5 Et universelt utformet samfunn
Regjeringens visjon er at alle skal ha like muligheter til å delta og bidra på alle samfunnsområder. For å sikre lik tilgang til samfunnets arenaer må barrierer fjernes og universell utforming styrkes. Dette frigjør menneskelige ressurser og gir gevinster både for enkeltpersoner og for samfunnet. Regelverksutvikling og kompetanseheving har bidratt til positiv utvikling på flere områder – og dette arbeidet må videreføres og forsterkes.
Universell utforming som samfunnskvalitet
Universell utforming er en viktig samfunnskvalitet som bidrar til bærekraft, økt likestilling og bedre fysiske og digitale omgivelser for alle. Gode og funksjonelle løsninger, varer og tjenester er avgjørende for hele befolkningen og for utviklingen av velfungerende lokalmiljøer og samfunn. Produkter med gode brukskvaliteter i tråd med prinsippene for universell utforming oppnår høy generell kundetilfredshet, og universell utforming av IKT er i tillegg samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Universell utforming har betydning for alle innbyggeres dagligliv, både som brukere av transport, boliger og kommunikasjonstjenester. Det er en ønsket og nødvendig samfunnskvalitet som gjør hverdagen enklere, tryggere og mer komfortabel. Samtidig bidrar universell utforming til et bærekraftig samfunn – sosialt, økonomisk og miljømessig.
5.1 Utfordringsbildet
Samfunnsplanlegging og kommunal planlegging
Samfunns- og arealplanlegging er et viktig virkemiddel for å oppnå og legge til rette for at alle skal ha like muligheter for deltakelse. For å sikre at flest mulig kan bruke omgivelsene på en likeverdig måte må hensynet til universell utforming ivaretas i plangrep og arkitektonisk utforming av bygninger og uteområder. Prinsippet om at universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak er ivaretatt i plan- og bygningslovens formålsparagraf.
Det krever bevissthet og kunnskap å utforme omgivelsene slik at forholdene blir best mulig for alle. Det meste av ansvaret for samfunnsutviklingen og arealplanleggingen er lagt til kommunene. Det er store forskjeller mellom kommunene i deres evne til å ivareta universell utforming i planlegging. En undersøkelse fra 2024 viser at i underkant av 60 prosent av kommunene har omtalt universell utforming i kommuneplanen.79 Det er fortsatt mange kommuner som ikke har tilstrekkelig kunnskap om universell utforming i planlegging av bygninger og uteområder.
Økt kompetanse i planarbeid
Regjeringen er opptatt av at fylkeskommunene og kommunene får god veiledning og tilgang på veiledningsmateriale, og har iverksatt flere kompetansehevende tiltak. I tillegg til å utarbeide egen veileder om universell utforming i planlegging, ble det i 2024 lansert et nettbasert kompetanseprogram til bruk for planleggere. Lenke til programmet: https://www.nkf.no/kurs/universell-utforming-i-planlegging.
Regjeringen har over flere år gitt tilskudd til statsforvaltere og fylkeskommuner til å gjennomføre kompetansehevende tiltak, kurs og nettverkssamlinger for kommunene, for å bidra til økt kompetanse om universell utforming i planlegging. Fylkeskommunene rapporterer at kursene har bidratt til større bevissthet på universell utforming i kommunene, og til at faggrupper jobber bedre sammen.
Kartlegging av universell utforming
God kartlegging er avgjørende for å få oversikt over status for universell utforming. I 2023 svarte 40 prosent av kommunene at de har kartlagt universell utforming i ett eller flere kommunale bygg. 36 prosent hadde kartlagt skolebygg i perioden 2017–2022. Kartlegginger forekommer i størst grad i store kommuner med mer enn 20 000 innbyggere. Dette tyder på at kapasitet, ressurser og kompetanse påvirker gjennomføringen.80
Statsbygg registrerer universell utforming av sine bygg i verktøyet Bygg for alle. I registreringen tar de utgangspunkt i fire tilgjengelighetsindikatorer; inngang, heis, HC-WC og HC-parkering. Mange av byggene er vernet, og det er derfor differensiert mellom hovedinngang og sideinngang. I den nyeste oversikten er det registrert trinnfri hovedatkomst på 75,8 prosent av byggene, og trinnfri sideankomst på 85,8 prosent av byggene. 62 prosent av byggene har HC-parkering. Det er heis i 57,9 prosent og HC-toalett i 74,8 prosent av byggene.81
Det mangler nasjonale indikatorer for kartlegging av uteområder, og det er stor variasjon i bruk av kartleggingsverktøy. Dette gjør det vanskelig å få en helhetlig oversikt over tilstanden. I kartleggingene hos Kartverket finner man at 33 prosent av kartlagte turveier er tilgjengelige for personer med manuell rullestol, mens 52 prosent er tilgjengelig ved bruk av elektrisk rullestol.82
Tilskudd til kartlegging av universell utforming
Statens kartverk har en metode for å kartlegge hvor tilgjengelige inngangspartier til offentlige bygninger og friluftsområder er for personer med bevegelses- og synsnedsettelser. Fylkeskommuner og kommuner kan søke om midler fra Kartverket til kartlegging. Ved utgangen av 2024 var det kartlagt tilgjengelighet i tettsteder i 287 kommuner og friluftsområder i 294 kommuner. Data om tilgjengelighet finnes i Kartverkets kartklient.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forvalter tilskudd til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon innen universell utforming.
Universell utforming av offentlige bygg
Skolebygg
Det er gjort betydelige fremskritt med gjennomføring av universell utforming i ulike sektorer. Samtidig møter personer med funksjonsnedsettelse fortsatt barrierer som hindrer like muligheter til aktivitet og deltakelse.
Vi mangler en total oversikt over hvor stor andel av landets grunnskolebygg som er universelt utformet, og tallene spriker. En undersøkelse gjort av Norges Handikapforbund (2014) viste at 78 prosent av landets grunnskoler hadde vesentlige mangler, mens tall fra IK bygg i 2019 viste at 7 av 10 skolebygg er i god tilstand, mens 1 av 10 skolebygg har alvorlige mangler. En undersøkelse gjort av Bufdir (2017) viste at 83 prosent av de kommunene som kartla universell utforming i sine bygg, hadde kartlagt skole, og at 78 prosent av kommunene i stor eller noen grad rapporterer om at skolene er universelt utformet og tilgjengelige for alle.83 Undersøkelser viser at oppgraderinger av skoler først utløses når det starter en elev som har behov for tilpasning.84
Kulturarenaer
Kunnskapen om universell utforming av kulturlokaler i Norge er fragmentert, men tilgjengelig statistikk viser at mange lokaler fortsatt ikke er universelt utformet. Kulturalliansens kartlegging av 2 667 rom på 1 748 arenaer viser at 51 prosent er tilrettelagt for personer med nedsatt bevegelsesevne, mens bare 14 prosent er tilrettelagt for personer med hørselshemning. I en kartlegging av norske museer ga museene seg selv i gjennomsnitt 4,8 av 10 poeng for universell utforming av det fysiske miljøet.85
Tall fra Kartverket viser at bare 54 av 653 kartlagte kulturbygg er vurdert som tilgjengelige, mens 271 er vurdert som ikke tilgjengelige. Samtidig oppga 66 prosent av litteraturhus, kunstscener og kompanier til Kulturdirektoratet at de hadde universelt utformede lokaler i 2024. 58 prosent av kulturorganisasjonene svarte at deres øvingslokaler var tilgjengelige med hensyn til universell utforming.86
Tilgjengelighetsmerket
Tilgjengelighetsmerket er en satsning for å bedre tilgjengelighet på kulturarenaer for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og bedre muligheten for å delta som frivillig og få tilrettelagte oppgaver, og ble lansert av Norske kulturarrangører i desember 2018. Tilgjengelighetsmerket er et symbol som tildeles kulturarrangører som har god tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne på sine arrangementer.
Barrierefri fritid
Barrierefri fritid er en sertifiseringsordning for aktivitetestilbydere som ønsker å bli bedre på å tilrettelegge. Inkluderingsmerket tildeles aktivitetestilbydere som fullfører Unge funksjonshemmedes kompetansehevingsprogram om funksjonsmangfold, kultur og fritid.
Barrierefri fritid passer for ledere, ansatte, instruktører, trenere og frivillige aktører som tilbyr aktiviteter for barn og unge. Ordningen innebærer kompetanseheving, refleksjonsoppgaver, diskusjon og veiledning.
Fengselsbygg
Fengselsbygg er omfattet av kravet til universell utforming av hovedløsninger ved de fysiske forholdene. I Statsbygg sin handlingsplan om universell utforming 2022–2025 er fengsler unntatt fra målet om å gjøre alle arbeids- og publikumsbygninger universelt utformet innen 2025. Gamle, verneverdige bygg og sikkerhetsmessige vurderinger er faktorer som kan medføre at universell utforming av fysiske forhold tar lang tid eller kan innebære en uforholdsmessig byrde. Enkelte fengsler med høyt sikkerhetsnivå har noen celler som er tilrettelagt for innsatte med funksjonsnedsettelse.
Teknisk forskrift
Offentlige virkemidler skal bidra til utviklingen av et godt boligtilbud. Byggteknisk forskrift (TEK) stiller minimumskrav til kvaliteter i bygg slik at viktige forbruker- og samfunnsinteresser ivaretas. Blant annet stilles det krav i TEK til universell utforming og tilgjengelighet, luftkvalitet og lysforhold. Kravene til tilgjengelighet i TEK er det viktigste virkemidlet for å bidra til flere tilgjengelige boliger.
Samferdsel
All ny transportinfrastruktur, som jernbanestasjoner, kollektivknutepunkt og lufthavner, skal bygges med universell utforming. En utfordring i transportsektoren er å sikre universell utforming av eksisterende infrastruktur og kjøretøy.
Det er 335 jernbanestasjoner i bruk i Norge. I 2025 var andelen av- og påstigninger ved universelt utformede jernbanestasjoner 21,8 prosent. I 2025 økte antallet universelt utformede jernbanestasjoner fra 53 til 63, mens antall jernbanestasjoner definert som tilgjengelige gikk ned fra 90 til 85.87 I 2025 styrket Statens vegvesen arbeidet med sammenhengende reisekjeder gjennom både fysiske tiltak og kunnskapsbaserte utredninger, det ble oppgradert 35 holdeplasser og tre kollektivknutepunkt til universell utforming. Samlet er 1 036 holdeplasser langs riksveiene blitt universelt utformet siden 2010, tilsvarende rundt én av sju holdeplasser.88
Det er i dag 14 jernbanestasjoner og tre bussholdeplasser med assistansetjeneste.89 Det er et ønske om å øke antallet stasjoner med assistansetjeneste, men det har av ulike årsaker vært vanskelig å få til. Det er samtidig behov for mer helhetlig innsats for å sikre sammenhengende reisekjeder, som stiller krav til samarbeid mellom statlige etater og virksomheter, kommuner, fylkeskommuner og private aktører.
Universell utforming av IKT
Økt digitalisering gjør hverdagen enklere for mange. Befolkningen i Norge er digitalt aktivt, og 95 prosent mellom 16 og 79 år er på internett daglig.90 Samtidig kan mange ha utfordringer med å finne, forstå og gjøre seg nytte av både private og offentlige digitale tjenester. Digitaliseringsdirektoratet estimerer at nær 20 prosent av Norges befolkning er sårbare i møte med offentlige digitale tjenester.91
Regelverket for universell utforming av IKT har som mål å gjøre digitale løsninger enklere å bruke for alle. Tilsynet for universell utforming av IKT (Uu-tilsynet) kontrollerer etterlevelse av regelverket i privat og offentlig sektor. Norge har hatt regelverk om universell utforming av IKT siden 2014, men etterlevelsen av regelverket er lav. I perioden 2015-2025 ble det avdekket manglende samsvar med kravene til universell utforming i 98 prosent av de kontrollerte løsningene, og 84 av 86 kontrollerte IKT-løsninger måtte rettes etter tilsyn.92 Tilsynet har også avdekket mangelfull universell utforming i alle nettsteder og apper som er klaget inn for Diskrimineringsnemnda. Høsten 2026 vil Uu-tilsynet publisere resultatet av sektortilsyn av helse- og omsorgssektoren som omhandler likeverdig tilgang til helseinformasjon.
For mange med funksjonsnedsettelse er digital kommunikasjon avgjørende. Samtidig har personer i fengsel begrenset tilgang til digitale løsninger. Dette kan svekke deres mulighet til å fungere i hverdagen, utfordre rettssikkerheten og redusere kvaliteten på straffegjennomføringen. Kriminalomsorgen har utviklet flere digitale systemer for innsatte og besøkende, både på egen hånd og i samarbeid med andre sektorer. I Meld. St. 31 (2024–2025) har regjeringen blant annet som tiltak å modernisere aktivitetstilbudet i fengslene slik at det i større grad møter samfunnets krav.93
Universell utforming hos NRK
I NRK-plakaten er det et krav om at NRKs allmennkringkastingstilbud skal være tilgjengelig for hele befolkningen, og at NRK skal ta hensyn til personer med funksjonsnedsettelse ved utformingen av sitt tilbud. NRKs uttrykte ambisjon er at innhold og tjenester skal kunne brukes av alle, også av personer med redusert syn, redusert hørsel eller reduserte fysiske eller kognitive ferdigheter.
I 2024 etablerte NRK et tilgjengelighetsnettverk. Dette er en pilot for designere og utviklere på tvers av NRKs publikumsprodukter, som skal øke kompetanse i teamene som utvikler NRKs tilbud.
NRK har mer omfattende krav til universell utforming av sitt tilbud enn de kommersielle aktørene, og fra 1. mai 2025 trådte det i kraft flere nye regler med strengere krav til universell utforming.
NRK har i tråd med nye regler i kringkastingsforskriften utarbeidet en handlingsplan for å styrke den universelle utformingen i NRKs bildeprogrammer for perioden 2025–2028, som ble oversendt Medietilsynet i juni 2025.
5.2 Regjeringens innsatser
Styrket kunnskapsgrunnlag om universell utforming
Regjeringen vil utvikle og tilgjengeliggjøre oppdatert kunnskap innen universell utforming. Vi vil fortsette arbeidet med å utvikle og formidle kunnskap om universell utforming som generell samfunnskvalitet og verktøy for økt likestilling. Vi vil fortsette arbeidet med å kartlegge universell utforming og tilgjengeliggjøre statistikk. På oppdrag fra Bufdir, har FHI gjennomført en systematisk karteleggingsoversikt om betydningen av universell utforming for ulike befolkningsgruppers levekår, livsutfoldelse og samfunnsdeltagelse. Kartleggingsoversikten vil belyse kunnskapsbehov, og skal bidra til videre kunnskapsarbeid på feltet.
Den nasjonale indeksen for digital inkludering gir et kunnskapsbasert bilde av hvor inkluderende det digitale Norge er, og hvor utfordringene er størst. Indeksen gjør det mulig å følge utviklingen over tid og gir grunnlag for å vurdere innsats, prioriteringer og virkemidler for å forebygge digitalt utenforskap. Indeksen kan være et referansepunkt for både myndigheter og andre aktører i arbeidet med digital inkludering og universell utforming.
Universell utforming av skolebygg
Kommunenes arbeid med å oppgradere eksisterende grunnskoler til universell utforming støttes gjennom flere tiltak. Bufdir har utviklet nettressursen «universelt utformet skole – kartlegging og oppgradering» som gir kommunene konkrete råd for kartlegging av skolebygg. Udir tilbyr også veiledning om universell utforming av barnehage- og skolebygg. Andre digitale veiledningsressurser omfatter blant annet Uu-tilsynets ressursside for universell utforming i utdanning og Standard Norges ressursside for universell utforming av digitale læremidler.
Regjeringen har gitt tilskudd til kommuner i KS sitt kommunenettverk for å gjennomføre kartlegginger av universell utforming i skoler. SINTEF har undersøkt hvordan kommunene kartlegger universell utforming i sine skoler.
KD har gitt Udir i oppdrag å etablere en felles støttetjeneste til kommunene for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming av digitale læremidler, læringsressurser og plattformer.
Økt kompetanse om universell utforming i offentlig sektor, med særlig fokus på kommunene
Regjeringen vil styrke kompetansen om nasjonale krav og prinsipper for universell utforming i kommunale og andre offentlige virksomheter og til private aktører som utfører oppgaver på vegne av det offentlige. God kunnskap er avgjørende for å planlegge, forvalte og levere tjenester, bygg, uteområder og digitale løsninger i tråd med gjeldende krav.
Regjeringen vil fortsette å utvikle og formidle veiledere, e-læringskurs og annet kompetansehevende materiell om universell utforming. Nettverkssamarbeid på dette området er fremdeles relevant, og vi vil videreføre viktige nettverk på området.
Samfunns- og arealplanlegging er et viktig virkemiddel for å oppnå og legge til rette for at alle skal ha like muligheter for deltakelse. Regjeringen viderefører arbeidet for økt kompetanse om universell utforming i regional og kommunal planlegging. Vi vil også videreføre tilskudd til kartlegging av bygg og uteområder.
Fremtidens digitale Norge. Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030
Digital inkludering er ett av fem innsatsområder som regjeringen vil styrke gjennom økt satsing på brukskvalitet, klarspråk og universell utforming. Digital inkludering og universell utforming av IKT inngår også i andre innsatsområder.
Følgende tiltak har særlig relevans for denne strategien:
- utvikle løsninger for digital representasjon og vergemål
- styrke arbeidet med brukskvalitet, klarspråk og universell utforming i offentlige digitale tjenester
- sikre økt brukerinvolvering ved utvikling av digitale tjenester
- ta hensyn til barn og unge sine rettigheter i utforming av digitale offentlige tjenester
- økt innbyggermedvirkning og gi bedre grunnlag for politiske beslutninger gjennom å utnytte ny teknologi.
Universell utforming av IKT
Regjeringen vil at alle skal kunne delta i det digitale samfunnet. Offentlige digitale løsninger må være universelt utformet slik at flest mulig kan ta dem i bruk. Vi vil styrke arbeidet med brukskvalitet, klarspråk og universell utforming i offentlige digitale tjenester.
Vi vil styrke tilsynet for universell utforming av IKT, og fortsette arbeidet med å sikre økt brukerinvolvering ved utvikling av digitale tjenester. Vi vil fortsette forberedelsene for gjennomføring av EUs tilgjengelighetsdirektiv.
Vi vil følge opp arbeidet med lovforslag i tråd med tiltak i Meld. St. 31 (2024–2025) om styrking av innsattes deltakelse i digitale samfunnsarenaer under straffegjennomføringen, deriblant tilgang til opplæring, utdanning, og offentlige velferdstjenester.
Universell utforming av IKT i arbeidslivet
Regjeringen vil bygge videre på kunnskapen fra rapportene om universell utforming av IKT i arbeidslivet. Rapportene gir verdifull innsikt i både utfordringer og muligheter, og danner et godt grunnlag for videre dialog med berørte aktører. Regjeringen vil vurdere hvordan ulike virkemidler og rammevilkår kan bidra til et mer inkluderende og tilgjengelig digitalt arbeidsliv.
Kulturarenastrategien
Regjeringen utarbeider nå en nasjonal strategi for kulturarenaer, med mål om å styrke utvikling, bruk og tilgjengelighet til kulturarenaer i hele landet. Vi vil legge til rette for økt deltakelse, bedre ressursbruk og mer samordnet innsats på tvers av forvaltningsnivåene. Strategien skal også støtte opp under universell utforming av kulturlokaler og grønn omstilling, blant annet gjenbruk og oppgradering av eksisterende bygg.
Følgende tema er særlig sentrale i arbeidet
- rammevilkår og regelverk
- organisering og samordning
- kompetanse og kunnskapsdeling
- økonomiske virkemidler
Regjeringens boligpolitikk
I Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for hele landet har regjeringen lansert boligpolitiske mål om at folk skal kunne bo i en egnet bolig i hele landet. Det er fire innsatsområder: Flere skal få muligheten til å eie egen bolig, leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart, vi skal ta vare på boligene vi har og bygge de vi trenger og forsterke innsatsen overfor dem som ikke selv klarer å skaffe seg eller beholde en egnet bolig.
I boligsosial lov som trådte i kraft i 2023, presiseres kommunenes plikt til å gi individuelt tilpasset bistand til ulike grupper vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligsosialloven bidrar til å realisere muligheter til valg av bosted for personer med funksjonsnedsettelse.
Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Startlån kan blant annet gå til kjøp av bolig, til oppføring av ny bolig og til utbedring og tilpassing av bolig. I 2025 gikk åtte prosent av innvilgede startlån til denne typen boligutbedring.
Et aldersvennlig samfunn
Regjeringen vil at det skal bli lettere for eldre å bo hjemme. Mange kommuner kjenner sitt ansvar for å ha gode, aldersvennlige boliger og bomiljøer tilgjengelig for eldre.
Regjeringen har etablert et eget Eldreboligprogram, som følges opp av Husbanken og Helsedirektoratet. Her jobbes det med en helhetlig tilnærming med tiltak som inkluderer den enkelte, byggenæringen, kommune og stat.
For å jobbe systematisk og langsiktig med utvikling av aldersvennlige lokalsamfunn er det etablert et senter for et aldersvennlig Norge. Dette senteret driver et nettverk der om lag 250 kommuner og alle landets fylkeskommuner samarbeider om en aldersvennlig lokalsamfunnsutvikling. Videre har regjeringen inngått partnerskap for eldrekraften sammen med frivilligheten og KS. Partnerskapet sees i sammenheng med tilskuddsordningen med aktivitetstiltak for eldre med mål om å gi flere mulighet til å bidra i frivillig arbeid og at flere eldre kan ta del i ulike aktiviteter.
I juni 2025 tok regjeringen initiativ til en Eldreboligallianse, fordi det trengs samarbeid for å nå målet om flere boliger raskere. Gjennom alliansen jobber regjeringen sammen med kommunene, næringen og Husbanken for å tilpasse tilbudene fremover, slik at flere kan bo trygt hjemme så lenge de ønsker. Alliansen jobber med konkrete forslag knyttet til alle involverte aktører, for å få fart på tilgangen til aldersvennlige boliger.
I 2026 innfører Husbanken en ny tilskuddsordning for privatpersoner som vil oppgradere boligen sin til å bli mer aldersvennlig. Ordningen skal bidra til at flere kan tilpasse boligen for å bedre mestre hverdagen i eget hjem.
Samferdsel
Regjeringen vil fortsette å bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet. Tilgjengeligheten til transporttilbudet for personer med funksjonsnedsettelser styrkes kontinuerlig gjennom krav om universell utforming for all ny og vesentlig endret transportinfrastruktur, som jernbanestasjoner, kollektivknutepunkt og lufthavner.
Vi viderefører arbeidet med å oppdatere og styrke kunnskapen om kollektivtransport og universell utforming, og fortsetter å legge til rette for samarbeid mellom statlige etater og virksomheter, kommuner, fylkeskommuner og private aktører.
Tiltak som bidrar til sammenhengende, universelt utformede reisekjeder, som mange har nytte av, blir prioritert i vurdering av hvilke eksisterende stasjoner og knutepunkt som skal oppgraderes. I Nasjonal transportplan 2025–2036 har regjeringen som ambisjon at om lag 45 prosent av alle togreiser skal foregå til eller fra en universelt utformet stasjon innen 2030, og 68 prosent innen 2036. Kjøretøyene i kollektivtransporten og tjenester og funksjonalitet for reiseinformasjon og billettkjøp, skal også understøtte tilgjengelige reisekjeder.
Arbeidet med å videreutvikle assistansetjenester pågår, og regjeringen vil fortsette å vurdere tiltak som kan gi et bedre tilbud til reisende som trenger assistanse. Jernbanedirektoratet har fått i oppdrag, i samarbeid med Statens vegvesen og andre relevante virksomheter, å bidra til en bedre koordinert assistansetjeneste ved kollektivknutepunkter. Dette skal skje gjennom videreutvikling av eksisterende assistansetjenester mellom tog, buss og øvrige kollektivtransportmidler ved stasjoner og terminaler.
Indikatorer
- Universelt utformede statlige bygg
- Universelt utformede rekreasjons- og friluftsområder
- Universelt utformede togstasjoner
- Nasjonal indeks for digital inkludering