen miljødatabase som verktøy for å registrere, overvåke og rapportere hvordan etatene påvirker miljøet. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gir hvert år ut en rapport med et årlig miljø- og klimaregnskap for forsvarssektoren. Regnskapet for 2025 er utgitt i FFI-rapport 26/026. Rapportene gir oversikt over resultater og utvikling for sentrale miljøaspekter over tid. Dette er for eksempel næringsavfall, energibruk, drivstoffbruk, ammunisjonsbruk og kjemikalier. I tillegg blir klimagassutslippene fra forsvarssektoren oppsummert i et klimaregnskap. Selv om dette ikke kan benyttes direkte til å anslå effekten av den foreslåtte bevilgningsendringen for 2027, er det likevel relevant her med en omtale av hovedtrekkene i 2025 for den faktiske bruken av energi, drivstoff og tilhørende klimaregnskap. Regnskapet gir en viss historisk sammenheng mellom økninger i budsjett mellom år og de beregnede klimagassutslippene på kort sikt.

Forbruk av drivstoff knyttet til kjøretøy, luftfartøy og fartøy i 2025 var 100 066 m3. Dette er en økning på rundt 2,4 pst. sammenlignet med 2024. Forbruk på fartøy og luftfartøy står for rundt 90 pst. av det samlede forbruket av drivstoff i sektoren i 2025.

Klimaregnskapet blir kalkulert ut fra innrapportert forbruk av drivstoff og energi ved hjelp av utslippsfaktorer knyttet til de ulike materielltypene og energivarene. I 2025 ble det kalkulert et utslipp av 264 512 tonn CO₂-ekvivalenter (scope 1 og scope 2 under GHG-protokollen). Forsvarssektorens indirekte utslipp (scope 3) var i 2025 estimert til 1 831 000 tonn CO₂-ekvivalenter. De direkte utslippene i 2025 har økt med om lag 2,4 pst. sammenlignet med 2024. Utslipp fra fartøy og luftfartøy utgjør henholdsvis omtrent 55 pst. og 32 pst. og til sammen 87 pst. av de direkte utslippene. For fartøy er utslippene økt med 10 pst. og for luftfartøy redusert med 9 pst. sammenlignet med 2024. Nedgangen i utslipp fra luftfartøy skyldes i hovedsak redusert drivstofforbruk for F-35 kampfly.

Det er nær sammenheng mellom krav og forutsetninger for aktivitetsmønstret som stilles til sektoren, og den samlede miljøpåvirkningen. Det blir derfor relevant å vurdere miljøpåvirkningen i lys av de oppgavene forsvarssektoren skal løse innenfor dynamiske forsvarspolitiske rammer, og den ønskelige operative evnen. Klimaregnskapet gir dermed et godt bilde av klimaeffektene fra forsvarssektorens virksomhet.

Det er forventet at den foreslåtte bevilgningen vil kunne øke de direkte utslippene som følge av økt aktivitetsnivå og dermed økt drivstofforbruk. Det faktiske aktivitetsnivået som følger av foreslått bevilgning i 2027 vil imidlertid først være mulig å kartlegge i etterkant av 2027. Økningen i klimagassutslipp fra 2024 til 2025 kan vise en mulig sammenheng med at bevilgningene til Forsvarets driftsbudsjett også økte i budsjettåret 2025. For å sammenligne utslipp over år bør man likevel ta hensyn til at sektorens størrelse varierer, både med hensyn til budsjett, antall årsverk eller andre variabler som kan påvirke aktivitetsnivået samlet sett. FFI har med det som bakgrunn beregnet at utslippene per krone i indeksregulert forsvarsbudsjett i 2025 lå om lag 29 pst. under nivået i 202112.

Oppsummering – endringer i statens driftsutgifter

Det er generelt krevende å anslå effekten av bevilgningsendringer til driftsposter da de typisk inneholder bevilgninger til mange ulike aktiviteter. Mange av postene er også overføringer til underliggende organer, noe som betyr at den faktiske allokeringen av midlene er delegert til andre.

Samtidig har flere virksomheter i dag klimagassregnskap. Forsvarssektoren har gjennom mange år jobbet systematisk med en egen miljødatabase som verktøy for å registrere, overvåke og rapportere på hvordan etatene påvirker miljøet. Forsvarets forsvarsinstitutt (FFI) utgir hvert år en rapport med et årlig miljø- og klimaregnskap for forsvarssektoren. Regnskapet gir en viss historisk sammenheng mellom økninger i budsjett mellom år og de beregnede klimagassutslippene på kort sikt, selv om tallene ikke kan benyttes direkte til å anslå effekten av den foreslåtte bevilgningsendringen for 2027. Økningen i klimagassutslipp fra 2024 til 2025 kan vise en mulig sammenheng med at bevilgningene til Forsvarets driftsbudsjett også økte i budsjettåret 2025.

De budsjettendringene knyttet til statens driftsutgifter som er vurdert å ha klimaeffekt er primært knyttet til økt aktivitet, noe som vil kunne føre til økt drivstofforbruk og dermed økte klimagassutslipp under innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktig). Det gjelder både for NFDs poster som er knyttet til økt bruk av fartøy til tokt og andre aktiviteter, og FDs post som innebærer økt aktivitet i Forsvaret.

På KLDs budsjett foreslås det bevilgninger til arbeidet med kjøp av klimakvoter gjennom Initiativ for globale utslippsreduksjoner og kjøp av klimakvoter og skogkreditter gjennom klimasamarbeidet med EU. Kjøp gjennom klimasamarbeidet med EU vil på kort sikt være kjøp av klimakvoter for utslippsreduksjoner som allerede har skjedd i EU-land, og gir dermed ikke reduserte utslipp på kort sikt. Samtidig vil det settes som krav at kjøpesummen skal brukes på klimatiltak, noe som kan gi utslippsreduksjoner i selgerlandet på lang sikt. Bevilgningsøkningene som er foreslått til kvotekjøp fra utviklingsland kan utløse mange ganger større utslippskutt og private investeringer enn det Norge betaler for. Siden Norge kun kjøper en del av utslippsreduksjonene og programmene har lenger levetid enn avtaleperioden, vil midlene bidra til utslippseffekter både på kort og lang sikt.

7.3.3 Klimaeffekten av endringer i statens investeringer

Kategorien statens investeringer gjelder utgiftspostene 30–49. Denne kategorien inneholder blant annet statlige byggeprosjekter, investeringer i forsvar og samferdsel, utstyrsanskaffelser og midler til vern og restaurering av natur. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert elleve poster i denne kategorien.

Kun åtte av de elleve postene omtales i dette kapitlet. Det er i tillegg identifisert tre poster som gjelder samferdselsprosjekter. Omtalen og vurderingene av disse ligger i kapittel 7.3.4.4 Samferdselsprosjekter. Infrastrukturtiltak som gjennomføres av Samferdselsdepartementets selskaper, det vil si Bane NOR, Nye Veier AS og Avinor, finansieres over tilskuddsposter. Det gis derfor en samlet gjennomgang av midlene til samferdsel og vurdering av klimaeffekt i kapittel 7.3.4.4.

Tabell 7.5 viser den foreslåtte endringen i mill. kroner og en vurdering av klimaeffekten.

NFD: Kap. 906 post 32 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard/ Miljøtiltak Folldal (-37,1 mill. kroner)

I Folldal er det et opprydningsarbeid etter tidligere gruvedrift. Hensikten med tiltakene i området er å redusere forurensning, og oppfylle tilhørende miljøpålegg. Den foreslåtte reduksjonen i bevilgningen fra 2026 til 2027 på 37,1 mill. kroner er i tråd med den helhetlige tiltaksplanen for opprydningsarbeidet. Planen består av følgende trinn:

• Grøftesystemet og survannsnettet må utbedres.

• Gruvemassene må sikres mot avrenning ved at de dekkes til.

• Det må etableres et renseanlegg med slamhåndtering.

I 2025 ble første tiltak i trinn 1 ferdigstilt, og resterende tiltak i trinn 1 planlegges gjennomført i 2026-2027. Videre oppfølging vil innebære redusert aktivitet i 2027 sammenlignet med 2026, bl.a. redusert anleggs- og gravearbeid, som kan medføre reduserte klimagassutslipp på kort sikt. På lang sikt vil tiltakene bidra til redusert forurensning av tungmetaller fra den tidligere gruvedriften.

NFD: Kap. 916, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold (+775 mill. kroner)

Posten foreslås økt med 775 mill. kroner. Kystverkets post 30 Nyanlegg og større vedlikehold blir med økningen totalt i 2027 1 413 mill. kroner. Av dette beløpet går 1 050 mill. kroner til prosjektet Stad skipstunnel.

Prosjektet omfatter blant annet bygging av en 1700 meter lang skipstunnel gjennom Stad-halvøya, fra Kjødepollen i Vanylvsfjorden til Moldefjorden ved Selje. Det planlegges for anleggsstart på tunnelprosjektet tidlig i 2027. Prosjektet vil føre til økte utslipp ifm. byggefasen som følge av arealnedbygging, materialbruk, transport, bygge- og anleggsmaskiner og energibruk. Estimert utslipp fra utbygging av tunnelen er 132 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp) og skog- og arealbrukssektoren. Beregninger gjort av Kystverket viser at den samlede effekten på utslipp i den samfunnsøkonomiske analysen er beregnet til et netto utslipp på 25 000 tonn CO₂-ekvivalenter over analyseperioden på 75 år.

KLD: Kap. 1420 post 31 Tiltak i verneområder, tiltak for villrein og naturrestaurering (- 94,5 mill. kroner)

Midler forbeholdt naturrestaurering på posten er foreslått redusert med 100 mill. kroner, i forhold til saldert budsjett i 2026. Det er de 100 mill. kronene som ble lagt inn til naturrestaurering i Stortingets forlik om 2026-budsjettet, som ikke er videreført. Restaurering av natur som binder karbon bidrar til reduserte utslipp. Kuttet i midler til naturrestaurering kan føre til mindre restaurering av myr og andre våtmarker, og andre typer natur i Norge. Dersom restaureringen hadde blitt gjennomført ville den ha kunnet kutte klimagassutslipp fra drenerte myrer og bygge opp karbonlagre fra annen forringet natur. Å bevare økosystemer, både i omfang og i best mulig tilstand, er fundamentalt for en klimarobust utvikling, og restaurering bidrar til dette. En reduksjon i bevilgningen vil dermed kunne føre til økte utslipp både på kort og lang sikt, sammenlignet med fjorårets budsjett.

I tillegg er midler til tiltak for villrein foreslått økt med 5,5 mill. kroner. Økningen skal benyttes til tiltaksplaner etter kvalitetsnormen for villrein og kan dekke kjøp av hytter med tilhørende tomt og utgifter til flytting eller sanering av slike, samt kjøp og sanering av veier og parkeringsplasser. Sanering og flytting vil sannsynligvis føre til noe økte klimagassutslipp på kort sikt, fordi det medfører transport og arbeid med anleggsmaskiner som går på fossilt drivstoff. På lang sikt vil arealene utvikle seg tilbake mot fjellnatur og ta opp noen klimagasser i vegetasjonen og jordsmonnet.

KLD: Kap. 1420 Miljødirektoratet post 32 Statlig erverv, vern av naturområder, kan overføres (-127 mill. kroner)

Posten dekker utgifter ved etablering av fylkesvise verneplaner, nytt landbasert vern, den tidligere nasjonalparkplanen, skogvern og marint vern. Posten foreslås redusert med 127 mill. kroner totalt i 2027. Forslaget innebærer 125 mill. kroner reduksjon i midlene til skogvern, og 2 mill. kroner reduksjon til annet vern.

Posten skal dekke kjøp av og erstatninger til rettighetshavere for skogområder som er vernet eller forutsatt vernet etter naturmangfoldloven og markaloven, utgifter staten som grunneier har i forbindelse med overtakelse av innkjøpte eiendommer, erstatningsordning for områder som er under vurdering for vern, og utgifter til gjennomføring av bytte av eiendom (makeskifteløsninger) knyttet til nytt vern.

Klimaeffekten vil avhenge av hva som skjer med skogen uten vern. Ved nedbygging blir karbonlaget fjernet mer eller mindre permanent. Ved avvirking blir karbonlageret tappet midlertidig, men det vil etter en del år øke gradvis igjen etter som skogen vokser opp.

Det er vanskelig å tallfeste hvordan reduksjonen i bevilgningen til skogvern vil påvirke utslipp og opptak av karbon på kort og lang sikt, men det er mulig å estimere hvor stort karbonlageret er i aktuelle skogarealer. Det meste av skogen som blir vernet i arbeidet med økt skogvern, er gammel barskog, som ifølge rapporten Skogvern som klimatiltak (NINA rapport 752) har de største karbonlagrene per arealenhet i levende biomasse. Ifølge figur 1 i den samme rapporten kan den gjennomsnittlige karbonmengden i levende biomasse i skog som blir vernet, estimeres til å være cirka 70 tonn karbon per hektar. Det tilsvarer 7 000 tonn karbon per km² (kvadratkilometer) skog. Ved å legges til grunn et erfaringsbasert gjennomsnittlig erstatningsnivå, kan det antas at budsjettreduksjonen trolig vil føre til at det i 2027 kan vernes cirka 20-25 km² mindre skog enn uten en reduksjon. Et areal på 25 km² tilsvarer et karbonlager i levende biomasse på cirka 0,18 mill. tonn karbon. Omregnet til CO₂ blir dette cirka 0,64 mill. tonn CO₂. Regnes karbon som er lagret i jordsmonn og i død biomasse med, blir det samlede karbonlageret i de aktuelle skogarealene atskillig større. Med vern ville det aktuelle arealet vært effektivt beskyttet mot tiltak og inngrep som gir tap av naturmangfold og utslipp av klimagasser. Uten vern har arealet og karbonlageret ikke den samme beskyttelsen. Klimaeffekten av kuttet er derfor vurdert å være en indirekte effekt med økte utslipp på lang sikt. En eventuell klimaeffekt kommer i skog- og arealbrukssektoren.

KLD: Kap. 1424 post 30 Statlige tiltak for villrein i områder berørt av vannkraftregulering (+ 10 mill. kroner)

Det er foreslått bevilget 10 mill. kroner fra Statens villreinfond til posten i 2027. Bevilgningen skal dekke statlige utgifter til tiltak for å gjenopprette trekkruter og bedre levevilkårene for villrein i områder berørt av vannkraft. Midlene skal også kunne brukes på tiltak som ikke har direkte tilknytning til vannkraftutbygging, men som bedrer forholdene for villreinen. Gjennomføringen av aktuelle tiltak kan medføre noe utslipp på kort sikt. Tilbakeføring av anleggsveier og andre tekniske inngrep til natur kan på lang sikt gi økt opptak. Klimaeffekten vil avhenge av flere forhold, blant annet type tiltak, jordsmonn og vegetasjon etter restaureringen.

FD: Kap. 1710 post 47 Forsvarsbygg, nybygg og nyanlegg (+ 1 717 mill. kroner)

Posten omfatter investeringer i eiendom, bygg og anlegg. Posten inkluderer flere ulike prosjekter som Forsvarsbygg gjennomfører og foreslås økt med 1 717 mill. kroner i 2027. Dette er om lag en videreføring av nivået etter RNB 2026. Investeringer i bygningsmasse og infrastruktur fører til et visst energiforbruk og noe økt klimagassutslipp på kort sikt knyttet til bygging, materialbruk, drift og oppvarming under selve oppføringen av bygg og anlegg. Klimagassutslippene er dermed i all hovedsak indirekte. Satsingen på slike enkeltprosjekter vil likevel ikke gi en omfattende økning i utslipp av klimagasser. Forsvarssektoren stiller blant annet krav og premierer tiltak som reduserer klima- og miljøpåvirkningen i anskaffelser. Eksempelvis er klima og miljø brukt som kriterium for å premiere bruk av klimavennlig kjøretøy, massetransport, maskinbruk, grad av gjenvinning og mer klimavennlige materialer i ulike byggeprosjekter. Det har over flere år vært arbeidet med energiøkonomiserende tiltak i bygningene i forsvarssektoren. Sektoren benytter erfaringene fra dette arbeidet i nye prosjekter.

Det gis også bevilgninger til klima- og miljøtiltak i Forsvarsbygg. Det vil dermed gjennomføres en rekke tiltak når sektoren gjør investeringer i ny eiendom, bygg og anlegg som vil redusere klimagassutslipp og energibruk og som øker lokal fornybar energiproduksjon. Klima- og miljøtiltak skal samtidig være en integrert del av styring, investeringsprosesser, budsjetter og planer i forsvarssektoren. Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell vant Svaneprisen i 2024 for sitt arbeid med å ta miljøhensyn i anskaffelsene sine. Budsjettendringene vil således kunne gi en svak, indirekte økning på utslipp av klimagassutslipp under oppføringsperioden som kan gi effekt på kort sikt.

FD: Kap. 1760 post 45 Forsvarsmateriell, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (-552,7 mill. kroner)

Posten omfatter utgifter til materiellinvesteringer i forsvarssektoren. Dette inkluderer blant annet utbetalinger til nye ubåter, maritim overvåkningskapasitet, artilleriammunisjon og sjømålsmissiler. Posten er foreslått redusert med 552,7 mill. kroner.

Innkjøp av varer og tjenester kan ha en indirekte effekt på klimagassutslipp når man tar i betraktning alle ledd av verdikjeden, fra råmaterialer via bearbeiding og produksjon av transport. Fra og med 2022 ble innkjøpte varer og tjenester lagt til i klimaregnskapet til forsvarssektoren. Innkjøpte varer og tjenester utgjorde om lag 87 pst. av de samlede utslippene i 2025. Det er betydelig usikkerhet knyttet til klimaeffekten, men ettersom posten er foreslått redusert kan dette potensielt føre til en generell reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med foregående år. Materiell som produseres i Norge kan isolert sett ha utslippseffekt på det norske utslippsregnskapet, men dette vil variere og være beheftet med usikkerhet.

Samtidig jobber Forsvarsmateriell med å ta klimahensyn i anskaffelser, og har blant annet oppdatert maler og veiledere som brukes i investeringsprosjekter og anskaffelser. Videre har de etablert opplæringsressurser som kurs, verktøy og en eksempelbank for klima- og miljøkrav.

DFD: Kap. 2445 Statsbygg post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres (+932,9 mill. kroner)

Bevilgningen dekker utgifter til oppstart av nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen. Den foreslåtte økningen på 932,9 mill. kroner er fordelt på to prosjekter.

Det er foreslått en oppstartsbevilgning på 232,9 mill. kroner for å bygge nytt fengsel for Oslo fengsel på Grønland i statsbudsjettet for 2027. Oppstartsbevilgningen gjelder blant annet riving av det gamle fengselet og bygging av et nytt høysikkerhetsfengsel. Prosjekteringen av nye Oslo fengsel, avdeling Grønland viser et totalt beregnet utslipp på 14 624 tonn CO₂ -ekvivalenter over et livsløp på 60 år. Årlig gir dette et utslipp på 14 kg CO₂-ekvivalenter per kvadratmeter bruttoareal (BTA). Av det totale utslippet er om lag 390 tonn CO₂-ekvivalenter direkte utslipp som følge av utslipp fra maskiner og utstyr på byggeplassen. For beregning av direkte utslipp er det forutsatt at 30 pst. av aktiviteten på byggeplass vil gjennomføres med utslippsfri teknologi, og det øvrige med fossilfri teknologi. Alle øvrige utslipp er indirekte.

Det er foreslått en oppstartsbevilgning på 700 mill. kroner for rehabilitering av den gamle regjeringsbygningen. Rehabilitering av bygget er del II av byggetrinn 2 i det nye regjeringskvartalet. Rehabiliteringen har et beregnet utslipp på 10 476 tonn CO₂e over et livsløp på 60 år. Dette gir et utslipp på 12 kg CO₂-ekvivalenter per kvadratmeter bruttoareal (BTA) per år. Av det totale utslippet er om lag 400 tonn CO₂-ekvivalenter direkte utslipp som følge av utslipp fra maskiner og utstyr på byggeplassen. Alle øvrige utslipp er indirekte.13

De oppgitte estimatene for utslipp fra prosjektene knytter seg til hele prosjektgjennomføringen og 60 års levetid for de resulterende bygningene. Estimatene kan dermed ikke knyttes direkte til størrelsen på den foreslåtte bevilgningsendringen for 2027 da det kun er en oppstartsbevilgning til prosjektene.

Oppsummering – endringer i statens investeringer

Av de identifiserte postene er det tre som omhandler oppstart av nye byggeprosjekter. Bevilgningsendringen på DFDs budsjett (kap. 2445, post 31) omfatter utgifter til oppstart av to nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen som er kommet til etter saldert budsjett for 2026. Økt bevilgning til oppstart av nye byggeprosjekter vil gi økt utslipp av klimagasser. Investeringene vil bidra til økt etterspørsel etter materialer til oppføring av bygninger og til teknisk utstyr som skal inngå i bygningsmassen. Utslippene fra byggeprosjektene er i stor grad indirekte, for eksempel til materialproduksjon og transport.

Historiske tall for utslipp fra byggeprosjekter kan gi en indikasjon på klimaeffekten, men kan ikke benyttes direkte til å vurdere klimaeffekt av en bevilgningsendring. I 2025 var de indirekte utslippene fra materialer i 23 store byggeprosjekter målt i CO₂-ekvivalenter 7,98 per kvm per år. Dette er en reduksjon på 8,8 prosent sammenlignet med porteføljen i 2024. Videre var de direkte utslippene fra aktiviteter på byggeplassene i 23 store byggeprosjekter på 0,54 CO₂-ekvivalenter per kvm per år. Dette er en økning fra utslippsnivået i porteføljen fra året før hvor de direkte utslippene lå på 0,44 CO₂-ekvivalenter per kvadratmeter per år.

Bevilgningsendringen på FDs budsjett gjelder ulike prosjekter som Forsvarsbygg gjennomfører. Endringen er vurdert å kunne gi en svak, indirekte økning i utslipp under oppføringsperioden.

Bevilgningsendringen på NFDs budsjett gjelder oppstart av Stadt skipstunnel. Prosjektet vil føre til økte utslipp ifm. byggefasen som følge av arealnedbygging, materialbruk, transport, bygge- og anleggsmaskiner og energibruk.

Generelt kan produksjonen av byggevarer gi klimagassutslipp både i kvotepliktig sektor og i innsatsfordelingen. De største utslippsbidragene for mange byggevarer vil være innenfor kvotepliktig sektor gjennom produksjon av de sentrale råvarene som sement, jern, stål og aluminium om disse er produsert i Norge. Andre, men mindre utslippsintensive råvarer, som trevarer, gir primært utslipp i skog- og arealbrukssektoren.

Byggeprosjekter krever dessuten maskiner og utstyr på byggeplassene, og bruken av dem gir klimagassutslipp inntil byggeplassdriften eventuelt blir helt utslippsfri. Utslipp fra drift av byggeplasser vil gi utslipp under innsatsfordelingen. I tillegg kan byggeprosjekter medføre uønskede arealbruksendringer som nedbygging av natur-, grønt- og matproduksjonsarealer. Det vil påvirke utslippene fra skog- og arealbrukssektoren.

For flere av prosjektene som nå foreslås igangsatt er klimaeffekten vurdert. Det er redegjort for kvantifisert klimaeffekt i postomtalene som gjelder Stad skipstunnel, nye Oslo fengsel avdeling Grønland og rehabilitering av den gamle regjeringsbygningen. De kvantifiserte effektene er kalkulert over prosjektenes levetid, og kan derfor ikke kobles direkte til bevilgningsendringen knyttet til oppstart av prosjektet. Det betyr at senere års bevilgninger til å gjennomføre og fullføre prosjektene ikke vil ha utslippsvirkninger utover det som er oppgitt i år. Unntaket er hvis det gjøres endringer underveis i prosjektene som endrer prosjektets anslåtte klimaeffekt gjennom levetiden. Det er usikkerhet knyttet til beregningene av klimaeffekt som oppgis.

De foreslåtte endringene i budsjettpostene knyttet til vern og restaurering av natur vil samlet innebære økte utslipp på kort sikt fordi mindre karbonlager vil bli sikret, selv om noen av endringene kanskje oppveier hverandre. Det oppgis i postomtalen noen anslag på klimaeffekten av vern under visse forutsetninger, men den faktiske klimaeffekten av den foreslåtte bevilgningen vil avhenge av hva som skjer med skogen uten vern. Tiltak for villrein kan binde karbon på sikt, mens kutt i andre restaureringstiltak og skogvern sannsynligvis vil øke utslippene på sikt.

7.3.4 Klimaeffekten av endringer i overføringer til andre

Kategorien overføringer til andre gjelder utgiftspostene 50–89. Denne kategorien inneholder overføringer til andre organer og til privatpersoner, inkludert kommuner, organisasjoner og nettobudsjetterte offentlige virksomheter som for eksempel universiteter.

Fordi kategorien inneholder mange poster, er de gruppert i de seks underkategoriene forskning, teknologiutvikling og innovasjon (kapittel 7.3.4.1), landbruk (kapittel 7.3.4.2), internasjonal bistand og bidrag gjennom EØS-finansieringsordningene (kapittel 7.3.4.3), samferdselsprosjekter (kapittel 7.3.4.4), kompensasjonsordninger (kapittel 7.3.4.5) og andre overføringer og tilskudd (kapittel 7.3.4.6).

7.3.4.1 Forskning, teknologiutvikling, innovasjon og markedsutvikling

Postene i tabell 7.6 gjelder overføringer til det næringsrettede virkemiddelapparatet som skal bidra til forsking, teknologiutvikling og innovasjon. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert seks poster knyttet til forskning, teknologiutvikling, innovasjon og markedsutvikling som har klimaeffekt.

KLD: Kap. 1420 post 62 Miljødirektoratet/Tilskudd til grønn skipsfart (+11,1 mill. kroner)

Posten gjelder tilskudd til grønn skipsfart gjennom Hurtigbåtprogrammet. Hurtigbåtprogrammet er en søknadsbasert tilskuddsordning som administreres av Miljødirektoratet. Programmet skal bidra til raskere innfasing av klimateknologi i fylkeskommunale hurtigbåtsamband. Det foreslås en bevilgning på 31,1 mill. kroner i tråd med ventede utbetalinger i 2027, noe som er en økning på 11,1 mill. kroner fra 2026.

Den foreslåtte bevilgningsendringen vil gi utslippsreduksjoner på kort og lang sikt. Etablering av hurtigbåtsamband med null- eller lavutslippsløsninger er flerårige prosjekter med individuelt tilpassede utbetalingsplaner basert på tilsagn fra opptil flere år tilbake. Anslått klimaeffekt av bevilgninger gjennom Hurtigbåtprogrammet må derfor vurderes med utgangspunkt i tall fra flere år sammenstilt og i sammenheng med den til enhver tid gjeldende økonomiske rammen for Miljødirektoratets tilsagnsfullmakt for ordningen.

Regjeringen har de siste årene prioritert å øke ordningens årlige økonomiske rammer for nye tilsagn. Over tid vil regjeringens prioritering av Hurtigbåtprogrammet føre til flere prosjekter og ytterligere årlige bevilgninger til utbetalinger, som igjen vil føre til tilsvarende økte utslippsreduksjoner. Klimaeffekten avhenger av hvilke prosjekter som får tilsagn.

Bevilgninger til Hurtigbåtprogrammet har i tillegg til de direkte virkningene i form av utslippsreduksjoner, indirekte effekt i form av teknologiutvikling. Økt bevilgning vil ha stimulerende effekt på teknologiutviklingen, både på kort og lang sikt.

KLD: Kap. 1428 post 50 Overføring til Klima- og energifondet (-3 597 mill. kroner)

Regjeringen foreslår en reduksjon i bevilgningen til Klima- og energifondet (Enova) over Klima- og miljødepartementets budsjett på om lag 3,6 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Den foreslåtte bevilgningen er om lag 3 mrd. kroner i 2027.

Av den foreslåtte reduksjonen på 3,6 mrd. kroner er 700 mill. kroner som i 2026 var øremerket til reduksjon av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri og avfallshåndtering.

Reduksjonen vil gi redusert aktivitet fra Enova, noe som vil gi økte utslipp, trolig både på kort og lang sikt. Enovas støtte bidrar både til direkte og indirekte effekter. Den direkte effekten kommer fra eventuelle direkte resultater fra prosjektene som støttes. Den indirekte effekten kommer når prosjektene Enova har støttet bidrar til fremskyndet utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger gjennom varige markedsendringer slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten støtte.

Hvilken aktivitet som vil reduseres som en følge av bevilgningskuttet er opp til Enova å vurdere innenfor rammene av dagens styringsavtale. Styringsavtalen for perioden 2025–2028 legger til grunn at Enova først og fremst skal prioritere utslippskutt under innsatsfordelingen. Samtidig vil alt av Enovas aktivitet ha betydning for omstilling og utslippskutt, også det som ikke er direkte knyttet til innsatsfordelingen. Hvilke av Enovas programmer som påvirkes av den reduserte bevilgningen avhenger av hvordan Enova operasjonaliserer bevilgningsendringen. Det er derfor krevende å si noe sikkert om programmer rettet mot utslipp av klimagasser blir påvirket, enten det er i innsatsfordelingen eller kvotepliktig sektor. Man kan heller ikke si noe sikkert om programmer uten direkte klimaeffekt bli rammet, for eksempel innenfor energisystemet.

Det er betydelig midler i fondet som forventes å være på 36 mrd. kroner ved inngangen til 2027, inkludert overføringer og bevilgning. Enova vil derfor fortsatt ha et stort økonomisk handlingsrom til å støtte gode klima- og energiprosjekter.

Det vises til mer utfyllende omtale av bevilgningen til Klima- og energifondet i Kap. 1428 Enova SF, under Programkategori 12.20 Klima, naturmangfold og forurensning. Vurderinger knyttet til effekten av Enovas bidrag til måloppnåelse i 2030 og 2035 er omtalt i kapittel 7.4.

ED: Kap. 1825 post 50 Klima- og energifondet (--200 mill. kroner)

Posten er foreslått redusert med 200 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2026 knyttet til energitiltak i husholdningene. Midlene skal forvaltes i samsvar med mål og føringer i styringsavtalen mellom Enova SF og Klima- og miljødepartementet og årlige oppdragsbrev. Av den samlede bevilgningen på 1 100 mill. kroner i 2027, er 390 mill. kroner øremerket støtte til energitiltak i husholdningssektoren. Støtten skal bidra til økt oppmerksomhet rundt energibruk og styrke handlingskompetansen i husholdningene, slik at de kan gjøre gode valg.

Det er en tett kobling mellom energisystemet og utslippsreduksjonene som må til i omstillingen. Et godt utviklet energisystem er viktig for å gjøre det mulig med raske og effektive utslippskutt. Reduksjonen kan ha en indirekte klimaeffekt ved at færre prosjekter som vil bidra til blant annet et mer effektivt energisystem og/eller styrker kraft- og effektbalansen og en effektiv klima- og energiomstilling, får støtte.

ED: Kap. 1825 post 60 Tilskudd til energitiltak i kommunale bygg (-200 mill. kroner)

Posten er foreslått redusert med 200 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2026 som innebærer at det ikke bevilges midler til ordningen i 2027.

Målet til ordningen har vært å bidra til energioppgradering av kommunalt eide utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem. Tilskuddsordningen har vært søknadsbasert og administrert av Husbanken. Kommuner og kommunale foretak har kunnet søke om tilskudd. Utbetaling av gamle og nye tilsagn vil bli dekket av overført ubrukt bevilgning under posten.

Det er en tett kobling mellom energisystemet og utslippsreduksjonene som må til i omstillingen. Et godt utviklet energisystem er viktig for å gjøre det mulig med raske og effektive utslippskutt. Reduksjonen kan ha en indirekte klimaeffekt ved at færre kommunale bygg blir energioppgradert og at man derigjennom ikke i like stor grad reduserer veksten i energiforbruket.

NFD: Kap. 2421, post 75 Grønn plattform (- 44,5 mill. kroner)

Grønn plattform er en tilskuddsordning som forvaltes i felleskap av Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Ordningen har som formål å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Det legges ikke opp til en ny utlysning i Grønn plattform i 2027. Grønn plattform retter seg mot grønne prosjekter innenfor alle tematiske områder.

Den foreslåtte reduksjonen på 44,5 mill. kroner i bevilgningen til Innovasjon Norges ordningen vil påvirke Innovasjon Norges evne til å bidra til å løse sentrale utfordringer og problemstillinger som vil akselerere grønn omstilling i næringslivet. Det er svært krevende å anslå utslippseffekten, men en avvikling av ordningen kan ha en indirekte negativ effekt på den langsiktige omstillingen mot lavutslippssamfunnet.

NFD: Kap. 2421, post 76 Miljøteknologi (- 143 mill. kroner)

Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge foreslås avviklet. Ordningen er rettet mot pilot- og demonstrasjonsprosjekter for løsninger som er bedre for miljøet enn dagens løsninger.

Avvikling av ordningen vil påvirke Innovasjon Norges evne til å støtte nyskaping i næringslivet, og kan gjøre at det tar lengre tid før nye klima- og miljøvennlige løsninger tas opp i markedet eller at løsningene ikke finner veien til markedet. Det er svært krevende å anslå utslippseffekten av at ordningen avvikles, men det kan ha en indirekte negativ effekt på den langsiktige omstillingen mot lavutslippssamfunnet.

Oppsummering – endring i bevilgning til forskning, teknologiutvikling og innovasjon

De foreslåtte endringene gjelder både tilskudd som er rettet mot konkrete klimatiltak og andre tilskudd som er vurdert å ha en klimaeffekt. Det er identifisert endringer i to poster som gjelder ordninger som er vurdert å ha en direkte effekt på utslippene på kort og lang sikt. Det gjelder Enova og Hurtigbåtprogrammet.

Bevilgningen til Enova er foreslått redusert med ca. 3,6 mrd. kroner over Klima- og miljødepartementets budsjett, og med 200 mill. kroner over Energidepartementets budsjett, sammenlignet med saldert budsjett 2026. Det er en reduksjon i både øremerkede og generelle midler. Reduksjonen på KLDs budsjett vil gi redusert aktivitet fra Enova, noe som vil gi økte utslipp både på kort og lang sikt. Reduksjonene over EDs budsjett er vurdert å kunne ha en indirekte klimaeffekt på lang sikt.

Den forslåtte økningen i bevilgninger til Hurtigbåtprogrammet tilsier større utslippsreduksjoner på kort og lang sikt. Bevilgningene innebærer utbetalinger til prosjekter som tidligere har fått tilsagn og er knyttet til kostnader som er forventet å forfalle i 2027.

Den foreslåtte avvikling av Miljøteknologiordningen, og forslaget om å ikke legge opp til en ny utlysning i Grønn plattform i 2027, vil påvirke Innovasjon Norges evne til å støtte nyskaping i næringslivet. Det kan gjøre at det tar lengre tid før nye klima- og miljøvennlige løsninger tas opp i markedet eller at løsningene ikke finner veien til markedet. Det er svært krevende å anslå utslippseffekten av disse forslagene, men det kan ha en indirekte negativ effekt på den langsiktige omstillingen mot lavutslippssamfunnet.

Den foreslåtte reduksjonen i bevilgning til Husbanken på 200 mill. kroner innebærer at det ikke bevilges midler til ordningen i 2027. Reduksjonen kan ha en indirekte klimaeffekt på lang sikt.

7.3.4.2 Landbruk

Justeringer i bevilgningene innen jordbruks- og reindriftsavtalene utgjør de mest vesentlige endringene på landbruks- og matområdet. Disse avtalene består av en samling ordninger, hvor noen har direkte klimaformål, mens andre primært retter seg mot produksjon og næringsutvikling. Utslippene fra jordbrukssektoren påvirkes av flere faktorer: hvor mye mat som etterspørres og produseres, hva slags mat det er snakk om, og hvordan produksjonen gjennomføres. De øvrige budsjettkapitlene omhandler landbruks- og matforvaltningen, instituttene, forskning og tilskuddsordninger utenom jordbruksavtalen.

For poster knyttet til jordbruksoppgjøret ble det inngått en avtale mellom regjeringen og jordbrukets organisasjoner 16. mai 2026 og en proposisjon basert på avtalen ble oversendt Stortinget. Prop. 98 S (2025–2026) ble behandlet av Stortinget 19. juni 2026. Stortinget fattet vedtak i tråd med forslaget fra regjeringen. Proposisjonen inneholdt for første gang i år et vedlegg med en vurdering av klimaeffekten av ordningene omfattet av avtalen. Vedlegg 3 i Prop. 98 S inneholder en tabell som viser både en vurdering av utslippseffekt av ordningene i seg selv, og av regjeringens foreslåtte bevilgningsendring fra 2026 til 2027.

Fordi disse vurderingene allerede er utarbeidet i Prop 98 S gjentas ikke tabellen og alle vurderingene knyttet til endringene i enkeltposter her i år. Det gis kun en oppsummering av hovedtrekkene i kapittel 7.4.1. Det henvises til vedlegg 3 i Prop. 98 S (2025–2026) for øvrige detaljer knyttet til postene, og til kapittel 7.2.1 for mer om arbeidet med å vurdere klimaeffekten av jordbruksoppgjøret.

Avtalen som gjelder for 2027 har en økonomisk ramme på 3,66 milliarder kroner, hvor 3,2 milliarder kroner kommer som økte bevilgninger over statsbudsjettet. På ordinær måte er det gjort kvantums- og volumjusteringer i ettertid, og foreslått økning i finansiering fra statsbudsjettet blir da 3,3 milliarder kroner.

Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert fire poster som har klimaeffekt. Tabell 7.7 i år viser foreslåtte endringer i øvrige budsjettkapitler for landbruks- og matforvaltningen, instituttene, forskning og tilskuddsordninger, utenom jordbruksavtalen, som er vurdert til å ha en klimaeffekt.

LMD: Kap. 1149 Verdiskapnings- og utviklingstiltak i landbruket, post 71 Tilskudd til verdiskapningstiltak i skogbruket ( -31,1 mill. kroner)

Bevilgningen omfatter midler til infrastruktur i skogbruket, herunder bygging/ombygging av tømmerkaier og skogsveier. Deler av tilskuddsmidlene går til nybygging av skogsveier, noe som kan føre til avskoging og gi en effekt i utslippsregnskapet. Samtidig er infrastruktur en viktig forutsetning for et bærekraftig skogbruk med forynging, skjøtsel og drift av skog, noe som gir økt skogproduksjon og potensielt økte langsiktige CO₂-opptak. Nye veier og tømmerkaier gir bedre tilgang til fornybart råstoff som kan fortrenge fossile utslipp. Disse effektene må vurderes opp mot hverandre, og det blir lagt til grunn at naturhensyn ivaretas i byggingen av nye skogsveier og tømmerkaier. En stor del av midlene blir benyttet til ombygging av skogsveier i eksisterende veitrasé og bidrar ikke til avskoging.

Det er forslått en reduksjon på 31,1 mill. kroner, og vil kunne gi en effekt på klima. Denne posten kan påvirke utslippsregnskapet i LULUCF, både på kort og lang sikt. På kort sikt vil redusert uttak av tømmer gi redusert utslipp i LULUCF. På lengre sikt vil opptaket styrkes. En annen konsekvens av endringen kan være at terrengtransport øker. Da vil endringen gi økte utslipp i innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp). Blir konsekvensen mindre uttak av fornybar biomasse vil det også påvirke bruken av biobrensel, og muligheten til substitusjon av utslipp fra andre sektorer.

LMD: Kap. 1149 Verdiskapnings- og utviklingstiltak i landbruket, post 73 Tilskudd til skog- klima- og energitiltak (-28,2 mill. kroner)

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til økt opptak av CO₂ i skog, redusere klimagassutslipp og legge til rette for bærekraftig ressursutnyttelse. Midlene skal stimulere til tiltak som styrker skogens rolle som karbonlager, forbedrer klimatilpasningen i skogbruket og fremmer bruk av fornybare råstoff. Dette gjøres blant annet gjennom tiltak som planting, ungskogpleie, gjødsling og skogplanteforedling, med både kortsiktige og langsiktige klimaeffekter. Ordningen er en viktig del av regjeringens klimaplan for å nå nasjonale og internasjonale klimamål.

Det er foreslått en reduksjon på 28,2 mill. kroner. Dette vil gi en effekt på klima. Reduserte midler til klimatiltak som for eksempel skogplanting, planteforedling, gjødsling og ungskogpleie, vil både på kort og lang sikt redusere skogens evne til opptak av CO₂.

LMD: Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen, post 51 Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond (+9,2 mill. kroner)

Posten gjelder Reindriftens utviklingsfond (RUF). Over Reindriftens utviklingsfond blir det gitt tilskudd til ulike tiltak som bidrar til en bærekraftig reindrift. Tiltakene bidrar til mer effektiv matproduksjon med lavere klimagassutslipp per produsert enhet. Det er fastsatt et øvre reintall for alle reinbeitedistrikter. Dersom dette ikke overholdes følges det opp etter reindriftslovens bestemmelser. Under forutsetning av at det øvre reintallet overholdes, vil økt bevilgning kunne føre til reduserte utslipp, men effekten er usikker. Denne posten påvirker utslipp under innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp).

LMD: Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen, post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd (+13,4 mill. kroner)

Posten gjelder direkte tilskudd til siidaandeler og reinlag og tilskudd til reinbeitedistrikter. De direkte tilskuddene omfatter blant annet produksjonspremie, kalveslaktetilskudd og tilskudd som kompensasjon for veibruksavgift for bensin for ikke-veigående kjøretøy. I tillegg omfatter posten noen mindre ordninger for å legge til rette for rekruttering og likestilling. De direkte og kostnadssenkende tilskuddene bidrar til mer effektiv matproduksjon med lavere klimautslipp per produsert enhet. Det er fastsatt et øvre reintall for alle reinbeitedistrikter. Dersom dette ikke overholdes følges det opp etter reindriftslovens bestemmelser. Under forutsetning av at det øvre reintallet overholdes, vil økt bevilgning kunne føre til reduserte utslipp, men effekten er usikker. Denne posten påvirker utslipp under innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp).

Oppsummering endring i bevilgning til landbruk

De foreslåtte bevilgningsendringene på postene under kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen gjelder tilskudd til tiltak som bidrar til en mer effektiv matproduksjon med lavere klimagassutslipp per produsert enhet. Under forutsetning av at det øvre reintallet overholdes, vil økt bevilgning kunne føre til reduserte utslipp, men effekten er usikker.

De foreslåtte reduksjonene på postene under kap. 1149 Verdiskapnings- og utviklingstiltak i landbruket vil kunne påvirke klimagassutslipp på kort og lang sikt. For post 71 kan reduksjonen øke opptaket av CO₂, mens reduksjonen på post 73 kan redusere skogens evne til opptak av CO₂.

Klimaeffekten av postene i jordbruksavtalen ble vurdert i vedlegg 3 i Prop. 98 S (2025–2026). Omtalen gjentas ikke her, men se kapittel 7.4.1 for en oppsummering av hovedtrekkene på utslipp under innsatsfordelingen.

7.3.4.3 Internasjonal bistand og bidrag gjennom EØS-finansieringsordningene

Norge bidrar til utslippsreduksjoner, klimatilpasning og grønn omstilling i andre land, blant annet gjennom EØS-samarbeidet og annen internasjonal innsats. Budsjettposter med budsjettendringer som vurderes å ha effekt på utslipp eller opptak av klimagasser i andre land omtales nedenfor. De foreslåtte bevilgningsendringene forventes ikke å påvirke Norges utslipp.

Mange europeiske klima- og miljøutfordringer er grenseoverskridende og krever samarbeid mellom land. EØS-finansieringsordningene er Norges frivillige bidrag til sosial og økonomisk utvikling i de 15 EU-landene med en brutto nasjonalinntekt per innbygger på 90 pst. eller mindre av EU-gjennomsnittet. Grønn omstilling er ett av tre tematiske satsingsområder i EØS-midlene og omfatter blant annet klima, naturmangfold, naturressursforvaltning, energisikkerhet, sirkulær økonomi, bærekraftig havforvaltning og grønn innovasjon.

Det er en rekke klimatiltak i utviklingsland som får støtte over bistandsbudsjettet. For tilskudd med mål om reduserte klimautslipp og fornybar energi bes det om informasjon om oppnådde eller forventede utslippsreduksjoner. Norsk støtte til tiltak i utviklingsland som går over Utenriksdepartementets budsjett og er rettet mot reduksjon av klimagasser, kan i hovedsak deles i to: Den første halvdelen er støtte til produksjon eller forbruk av ren energi, utslippsreduserende tiltak eller karbonlagring. Den andre vil ha utslippsreduksjon som en indirekte virkning eller sekundær konsekvens. Slike innsatser inkluderer kapasitetsbygging, opplæring, støtte til utvikling av regelverk og finansieringsmekanismer. Klima- og skoginitiativet er Norges største internasjonale klima- og natursatsing, og er sammen med Klimainvesteringsfondet som forvaltes av Norfund, eksempler på store bevilgninger for å bidra til globale utslippsreduksjoner.

Det er et mål innenfor Parisavtalen at støtten skal være balansert mellom utslippsreduserende tiltak på den ene siden og tilpasning og forebygging på den andre. Innsatsen for klimatilpasning er ikke beskrevet her. Se Prop. 1 S Utenriksdepartementet for mer informasjon. I tillegg til effektene av tiltak over bistandsbudsjettet rettet mot reduksjon av klimagasser har resten av bistandsbudsjettet effekter – positive eller negative – for klimagassutslipp og klimatilpasning i mottakerlandene. Eksempler på dette er støtte til infrastrukturtiltak, helse og annet. Slike effekter er krevende å måle, og de er ikke inkludert i denne oversikten.

Postene i tabell 7.8 gjelder internasjonal bistand og EØS-finansieringsordningene. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert ni poster som har klimaeffekt i utlandet. Bevilgninger til Norfund kommer over flere poster. I tabellene er vurderingene gjort for både 70-poster og 90-poster samlet, da det er totalen som vil ha noe å si for klimaeffekten.

UD Kap. 117 EØS-finansieringsordningene, post 79 og 80(+ 2 656 mill. kroner)

Posten skal bidra til å nå mål som er nedfelt i avtalene med EU blant annet for å bidra med at sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området er redusert. Avtalen om en ny periode med EØS-midler for 2021–2028 ble undertegnet høsten 2024 og har en samlet ramme på 3,268 mrd. euro. Grønn omstilling er ett av tre tematiske satsingsområder, og omfatter klima, biodiversitet og økosystemer, bærekraftig naturressursforvaltning, energisikkerhet, sirkulær økonomi, bærekraftig hav, havforvaltning, blå vekst samt grønn innovasjon og næringsutvikling. Midlene skal bidra til at mottakerlandene kan oppfylle sine forpliktelser, herunder EUs regelverk. Kap. 117 post 79 EØS-finansieringsordningen 2021–2028 (+1 541 mill. kroner) og post 80 Den norske finansieringsordningen 2021–2028 (+1 115 mill. kroner). Den samlede økningen på 2 656 mill. kroner i 2027 skyldes at programmene nå er i implementeringsfasen. Det er foreløpig for tidlig å angi hvor stor del av økningen som vil gå til klimatiltak eller å kvantifisere utslippseffekten, men deler av bevilgningen forventes å ha en positiv klimaeffekt på lang sikt gjennom innsatsen for grønn omstilling.

UD: Kap. 162 post 72 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi – Fornybar energi (-50 mill. kroner)

Posten dekker tiltak som skal øke tilgangen til bærekraftig energi og redusere fremtidige klimagassutslipp i utviklingsland. Bevilgningen er særlig rettet mot land med stor energifattigdom i Afrika sør for Sahara. Den foreslåtte reduksjonen på 50 mill. kroner vil ha konsekvenser for gjennomføringen av planlagte tiltak. Reduksjonen vil dermed kunne føre til økte utslipp på lang sikt. Bevilgningsendringen er ikke forventet å ha innvirkning på Norges utslipp.

UD: Kap. 163 post 70 Klima og miljø (- 300 mill. kroner)

Bevilgningen dekker tiltak for å beskytte miljøet, begrense utslipp av klimagasser og styrke klima tilpasning i utviklingsland. Det foreslåtte kuttet på 300 mill. kroner vil ha konsekvenser for gjennomføringen av planlagte tiltak innen blant annet klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og utslippsreduksjoner i utviklingsland. Reduksjonen vil dermed kunne føre til økte utslipp på lang sikt. Bevilgningsendringen er ikke forventet å ha innvirkning på Norges utslipp.

UD: Kap. 165 post 70 Risikokapital utviklingsmandatet (+366,7 mill. kroner) og post 71 Risikokapital Klimainvesteringsfondet (+166,7 mill. kroner). Kap. 165 post 90 Grunnfondskapital utviklingsmandatet (+1 100 mill. kroner) og post 91 Kapitalpåfylling Klimainvesteringsfondet (+500 mill. kroner)

Disse postene dekker risikokapital og grunnfondskapital til Norfunds Utviklingsmandat og risikokapital og kapitalinnskudd til Klimainvesteringsfondet. Disse to mandatene er sentrale virkemidler for norsk klimafinansiering. Utviklingsmandatet bidrar gjennom sine investeringer og mobilisert privat kapital blant annet til en klimarobust lavutslippsutvikling. Klimainvesteringsfondet skal bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i fremvoksende markeder med store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon. Den totale økningen i bevilgningen vil føre til reduserte utslipp. Styrkingen av Norfund vil også bidra til å øke den samlede klimafinansieringen. Bevilgningsendringen er ikke forventet å ha innvirkning på Norges utslipp.

KLD: Kap. 1482 post 73 Klima- og skoginitiativet (-8,9 mill. kroner)

Gjennom Klima- og skoginitiativet bidrar Norge til storskala utslippsreduksjoner gjennom innsats for å bevare tropisk skog i utviklingsland. Bevilgningen dekker tiltak for å bidra til bærekraftig skog- og arealforvaltning i utviklingsland, og til redusert press på tropiske skogarealer fra globale markeder.

Den foreslåtte reduksjonen på 8,9 mill. kroner vil ha små konsekvenser for gjennomføringen av planlagte tiltak. Bevilgningsendringen er ikke forventet å ha innvirkning på Norges utslipp.

Rapportering av utslippsreduksjoner fra tiltak finansiert over bistandsbudsjettet

Det rapporteres årlig om resultater fra programmer finansiert over bistandsbudsjettet. Rapporteringen omfatter utslippsreduksjoner og unngåtte utslipp, men gir ikke en fullstendig oversikt over den samlede utslippsreduserende effekten av klimabistanden. Rapporteringen er mest systematisk innenfor energi og bevaring av tropisk skog.

Norad arbeider på oppdrag fra Utenriksdepartementet med å videreutvikle rapporteringen av utslippsreduksjoner og unngåtte utslipp.

Tabell 7.9 sammenstiller tilgjengelige tall for anslåtte utslippsreduksjoner i 2025 fra norskfinansierte klima- og energitiltak. Tallene omfatter faktiske og forventede, årlige og kumulative utslippsreduksjoner beregnet etter ulike metoder. De er derfor ikke direkte sammenlignbare eller egnet til å anslå klimaeffekten av foreslåtte bevilgningsendringer. Kildene fremgår av fotnotene til tabellen.

Oppsummering – endring i bevilgning til internasjonal bistand og EØS-finansieringsordningene

Redusert bevilgning til klima og miljø gjennom bistandsbudsjettet og til Klima- og skoginitiativet vil føre til økte utslipp på lang sikt i utviklingsland. Som vist i tabell 7.9 rapporterer flere av de berørte programmene og fondene betydelige utslippsreduksjoner eller forventede utslippsreduksjoner i utviklingsland. Resultatene er ikke direkte sammenlignbare mellom ordningene, men illustrerer at norsk internasjonal klima- og energibistand kan bidra til vesentlige utslippsreduksjoner globalt. Ingen av effektene vil påvirke det norske utslippsregnskapet. Norsk klimafinansiering bidrar til utslippsreduksjoner, klimatilpasning og grønn omstilling i utviklingsland. Det nye klimafinansieringsmålet for 2035 omfatter bistandstilskudd, klimaspesifikke investeringer og mobilisert privat kapital, og skal blant annet fremme utbygging av fornybar energi, økt tilgang til ren energi, jobbskaping og økonomisk vekst, samtidig som det bidrar til reduserte framtidige klimagassutslipp. For mer om klimafinansieringsmålet se Prop. 1S (2026–2027) Utenriksdepartementet. Økte investeringer gjennom Norfunds utviklingsmandat og Klimainvesteringsfondet (KIF) er sentrale virkemidler for å nå målet. Den foreslåtte totale økningen i bevilgningen vil føre til reduserte utslipp.

Det foreslås også en økning i bevilgningen til EØS-finansieringsordningene. Det er foreløpig for tidlig å angi hvor stor del av økningen som vil gå til klimatiltak eller kvantifisere utslippseffekten, men deler av bevilgningen forventes å ha en positiv klimaeffekt på lang sikt gjennom innsatsen for grønn omstilling.

7.3.4.4 Samferdselsprosjekter

Bevilgninger til samferdselsprosjekter gis både gjennom poster til statlige investeringer (utgiftspostene 30–49) og tilskuddsposter (utgiftspostene 50–89). I årets rapportering er disse postene samlet her. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert åtte poster som har klimaeffekt. Disse er samlet i tabell 7.10.

SD: Kap. 1352 post 71 Jernbanedirektoratet / Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold (+378,2 mill. kroner) og kap. 1352, post 72 Jernbanedirektoratet / Kjøp av infrastrukturtjenester – fornying og mindre investeringer (-604,3 mill. kroner)

Post 71 og 72 omtales samlet. Arbeidet med drift, vedlikehold, fornying og mindre investeringer bidrar til bedre driftsstabilitet på jernbanen. Aktiviteten kan føre til utslipp som følge av utslipp fra bygge- og anleggsmaskiner og materialforbruk.

I 2027 er det foreslått en samlet reduksjon i bevilgningene til drift, vedlikehold, fornying og mindre investeringer på 226,1 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2026. Bevilgningsforslaget innebærer dermed noe redusert aktivitet, som antas å redusere de direkte utslippene på kort sikt.

Driftsstabiliteten på jernbanen påvirker hvor attraktivt tog er som transportmiddel, sammenliknet med andre transportformer som bil eller fly. Redusert driftsstabilitet kan gi økt bruk av andre, mer forurensende transportformer. Selv om bevilgningene til drift, vedlikehold, fornying og mindre investeringer foreslås redusert, vil aktiviteten være høy sammenliknet med årene før 2026. Det er derfor usikkert hvilken effekt budsjettforslaget vil ha for driftsstabiliteten på jernbanen og hvordan de indirekte utslippene påvirkes. Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp). På lang sikt vil redusert bevilgning dermed kunne bidra til økte utslipp.

SD: Kap. 1352 post 73 Jernbanedirektoratet / Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer (+1 958,6 mill. kroner)

Bevilgningen på posten gjelder investeringer i jernbane. I 2027 er det foreslått å øke bevilgningen på posten med 1 958,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Bevilgningsforslaget legger til rette for rasjonell fremdrift i alle pågående investeringsprosjekter på jernbanen og det er ikke planlagt oppstart av nye prosjekter i 2027. Selv om bevilgningen foreslås økt, anslås investeringsaktiviteten i 2027 å være om lag på samme nivå som i 2026. Det skyldes at Bane NOR i 2026 finansierer en betydelig del av aktiviteten med opparbeidet likviditet (produksjonsgjeld til staten). I 2027 forutsettes det ikke at Bane NOR finansierer investeringsaktivitet gjennom bruk av produksjonsgjeld. Det vil derfor være samsvar mellom bevilgning og faktisk produksjon.

Utbygging av jernbane kan føre til utslipp som følge av utslipp fra bygge- og anleggsmaskiner og materialforbruk. Utslippene er innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp). Om lag uendret aktivitet i jernbaneutbyggingen forventes ikke å endre utslippene på kort sikt. På lang sikt forventes det at investeringer i jernbanen gir reduserte utslipp, som en indirekte effekt. Tiltakene skal gi kortere reisetider, økt kapasitet og flere avganger på banestrekninger flere steder i landet, samt legge til rette for å fase inn nye lokal-, region- og fjerntog. Dette bidrar til å gjøre tog til en mer attraktiv transportform, slik at flere velger toget fremfor andre transportmidler.

SD: Kap. 1320 post 29 Statens vegvesen/ OPS-prosjekter (-1 024,2 mill. kroner)

Offentlig-privat samarbeid (OPS) er samarbeid mellom offentlige og private aktører. Statens vegvesen er byggherre, og det private OPS-selskapet er byggherres representant. OPS-selskapene har totalansvar for arbeidet med veistrekningen i 15–30 år. Dette omfatter både investeringer og drift og vedlikehold av veien. Bevilgningen på posten innebærer i hovedsak bygging og drift av ny vei.

I 2027 vil bevilgningen gå til to formål. Det skal dekke utgifter til avtalt vederlag til OPS-selskapene for drift mv. av OPS-strekninger som allerede er åpnet for trafikk. Videre skal det dekke milepælsutbetalinger og utbetaling av kompensasjon for lønns- og prisendringer samt ev. endringsordre og opsjoner i OPS-prosjektene rv. 555 Sotrasambandet og E10/rv. 83 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt, som er under utbygging. Midlene til OPS-prosjektene skal bevilges i takt med anleggsaktiviteten. Selv om det er en lavere bevilgning sammenlignet med 2026, følger nivået fremdriften til prosjektene.

På kort og mellomlang sikt vil byggefasen føre til økte utslipp som følge av arealnedbygging, materialbruk, transport, bygge- og anleggsmaskiner og energibruk. Klimaeffekten når ny vei er ferdig kan variere. Når veiene står klare, vil økt trafikk kunne føre til økte klimagassutslipp, men forbedret veistandard, mindre stigninger og redusert reiseavstand kan redusere utslippene. På lang sikt kan dermed budsjettendringen føre til både økte og reduserte utslipp. Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp).

Når veiene står klare, skal OPS-selskapene sørge for drift og vedlikehold av veiene. Avtalene sikrer forutsigbart og langsiktig vedlikeholdsarbeid, som forlenger levetiden for veien. På kort sikt vil vedlikeholdstiltak og drift føre til økte direkte utslipp, samtidig som det forlenger levetiden til veien, som reduserer utslippene på lang sikt.

SD: Kap. 1320 post 30 Statens vegvesen/Riksveiinvesteringer (+1 653,7 mill. kroner)

Bevilgningen på posten gjelder investeringer i riksveier, herunder store prosjekter, mindre investeringstiltak, og byvekstavtaler. Det foreslås for 2027 en økning på 1 653,7 mill. kroner.

Store deler av bevilgningsforslaget brukes til å sikre rasjonell anleggsdrift for allerede igangsatte prosjekter. Det settes også av midler til flere nye mindre investeringstiltak. Mindre investeringstiltak er prosjekter med kostnader under 1 mrd. kroner. Dette omfatter utbedringer, tunnelutbedringer, skredsikring og trafikksikkerhetstiltak, og mindre investeringer i byområder. Slike tiltak forlenger levetiden til infrastrukturen, og vil i mange tilfeller utsette behovet for å bygge helt nytt. Slike punktvise utbedringstiltak vil gi et godt supplement til, og som til dels vil bli utført i sammenheng med, løpende vedlikeholdstiltak. Tiltakene vil på kort sikt føre til økte utslipp gjennom bruk av materialer, maskiner, kjøretøy og påvirkning på miljøet. På lang sikt antas det at det vil føre til reduserte direkte utslipp. Utslipp vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp).

Mindre investeringer omfatter også midler til forsterket innsats for lading og til utbygging av døgnhvile- og rasteplasser. Gjennomføring av regjeringens ladestrategi er sentralt for å nå Norges klima- og miljømål, og målet om 80 raste- og døgnhvileplasser innen 2030 ligger fast. Dette legger til rette for og bidrar til elektrifisering av tungbilparken, som er ett av regjeringens viktigste tiltak for å kutte klimagass i transportsektoren. Det vil derfor på mellomlang til lang sikt føre til reduserte direkte utslipp fra transportsektoren. På kort sikt vil bygging av rasteplasser og tilrettelegging for lading føre til økte direkte og indirekte utslipp i anleggsfasen.

Innenfor store prosjekter foreslår Samferdselsdepartementet oppstart av E39 Smiene–Harestad i Rogaland. Det legges opp til anleggsstart sent i 2027 eller tidlig 2028. Statens vegvesen har beregnet at prosjektet vil gi økte utslipp fra bygging, drift og vedlikehold og trafikk. For oversikt over utslipp (anslag i tonn CO₂-ekvivalenter) for E39 Smiene-Harestad og andre veiprosjekter med mulig anleggsstart i 2027, se del III i Prop. 1 S (2026–2027) for Samferdselsdepartementet.

Post 30 omfatter både bygging av ny infrastruktur som vil føre til økte utslipp, mindre investeringstiltak som typisk vil være opprustning og fornying av riksveinettet som forlenger levetiden til infrastrukturen. Denne budsjettendringen vil kunne både føre til økte og reduserte utslipp. Den totale vurderingen av redusert bevilgning er derfor usikker.

SD: Kap. 1320 post 32 Statens vegvesen/ Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle (-207 mill. kroner)

I 2027 foreslås det bevilget 943 mill. kroner. Det er 207 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2026. Samlet behov for rasjonell gjennomføring av prosjektet i 2027 tilsier at behovet er noe lavere enn i 2026. Det årlige bevilgningsforslaget baseres på anslag på jernbane- og veidelens andel av de forskjellige entreprisene. Det er anslått at utgiftene fordeler seg om lag likt mellom riksvei og jernbane i 2027.

Prosjektet omfatter ny jernbane og riksvei på en om lag 30 km lang strekning mellom Arna og Stanghelle i Vestland. Statens vegvesen har beregnet at prosjektet samlet sett vil gi økte utslipp, bl.a. fra bygging, drift og vedlikehold. For oversikt over anslåtte utslipp for prosjektet se del III i Prop. 1 S (2025–2026) for Samferdselsdepartementet. I 2027 vil de forberedende arbeidene i prosjektet videreføres med bl.a. prosjektering og grunnerverv. I tillegg vil arbeidene med den første av de store entreprisene videreføres. Entreprisen omfatter bygging av tre anleggstunneler fra Sørfjorden til de fremtidige vei- og jernbanetunnelene.

På generelt grunnlag vil økte bevilgninger til bygging av ny infrastruktur føre til økte utslipp. På kort og mellomlang sikt vil utslipp øke ifm. byggefasen som følge av arealnedbygging, materialbruk, transport, bygge- og anleggsmaskiner og energibruk. Klimaeffekten når ny vei og bane er ferdig kan variere. Økt trafikk vil føre til økte klimagassutslipp, men forbedret veistandard, mindre stigninger og redusert reiseavstand kan redusere utslippene. En bedre og mer effektiv jernbane kan også flytte trafikken vekk fra vei over til bane. Samtidig kan behovet for drift og vedlikehold av infrastrukturen bidra til økte utslipp på lang sikt. Effekten av bevilgningendringen er derfor usikker. Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp).

SD: Kap. 1320 post 67 Statens vegvesen/Militær mobilitet på fylkesvei (-6,4 mill. kroner)

Formålet med tilskuddsordningen er å sette fem fylkeskommuner i stand til å gjennomføre tiltak på 14 identifiserte bruer på fylkesveinettet som er kritiske for militær mobilitet. Aktuelle tiltak som kan få tilskudd, kan omfatte både utbedrings- og forsterkningstiltak eller bygging av nye brokonstruksjoner på de aktuelle broene, og skal gi tilstrekkelig fremkommelighet for militære kjøretøy.

Bevilgningen vil i 2027 dekke videre fremdrift i byggingen av to nye broer samt oppstart av en tredje. Bevilgningen dekker budsjettbehovet for 2027. Der det er nødvendig å bygge nye broer, vil det gi økte direkte og indirekte utslipp. På kort sikt vil klimagassutslippene øke ifm. byggefasen som følge av arealnedbygging, materialbruk, transport, bygge- og anleggsmaskiner og energibruk. På lang sikt kan prosjektet føre til mer trafikk og behov for drift og vedlikehold. Der det er tilstrekkelig med utbedringstiltak vil det være noe økte utslipp under byggeperioden, men det vil potensielt bidra til å redusere utslippene på sikt siden broene får lengre levetid. Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp).

SD: Kap. 1332 post 66 Transport i byområder mv./ Tilskudd til byområder (+310,8 mill. kroner)

Innenfor denne posten er det ulike tilskudd til byvekstavtalene og andre tilskuddsordninger til kollektivtransport, sykling og gange i byområdene. Hoveddelen av tilskuddene er foreslått videreført reelt, men det er foreslått å øke rammen til mindre investeringstiltak for kollektivtransport, sykkel og gange på kommunalt og fylkeskommunalt veinett. Dette tilskuddet vil i hovedsak gå til å følge opp igangsatte prosjekter, men det vil også være rom for å starte opp enkelte nye prosjekter.

Bygging av f.eks. gang- og sykkelveier, holdeplasser og kollektivfelt kan føre til økte utslipp på kort sikt som følge av utslipp fra bygge- og anleggsmaskiner. På lengre sikt vil det kunne gi reduserte utslipp fordi det kan bidra til at flere går, sykler og bruker kollektivtransport i stedet for bil. Utslippseffekten vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp).

Oppsummering – endring i bevilgninger til samferdselsprosjekter

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet, som har en klimaeffekt på kort og/eller lang sikt, er knyttet til drift, vedlikehold og fornying av jernbaneinfrastrukturen, drift og vedlikehold av riksveinettet, rasjonell gjennomføring av igangsatte prosjekter og anleggsstart i noen nye investeringsprosjekter.

Budsjettforslaget innebærer økt bevilgning til riksveiinvesteringer og en reduksjon i bevilgningen til OPS-prosjekter (bygging og drift av ny vei). Store deler av bevilgningsendringene på disse postene kommer som følge av rasjonell fremdrift i allerede igangsatte prosjekter. Videre er det en reduksjon i bevilgningen til fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle og en mindre reduksjon i bevilgning til militær mobilitet på fylkesveier. Videre innebærer bevilgningen en samlet reduksjon til drift, vedlikehold, fornying og mindre investeringer på jernbanen, og økt bevilgning til investeringer i jernbane. I tillegg økes rammen til mindre investeringstiltak for kollektivtransport, sykkel og gange på kommunalt og fylkeskommunalt veinett.

Økningen i bevilgningene til jernbane skyldes hovedsakelig større samsvar mellom bevilgning og faktisk produksjon, og ikke økt aktivitetsnivå sammenliknet med 2026. På sikt vil bevilgningen kunne bidra til et bedre jernbanetilbud og bedre driftsstabilitet på jernbanen. Dette kan gi et mer attraktivt togtilbud som kan føre til at flere velger toget fremfor bil eller fly.

Det er vanskelig å vurdere den samlede klimaeffekten av endringene i bevilgningen på postene for drift, vedlikehold og utbygging av vei. Når det gjelder bevilgningene til igangsatte prosjekter er det lagt opp til å følge planlagt fremdrift, selv om bevilgningsnivået endres. Videre er det utfordrende å fastslå en samlet direkte og indirekte utslippseffekt ettersom bevilgningen omfatter ulike forhold som påvirker utslippene på kort og lang sikt. På kort sikt vil byggearbeid knyttet til ny og eksisterende vei føre til økte klimagassutslipp som følge av bruk av anleggskjøretøy som bruker fossile drivstoff. Dette er utslipp under innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktig). Bygging krever også bruk av materialer som også vil kunne føre til økte utslipp fra produksjonen, enten i Norge eller i utlandet. Dette kan være utslipp både under innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktig) og kvotepliktig sektor. Bygging av særlig ny infrastruktur vil også påvirke utslippene gjennom arealbruksendringer. Dette er utslipp under skog- og arealbrukssektoren. På lengre sikt kan bevilgninger knyttet til utbygging og utbedring påvirke trafikkomfanget eller konkurranseforholdet mellom ulike transportformer. Økt biltrafikk vil isolert sett føre til økte klimagassutslipp, der nivået blant annet vil avhenge av elektrifisering av den norske bilparken. Forbedret veistandard, mindre stigninger og redusert reiseavstand vil redusere utslippene. Statens vegvesen gjør beregninger av klimaeffekten av prosjekter. De kvantifiserte effektene er kalkulert over prosjektenes levetid, og kan derfor ikke kobles direkte til bevilgningsendringen knyttet til oppstart av prosjektet. For oversikt over anslåtte utslipp (anslag i tonn CO2-ekvivalenter) fra veiprosjekter med mulig anleggsstart i 2027, se del III i Prop. 1 S (2026-2027) for Samferdselsdepartementet.

7.3.4.5 Andre overføringer og tilskudd

Øvrige poster som gjelder overføringer og tilskuddsordninger er samlet her. Tabell 7.11 viser hvilke poster det gjelder, den foreslåtte endringen i mill. kroner og vurdering av klimaeffekten av endringen Gjennom kategoriseringen har det blitt identifisert åtte poster i årets budsjettforslag.

HOD: Kap. 732, post 82 Regionale helseforetak/Investeringslån (1 756,1 mill. kroner)

Midlene på posten er lån til de regionale helseforetakene til nybygg og opprustning av sykehusprosjekter, det vil si blant annet bygg og anlegg som har utslipp i byggefasen. Samtidig kan nybygg og modernisering av bygg gi bedre driftsløsninger, for eksempel mer energieffektive bygg. Det er foreslått en økning i denne posten, og derfor er det vurdert at denne endringen fører til økte utslipp på kort sikt.

HOD: Kap. 760, post 63 Kommunale helse- og omsorgstjenester/Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser (406,4 mill. kroner)

Det blir foreslått en tilsagnsramme på 4 064 mill. kroner i 2027 tilsvarende investeringstilskudd til om lag 1750 heldøgns omsorgsplasser, der første års utbetaling utgjør 406,4 mill. kroner. Tilsagnsrammen i 2027 legger til rette for tilskudd til om lag 250 flere plasser i forhold til tilsagnsrammen i 2026.

Investeringstilskuddet har som formål å stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser/institusjonsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Kommunene kan få tilskudd til både å fremskaffe flere heldøgns omsorgsplasser, og til å erstatte eksisterende plasser enten ved å rehabilitere eksisterende bygningsmasse eller i form av nye bygg. Det statlige tilskuddet dekker kun deler av kostnadene. For tilsagnsrammene gjeldende fra 2027 foreslås det at alle kommuner får lik maksimal anleggskostnad og at statens andel settes til 55 pst. for både institusjonsplasser og for omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse og bygging av nye bygg vil på kort og mellomlang sikt føre til økte utslipp som følge av arealnedbygging, materialbruk, transport, bygge- og anleggsmaskiner og energibruk. Samtidig kan nybygg og modernisering av bygg gi bedre driftsløsninger, for eksempel mer energieffektive bygg. Som følge av utslipp fra byggefasen er det vurdert at økt bevilgning vil føre til økte utslipp på kort sikt. Utslippene fra bygge- og anleggsmaskiner vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp).

NFD: Kap. 919 post 77 Diverse fiskeriformål/ tilskudd til kystrekeflåten (-23,2 mill. kroner)

Regjeringen foreslår å avvikle den midlertidige ordningen for tilskudd til drivstoff for kystrekeflåten. Formålet med ordningen har vært å avhjelpe den krevende likviditetssituasjonen kystrekeflåten har stått i ved å redusere kostnadsbyrden som følge av ekstraordinære utgifter til drivstoff. Gjennom ordningen kan fartøy i kystrekeflåten søke om tilskudd i form av en kronesats per liter fylte drivstoff. Ved en avvikling av tilskuddet vil flåtegruppens reelle drivstoffkostnader øke, og det kan forventes at dette vil føre til en reduksjon i flåtens aktivitet og drivstofforbruk.

NFD: Kap. 919 post 75 Diverse fiskeriformål / tilskudd til næringstiltak i fiskeriene (-1,5 mill. kroner)

Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet til selfangstnæringen fra og med 2027. Tilskuddet har hatt som formål å bidra til at størst mulig del av den norske kvoten på grønlandssel tas, samt å legge til rette for verdiskapning fra råstoff fra sel. Selfangsten foregår på Vestisen på Grønland, og det er sannsynlig at deltakelsen i fangsten vil reduseres som følge av at tilskuddet avvikles. Det kan forventes at dette vil føre til en reduksjon i utslippene fra flåtens drivstofforbruk. Det er imidlertid snakk om svært få fartøy, og effekten vil derfor være begrenset.

KLD: Kap. 1420 post 61 tilskudd til klimatiltak, klimatilpasning og sirkulær økonomi (-84,3) mill. kroner)

Posten gjelder Klimasats, som er en søknadsbasert tilskuddsordning som administreres av Miljødirektoratet. Formålet med tilskuddsordningen er å fremme klimatiltak i kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyens lokalstyre ved å støtte prosjekter som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet. Klimasats er i budsjettforslaget for 2027 foreslått erstattet av en ny tilskuddsordning, tilskudd til klima- og natursatsprogrammer, post 67. Det vil fra samme tidspunkt ikke bli gitt nye tilsagn til klimatiltak og klimatilpasning under post 61. Bevilgningen under post 61 for 2027 dekker utbetaling til forpliktelser for allerede gitte tilsagn under klimasats. I tillegg er det bevilget 15 mill. til nye tilsagn om sirkulærøkonomiske tiltak i 2027.

Det vil kunne ha en direkte og indirekte klimaeffekt at det i 2027 ikke kan gis nye tilsagn om støtte under Klimasats til nye prosjekter. Den nye tilskuddsordningen klima- og natursatsprogrammer innrettes som en programfinansiering der kommunen er friere til å avgjøre om de vil gjennomføre klima, klimatilpasning eller naturprosjekter. Videre er den totale rammen for tilsagn om støtte i ny tilskuddsordning om lag like stor som rammen for nye tilsagn i saldert budsjett 2026 var for Klimasats alene. Det er derfor mulig at det blir færre nye prosjekter med klimagassreduserende tiltak sammenlignet med tidligere.

KLD: Kap. 1420 post 67 Tilskudd til klima- og natursatsprogrammer (NY) (132,9 mill. kroner)

Posten omfatter en ny tilskuddsordning for kommunesektoren som skal erstatte klimasats, tilskuddsordningen for klimatilpasning (kap. 1420, post 61) og natursats (kap. 1420, post 60). Målet med tilskuddsordningen er å legge til rette for at kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre bidrar til å redusere klimagassutslipp, ivareta naturmangfold og gjør lokalsamfunn mer robuste i møte med et klima i endring. Ordningen skal styrke kommunenes kapasitet og gjennomføringsevne på klima- og naturområdet, og bidra til målrettet og helhetlig innsats. Klimaeffekten av den nye tilskuddsordningen er veldig usikker, både fordi dette er en ny ordning og fordi kommunen står fritt til å velge om de vil gjennomføre klima-, klimatilpasnings- eller naturtiltak i sine programmer. Det antas likevel at en andel av midlene vil gå til klimagassreduserende tiltak, og at dette både kan være tiltak som reduserer direkte og indirekte utslipp.

KLD: Kap. 1424 post 70 Tilskudd til tiltak for villrein i områder berørt av vannkraftregulering (+ 15 mill. kroner)

Posten skal bidra til finansiering av tiltak som bedrer levevilkårene for villrein, hovedsakelig i det området som er påvirket av vannkraftutbyggingen. Det kan gis tilskudd til tiltak som etablering av landbroer over vannmagasin, tilbakeføring av veier og parkeringsplasser, og sanering av hytter. Gjennomføringen av aktuelle tiltak over ordningen kan medføre noe utslipp på kort sikt. På lang sikt kan tilbakeføring av veier og andre tekniske inngrep til natur gi økt opptak. Klimaeffekten vil avhenge av flere forhold, blant annet type tiltak, jordsmonn og vegetasjon etter restaureringen.

KLD: Kap. 1420 post 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur (-17 mill. kroner)

Posten er foreslått redusert med 17 mill. kroner i forhold til saldert budsjett i 2026, som et innsparingstiltak. Reduksjon fordeler seg på tilskuddsordningene, tilskudd til vannmiljøtiltak, inkludert Oslofjorden, kalking og anadrom laksefisk (-5 mill. kroner), tiltak for å ta vare på natur i verdensarvområdene (-1,3 mill. kroner), tilskudd til tiltak for å ivareta natur (- 7,1 mill. kroner), og naturrestaurering (-3,6 mill. kroner).

Å bevare økosystemer, både i omfang og i best mulig tilstand, er fundamentalt for en klimarobust utvikling, og alle de fire tilskuddsordningene bidrar til dette. Det er vanskelig å anslå den konkrete klimaeffekten av gjennomføring av tiltakene. Klimaeffekten og klimagassutslipp avhenger av hvem som søker om tilskudd og hvilke tiltak som blir iverksatt. Med en reduksjon i bevilgningen til vannmiljøtiltak og restaurering vil det være færre tiltak som får tilskudd til å restaurere natur, eller gjennomføre tiltak for å bedre vannmiljø. Dermed kan klimaeffekten reduseres, og indirekte føre til økte utslipp. Kuttet i tiltak for å ta vare på natur i verdensarvområdene kan føre til at mindre areal med kulturlandskap og truede naturtyper blir skjøttet. Klimaeffekten er usikker fordi mindre skjøtsel kan påvirke jordkarbonet negativt, mens mer vegetasjon kan gi økt karbonlager i levende biomasse. Klimaeffekten av kuttet i tilskudd til tiltak for å ivareta natur avhenger av hvem som søker om tilskudd og hvilke tiltak som blir iverksatt.

Oppsummering – endringer i bevilgning til andre overføringer og tilskudd

Regjeringen foreslår en sammenslåing av Klimasats, tilskudd til klimatilpasning og Natursats til en ny tilskuddsordning, Klima- og natursatsprogrammer. Endringene på post 61 (Klimasats) må sees i sammenheng med opprettelsen av den nye ordningen. Ordningen skal styrke kommunenes kapasitet og gjennomføringsevne på klima- og naturområdet, og bidra til målrettet og helhetlig innsats.

Den foreslåtte sammenslåingen forventes å føre til at det iverksettes og gjennomføres færre tiltak som direkte og indirekte reduserer klimagassutslippene sammenlignet med tidligere år. Bakgrunnen for dette er at rammen for tilsagn i den nye tilskuddsordningen i 2027 er lavere enn saldert budsjett 2026 for Klimasats, tilskudd til klimatilpasning og Natursats. Videre står kommunen fritt til å velge om de vil gjennomføre klima-, klimatilpasnings- eller naturtiltak i sine programmer.

De foreslåtte bevilgningsøkningene til nybygg og opprustning av sykehusprosjekter og investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser er vurdert å føre til økte utslipp på kort sikt.

Forslagene om å avvikle den midlertidige ordningen for tilskudd til drivstoff for kystrekeflåten og tilskuddet til selfangstnæringen fra og med 2027 er forventet å føre til redusert aktivitet og en reduksjon i utslippene fra drivstofforbruk.

7.4 Vurdering av klimaeffekten av budsjettendringene og kobling til måloppnåelse

Budsjettforslaget skal bidra til at Norge oppfyller sine klimamål. Dette kapittelet oppsummerer hovedpunktene fra rapporteringen i kapittel 7.3, etter hvorvidt effektene er vurdert til å skje under innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp), kvotepliktig sektor eller skog- og arealbrukssektoren. I tillegg redegjøres det kort for koblingen til vurderingene av måloppnåelse. For en fullstendig rapportering på måloppnåelse se Særskilt vedlegg til Prop. 1 S Regjeringens klimastatus og -plan for 2027.

7.4.1 Oppsummering av klimaeffektvurderinger av budsjettendringene

Mange av budsjettendringene kan gi både direkte og indirekte utslippseffekter, og utslippseffekt både på kort og lang sikt. En del budsjettposter kan trekke i retning av både økte og reduserte utslipp, og det er ofte ikke mulig å vurdere eller kvantifisere hvilken effekt som er størst. I de tilfellene er det krevende å anslå den samlede effekten posten har på utslippene. Det er derfor vanskelig å si hvorvidt og i hvilken grad budsjettet samlet sett bidrar til å redusere eller å øke klimagassutslippene.

En del av vurderingen som gjøres for alle postene er om effektene er forventet å komme under innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp), kvotepliktig sektor eller skog- og arealbrukssektoren. Dette er relevant fordi Norge har et klimasamarbeid med EU.14 Noen av postene kan gi effekt på flere av disse pilarene. Det gis her en oppsummering av vurderingene av klimaeffekten av de viktigste postene under hver pilar.

Innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp)

Klimaavgiftene er et sentralt virkemiddel i regjeringens plan for å redusere utslippene under innsatsfordelingen. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 at avgiftene på utslipp under innsatsfordelingen trappes videre opp i tråd med en lineær bane til 2 400 2025-kroner i 2030 (tilsvarer 2 000 2020-kroner). Generelt avgiftsnivå for 2027 blir da 1 900 kroner per tonn CO₂-ekvivalenter, som tilsvarer 13 pst. økning utover prisstigning. Det er anslått at en 13 pst. økning i det generelle avgiftsnivået vil gi om lag 190 000 tonn CO₂-ekvivalenter i reduserte utslipp.

Regjeringen foreslår å skjerme veitrafikken for virkningen av økt CO₂-avgift. Veibruksavgiften på mineralolje, biodiesel og bensin foreslås derfor redusert slik at de samlede avgiftene på bensin og diesel til bruk i veitrafikken holdes reelt uendret. Forslaget vil isolert sett gi om lag 90 000 tonn CO₂-ekvivalenter i økte utslipp.

Regjeringen følger opp stortingets anmodning om å fortsette å fase inn merverdiavgift på elbiler. Det kan isolert sett innebære noe tregere innfasing av elbiler, men det anslås at elbilandelen fortsatt vil være over 95 pst. Det innføres fritak i trafikkforsikringsavgiften for tunge elektriske varebiler. Det gir et noe sterkere insentiv til å velge elektriske varebiler.

Den reduserte bevilgningen til Enova kan ha betydning for deres innsats rettet mot innsatsfordelingen. Utslippseffekten av den reduserte bevilgningen til Enova avhenger av hvordan Enova operasjonaliserer den reduserte bevilgningen i sine budsjetter. Inkludert i dette er hvordan Enova fordeler midler mellom ulike sektorer. Styringsavtalen for perioden 2025–2028 legger til grunn at Enova først og fremst skal prioritere utslippskutt under innsatsfordelingen.

Regjeringen foreslår å videreføre Hurtigbåtprogrammet, for å få en raskere innfasing av nullutslippsløsninger for utvalgte fylkeskommunale hurtigbåtsamband. For 2027 forslås det at tilskuddordningen får en ramme for nye tilsagn i 2027 på 246,7 mill. kroner. Samtidig foreslås det at bevilgningen for utbetaling i 2027 øker med 11,1 mill. kroner, sammenlignet med nivået i 2026. Den foreslåtte økningen til Hurtigbåtprogrammet tilsier utslippsreduksjoner på kort og lang sikt

Den foreslåtte sammenslåingen av Klimasats, tilskudd til klimatilpasning og Natursats til en ny tilskuddsordning forventes å føre til at det iverksettes og gjennomføres færre tiltak som direkte og indirekte reduserer klimagassutslippene sammenlignet med tidligere år.

En vesentlig del av budsjettet på landbruks- og matområdet utgjøres av næringsavtalene, særlig jordbruks- og reindriftsavtalene. Klimaeffekten av endringene i bevilgningene i disse avtalene er sammensatt. Økt støtte til husdyrproduksjon kan for eksempel bidra til videreføring av eksisterende utslipp, eventuelt gi økte utslipp, mens andre store ordninger kan bidra til miljø- og klimavennlig produksjon og reduserte utslipp per produsert enhet. Klimaeffekten av jordbruksoppgjøret ble i år vurdert som en del av utformingen av proposisjonen (Prop. 98 S (2025–2026)). Vurderingene er gjort for enkeltordninger, men den totale effekten av endringer i årets jordbruksavtale, avhenger av tilpasninger til alle endringer samlet. De største endringene i budsjettet over jordbruksavtalen gjelder økte bevilgninger til pristilskudd og direkte tilskudd gjennom jordbruksavtalen, samt en styrking av Landbrukets utviklingsfond. I jordbruksavtalen 2027 økes spesielt satsene for en rekke av tilskuddsordningene som er rettet mot det grovfôrbaserte husdyrholdet. De største utslippene av metan stammer fra de grovfôrbaserte husdyrholdene (storfe og sau). Avtalen innebærer også økt støtte til korn og grønnsaksprodusentene.

Bevilgningene til Landbrukets utviklingsfond kan ha både positive og negative klimaeffekter, avhengig av hvordan midlene brukes. Fondet støtter tiltak som gir reduserte utslipp og økt CO₂-opptak i skog, men støtter også tiltak som bidrar til økt aktivitet som igjen gir høyere utslipp innen innsatsfordelingen.

De foreslåtte økte bevilgningene til bygge- og samferdselsprosjekter vil gi økt utslipp fra bygge- og anleggsmaskiner. Byggeprosjekter krever maskiner og utstyr på byggeplassene, og bruken av dem gir klimagassutslipp inntil byggeplassdriften eventuelt blir helt utslippsfri. Det foreslås for 2027 oppstartsbevilgning til Stad skipstunnel, nye Oslo fengsel avdeling Grønland og rehabilitering av et bygg i regjeringskvartalet, samt flere samferdsels- og forsvarsprosjekter.

Budsjettendringene knyttet til statens driftsutgifter som er vurdert å ha klimaeffekt er primært knyttet til økt aktivitet som følge av økt bruk av fartøy til tokt og andre aktiviteter, og økt aktivitet i Forsvaret. Det vil kunne føre til økt drivstofforbruk og dermed økte klimagassutslipp under innsatsfordelingen.

Den samlede effekten av de foreslåtte bevilgningsendringene på utslipp under innsatsfordelingen er usikker. Det er kun effekten av noen av forslagene til avgiftsendringer som er kvantifisert, og disse er i sum vurdert til å redusere utslippene. Redusert bevilgning til Enova trekker i motsatt retning. Det er flere budsjettendringer hvor vurderingen er at budsjettendringene fører til økte utslipp, som økte bevilgninger til bygge- og samferdselsprosjekter og økt aktivitet i Forsvaret, men det er krevende å si noe om størrelsesorden på disse effektene.

Kvotepliktige utslipp

Den reduserte bevilgningen til Enova vil trolig ha betydning for deres innsats rettet mot kvotepliktig sektor. Reduksjonen kan bidra til redusert omstillingstakt i industrien, og dermed økte utslipp på lengre sikt. Samtidig vil Enovas handlingsrom for videre satsing på utslippsreduksjoner i kvotepliktig sektor ikke kun avhenge av egen bevilgning, men også tilgangen på nødvendig teknologi, generell investeringsvilje og øvrige rammebetingelser. Effekten vil også avhenge av hvordan Enova operasjonaliserer den reduserte bevilgningen i sine budsjetter.

Økte bevilgninger til bygge- og samferdselsprosjekter vil påvirke etterspørsel etter byggematerialer, som kan påvirke utslippene i kvotepliktig sektor. Effekten på de norske kvotepliktige utslippene vil avhenge av om det etterspørres materialer som produseres i Norge eller utlandet.

En samlet vurdering av de foreslåtte budsjettendringene som har effekt på utslipp i kvotepliktig sektor, tilsier at utslippene vil øke noe.

Skog- og arealbruk

Økte bevilgninger til byggeprosjekter og samferdselsprosjekter som fører til nedbygging av areal vil bidra til økte utslipp i skog- og arealbrukssektoren.

Forslaget om økt bevilgning til tilskudd til skog- klima- og energitiltak over jordbruksavtalen vil kunne føre til noe økt opptak av CO₂ på lang sikt.

En samlet vurderingen av de foreslåtte budsjettendringene tilsier [vurdere effekten] i skog- og arealbrukssektoren.

Utslipp i utlandet

Redusert bevilgning til klima og miljø gjennom bistandsbudsjettet og til Klima- og skoginitiativet vil kunne føre til økte utslipp på lang sikt i utviklingsland. Samtidig er Klima- og skoginitiativet besluttet forlenget til 2035. Dette viser at Norge er en forutsigbar og langsiktig partner i arbeidet for å stanse tap av tropisk skog. Norsk klimafinansiering bidrar til utslippsreduksjoner, klimatilpasning og grønn omstilling i utviklingsland. Den foreslåtte totale økningen i bevilgning til Norfunds utviklingsmandat og Klimainvesteringsfondet (KIF) vil føre til reduserte utslipp.

Det foreslås også en økning i bevilgningen til EØS-finansieringsordningene. Deler av bevilgningen forventes å ha en positiv klimaeffekt på lang sikt gjennom innsatsen for grønn omstilling.

Økte bevilgninger til utstyrsanskaffelser og bygge- og samferdselsprosjekter kan påvirke etterspørselen etter materialer fra utlandet, og dermed føre til økte utslipp i utlandet.

På KLDs budsjett foreslås det bevilgninger til arbeidet med kjøp av klimakvoter og skogkreditter gjennom klimasamarbeidet med EU og kjøp av klimakvoter gjennom Initiativ for globale utslippsreduksjoner (NIGU). Kjøp gjennom klimasamarbeidet med EU vil på kort sikt være kjøp av klimakvoter for utslippsreduksjoner som allerede har skjedd i EU-land, og gir dermed ikke reduserte utslipp. Samtidig vil det settes som krav at kjøpesummen skal brukes på klimatiltak, noe som kan gi utslippsreduksjoner i selgerlandet på lang sikt. Bevilgningsøkningene som er foreslått til kvotekjøp fra utviklingsland kan utløse mange ganger større utslippskutt og private investeringer enn det Norge betaler for. Siden Norge kun kjøper en del av utslippsreduksjonene og programmene har lenger levetid enn avtaleperioden, vil midlene bidra til utslippseffekter både på kort og lang sikt.

Vurderingene av de foreslåtte budsjettendringene som har effekt på utslipp utenfor Norge, tilsier at utslippene globalt vil reduseres.

7.4.2 Koblingen til måloppnåelse

I Klimastatus og -plan for 2027 rapporteres det på hvordan Norge ligger an til å nå de lovfestede klimamålene for 2030, 2035 og 2050. Der redegjøres det for utslippsframskrivingen med vedtatt politikk og det beregnes utslippseffekt av regjeringens planlagte politikk – inkludert eventuelle utslippseffekter av forslaget til statsbudsjett som er mulig å beregne utslippseffekten av.

Det betyr at flere av postene som er vurdert i kapittel 7.3 er knyttet til virkemidler som inngår i den planlagte politikken og hvor det er gjort effektberegninger fram mot 2030 og 2035. I tråd med anbefalingene fra TBU klima rapporteres det derfor ikke bare på effekten av de foreslåtte budsjettendringene, men det redegjøres også her kort for hvordan budsjettendringene bidrar inn i vurderingene av måloppnåelse i 2030 og 2035.

I Klimastatus og -plan er det beregnet og oppgitt en kvantifisert utslippseffekt av opptrappingsplanen for klimaavgiftene, redusert veibruksavgift på drivstoff, samt Hurtigbåtprogrammet og Enova fram mot 2030 og 2035.

Samlet sett er det anslått at avgiftene bidrar med 1 mill. tonn utslippsreduksjon totalt i årene fram mot 2030. Det er inkludert effekten av en videre opptrapping av klimaavgiftene til de varslede nivåene. Regjeringen har varslet en opptrappingsplan for det generelle nivået på klimaavgiftene under innsatsfordelingen til rundt 2 400 (2025-kroner) per tonn CO₂ i 2030 og 3 400 (2025-kroner) i 2035.

Mye av aktiviteten til Enova ligger allerede inne i utslippsframskrivingene med vedtatt politikk. I beregningene som gjøres knyttet til regjeringens planlagte politikk i Klimastatus og -plan anslås effekten av ulike målrettede satsinger. Utslippseffekten av de målrettede satsingene inkluderer effekten av Enova og andre virkemidler som krav og prising. Her regnes endring i bevilgning til Enova inn som en endring relativt til utslippsutviklingen i utslippsframskrivingene. Beregningene bygger på en rekke usikre forutsetninger, da utslippseffekten blant annet vil avhenge av hvordan Enova innenfor sitt mandat innretter programmer og tildeler støtte fremover.

Beregningene av Enovas direkte effekt på utslippene er gjort sjablongmessig, med utgangspunkt i de historiske utslippsresultatene fra prosjekter som Enova har støttet. Historiske resultater kan gi en indikasjon på fremtidig effekt, men det er stor usikkerhet knyttet til om de vil gjenspeiles i fremtidige prioriteringer og resultat. Den direkte effekten av å redusere bevilgningen til Enova er beregningsteknisk lagt inn som en reduksjon i effekten av de målrettede satsingene. Kutt i bevilgning til Enova vil også ha klimaeffekt ut over den direkte tallfestede utslippseffekten. Den indirekte effekten av støtte fra Enova kommer når prosjektene Enova har støttet bidrar til fremskyndet utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger gjennom varige markedsendringer slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten støtte. Denne effekten lar seg ikke tallfeste med dagens metoder. I tillegg vil kutt i bevilgningen til Enova kunne svekke effekten av andre virkemidler, for eksempel effekten av at Enova bidrar til å gjøre sektorer og markeder mer modne for å kunne møte ulike klimakrav eller økte karbonpriser. Det er samtidig betydelig midler i Klima- og energifondet som forventes å være på 36 mrd. kroner ved inngangen til 2027, inkludert overføringer og bevilgning. Enova er et sentralt virkemiddel for å stimulere til klima- og energiomstilling, og regjeringen har tilført klima- og energifondet betydelige midler over flere år. Enova vil derfor fortsatt ha et stort økonomisk handlingsrom til å støtte gode klima- og energiprosjekter.

For Hurtigbåtprogrammet anslås en effekt av den foreslåtte tilskuddsrammen for 2027 på 246,7 mill. kroner. Dersom det bevilges midler for hele tilskuddsrammen, vil bevilgningene kunne bidra til å redusere utslippene med om lag 6 000 tonn CO₂-ekvivalenter fram mot 2030 og om lag 31 000 tonn i sum i 2031-2035. Det er da lagt til grunn at gitte tilsagn resulterer i bevilgninger tre år fra bevilgningstidspunktet og dermed først får utslippseffekt fra 2030, fordi det tar tid før prosjektene realiseres. Effekten av bevilgninger til Hurtigbåtprogrammet er gjort med utgangspunkt i den årlige utslippseffekten per støttekrone basert på kostnadsanalyser fra programmet.

Det finnes i dag ikke metodikk for å beregne klimaeffekten av hele jordbruksavtalen. Miljødirektoratet har anslått klimaeffekten av økt tiltaksgjennomføring for fire målrettede ordninger som følger av endrede bevilgninger i jordbruksavtalen 2026. Klimaeffekten fram til 2030 er anslått til å være 0,03 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i perioden fram til 2030.15 Denne effekten benyttes inn i beregningene av måloppnåelse.

Regjeringen planlegger for at klimamålene for 2030 skal oppnås gjennom utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU. Norske utslipp er på god vei nedover. Utslippsgapet er redusert sammenlignet med fjorårets Klimastatus og -plan. Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk for at utslippene fortsatt skal reduseres, men som det fremgår av Klimastatus og -plan, ligger Norge an til underskudd i innsatsfordelingen og i skog- og arealbruksforordningen. Det er derfor behov for å kjøpe både utslippsenheter og skogkreditter fra EU/EØS-land for å oppnå forpliktelsen under EUs klimaregelverk. Det foreslås derfor 600 mill. kroner i 2027-budsjettet til kjøp av skogkreditter og utslippsenheter fra EU/EØS-land. Kvotene kan benyttes til å tette gapet og bidra til norsk måloppnåelse.

Utslippskutt i Norge og samarbeid med EU vil trolig ikke være tilstrekkelig for å oppfylle Norges klimamål under Parisavtalen på minst 55 prosent utslippskutt i 2030. Regjeringen arbeider derfor for å få levert 15 mill. tonn utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS fram mot 2030 gjennom samarbeid under Parisavtalens artikkel 6. Det er også usikkerhet rundt klimamålet for 2035. Regjeringen planlegger derfor for å få levert opptil 25 mill. tonn utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS i perioden 2031-2035. I 2027 foreslås det en bevilgningsøkning til dette arbeidet på 200 mill.

I tillegg foreslås det en økning i fullmakten knyttet til posten fra 15 til 26,1 mrd. kroner. Fullmakten skal dekke behov for kvotekjøp for både Norges klimamål for 2030 og 2035 fra land utenfor EU, og tar høyde for at mange av prosjektene det inngås kjøpsavtaler med ikke vil levere utslippsreduksjoner som forventet.

8 FNs bærekraftsmål

Norge undertegnet Agenda 2030 med universelle bærekraftsmål i 2015 og har med dette forpliktet seg til å gjennomføre og implementere målene. Siden da har Norge lagt fram tre frivillige nasjonale rapporter til FN om framdriften i 2016, 2021 og for tredje gang i 2026. Rapportene viser at politikk og regelverk i Norge i stort er i samsvar med målene, men at det også er mål som utfordrer oss til å gjøre mer.

Behovet for en mer integrert tilnærming til økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn i politikkutformingen går klart fram av Agenda 2030. Regjeringen ser at bærekraftsmålene kan fremme et bredere samfunnsansvar hos alle aktører, engasjere fagmiljøer på nye måter og bedre samarbeidet mellom dem. Meld. St. 35 (2024–2025) Norges arbeid med bærekraftsmålene – status, utfordringer og veien videre ble behandlet i Stortinget våren 2026 Innst. 109 S (2025–2026).

Bærekraftsmålene fremhever miljø og klima både som egne mål og prioriterte felt og som tverrgående hensyn. Hovedinnsatsen til Klima- og miljødepartementet under de ulike målene er omtalt her. Mer omtale finnes i proposisjonene til andre departementer. En samlet rapport følger som et digitalt vedlegg til Prop. 1 S fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Status for bærekraftsindikatorene finnes på Statistisk sentralbyråds nettsider.

Mål 1 Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Klima- og miljødepartementet medvirker til å nå delmål 1.5 om fattigdom og sårbarhet for klimarelaterte ekstremhendelser. Regjeringen trapper opp støtten til klimatilpasning og følger opp strategien «Klima, sult og sårbarhet». Ringvirkningene av krigen i Ukraina, flere konflikter i verden og økte konsekvenser av miljø- og klimaendringene gjør det krevende å oppnå like stor fattigdomsreduksjon som tidligere.

Mål 2 Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

Klima- og miljødepartementet medvirker til flere delmål under bærekraftsmål 2. Delmål 2.4 handler om å sikre bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste metoder for økt produktivitet og produksjon, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer og andre katastrofer, og gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet. Naturmangfoldet i jordbrukets kulturlandskap er under tosidig press fra på ene siden en intensivering av jordbruksdrift med økt bruk av innsatsmidler som gjødsel og plantevernmidler; og på andre siden opphør av tradisjonell drift med gjengroing og økt etablering av fremmende arter. Siden 1990 har klimagassutslippene fra jordbruket gått ned med 10,5 pst. Framskrivninger av utslipp viser derimot at dersom dagens politikk videreføres, ventes utslippene i sektoren å øke frem mot 2030. Det er flere initiativer som bidrar til bærekraftig jordbruk i Norge for å nå delmål 2.4 om bærekraftige systemer for matproduksjon. Jordbruksavtalen blir gjennom de årlige forhandlingene dreid i en mer klima- og miljøvennlig retning. Regjeringen og organisasjonene i jordbruket inngikk i 2019 en intensjonsavtale om å kutte 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i sektoren innen 2030. Tiltaksplaner for pollinerende insekter og fremmede arter med målrettet tilskudd skal bedre leveområdene for biologisk mangfold i kulturlandskapet. Ordningen for utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) er mer enn doblet siden 2016 til 51 områder over hele landet. Skjøtsel i form av beite og slått av truede naturtyper som kystlynghei og slåttemark tar vare på artsrike arealer som også bruker norske fôrressurser og kulturlandskapsverdier. Kulturminner og kulturmiljø blir skjøttet og satt i stand og ivaretar kulturarven fra landbruket.

Det norske Klima- og skoginitiativet har som hovedmål å bidra til et stabilt klima, bevaring av naturmangfold og bærekraftig utvikling. Det vises til nærmere omtale av initiativet under programkategori 12.70 Internasjonalt klimaarbeid. Gjennom arbeid for avskogingsfrie råvaremarkeder og for at finansmarkedene skal stimulere til bærekraftige investeringer uten avskoging, bidrar initiativet til flere delmål under mål 2. Et viktig verktøy for delmål 2.5 er Nagoya-protokollen, se nærmere omtale under delmål 15.6. Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (naturavtalen) inneholder en rekke mål knyttet til bærekraftig matproduksjon.

Mål 3 Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

Klima- og miljødepartementet bidrar til delmål 3.9 om å «innan 2030 redusere talet på dødsfall og sjukdomstilfelle på grunn av farlege kjemikaliar og forureina luft, vatn og jord vesentleg». Mennesker kan utsettes for miljøgifter via produkter vi omgir oss med, drikkevann og mat eller fra byluft, støv og inneluft. Forurensning og farlige kjemikalier kan forårsake og forverre sykdom som kreft og hjerte- og karsykdom, og gi reproduksjonsskader. Gjennom arbeidet med nye internasjonale forbud og andre reguleringer mot bruk og utslipp reduseres risikoen for slike skader. Akutte dødsfall fra kjemikalier og forurensning forekommer relativt sjelden i Norge. Utendørs luftforurensning utgjør fremdeles en helserisiko fordi stoffer som nitrogendioksid (NO₂) og svevestøv (PM_2,5 og PM₁₀) kan føre til eller forverre både luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer. Barn, eldre og personer med diabetes, luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer er spesielt sårbare for luftforurensning. Selv om den lokale luftforurensningen er redusert de siste årene, er det fremdeles utfordringer med helseskadelige nivåer enkelt steder, spesielt i byer, tettsteder og rundt trafikkerte veier. Det beregnet at 347 personer i Norge døde for tidlig i 2022 på grunn av eksponering av høyere nivåer av fint svevestøv enn det Verdens helseorganisasjon anbefaler.16 I europeisk sammenheng er Norge en sentral aktør i arbeidet for å hindre helseskadelig forurensning av luft, vann og jord og eksponering for helse- og miljøfarlige stoffer. Se nærmere omtale under delmål 11.6 og 12.4. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å støtte arbeid med strategier, planer og kunnskap for å styrke kontrollen med forurensning i land som får midler i Sentral-Europa. Norske forskningsmiljøer (NILU, NIVA og Meteorologisk institutt) har viktige roller i kunnskapsarbeidet under konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (CLTRAP), i tillegg leder NILU et av det europeiske miljøbyråets (EEA) temasentre for luftkvalitet.

Mål 6 Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

Klima- og miljødepartementet bidrar til delmål 6.1–6.4 om «trygt drikkevann, tilstrekkelige sanitærforhold, bedre vannkvalitet og bedre utnyttelse av vann i alle sektorer». Se også omtale under resultatområde og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken i del I og programkategori 12.20 i del II.

Norge har fastsatt nasjonale mål og iverksatt en rekke tiltak i tråd med WHO-/UNECE-protokollen for vann og helse.

Utslipp av kjemikalier og materiale som kan påvirke vannkvaliteten og drikkevannet er strengt regulerte. Majoriteten av befolkningen er tilknyttet kommunale renseanlegg. Andelen tilknyttet større avløpsanlegg økte fra 82 til 88 pst. i perioden 2001 til 2024. For 2024 betyr det en tilknytning på i underkant av 4,9 millioner mennesker. Den øvrige delen av befolkningen er tilknyttet de om lag 321 000 mindre avløpsanleggene. Dette utgjør stort sett enkelthusanlegg (separate renseanlegg). Rundt 65% er tilknyttet renseanlegg der avløpsvannet renses biologisk og/eller kjemisk.17

En stor del av det kommunale ledningsnettet er gammelt og/eller dårlig, og mange avløpsrenseanlegg oppfyller ikke rensekravene i forurensningsregelverket. Dette fører til utslipp av urenset og dårlig renset avløpsvann og er en utfordring for måloppnåelsen til Norge. For langsom fornyelse av både drikkevann- og avløpsnettet fører til risiko for spredning av urenset avløpsvann til vannforekomster og drikkevannettet, og dermed fare for spredning av smittsomme sykdommer. Å tilpasse vann- og sanitærsystemene til forventede klimaendringer vil være en utfordring i en del kommuner.

Norge har gjennomført EUs avløpsdirektiv fra 1991. Revidert avløpsdirektiv trådte i kraft i EU 1. januar 2025. Direktivet skal beskytte mennesker og natur mot utslipp av dårlig renset avløpsvann. Samtidig skal det skape et forutsigbart rammeverk med mer åpenhet og bedre styring av avløpssektoren. Direktivet skal bidra til å nå målene i den grønne given, oppnå klimanøytralitet og nullforurensning i 2050 og overgang til en sirkulær økonomi, samt støtte arbeid med folkehelse og bærekraftmål 6.

Ny vass- og avløpsanleggslov, som trådte i kraft i 2026, tydeliggjør rettigheter og plikter knyttet til vann- og avløpstjenester og gir kommunene bedre virkemidler for å håndtere overvann og redusere belastningen på avløpsnettet.

Klima- og miljødepartementet bidrar til delmål 6.5 om integrert forvaltning av vannressurser på alle nivå. Norge forvalter nasjonale og grenseoverskridende vannressurser, og verner og restaurerer vannrelaterte økosystem på en god måte. Vanndirektivet til EU er gjennomført gjennom nasjonal lovgiving. I tråd med vannforvaltningsplanene blir det iverksatt tiltak for å oppnå målene for vannforekomster. Planene skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år for å sikre en mer målrettet og bedre prioritering av innsatsen. Måloppnåelsen er forventet å øke ytterligere som et resultat av tiltakene som er gjennomførte i den forrige og den nåværende planperioden. Det er et godt samarbeid med nabolandene om grenseoverskridende vassdrag, og de fleste av disse er regulert gjennom bilaterale avtaler. Enkelte av disse avtalene er knyttet til oppnåelse av kravene i vanndirektivet, mens andre regulerer konkret bruk av vassdraget til vasskraft eller fiske. I 2023 startet vi forhandlinger med Finland om forvaltning av fiskebestandene i Neidenvassdraget.

Klima- og miljødepartementet bidrar til delmål 6.6 om å «innen 2020 verne og gjenoppbygge vannrelaterte økosystem, inkludert fjell, skoger, våtmarker, elver, vannførende bergarter og innsjøer». Av Norges naturlige vannforekomster i elv, innsjø og kyst er nær 75% i god eller svært god økologisk tilstand. For at mer av vannet skal nå målet, er det behov for miljøforbedrende tiltak.

Den økologiske tilstanden i våtmark er middels. Naturstrategi for våtmark fra 2021 har som mål å bremse nedbyggingstakten vi ser i dag, og bedre den økologiske tilstanden i våtmark. Flere av tiltakene i strategien er godt i gang. I nye nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, forventer regjeringen at omdisponering og nedbygging av karbonrike areal, inkludert myr, tidevann-sump og andre typer våtmark og skog blir unngått så langt som mulig i kommunale og regionale planer. Restaurering av våtmark fortsetter blant annet etter Plan for restaurering av våtmark i Norge (2021–2025), vannforvaltningsplaner, Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021-2030 og Oppfølgingsplan for trua natur. I 2024 ble det brukt 25,5 mill. kroner på restaurering av myr og annen våtmark og gitt 15 mill. kroner i tilskudd til 59 vannmiljøprosjekter i vassdrag. I 2025 innførte regjeringen et forbud mot å åpne nye torvuttak.

Målet i den nasjonale strategien for restaurering av vassdrag er å restaurere minst 15 pst. av vassdrag i Norge som har blitt forverret, i perioden 2021–30 og reversere den negative trenden slik at vi i 2030 restaurerer vassdrag i en høyere takt enn vassdragene taper seg. En oppfølgende Nasjonal handlingsplan for restaurering av vassdrag ble publisert i juli 2026.

Under bistandsprogrammet mot marin forsøpling blir det arbeidet for å redusere utslipp av plastavfall til vassdrag i utviklingsland.

Mål 8 Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

Delmål 8.4 handler om å bryte koplingen mellom økonomisk vekst og miljøskader. Utslipp av klimagasser per enhet BNP har gått ned de siste tiårene. Målt i utslipp per innbygger ligger Norge likevel høyt over det globale gjennomsnittet. Det er fremdeles et stort potensial for å frikople veksten i økonomien fra veksten i klimagassutslippene. Klima- og miljødepartementet bidrar til å nå delmål 8.4. I klimapolitikken er prising av utslipp gjennom klimaavgifter og deltakelse i EUs kvotesystem (EU ETS) et hovedvirkemiddel. Mot andre typer av forurensning, og i forvaltning og vern av naturmangfoldet, bruker Norge i hovedsak direkte reguleringer. Norge er blant de landene i verden med størst materielt forbruk per innbygger. Det vises til relevant omtale under mål 12 om bærekraftig produksjon og forbruk, mål 13 om klima og mål 15 om natur.

Mål 9 Bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon

Klima- og miljødepartementet bidrar til å nå delmål 9.4 om å «innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig med mer effektiv bruk av ressurser og mer utstrakt bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser». Det er iverksatt flere tiltak for å senke utslippene fra industrien, blant annet deltakelse i EUs kvotesystem (ETS) og støtteprogrammer gjennom Enova. I 2026 har Enova hatt en konkurransebasert støtteordning for karbonfangst og -lagring på høring og etablert en støtteordning for mottaksterminaler for CO₂. Utslipp fra personbiltrafikken har sunket de siste årene. Dette blir blant annet gjort gjennom Enova som støtter klima- og energiløsninger, eksempelvis ladestasjoner til nullutslippskjøretøy. Kravet om at 40 pst. av midlene i CO₂-kompensasjonsordningen for industrien skal gå til energi- og klimatiltak i Norge bidrar til omstilling av kraftkrevende industribedrifter.

Mål 11 Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige

Klima- og miljødepartementet bidrar til delmål 11.4 om «å styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv. Norge har et velfungerende forvaltningssystem for å ta vare på natur- og kulturarven». Endringer i arealbruk og klimaendringer legger imidlertid press på disse ressursene. Se også omtale under resultatområde og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken i del I og programkategori 12.20 og 12.30 i del II.

Norge er statspart til Konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv. Klima- og miljødepartementet arbeider for å sikre de universelle verdiene til kultur- og naturarven. Norge er med å finansiere World Heritage Leadership Programme, som bidrar til globale kompetansehevingstiltak på verdensarvområdet. I tillegg har Norge over flere år gitt betydeligemidler til sikring av afrikansk verdensarv, med vekt på naturarv.

Norske myndigheter har over tid styrket innsatsen for forvaltningen av de åtte verdensarvområdene i Norge. Verdensarvområdene skal være fyrtårn for den beste praksisen innenfor kultur- og naturmiljøforvaltning når det gjelder tilstand, forvaltning og formell beskyttelse. Klima- og miljødepartementet har opprettet et forum for berørte departementer som skal legge til rette for samordning om forvaltningen av verdensarvområdene, og tilrettelagt for formidling av verdensarven gjennom bidrag til etablering og drift av verdensarvsentre ved alle de norske verdensarvområdene.

Klima- og miljødepartementet har utarbeidet nye bevaringsstrategier for kulturmiljø som skal bidra til å strukturere, samordne og organisere innsatsen for å nå de tre nasjonale målene for kulturmiljø.

Norge har 41 nasjonalparker på fastlandet og 7 på Svalbard. Siden 2021 er det opprettet 385 nye naturreservat i skog. Det er nå i alt vernet et areal på om lag 64 150 km² på fastlandet og i territorialfarvannet i Norge, av dette er 57 483 km² på fastlandet og 6 670 km² havareal. Handlingsplan for å styrke forvaltningen og ta vare på naturverdiene i nasjonalparkene og andre store verneområder på fastlandet, fra 2019, har blitt fulgt opp av en strategi for å opprettholde verneverdiene i verneområdene på lang sikt.

Klima- og miljødepartementet bidrar til å nå delmål 11.6 om å redusere den negative påvirkningen på miljøet fra byene og lokalsamfunnet, knyttet til avfall og forurensning.

I internasjonal sammenheng er det lite luftforurensning i norske byer og tettsteder. Selv om den lokale luftforurensning er redusert de siste årene, er det fremdeles utfordringer med høye forurensningsnivåer enkelte steder i byer, tettsteder og rundt trafikkerte veier. Kommunene er forurensningsmyndighet i saker om lokal luftkvalitet, og kan blant annet gi pålegg om tiltak for å begrense forurensning etter forurensningsforskriften kapittel 7. For å gjøre regionale og lokale myndigheter bedre i stand til å sikre renere luft er det etablert en fagbrukertjeneste og en varslingstjeneste for luftkvalitet. Videre er god arealplanlegging et viktig verktøy for å motvirke og begrense effekten av luftforurensning, særlig i byene.

Kommunene har også en viktig rolle i avfallshåndteringen og skal sikre forsvarlig håndtering av det avfallet som oppstår i norske husholdninger. I Norge blir om lag 45 pst. av det kommunale avfallet materialgjenvunnet, resten blir hovedsakelig energiutnyttet. Det kommer stadig strengere krav til materialgjenvinning, som skal sikre at mer av ressursene kommer inn i kretsløpet igjen. Se mål 12 for nærmere omtale av dette.

Klima- og miljødepartementet bidrar til delmål 11.7 om gode og tilgjengelige grøntområder for alle. Bevaring av natur i byer og tettsteder er viktig, siden det har mye å si for både økosystem og trivsel. Årlig bidrar Klima- og miljødepartementet til at mellom 20 og 30 natur- og friluftslivsområder i og ved byer og tettsteder blir varig sikret gjennom ordningen statlig sikring av friluftslivsområder. Klima- og miljødepartementet utvikler og oppdaterer metodikk innenfor kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, og gir økonomisk støtte til kommuner og fylkeskommuner for å kartlegge og verdsette friluftslivsområder. Dette bidrar til økt kunnskap om friluftslivsområder i kommunene og bidrar til at disse ikke blir bygd ned på grunn av mangel på kunnskap om områdenes kvaliteter og bruk. Klima- og miljødepartementet har også et eget ferdselsåreprosjekt, som bidrar til at kommunene planlegger og legger til rette for et nettverk av ferdselsårer for friluftsliv. Også gjennom veiledning og kompetansebygging bidrar regjeringen til at kommuner sikrer og utvikler grøntområder i nærmiljøet. Områdesatsingene, der staten og en rekke kommuner samarbeider om å bedre sosialt og fysisk miljø i levekårsutsatte byområder, bidrar også til å utvikle grønne områder i nærmiljøet. Data fra Statens kartverk tyder på at 40 pst. av turveiene er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsetting. Tilgang til bostedsnære, trygge og attraktive tur-, gange- og aktivitetsområder for alle, uavhengig av alder, sosial bakgrunn og funksjonsnivå, er viktig for folks daglige fysiske aktivitet og for helse og livskvalitet. Dette er vektlagt i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar og i Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029 – Sammen om aktive liv.

Mål 12 Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønster

Målet innebærer at produsenter og forbrukere skal ta hensyn til eksterne kostnader, særlig kostnader for miljøet, ved produksjon og forbruk. Klima- og miljødepartementet bidrar til å nå flere av delmålene. Regjeringens handlingsplan for en sirkulær økonomi18 omtaler hvordan en omlegging til en mer sirkulær økonomi i Norge kan bidra til at man når klima- og miljømålene, og til mer grønn verdiskapning i Norge. Se nærmere omtale av tiltak for sirkulær økonomi i del II, programkategori 12.20.

Norge er en del av 10YFP (det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon) og Klima- og miljødepartementet gir økonomisk støtte til nettverket One Planet (Mål 12.1). Det materielle forbruket per innbygger er høyt over det globale og europeiske gjennomsnittet (Mål 12.2). Norske myndigheter bruker økonomiske og rettslige virkemidler for å fremme bærekraftig forvaltning og bruk av naturressurser. Enkelte virkemidler er rettet inn mot grønne forbruksvalg og styrking av forbrukernes stilling, som rett til miljøinformasjon, merke- og sertifiseringsordninger for miljø og rett til reparasjon i forbrukerkjøp.

I Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn er målet å halvere matsvinnet innen 2030. Avtalen er under revisjon i 2026. I 2025 ble matsvinnloven vedtatt. Den skal sikre bedre ressursutnyttelse av mat gjennom å forebygge og redusere matsvinn. Det gjøres nå utredningsarbeid for å få på plass utfyllende forskrifter til loven (Mål 12.3).

Arbeidet med miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige stoffer er beskrevet i Handlingsplan for et giftfritt miljø, som er en oppfølging av tidligere handlingsplaner og viser prioriteringene i kjemikaliearbeidet framover, inkludert særskilte satsningsområder for miljømyndighetene (Mål 12.4).

Som del av EUs handlingsplan for sirkulær økonomi utvikler EU-kommisjonen nå et forsterket produktrammeverk med krav om at produkter blir designet for å være bærekraftige (ny økodesignforordning).

Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder trådte i kraft 1. juli 2024, og har til formål å hjemle dette nye og forsterkede produktrammeverket for bærekraftige produkter som er under utvikling i EU. Regjeringen vil fremme forslag om at økodesignforordningen gjennomføres i bærekraftige produkter-loven når denne er innlemmet i EØS-avtalen.

Det er et nasjonalt mål å øke materialgjenvinningen av avfall. Videre er det et mål å koble veksten i mengden avfall fra veksten i økonomien. Regjeringen vedtok i 2022 endringer i avfallsregelverket som stiller krav til utsortering og materialgjenvinning av plastavfall og biologisk avfall. I mai 2024 ble det fastsatt krav til utsortering, separat innsamling og materialgjenvinning av glass- og metallemballasje, papp, papir og tekstiler fra husholdning og næringer som genererer husholdningslignende avfall. Forskriftsendringene trådte ikraft 1. januar 2025. EU vedtok høsten 2025 revidert rammedirektiv om avfall, som inneholder krav om at alle EU/EØS-land skal innføre utvidet produsentansvar for tekstiler, og rettslig bindende mål for reduksjon av matavfall (Mål 12.5).

Internasjonalt arbeider Norge for en effektiv global avtale om plastforurensning i de mellomstatlige forhandlingene igangsatt av FNs miljøforsamling i 2022. Forhandlingskomiteen møtes igjen til et nytt forhandlingsmøte i mars 2027 med ny dynamikk i forhandlingene etter valget av ny leder for komiteen. Norge leder en høyambisjonskoalisjon med 77 medlemsland sammen med Rwanda for å øke ambisjonsnivået i forhandlingene. Norge fremmer blant annet forslag om rettslig bindende forpliktelser rettet mot hele plastens livsløp og prioriterer tiltak så langt oppe i produksjonskjeden som mulig. Regjeringen har vedtatt å videreføre bistandsprogrammet mot marin forsøpling i perioden 2025-28.

Norge er pådriver for å fase ut miljøgifter gjennom sterkere internasjonal regulering av miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier. For å sikre god, felles kunnskap som grunnlag for tiltak for å motvirke den tredje globale miljøtrusselen, forurensning, ble det i 2025 etablert et nytt globalt mellomstatlig panel for kjemikalier, avfall og å forebygge forurensning. For perioden 2026-29 er det vedtatt at FNs miljøprogram skal prioritere, blant annet, bærekraftig produksjon og forbruk på tvers av alle sektorer og miljøproblemer, inkludert gjennom å fremme sirkularitet.

Handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon (2021–2030) ble revidert i 2025 (Mål 12.7).

Mål 13 Handle omgående for å motarbeide klimaendringene og konsekvensene av disse

Oppfølging av Parisavtalen er grunnlaget for oppfylling av FNs bærekraftsmål 13. Informasjon om internasjonalt klimaarbeid, inkludert Parisavtalen, finnes i programkategori 12.70 (Internasjonalt klimaarbeid). Se proposisjonens kapittel 2.5 Klima for nærmere omtale av Norges klimamål. For en kort omtale av hvordan Norge skal nå klimamålene, inkludert klimatilpasning, se programkategori 12.20. For en bredere gjennomgang, se klimalovrapporteringen i særskilt vedlegg Regjeringens klimastatus og -plan. Se også resultatområder og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken i del I.

Norge har meldt inn to klimamål under Parisavtalen for henholdsvis 2030 og 2035. Målene er også lovfestet i klimaloven. Norges klimamål for 2030 er å kutte utslippene med minst 55 pst. sammenlignet med hva de norske utslippene var i 1990. Norges klimamål for 2035 er å kutte utslippene med minst 70-75 pst. sammenlignet med hva de norske utslippene var i 1990.

Norge har i tillegg lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Målet er å redusere klimagassutslippene med 90–95 pst. innen 2050 sammenliknet med utslippsnivået i 1990.

De norske klimagassutslippene er på vei ned. De samlede norske utslippene av klimagasser i 2025 var 44,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge foreløpige tall. Det er 22 pst. under toppnivået i 2007 og 13,9 pst. lavere enn 1990. Samarbeid om utslippsreduksjoner med andre land kan også bidra til at Norge når sine klimamål. Se miljøstatus.no for nærmere oversikt over nasjonale klimamål og indikatorer.

Norge fører en ambisiøs klimapolitikk. Sektorovergripende virkemidler i form av avgifter og deltakelse i det europeiske kvotesystemet er hovedvirkemidler og dekker om lag 85 pst. av klimagassutslippene i Norge. Norske klimaavgifter er svært høye i internasjonal sammenheng, både i utbredelse og nivå. Disse virkemidlene setter en pris på utslipp og bidrar dermed til at produksjon og forbruk blir vridd i mer klimavennlig retning. I tillegg til kvoter og avgifter blir direkte regulering, standarder, avtaler, informasjon og subsidier til utslippsreduserende tiltak brukt som virkemidler i klimapolitikken, inkludert støtte til forskning og teknologiutvikling.

Regjeringen legger årlig fram Regjeringens klimastatus og -plan som et særskilt vedlegg til forslaget til statsbudsjett. Klimastatus og -plan viser hvordan Norge ligger an til å nå klimamålene og regjeringens plan for å oppfylle målene. Klimastatus og -plan er også regjeringens rapportering etter klimaloven. Blant virkemidlene som skal bidra til å nå målene er en gradvis økning i avgiften på klimagassutslipp til 2 400 kroner per tonn CO₂ i 2030 og 3 400 kroner per tonn CO₂ i 2035, regnet i 2025-priser. Klimaplanen viser også hvordan det vil bli lagt til rette for reduksjon i utslipp og økt CO₂-opptak i skog og andre areal, og dessuten virkemidler for å stimulere lav- og nullutslippsløsninger i kvotepliktig industri. I planen vurderes også klimaeffekten av forslag til budsjettendringer.

I april 2025 la regjeringen fram Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet. Her legger regjeringen rammene for klimapolitikken mot 2035, på vei mot lavutslippssamfunnet. I meldingen omtales regjeringens politikk for å redusere klimagassutslipp i hele økonomien.

Norske myndigheter arbeider for å gjøre samfunnet mindre sårbart for klimaendringer. Nettstedet Klimatilpasning.no bidrar til å spre kunnskap om klimaendringer og klimatilpasning. Hensynet til klimatilpasning er innarbeidet i statlige planretningslinjer for klima- og energi. Formålet med retningslinjene er å sikre at klima og energi vektlegges i kommunenes arealplanlegging og virksomhet.

Et godt naturvitenskaplig kunnskapsgrunnlag er sentralt i arbeidet med klimatilpasning. Norsk klimaservicesenter (KSS) skaffer, legger til rette og formidler klima- og hydrologiske data for bruk i arbeidet til forvaltningen med klimatilpasning, og gir råd om bruk av data. Det er bevilget midler til KSS til arbeidet med å utvikle en nasjonal dataplattform, kalt «Klimakverna». Klimakverna skal sørge for at det blir enklere å ta i bruk klima- og hydrologiske framskrivinger, for eksempel i planverket til kommunene. Kommunevise klimaprofiler vil bli lansert i desember 2026.

Flere nasjonale strategier for reduksjon av katastroferisiko i tråd med Sendai-rammeverket er på plass. Regjeringen arbeider med å videreutvikle risiko- og sårbarhetsanalysene i fylkene (fylkesRos) for aktivt bruk i arbeidet med klimatilpasning på regionalt og lokalt nivå. Regjeringen har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide en nasjonal klimasårbarhetsanalyse som vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag og legge grunnlag for videre politikkutvikling om klimatilpasning. Ekspertutvalget for klimatilpasning la frem sin rapport Norge i hardt vær i juni 2026.

Internasjonalt skal norsk klimafinansiering til utviklingsland innrettes slik at den bidrar til at utviklingslandene når målene sine under Parisavtalen. Norge har et mål om en dobling av norsk klimafinansiering fra 7 mrd. kroner i 2020 til 14 mrd. kroner senest i 2026. Tallene fra 2025 viser at norsk klimafinansiering utgjorde 30,3 mrd. kroner. Det er en økning på over 11 mrd. kroner fra 2024, hele 60 pst. Doblingsmålet ble dermed innfridd for fjerde år på rad. Den betydelige økningen fra 2024 skyldes i all hovedsak økt mobilisert privat kapital utløst av Klimainvesteringsfondet som forvaltes av Norfund. Klimaspesifikke investeringer og mobilisering av privat kapital svinger fra år til år, og vi kan dermed ikke forvente like høye tall i 2026.

Klima- og skoginitiativet er den største internasjonale enkeltsatsing på klimafeltet i Norge. Initiativet har gjort Norge til et foregangsland i langsiktig finansiering for å stanse tapet av naturskog og bidra til bærekraftig arealforvaltning. Se omtale av Klima- og skoginitiativet under programkategori 12.70 Internasjonalt klimaarbeid.

Mål 14 Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

Norges utstrakte bruk av havet og ressursene i havet fører med seg et ansvar for å forvalte havområdene på en langsiktig og ansvarlig måte. Norge baserer bruken av havet på bærekraft og økosystembaserte tilnærminger. Norge har omfattende reguleringer for å sikre god forvaltning av havområdene. Se også omtale under resultatområder og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken i del I og programkategori 12.20 i del II.

Miljøtilstanden i de norske havområdene påvirkes i økende grad av menneskeskapte klimaendringer og økt havtemperatur. Havklimaet har endret seg i alle de tre forvaltningsplanområdene som følge av menneskeskapte klimaendringer. Dette gjør seg gjeldende gjennom forhold som økt havtemperatur, minkende havis i Barentshavet, og formørking av vannet i Nordsjøen og Skagerrak. Økte utslipp av CO₂ fører også til at havet blir surere. Disse endringene har videre medført endringer i den økologiske tilstanden i økosystemene. I Nordsjøen og Skagerrak er økosystemet betydelig påvirket av menneskelige aktiviteter.

Norge er avhengig av et rent og rikt hav for å høste og produsere ren mat. Verdiskaping i havnæringene er avhengig av bærekraftig forvaltning av marine ressurser, god miljøtilstand og rikt naturmangfold i de norske kyst- og havområdene. Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak – ble sist oppdatert og lagt frem i Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene med rammer og tiltak for bærekraftig bruk og bevaring av økosystemene. Planene legger til rette for verdiskaping og matsikkerhet, og bidrar til å opprettholde miljøverdiene. Regjeringen vil legge frem neste melding til Stortinget om forvaltningsplanene for norske havområder i 2028.

I forbindelse med vedtaket om et nytt globalt rammeverk for naturmangfold under partsmøtet i Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i 2022 har Norge sluttet seg til et globalt mål om å bevare minst 30 pst. av verdens havområder gjennom et nettverk av marine verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak. Regjeringen vil bidra i gjennomføringen av det internasjonale målet, jf. også nærmere omtale under. Som en del av arbeidet med truet natur utpekte regjeringen høsten 2025 korallrev som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven.

Det blir arbeidet videre med å redusere utslipp fra hav- og landbaserte forurensningskilder, inkludert utslipp av mikroplast og tilførsel av næringssalter. God forvaltning og utnyttelse av ressursene i havet krever kunnskap. Havbunnskartleggingen gjennom Mareano-programmet har dybdemålt om lag 310 000 km² av norske havområder. Dybdemålingene danner grunnlaget for detaljerte dybdekart over sjøbunnen og videre planlegging og kartlegging av geologisk, biologisk og kjemisk miljøtilstand på sjøbunnen. De årlige økosystemtoktene til Havforskningsinstituttet bidrar til kunnskap om miljøtilstanden og grunnlaget for bærekraftig havforvaltning.

Kunnskapsbaserte tiltak og forskningsinnsats er viktig for å sette i verk gode tiltak i havforvaltningen. Norge er kjent for å sørge for omfattende forskning som grunnlag for forvaltning av økosystem og ressurser i hav- og kystområdene. Prioriteringer innen kunnskapsoppbygging om hav og kyst er blant annet omtalt i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023–2032) og i forvaltningsplanene for havområdene.

Regjeringen har som mål at et representativt utvalg av natur i havområdene skal bevares. Det er til nå etablert 24 marine verneområder for å verne særlige naturverdier og stor biologisk produksjon, og fire nasjonalparker med stor del marine arealer. Loven om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet – havvernloven – trådte i kraft fra 2026. Havvernloven gjør at det nå er mulig å opprette marine verneområder i alle havområder under norsk jurisdiksjon. Loven blir dermed et viktig verktøy for å nå nasjonale og internasjonale mål om å bevare viktige områder for marin natur.

I tillegg brukes andre arealbaserte virkemidler i havområdene. Det pågår en prosess for å avklare hvilke områder til havs som er effektivt bevart gjennom andre effektive arealbaserte bevaringstiltak. Regjeringen vil komme tilbake med et nasjonalt mål for bevaring av norske havområder når denne prosessen er fullført.

Arbeidet med å bevare viktige områder for marin natur er nærmere omtalt blant annet i Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur og Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold.

Internasjonalt er Norge en pådriver for å løfte havspørsmål på den internasjonale dagsorden, og prioriterer aktiv deltagelse i internasjonal regelutvikling for å sikre bevaring og bærekraftig bruk av havet. Havspørsmål er viktige samarbeidsområder i en rekke av de bilaterale relasjonene til Norge.

Norge arbeider aktivt for å sørge for at bærekraftig skipsfart, inkludert utfasing av klimagassutslipp og ivaretagelse av biologisk mangfold, er sikret i utvikling av skipsfartens regelverk under FNs sjøfartsorganisasjon (IMO).

Norge er en pådriver for at alle kyststater skal ha en helhetlig, økosystembasert havforvaltning blant annet gjennom den norske innsatsen i det internasjonale Havpanelet. Statsminister Støre leder sammen med Palaus president panelet, som i dag består av 19 stats- og regjeringssjefer. Landene har forpliktet seg til blant annet å etablere en planmessig, bærekraftig forvaltning av sine hav- og kystområder. Dette støtter opp under bærekraftsmål 14 om bevaring og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser.

Det ble i 2023 vedtatt en avtale under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av marin biodiversitet i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon. Avtalen trådte i kraft i januar 2026, og første partsmøte skal avholdes i januar 2027. Norge ratifiserte avtalen i 2025 og har vedtatt en ny lov for å gjennomføre avtalen i norsk rett. I Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) blir det forhandlet et regelverk for utvinning av mineralressurser i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon.

Norge arbeider for en effektiv global avtale mot plastforurensning i de mellomstatlige forhandlingene igangsatt av FNs miljøforsamling, og under bistandsprogrammet mot plastforurensning og marin forsøpling blir det arbeidet for å styrke avfallshåndtering i utviklingsland. Se mål 12 for nærmere omtale.

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å støtte arbeid med livet i havet i seks land i EØS-området. Støtten er primært rettet mot miljøvern og økosystemer.

Mål 15 Verne, tilbakeføre og fremme bærekraftig bruk av økosystem, sikre bærekraftig skogforvaltning, motvirke ørkenspredning, stanse og reversere landforringing og stanse tap av artsmangfold

Klima- og miljødepartementet bidrar til oppnåelse av bærekraftsmål 15 gjennom arbeidet med å nå de nasjonale målene for naturmangfold og friluftsliv.

I Norge er mye gjort for å ivareta økosystemene gjennom en kunnskapsbasert forvaltning. Regjeringen la høsten 2024 frem Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold (naturmeldingen). I stortingsmeldingen presenteres hovedgrepene i regjeringens naturpolitikk.

Om lag 17,8 pst. av fastlandsarealet i Norge er vernet etter naturmangfoldloven – 25,7 pst. av landarealet når vernet på Svalbard og Jan Mayen også blir regnet med. Regjeringen mener at det ikke er behov for et omfattende nytt vern, men at skogvernet skal økes i tråd med målet fra Stortinget om 10 pst. vern av skogen. Omtrent 5,58 pst. av skogen er vernet. I resten av økosystemene er det behov for et begrenset vern av enkelte naturtyper som i dag ikke er godt nok sikret i de eksisterende verneområdene. Dette vernearbeidet pågår nå og de første områdene av denne typen ble vernet i august 2025.

Tilstanden for fjell er ifølge Miljøstatus god. I skog er tilstanden så vidt middels. Tilstanden for kyst er middels, med en stabil utvikling. Våtmark samt kulturlandskap og åpent lavland har begge middels tilstand med negativ utvikling, mens om lag 75 pst. av elver og innsjøer har god eller svært god tilstand i samsvar med klassifiseringen etter vannforskriften.

Nedbygging og andre arealendringer fjerner og splitter opp leveområder for arter og påvirker naturmangfold, jordvern og klima. For å sikre bærekraftig forvaltning av verdifull natur, karbonrike arealer og matjord må myndighetene planlegge helhetlig og kunnskapsbasert. Regjeringen vil arbeide for å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030, og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. Målet skal oppnås gjennom en deltakende og helhetlig arealplanlegging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter. Miljødirektoratet og SSB utvikler naturregnskap for Norge. Første versjon publiseres i 2026. Forurensning, fremmede arter og klimaendringer, som er en stadig økende påvirkningsfaktor, påvirker også naturmangfoldet negativt.

Arealendringer er den klart viktigste negative påvirkningsfaktoren for truede arter, i Norge og globalt. Artsdatabanken ga i november 2021 ut Norsk rødliste for arter. I overkant av 2 700 arter har fått status som truet. Ekspertene vurderer at om lag 85 pst. av de truede artene er i nedgang. Nær halvparten av de truede artene lever i skog, mens om lag en tredjedel av de truede artene lever i kulturlandskapet.

Regjeringen vil intensivere arbeidet med å redde truede arter og naturtyper og ta vare på bier og andre pollinerende insekter. Det ble i 2021 laget en oppfølgingsplan for den mest truede naturen, og relevante direktorater samarbeider om å følge opp planen. En tverrsektoriell tiltaksplan fra 2021 for pollinerende insekter inneholder en rekke tiltak for å ta vare på leveområder, bygge opp kunnskap og formidle kunnskapen om insekter. Et nasjonalt overvåkingssystem for insekter bidrar også til å hente inn ny kunnskap.

Som et ledd i å bedre tilstanden for naturen, restaureres forringet natur. Det gjøres en rekke tiltak på tvers av sektorer for å restaurere forringet natur, med mål om velfungerende økosystemer. Tiltakene må være av en viss vesentlighet og egnet til å gi varig virkning. Det arbeides med å kartlegge omfang av økosystemer i Norge som er forringede, og det pågår arbeid med naturrestaurering i flere områder. Til grunn for arbeidet med restaurering ligger blant annet Plan for restaurering av våtmark i Norge (2021–2025), vannforvaltningsplaner, Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021-2030 og Oppfølgingsplan for truet natur. Regjeringen opprettet i 2024 en ny tilskuddsordning for naturrestaurering rettet mot kommuner, organisasjoner og private tiltakshavere. I havet og sjøområdene jobbes det med restaurering av marine økosystemer, blant annet Skagerrak-Oslofjorden. Videre var restaurering av leveområdene til villreinen et av fem strategiske områder regjeringen fremmet i Meld. St. 18 (2023–2024) En forbedret tilstand for villrein, og som Stortinget sluttet seg til.

Om lag 40 pst. av landarealet i Norge er dekket av skog. Det er et krav at det skal legges til rette for at det kommer opp ny skog etter hogst, slik at produksjonsevnen til skogarealet kan utnyttes i et langsiktig perspektiv. Skogen er også viktig for å binde karbon. Kommunene kontrollerer foryngingsinnsatsen til skogeierne årlig. Det blir gjennomført miljøregistreringer for å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag om livsmiljø for arter og andre miljøverdier. Samtidig er skogen leveområde for et stort naturmangfold. Av alle truede arter på Rødlista 2021 finnes 48 pst. i skog. I naturmeldingen ble det lagt frem en meny av tiltak for skog, med mål og tiltak for å forbedre den økologiske tilstanden i skog.

Regjeringen vil bruke erfaringene fra arbeidet med meny av tiltak for skog til å etablere tilsvarende menyer av tiltak for hovedøkosystemene fjell, kulturlandskap og åpent lavland.

Tilgang til norske genetiske ressurser blir regulert av naturmangfoldloven og forskrift om tradisjonell kunnskap knyttet til genetiske ressurser. Norge gir årlige bidrag til fondet til plantetraktaten for fordelsdeling og gir tilgang til plantegenetiske ressurser for mat og landbruk i tråd med forskriftene til traktaten. På COP 16 i Cali, Colombia, ble det vedtatt et globalt multilateralt system for deling av fordeler fra bruk av digital sekvensinformasjon, og Cali-fondet tar nå imot bidrag fra næringslivet verden over. Norge vil i forbindelse med oppfølgingen av vedtaket vurdere hvordan norske selskaper som bruker digital sekvensinformasjon kan bidra til Cali-fondet.

Regjeringen følger opp stortingsmeldingen om miljøkriminalitet med tiltak og virkemidler for å redusere den negative påvirkningen som miljøkriminalitet har på klima og miljø. I 2020 ble det vedtatt en kvalitetsnorm for villrein, og i 2022 og 2023 ble det gjennomført klassifiseringer av de 24 villreinområdene etter kvalitetsnormen. Klassifiseringene viser at seks av de ti nasjonale områdene har dårlig kvalitet, fire har middels kvalitet, mens ingen har god tilstand. Av de 14 andre villreinområdene har seks dårlig kvalitet, syv middels kvalitet og ett god kvalitet. Til sammen vil det si at 12 av 24 villreinområder i Norge har dårlig kvalitet, 11 har middels kvalitet og et har god kvalitet. Våren 2024 la regjeringen fram en stortingsmelding om villrein (Meld. St. 18 (2023–2024)) med mål om å forbedre tilstanden for villrein. Meldingen fikk bred tilslutning i Stortinget. Villreinmeldingen og Stortingets behandling av den (Innst. S 374 (2023–2024)) følges opp av regjeringen, og er et overordnet rammeverk for arbeidet med å snu den negative utviklingen og forbedre tilstanden for villrein i Norge fremover. Regjeringens viktigste enkelttiltak i oppfølgingen av meldingen er arbeidet med å vedta tiltaksplaner for de enkelte villreinområdene. Tiltaksplanene gir en helhetlig oversikt over tiltak på tvers av aktører og sektorer for å forbedre tilstanden i det enkelte villreinområdet.

Internasjonalt er den norske innsatsen rettet mot naturmangfold, stans og reversering av tap av regnskog, bærekraftig arealforvaltning og bekjempelse av miljøkriminalitet. I 2022 ble det vedtatt et nytt globalt rammeverk for naturmangfold under Konvensjonen om biologisk mangfold (naturavtalen). Naturavtalen har som mål å stanse og reversere tap av naturmangfold gjennom rask og målrettet handling, slik at naturen kan gjenopprettes. Regjeringen la høsten 2024 fram en stortingsmelding med en ny norsk handlingsplan for naturmangfold, som viser hvordan Norge skal bidra til å nå de globale målene.

Norge bidrar gjennom utviklingspolitikken og aktiv deltakelse i mellomstatlig samarbeid, blant annet gjennom FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Om lag to tredjedeler av naturmangfoldet på land finnes i skog. Klima- og skoginitiativet har bilaterale samarbeid med flere av verdens største regnskogland, blant annet Brasil, Indonesia, Den demokratiske republikken Kongo, Colombia og Peru. Dette er megadiverse land med et rikt naturmangfold og et stort antall stedegne arter. Norsk støtte bidrar blant annet til kartlegging, overvåking og vern av særlig naturrike områder, til bærekraftig forvaltning av skog i samarbeid med urfolk og lokalsamfunn, og til bekjempelse av miljøkriminalitet i regnskogområder. Norge samarbeider også tett med andre offentlige og private givere for å bevare tropiske skoger.

Mål 16 Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivå

Klima- og miljødepartementet bidrar internasjonalt til oppfølgingen av delmål 16.4 om å bekjempe organisert kriminalitet gjennom Klima- og skoginitiativet. Initiativet bidrar til å styrke nasjonale myndigheters evne til å bekjempe ulovlig avskoging og ulovlig gruvedrift i tropiske skogland. Klima- og skoginitiativet støtter også sivilsamfunnsaktører, herunder uavhengige journalister, i arbeidet med å avdekke aktører som profitterer på slik kriminalitet.

Klima- og miljødepartementet arbeider videre med oppfølgingen av stortingsmeldingen om miljøkriminalitet, blant annet gjennom FNs konvensjoner om korrupsjon og grenseoverskridende organisert kriminalitet og andre internasjonale fora. Departementet har også tatt initiativ til etableringen av en global allianse mot naturkriminalitet sammen med likesinnede myndigheter og sivilsamfunnsaktører. Naturkrimalliansen ble lansert i 2023. Dette arbeidet bidrar til oppfølgingen av både delmål 15.7 og delmål 16.4.

Gjennom bidrag til World Heritage Leadership Programme har Norge medvirket til å nå delmål 16.6 om å utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivå gjennom kapasitetsbygging for global oppfølging av verdenssarvkonvensjonen.

Mål 17 Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

Klima- og miljøministeren deltar i Topplederforum for bærekraftsmålene som ledes av digitaliserings- og forvaltningsministeren. Topplederforum skal gi innsikt fra kommunesektoren, næringslivet, arbeidstakerorganisasjonene, frivillige organisasjoner og statlige virksomheter og er et viktig tiltak under mål 17. Klima- og miljødepartementet har en interdepartemental dialogarena for klima- og miljøkunnskap og et interdepartementalt samarbeid om sirkulær økonomi. Samarbeidene skal bidra til et systematisk interdepartementalt samarbeid om overordnede tema på tvers av sektorene i tråd med strategien for departementsfellesskapet Gode hver for oss. Best sammen. Miljødirektoratet samarbeider med Statistisk sentralbyrå i arbeidet med å utvikle nasjonale målepunkter for bærekraftsmålene.

9 Andre saker

9.1 Klima- og miljøforskning i departementene

Klima, miljø og energi er en tematisk prioritering i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Prioriteringen blir i stor grad fulgt opp av alle departementer gjennom deres bevilgninger og oppfølging av Norges forskningsråd. Forskningsrådet har utarbeidet en oversikt over regjeringens samlede forskningsmidler gjennom Forskningsrådet innenfor klima og miljø.

9.2 Naturmangfold

Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – norsk handlingsplan for naturmangfold gir retning for Norges arbeid med naturforvaltning og naturmangfold i årene fremover, og inneholder tiltak for å nå nasjonale målsettinger innenfor naturavtalens 23 mål. Det fremgår av meldingen at regjeringen vil legge til rette for en langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturen på tvers av sektorer, og at regjeringen legger vekt på å se arbeidet med natur og klima i sammenheng.

For bedre å kunne se sammenhengen i og samordne innsatsen for bærekraftig bruk og bevaring av naturen på tvers av sektorer, skal det hvert fjerde år legges frem en oversikt til Stortinget over status, måloppnåelse og tiltakene som gjennomføres ved norsk handlingsplan for naturmangfold. Oversikten skal blant annet bygge på de etablerte prosessene knyttet til meny av tiltak og naturregnskap. Videre skal naturregnskap og menyer av ulike tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, etableres og regelmessig oppdateres. Norge skal i tillegg levere nasjonale rapporter til Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), for å informere om Norges bidrag til de globale målene i Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (naturavtalen).

For å sikre en effektiv og samordnet gjennomføring av dette arbeidet, etableres det en departementsgruppe og en direktoratsgruppe. Direktoratsgruppen skal bidra til gjennomføring og oppfølging av norsk handlingsplan for naturmangfold og sørge for et godt faglig grunnlag til departementsgruppen. Gruppen skal levere faglig grunnlag til de regelmessige oversiktene til Stortinget og rapporteringen til CBD. Departementsgruppen er styringsgruppe for direktoratsgruppen.

Systemet med egne vann- og havforvaltningsplaner og organiseringen av disse ligger fast. Politikken og statusvurderingene for marin natur og elver og innsjøer skal hovedsakelig utvikles i de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene og vannforvaltningsplanene og systemet etter vannforskriften, og gjengis i de regelmessige oversiktene til Stortinget.

Prinsippene for bærekraftig arealforvaltning fra naturmeldingen legges til grunn for gruppenes arbeid, herunder prioriterte utbyggingsformål. Vesentlige samfunnsinteresser som behov for kritisk infrastruktur skal veie tungt i gruppenes avveininger. Sektoransvar og -virkemidler, samt ansvarsfordeling mellom myndighetsnivåer, ligger fast.

Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap innen klima- og miljøsektoren. Departementet ivaretar ansvaret gjennom styring, samordning og oppfølging av underliggende virksomheter. Gjennom den ordinære styringen og styringsdialogen følger departementet opp de underliggende virksomhetenes arbeid med risiko- og sårbarhetsvurderinger, forebyggende sikkerhet, informasjonssikkerhet, beredskapsplanverk og øvelser.

9.3 Samfunnssikkerhet og beredskap

Klima- og miljødepartementet er hovedansvarlig departement for den kritiske samfunnsfunksjonen Natur og miljø, som omfatter beredskap mot akutt forurensning, meteorologiske tjenester og overvåking og varsling av flom- og skredfare. Rollen som hovedansvarlig departement innebærer å sikre nødvendig koordinering og samordning mellom aktuelle departementer.

Virksomhetene i klima- og miljøsektoren ivaretar oppgaver som bidrar til å redusere samfunnets sårbarhet, blant annet innen klimatilpasning, natur- og miljøforvaltning og kulturmiljø. Klima- og miljødepartementet har et spesielt ansvar for å samordne regjeringens helhetlige arbeid med klimatilpasning. Sikkerhets- og risikobildet preges av klimaendringer, økt digitalisering og et mer sammensatt trusselbilde. Utviklingen innebærer at samfunnssikkerhet, forebyggende sikkerhet og informasjonssikkerhet i økende grad må ses i sammenheng.

Departementet har identifisert én grunnleggende nasjonal funksjon (GNF) innenfor eget ansvarsområde og videreutvikler fortløpende arbeidet med å identifisere skjermingsverdige verdier, virksomheter og avhengigheter i tråd med sikkerhetsloven. MiljøCERT er responsmiljø for IKT-sikkerhetshendelser i klima- og miljøsektoren. I tillegg har sektorens underliggende virksomheter etablert styringssystemer for informasjonssikkerhet tilpasset virksomhetenes risikobilde, størrelse og egenart.

Departementets underliggende virksomheter ivaretar sentrale oppgaver innen samfunnssikkerhet og beredskap. Meteorologisk institutt (MET) leverer meteorologiske tjenester som inngår i den kritiske samfunnsfunksjonen Natur og miljø. MET overvåker, varsler og formidler været og beregner klimaet i nåtid og fremtid for at samfunnet skal kunne sikre liv og verdier og verne miljøet. MET understøtter totalforsvaret gjennom meteorologisk støtte til Forsvaret. Miljødirektoratet har oppgaver knyttet til akutt forurensning, miljøovervåking og miljøfaglig rådgivning ved kriser og hendelser. Klima- og miljødepartementet har ansvar etter forurensningsloven dersom en uønsket hendelse fører til radioaktive utslipp og avfall. Direktoratet for strålevern og atomsikkehet (DSA) følger opp dette ansvaret på vegne av Klima- og miljødepartemntet. Klima- og miljødepartementet har det overordnete ansvaret for forvaltning av kulturmiljø i Norge. Riksantikvaren samarbeider med andre myndigheter om beredskap for kulturmiljø. Videre er Riksantikvaren nasjonal koordinator for Haag-konvensjonen som gjelder beskyttelse av kulturverdier ved væpnet konflikt, som er vesentlig for arbeidet med beredskap for kulturarv i krise og krigssituasjoner. Norsk Polarinstitutt leverer vitenskapelig kunnskap og råd om polarspørsmål, og ivaretar forskningsinfrastruktur og forskningsnærvær i Arktis og Antarktis. Instituttet er miljømyndighet for oppgaver på Bouvetøya og har forvaltningsmyndighet for all norsk aktivitet i Antarktis.

9.4 Arbeid med likestilling og mangfold i miljøforvaltningen

9.4.1 Rapport om likestilling og mangfold i miljøforvaltningen

Virksomhetene i miljøforvaltningen arbeider aktivt, målrettet og planmessig for likestilling og mot diskriminering. Departementet foretar rutinemessig gjennomgang av omtalen av likestilling og mangfold i etatenes årsrapporter og gir tilbakemelding i styringsdialogen. Status for likestillings- og mangfoldsarbeidet i sektoren drøftes også jevnlig på møter mellom HR-sjefene for virksomhetene. For nærmere rapportering og statistikk fra etatene viser vi til deres årsrapporter for 2025.

Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljøpolitikken angår hele samfunnet. En mangfoldig arbeidsstyrke i miljøforvaltningen gir bedre forutsetninger for å kommunisere med flere målgrupper for satsinger og tiltak. Et mangfold i medarbeidernes erfaringsbakgrunn gir også et sterkere fundament for nytenking, innovasjon og solide beslutningsgrunnlag. For å løse vårt samfunnsoppdrag innen klima- og miljø må departementet opprettholde høy tillit blant folk flest. Høsten 2025 har Klima- og miljødepartementet, med bidrag fra tillitsvalgte og verneombud, utarbeidet en intern aktivitetsplan for likestilling, inkludering og mangfold. Planen fastsetter følgende mål (en ønsket tilstand) for arbeidet:

• Aktivt, målrettet og planmessig arbeid for likestilling, inkludering og mangfold

• Godt innarbeidede rutiner for mangfoldsrekruttering og -ledelse

• Åpenhetskultur med gode rutiner for å varsle om diskriminering og uønsket adferd

Departementet jobber målrettet med utarbeidelse av HR-statistikk og analyser som identifiserer utviklingstrekk og utfordringer departementet står overfor. Her inngår blant annet likestillingsoversikter som presenteres for toppledergruppen, arbeidsmiljø-utvalg og tillitsvalgte. Likestilling og inkludering er i tillegg tema i årlig møte mellom departmentsledelsen og tillitsvalgte.

En høy kvinneandel i departementet og noenlunde lik gjennomsnittslønn for kvinner i forhold til gir oss et godt grunnlag for likestillingsarbeidet, men det er utfordringer i mangfoldsrekrutteringen. Ser vi på andelen medarbeidere med innvandrerbakgrunn i departementene er den lavere enn i staten for øvrig, og for Klima- og miljødepartementet er andelen 4,8 pst. (2024-tall).

I rekrutteringssammenheng påser Klima- og miljødepartementet at minst én kvalifisert søker i hver av kategoriene nedsatt funksjonsevne, hull i CV eller innvandrerbakgrunn innkalles til intervju.

Innad i den enkelte stillingskode er det små lønnsforskjeller, og vi ser ingen indikasjon på ubegrunnede skjevheter.

Andelen deltidsansatte har holdt seg relativt stabilt de siste årene. Det er ingen indikasjoner på at det er ufrivillig deltid i departementet. I 2025 var den samlede sykefraværsprosenten 4,0 pst., som er på nivå med sykefraværet i årene etter pandemien. Tidligere år har sykefraværsprosenten tendert å øke i takt med alder, men i 2023 og 2024 hadde aldersgruppen 20-39 år høyere fravær enn aldersgruppen 40–59 år. Kvinner hadde noe høyere legemeldt sykefravær enn menn i 2025, mens det egenmeldte fraværet fordelte seg likt. I 2025 tok flere kvinner enn menn foreldrepermisjon, noe som kan henge sammen med kjønns- og alderssammensetningen i departementet.

Likestilling og klima

Kjønnsperspektivet er et gjennomgående tema i det norske internasjonale samarbeidet, inkludert internasjonalt samarbeid om klima og miljø. Dette er blant annet for å følge opp FNs bærekraftsmål nr. 5 og Norges handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling.

Videre arbeider Norge aktivt med å fremme kvinners rettigheter og meningsfylte deltakelse i de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Vi er også opptatt av å fremme kjønnsbalanse og mangfold i nasjonale klimadelegasjoner. Som eksempel har den norske forhandlingsdelegasjonen to ungdomsrepresentanter, en representant for Sametinget og en representant for miljøorganisasjonene. Klima- og miljødepartementet følger også opp klima og likestilling i regjeringens Handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet.

I Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn fremgår det at regjeringen vil fremskaffe mer kunnskap om hvordan klimaendringer og klimatilpasning kan påvirke likestilling innenfor ulike sektorer i Norge. Dette gjøres i forbindelse med arbeidet med nasjonal klimasårbarhetsanalyse, som Miljødirektoratet er i gang med. Likestillingsperspektivet er et av flere tverrgående tema som belyses i klimasårbarhetanalysen. Rapporten «Klimaendringer og klimarelaterte hendelser: betydningen for likestilling og sosial ulikhet» (FHI februar 2026) er en del av dette arbeidet.

9.4.2 Tilsettingsvilkår for ledere i heleide statlige foretak under Klima- og miljødepartementet

Enova SF

Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad hadde en fastlønn på 2 668 173 kroner i 2025. I tillegg fikk han 14 595 kroner i annen godtgjørelse. Kostnadsførte pensjonsforpliktelser var 443 646 kroner. Nakstad gikk av som administrerende direktør med oppsigelsesdato 31. desember 2025. Han fikk en avtale om 12 måneders etterlønn inkludert oppsigelsestid på 6 måneder. Etterlønnen utgjorde månedlig utbetaling av alminnelig månedslønn. Kostnader til etterlønnen som gjaldt i oppsigelsestiden, dvs. 1. halvår 2026, kostnadsføres i 2026. Kostnader til sluttvederlaget som gjaldt etter oppsigelsestiden, dvs. 2. halvår 2026, ble kostnadsført i 2025, som samsvarer med oppsigelsesdatoen 31. desember 2025. Avsatt, ikke utbetalt sluttvederlag var på 1 427 935 kroner. Sluttvederlaget reduseres med ny inntekt fra eventuell ny stilling eller nytt verv. Evy Glørstad tiltrådte 17. august 2026 som ny administrerende direktør i Enova. Hun har en fastlønn på 2 850 000 kroner.

Pensjonsordningen til administrerende direktør er basert på Statens pensjonskasses til enhver tid gjeldene regler for pensjonsalder og aldersgrense. Kings Bay AS og Bjørnøen AS

Hege Walør Fagertun tiltrådte som administrerende direktør for Kings Bay AS og Bjørnøen AS 1. juli 2025. Hun overtok for Lars-Ole Saugnes som var administrerende direktør i perioden 2020-2025. Administrerende direktør Hege Walør Fagertun fikk i fastlønn 637 832 kroner samt 72 806 kroner i annen godtgjørelse i 2025. Administrerende direktør Saugnes fikk 1 685 619 kroner i fastlønn for 2024. I tillegg fikk han 173 906 kroner i annen godtgjørelse. Rapportert ubetalt godtgjørelse (samlet) til administrerende direktør i 2025 var 1 957 000 kroner. Selskapet har avtale om innskuddsbasert pensjonsordning for alle ansatte ut fra minimumskravet i lov om obligatorisk tjenestepensjon.