Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Stiftelsen Gaustad kapell

Vi viser til klage fra Stiftelsen Gaustad kapell datert 5. desember 2013. Innstilling i klagesaken ble oversendt fra Stiftelsestilsynet til Justis- og beredskapsdepartementet i brev datert 19. desember 2013. Vi viser også til brev fra stiftelsen til Justis- og beredskaps­departementet datert 8. januar 2014.

Ansvaret for å behandle klager på Stiftelsestilsynets vedtak ble overført fra Justisdeparte­mentet til Nærings- og fiskeridepartementet 1. januar 2014. Vi viser til orientering om dette i brev fra Nærings- og fiskeridepartementet datert 1. april 2014. Departementet beklager den meget lange saksbehandlingstiden.

Klagen gjelder Stiftelsestilsynets vedtak 28. november 2013 om avslag på søknad fra Stiftelsen Gaustad Kapell om tilbakebetaling av årlig avgift. Vedtaket er begrunnet med at vilkårene i lov 15. juni 2001 nr. 99 om stiftelser (stiftelsesloven) § 6, ikke er oppfylt. Stiftelsestilsynet skriver at stiftelsen er selveiende og dermed faller utenfor unntaket i § 6.

Departementet er kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket følger nedenfor.

Om saken

Stiftelsen Gaustad kapell ble stiftet i 1999. Formålet med stiftelsen er ”å bistå med innsamling av midler for nødvendig fullfinansiering og bygging av Gaustad kapell før år 2000. Når kapellet er bygd skal stiftelsen fortsette sitt arbeid med drift og vedlikehold av bygningen, supplering av inventar samt infrastruktur i nærområdet.” Videre står det i vedtektene punkt 3, at stiftelsen er ”en alminnelig stiftelse som tar sikte på varig virksomhet i minst 30 år.”

Klager skriver at stiftelsesloven § 6 unntar Stiftelsen Gaustad kapell fra stiftelsesloven, fordi loven ikke gjelder kirker og gravplasser som soknet eier. Stiftelsen skriver at kapellet er bygd på en tomt som ble gitt i gave fra et dødsbo og at kapellet er skjøtet på Eide kommune (som eier tomten med påstående kapell). Tomten grenser opp mot en gammel kirkegård. Stiftelsen skriver at dette samsvarer godt med intensjonen i stiftelsesloven § 6.

I klagen skriver stiftelsen at den ble pålagt medlemskap i Stiftelsesregisteret i 2006, med halv kontingent og senere med årlige avgifter. Stiftelsen skriver at den forvalter økonomiske midler etter en testamentarisk gave, og at ingen kan kreve at den skal pålegges medlemskap eller betale kontingent i Stiftelsesregisteret.  

I brev til departementet datert 8. januar 2014, fremholder klager videre at Eide kommune er eget sokn, slik at det samsvarer med unntaket for soknet i stiftelsesloven § 6. Klager skriver også at det går helt tydelig frem at stiftelsen som sådan verken eier tomt eller kapell som i dag utgjør en del av den gamle kirkegården. Stiftelsen viser også til at det bør utvises ”sunt bondevett” i saken slik at klagen kan føre frem.

Klager krever å få tilbakebetalt årlige avgifter med renter, fra stiftelsen ble innført i Stiftelses­registeret i 2006.

Rettslig grunnlag

Stiftelsesloven § 1 første ledd første setning lyder: ”Denne loven gjelder for stiftelser, når ikke annet er fastsatt i eller i medhold av lov.”

En stiftelse er definert i stiftelsesloven § 2 første punktum. Bestemmelsen lyder: ”Med stiftelse forstås en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art.”

Stiftelser er selveiende institusjoner, og eierrådigheten over de midlene stiftelsen er tildelt, er gitt til stiftelsen ved at stiftelsen selv eier og forvalter egne midler. Oppretteren av en stiftelse vil vanligvis forutsette at vedkommendes bestemmelser om stiftelsen skal stå uforanderlig i all overskuelig framtid. Det innebærer rettslig sett at ingen utenforstående i kraft av eier­interesser, medlemskap eller mottakerinteresser har noe legitimt grunnlag for å gjøre endring­er i den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen. I og med at stiftelses­formen i større grad enn andre organisasjonsformer sikrer at en formuesverdi disponeres i tråd med et bestemt og varig formål, er utgangspunktet i norsk rett at en stiftelse i prinsippet er uforanderlig.

Tidligere var alle stiftelser registrert hos Fylkesmannen. Da nåværende stiftelseslov trådte i kraft 1. januar 2005, ble fylkesmennenes oppgaver etter den gamle stiftelsesloven (fra 1980) overført til Stiftelsestilsynet. Alle stiftelser skulle overføres til Stiftelsestilsynet i tråd med overgangsregler i stiftelsesloven. For stiftelser som var stiftet før loven trådte i kraft, ble det gitt en overgangsperiode på to år, altså slik at alle stiftelser skulle være meldt til Stiftelses­tilsynet senest 1. januar 2007.

Det følger av forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 til stiftelsesloven mv. § 4 tiende ledd at stiftelser som ikke var meldt for registrering i Stiftelsesregisteret per 1. januar 2006, skulle betale ½ årsavgift for 2006. Samme bestemmelse fjerde ledd sier at ”Ved fastsettelsen av avgiften skal egenkapitalen slik den fremgår av sist innsendte regnskaper til Regnskaps­registeret legges til grunn.”

Stiftelsesloven § 6 fastsetter unntak fra lovens virkeområde. Etter stiftelsesloven § 6 bokstav a gjelder ikke loven for ”kirker og gravplasser og verdier for øvrig som soknet eller et trossamfunn eier”.

Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen, i NOU 1998:7 Om stiftelser kapittel 18, at unntaket er begrunnet med at kirker og kirkegårder og verdier som soknet eller trossamfunn eier, ikke er stillet selvstendig til rådighet for et bestemt formål, jf. § 2, fordi de har eiere. At stiftelsesloven ikke gjelder for rettsdannelser som nevnt, er imidlertid ikke til hinder for at kirker og trossamfunn kan opprette stiftelser etter stiftelsesloven, forutsatt at lovens regler om stiftelser, jf. særlig § 2 første punktum (selvstendighetskriteriet), er oppfylt for de rettsdannelser det gjelder.

Departementets vurderinger

Etter stiftelsesloven § 6 bokstav a gjelder ikke loven når soknet eller et trossamfunn eier kirker og gravplasser og verdier for øvrig. Unntaket fra loven gjelder altså bare hvis et sokn eller et trossamfunn er eier av en kirke, en gravplass eller en verdi.  

I denne saken er selve kapellet eid av kommunen, slik klager skriver. Stiftelsen Gaustad kapell er imidlertid ikke det samme som kapellet. Stiftelsen disponerer en sum penger som er brukt til oppføringen av kapellet. Etter at kapellet var ferdig bygd er stiftelsens midler brukt til drift og vedlikehold av bygningen, supplering av inventar, samt infrastruktur i nærområdet. Man kan altså ikke sette likhetstegn mellom kapellet per se og stiftelsen.

En alminnelig stiftelse, som stiftelsen Gaustad kapell er, er typisk kjennetegnet ved at den ikke har eiere. Stiftelsen Gaustad kapell er selveiende med styret som øverste organ. Stiftelsen Gaustad kapell er dermed ikke en kirke, en gravplass eller en verdi som er eid av et sokn eller et trossamfunn, slik et eventuelt unntak fra loven krever. Klagen kan altså ikke føre frem.

Departementet har likevel en viss sympati for den fortolkningen av § 6 bokstav a som Stiftelsen Gaustad kapell har hatt. Slik departementet ser den, er unntaksbestemmelsen tatt inn i loven primært som en informasjonsbestemmelse, all den tid sokn er et forvaltningsnivå innenfor den norske kirken. Kirker, gravplasser og andre verdier som soknet eier, ville uansett ikke kunnet være stiftelser. Stiftelser som eier en kirke, en gravplass eller en verdi for øvrig, faller på den annen side inn under lovens hovedregel. Stiftelsen Gaustad kapells tolkning av stiftelsesloven § 6 a kan derfor ikke legges til grunn. Vi ser imidlertid at det at stiftelsesloven    § 6 a er utformet som en unntaksbestemmelse, ikke fremstår som åpenbart logisk.

Departementet vil for ordens skyld nedenfor kommentere klagers øvrige anførsler. Selve kapellet og tomten det står på, er altså eid av Eide kommune. Eventuelt unntak fra loven gjelder imidlertid bare for kirker som er eid av et sokn eller et trossamfunn. Klager bemerker at det i denne saken må stilles likhetstegn mellom Eide sokn og Eide kommune fordi Eide kommune er et eget sokn. Når det gjelder denne anførselen, vil departementet bemerke at en kommune er et geografisk område som er en egen politisk og administrativ enhet, mens et sokn er det laveste forvaltningsområdet i kirken, og er vanligvis det geografiske området en kirke betjener. Selv om soknet og kommunen utgjør det samme geografiske området, kan det ikke stilles likhetstegn mellom de to.

Når det gjelder klagers referanse til ”medlemskap” i Stiftelsesregisteret, vil departementet bemerke at Stiftelsen Gaustad kapell ble overført til Stiftelsestilsynet i 2006 i samsvar med overgangsreglene i stiftelsesloven. I tråd med stiftelsesloven § 8, skal alle stiftelser være registret i Stiftelsesregisteret som føres av Stiftelsestilsynet. I 2006 ble det betalt halv årsavgift. Fra 2007 har Stiftelsen Gaustad kapell betalt vanlig årsavgift til Stiftelsestilsynet slik reglene i stiftelses­forskriften som er sitert ovenfor, anviser. Innføring i Stiftelsesregisteret følger dermed av lov og forskrift, og det innebærer ikke noen form for medlemskap.

Vedtak

I medhold av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34 fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Stiftelsestilsynets vedtak av 28. november 2013 om å avslå søknad om tilbakebetaling av årlig avgift, opprettholdes.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at vi rutinemessig publiserer enkeltvedtak på Nærings- og fiskeridepartementets hjemmesider www.nfd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.