3 Trygghet og frihet fra diskriminering
Alle skal oppleve trygghet og sikkerhet. Personer med funksjonsnedsettelse skal ha et effektivt vern mot vold, overgrep, hatkriminalitet og trakassering. Ingen skal utsettes for hets eller diskriminering på grunn av sin funksjonsnedsettelse. Dette krever målrettede tiltak og styrket kompetanse i relevante offentlige instanser.
3.1 Utfordringsbildet
Diskriminering og fordommer
Personer med funksjonsnedsettelse møter diskriminering på en rekke områder. I 2024 var diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse den største kategorien av henvendelser til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), med totalt 651 saker.38 Av de 703 klagesakene Diskrimineringsnemnda (DN) mottok i 2025, gjaldt om lag én av tre saker funksjonsnedsettelse.39
Diskriminering
Diskriminering defineres i likestillings- og diskrimineringsloven som at noen blir behandlet dårligere enn andre på grunn av ett eller flere forhold ved personen det gjelder. Slike forhold kan for eksempel være personens religion, funksjonsnedsettelse eller etnisitet.40 Dette kalles direkte forskjellsbehandling. Det kan også være diskriminering hvis noe som tilsynelatende skal gjelde likt for alle, likevel stiller noen dårligere enn andre på grunn av ett eller flere av diskrimineringsgrunnlagene i loven. Dette kalles indirekte forskjellsbehandling.41
Funkofobi/ableism
Funkofobi viser til diskriminering, nedsettende holdninger og negative forventninger rettet mot personer med funksjonsnedsettelse – eller mot personer som antas å ha en funksjonsnedsettelse. Funkofobi kan komme til uttrykk både på strukturelt nivå, gjennom lover, praksiser og samfunnsorganisering, og på individuelt nivå, gjennom enkelthandlinger og holdninger. Begrepet har også en moralsk dimensjon, der mennesker uten funksjonsnedsettelse implisitt eller eksplisitt anses som «bedre» eller mer verdifulle enn personer med funksjonsnedsettelse.
I SSBs livskvalitetsundersøkelse fra 2022 oppgir nær 40 prosent av personer med funksjonsnedsettelse at de har blitt utsatt for diskriminering. Dette er dobbelt så mange som i befolkningen generelt. Om lag 15 prosent har opplevd diskriminering direkte knyttet til funksjonsnedsettelse, og 25 prosent rapporterer om diskriminering på grunn av sykdom eller skade.42 Flere studier viser at personer med funksjonsnedsettelse opplever diskriminering i arbeidslivet, og felteksperimenter tyder på at rullestolbrukere og personer med psykiske lidelser blir diskriminert i ansettelsesprosesser.43 Samtidig er bevisstheten i befolkningen lav, og kun 15 prosent tror at personer med funksjonsnedsettelse utsettes for diskriminering.44
Gratis juridisk veiledning
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir gratis råd og juridisk veiledning i saker som gjelder diskriminering og trakassering. De veileder blant annet om diskrimineringsregelverket, gir en veiledende vurdering, og gir innspill til hva du kan gjøre videre.
Les mer her: https://ldo.no/kontakt-oss/juridisk-veiledning/
Sammensatt diskriminering
Personer med funksjonsnedsettelse kan tilhøre flere utsatte grupper ut fra kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller alder, noe som bidrar til økt sannsynlighet for å bli utsatt for diskriminering.45 Sammensatt diskriminering er en strukturell utfordring, og handler om hvordan samfunnets systemer, tjenester og normer kan forsterke sårbarhet og forskjellsbehandling når flere diskrimineringsgrunnlag virker sammen.
Samer med funksjonsnedsettelse
Det er dokumentert at samer med funksjonsnedsettelse opplever diskriminering på bakgrunn av flere diskrimineringsgrunnlag, og studier viser blant annet at personer med funksjonsnedsettelse i samiske områder er mer utsatt for skader og trusler om skade. Samiske kvinner med utviklingshemming er særlig utsatt for vold og mobbing.
Sametingets handlingsplan
Sametingets handlingsplan for realisering av samiske funksjonshindredes rettigheter 2024-2026 ble vedtatt i juni 2024. Handlingsplanen skal bidra til forsterket innsats for å realisere rettigheter til samer med normbrytende funksjonsvariasjoner.
Hatefulle ytringer og hatkriminalitet
Personer med funksjonsnedsettelse er mer utsatt for hatytringer og hatkriminalitet enn den øvrige befolkningen.46 I 2025 utgjorde anmeldelser på grunn av funksjonsnedsettelse 3 prosent av den registrerte hatkriminaliteten. Politiet tror at det er store mørketall for denne kategorien, av sammensatte årsaker.47
Hatefulle ytringer, hatprat og hets
Hatefulle ytringer defineres i straffeloven § 185 som å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne.
Hatefulle ytringer brukes ofte i dagligtale også om ytringer som ikke rammes av straffeloven §185, og det er ikke alltid i dagligtalen klare avgrensninger til for eksempel begrepene hatprat og hets.
Begrepene hatprat og hets defineres ofte bredere enn det som rammes av straffeloven. Med hatprat/hets menes ytringer som er stigmatiserende, nedverdigende, trakasserende eller truende, og som er rettet mot et individ eller en gruppe på grunnlag av karakteristikker av hele gruppen (som for eksempel funksjonsnedsettelse).48
Vold og overgrep
Personer med funksjonsnedsettelse rapporterer høyere utrygghet og har større risiko for vold og overgrep enn befolkningen som helhet. I SSBs levekårsundersøkelse EU-SILC oppgir nær én av ti å ha vært utsatt for vold eller trusler det siste året, mot 5 prosent i hele befolkningen.49 Forskning viser at personer med funksjonsnedsettelse har opptil tre ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og overgrep. Som i befolkningen generelt er kvinner særlig utsatt for seksuell vold, partnervold og psykisk vold, mens menn oftere utsettes for vold fra ukjente.50
En analyse av straffesaksregisteret avdekker særlig høy forekomst av seksuelle overgrep mot unge kvinner med funksjonsnedsettelse.51 Personer med utviklingshemming er en særlig sårbar gruppe.52 Samtidig er barn og unge med funksjonsnedsettelse, og særlig ungdom med bevegelseshemming er mer utsatt for alle former for vold og overgrep enn andre ungdommer.53
TryggEst
TryggEst er utviklet for å hjelpe kommuner med å ivareta risikoutsatte voksne innbyggere, som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Den skal bidra til å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot denne gruppen.
Risikoutsatte voksne kan være personer med flere sårbarheter som høy alder, kognitive vansker, psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer. Typer vold og overgrep inkluderer fysisk og psykisk vold, seksuell vold, økonomisk vold.
Prosjektet startet i 2018 med tolv pilotkommuner. Følgeundersøkelser viste at kommunene oppdaget og behandlet 6–8 ganger flere saker enn før de startet med TryggEst. I 2026 har totalt 125 kommuner enten tatt i bruk TryggEst eller har vedtak om å gjøre det. Disse kommunene dekker ca. 61-63 prosent av den norske befolkningen.
Krisesentertilbudet
Krisesentertilbudet er et av de viktigste beskyttelses- og veiledningstilbudene for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. Kommunene har etter krisesenterlova ansvar for å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud. Det er et mål at voldsutsatte, uansett livssituasjon, skal få et likeverdig og behovstilpasset tilbud, med individuell tilrettelegging der det er behov for det. Tilstanden og utformingen av krisesenterbyggene påvirker tjenestetilbudet, og mange krisesentre vurderer egne lokaler som uegnet til formålet. Flere sentre peker på eldre eller uegnede bygg, manglende universell utforming eller begrensede muligheter for tilrettelegging. Dette påvirker både tilgjengelighet, trygghet og kvaliteten på tilbudet.54
Rettssikkerhet
Tvangsbruk
Sivilombudets besøk i 15 boliger for personer med utviklingshemming i perioden 2020–2022 avdekket alvorlige forhold knyttet til bruk av tvang og mangler i tjenestetilbudet. Det ble blant annet funnet ulovlig og langvarig bruk av tvang, dårlig begrunnede vedtak og begrensninger i bevegelsesfriheten. I tillegg ble det avdekket svakheter i helsehjelp, uegnede boforhold som øker risikoen for tvangsbruk, manglende kompetanse om vold og overgrep blant ansatte og mangelfull opplæring av verger.55 Tilsvarende avdekket LDO i sin gjennomgang av 117 klagesaker økt bruk av unødvendig tvang i helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, blant annet som følge av mangelfulle vurderinger. Flere vedtak ble opphevet, og kommunene ble pålagt å tilby alternative tjenester.56
Møter med strafferettspleien
Personer med kognitive funksjonsnedsettelser møter særskilte utfordringer i strafferettspleien. Manglende tidlig identifisering kan svekke rettssikkerheten, både fordi de kan ha vansker med å forstå prosessen og med å bli forstått. En studie fra Nordlandsforskning viste at oppfølgingen i stor grad er personavhengig og at det manglet systemer for tidlig identifisering og tilrettelegging.57 Riksadvokaten har i de senere år viet stor oppmerksomhet knyttet til utfordringen med at utviklingshemming (og psykisk sykdom) hos mistenkte ikke fanges opp før det er «for sent», og understreker politiets og påtalemyndighetens ansvar for å avdekke tilstander hos den mistenkte som kan gi grunnlag for straffefrihet eller straffereduksjon.58
Varetekt og straffegjennomføring
Innsatte med funksjonsnedsettelse eller psykiske lidelser kan ha behov for oppfølging og tilrettelegging for å få utbytte av straffegjennomføringen. I perioden 2010 til 2022 utgjorde innsatte med en utviklingshemming i overkant av 500 personer.59 En undersøkelse fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) viser at rettssikkerheten for personer med utviklingshemming i fengsel er god på flere områder, men at mulighetene for reell brukermedvirkning og deltakelse i fritidsaktiviteter er begrenset. Kun 20 prosent av fengslene oppgir å ha egnede tilbud, og utredning av psykiske lidelser varierer.60
Manglende kunnskap om innsattes funksjonsnivå både før og under soning, kan føre til at innsatte med kognitive funksjonsnedsettelser ikke oppdages. Enkelte tilpasser seg fengselshverdagen og deltar i enkel arbeidsdrift, men unngår ellers fellesskap med andre innsatte og tilbringer mye tid alene.61 Mangelfull tilrettelegging øker risikoen for isolasjon, og kan forverre helse, redusere funksjonsnivå og svekke muligheten til et liv uten kriminalitet etter løslatelse. Riksrevisjonen og Kriminalomsorgsdirektoratet har avdekket mangler ved oppfølging av innsatte med funksjonsnedsettelse under straffegjennomføring og ved løslatelse.62
Beredskap
Personer med funksjonsnedsettelser har to til fire ganger større dødelighet i katastrofer sammenlignet med andre. Universell utforming er viktig for at flest mulig skal kunne ivareta sin egenbredskap i krisesituasjoner. Universelt utformede digitale tjenester er avgjørende for en robust og inkluderende totalberedskap. I krisesituasjoner er behovet for rask og presis informasjon stort, og da må digitale løsninger være tilgjengelige for hele befolkningen – uavhengig av funksjonsevne, språk og digital kompetanse. Manglende tilgjengelighet kan føre til at sårbare grupper ikke får nødvendig helsehjelp eller informasjon, noe som både går ut over sikkerheten for den enkelte og samfunnets evne til å håndtere kriser i stort.
Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging (FN), understreker at krisehåndtering må være inkluderende og tilgjengelig for å redusere risiko for alle deler av befolkningen. Kommunene har også et lovpålagt ansvar for å ivareta psykososial beredskap og oppfølging. Helsedirektoratet jobber med å oppdatere Nasjonal veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer og med et oppdrag om psykologisk motstandskraft i befolkningen.
Krisesituasjoner
I henhold til FN-konvensjonen for personer med funksjonsnedsettelse (CRPD) artikkel 11 er stater forpliktet til å treffe nødvendige tiltak for å sikre beskyttelse og sikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne i risikosituasjoner. Dette omfatter blant annet væpnet konflikt, humanitære nødssituasjoner og naturkatastrofer.63
Koronapandemien er et eksempel på en situasjon som trolig er omfattet av artikkel 11, og som hadde særlig negative konsekvenser for personer med funksjonsnedsettelse. Mange opplevde at tjenester de var avhengig av ble redusert, og at praktisk bistand, avlastningstilbud og andre tjenester ble endret eller fjernet.64 Mange mistet også viktige sosiale arenaer. Personer med utviklingshemming var blant dem som var særlig utsatt, blant annet som følge av innføring av adgangskontroll og besøksforbud i offentlige og private helse- og omsorgsinstitusjoner, samt i fellesarealer i omsorgsboliger.65
3.2 Regjeringens innsatser
Hindre diskriminering gjennom bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid
Regjeringen vil jobbe målrettet for å redusere diskriminering og negative holdninger rettet mot personer med funksjonsnedsettelse. Vi vil igangsette en undersøkelse om befolkningens holdninger til personer med funksjonsnedsettelse. Videre vil vi styrke paraplyorganisasjonene for personer med funksjonsnedsettelse med midler til å gjennomføre holdningsskapende arbeid i befolkningen. Vi vil fortsette arbeidet med å fjerne stigmatiserende og diskriminerende språk i norsk lovverk.
Regjeringen vil gjøre det enklere å samordne innsatsen mot hets og diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse, og vil vurdere å etablere et eget samarbeidsforum for aktører som arbeider på feltet.
Arbeid mot hatkriminalitet, hatefulle ytringer, hets og diskriminering
Regjeringen vil styrke arbeidet mot hets, trusler og vold mot personer med funksjonsnedsettelse, og prioritere tiltak som bekjemper netthets. Det er fortsatt behov for å styrke kunnskap og kompetanse om hatkriminalitet mot personer med nedsatt funksjonsevne i politiet. Politiet får få anmeldelser, og det antas at det er store mørketall.
Regjeringen vil fortsette arbeidet med å avdekke og motarbeide hatkriminalitet rettet mot personer med funksjonsnedsettelse. Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet skal fortsette sitt arbeid med kompetanseheving og veiledning, samt statistikk og analyse av anmeldt hatkriminalitet, herunder av hatkriminalitet mot personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen vil utarbeide en strategi mot hatytringer.
Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet
Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet ble etablert i Oslo politidistrikt i 2021. Kompetansemiljøet skal heve politidistriktenes kompetanse om hatkriminalitet og gi veiledning i konkrete saker. Fra 2023 er kompetansemiljøet gitt oppgaver knyttet til videreutvikling av statistikk og analyse av anmeldt hatkriminalitet. Det utarbeides en nasjonal årsrapport om anmeldt hatkriminalitet i Norge. Hatkriminalitet mot personer med nedsatt funksjonsevne er en egen kategori i statistikken.
Voldsforebygging, rettsikkerhet og ivaretakelse av voldsutsatte med funksjonsnedsettelse
Regjeringen vil sikre at voksne i sårbare livssituasjoner får lik og trygg beskyttelse mot vold og overgrep i hele landet. Vi vil styrke kommunenes kompetanse, øke rettssikkerheten og redusere mørketall gjennom systematisk bruk av TryggEst-modellen. Vi vil sikre at krisesentre og tjenester er tilgjengelig for voldsutsatte med funksjonsnedsettelse. For å sikre at tiltakene treffer vil vi øke kunnskapen om vold og omfang av vold mot personer med funksjonsnedsettelse.
Likeverdige krisesentertilbud
Regjeringen prioriterer arbeidet for å styrke krisesentertilbudet til særlig utsatte grupper. Fra 1. januar 2026 trådte endringer i krisesenterloven i kraft. Endringene tydeliggjør kommunenes plikt til å sørge for likeverdige alternative krisesentertilbud for brukere som ikke kan benytte det vanlige botilbudet ved krisesenteret fordi tilrettelegging ikke er mulig. Bufdir forvalter tilskudd til tiltak mot vold og overgrep, og kommuner kan søke om tilskudd for å gi et bedre krisesentertilbud til voldsutsatte med særlige behov. Bufdir oppdaterer også veilederen for krisesentertilbudet, med tydelig vekt på kommunenes ansvar for å legge til rette for alle brukere.
Likeverdig straffegjennomføring
Regjeringen vil at etablerte prinsipper og forebygging, forsvarlighet og forholdsmessighet for straffegjennomføring skal være førende for personer med funksjonsnedsettelse. Vi vil vurdere om ikke-diskriminering og likeverdige gjennomføringsforhold er tilstrekkelig sikret i regelverk for at straffegjennomføringen skal ha et meningsfullt innhold som forebygger kriminalitet, samtidig som trygghet og sikkerhet ivaretas.
Vi vil videreutvikle tjenestetilbudet til innsatte med funksjonsnedsettelser i tråd med innsattes rettigheter og tilbud ellers i samfunnet. Regjeringen vil følge opp rapport om omsorgsbehov for innsatte med utviklingshemming og prioritere arbeide med tilrettelagte aktiviteter og progresjon for personer med utviklingshemming som sitter i fengsel.
Vi vil videreutvikle kartleggingen før og under straffegjennomføring, og styrke kartleggingen av varetektsinnsatte. Kartleggingen skal resultere i konkrete oppfølgingsplaner for innsatte og domfelte.
Ivaretakelse av sårbare personer i straffesaker
I 2023 utarbeidet Riksadvokatembetet i samarbeid med Fagutviklingsapparatet for etterforskingsfeltet «Retningslinjer for politiavhør av barn og særlig sårbare personer som mistenkt i straffesak» (RA-2023–1676). Formålet er å sikre etterlevelse av reglene som gjelder for politiavhør av barn og særlig sårbare personer som mistenkt i straffesaker, herunder ivaretakelsen av prosessuelle rettigheter. I retningslinjene understrekes politiets og påtalemyndighetens ansvar for å avdekke tilstander hos mistenkte som kan gi grunnlag for straffrihet eller straffereduksjon – eller tilsier at det bør tas særlige hensyn i etterforskingen.
Domstoladministrasjonen gjennomfører en rekke kompetansetiltak for dommere og ansatte i norske domstoler, og har blant annet gjennomført kompetansetiltak med læringsmål knyttet til å forbedre evnen til å identifisere personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne og praktiske kompenserende tiltak.
Indikatorer
- Blitt behandlet dårligere enn andre, diskriminert
- Mottatt trusler eller utsatt for vold siste 5 år
- Andel utsatt for hatkriminalitet etter funksjonsnedsettelse
- Krisesentre: Gjennomførte tiltak for å sikre at senteret er tilgjengelig for personer med ulike funksjonsnedsettelser
- Holdninger i befolkningen