Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Trøgstad Brannkasse

Vi viser til klage fra advokatfirmaet Grette v/ Børge Grøttjord på vegne av Stiftelsen Trøgstad Brannkasse av 30. april 2013. Innstilling i klagesaken er oversendt fra Stiftelsestilsynet til Justisdepartementet i brev av 7. mai 2013. Ansvaret for behandling av klager på Stiftelsestilsynets vedtak ble overført fra Justisdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet 1. januar 2014. Vi viser til orientering om dette i brev fra Nærings- og fiskeridepartementet av 31. mars 2014.

Klagen gjelder Stiftelsestilsynets avslag på søknad om å oppheve Stiftelsen Trøgstad Brannkasse. Vedtaket av 14. mars 2013 er begrunnet i at vilkårene oppstilt i lov 15. juni 2001 nr. 99 om stiftelser (stiftelsesloven) § 46 d ikke er oppfylt. Det faktum at utdelinger fra stiftelsen utad oppfattes som utdelinger fra Trøgstad Sparebank, er etter Stiftelsestilsynets mening ikke åpenbart ufornuftig.

Departementet har kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket følger nedenfor.

Om saken
Stiftelsen Trøgstad Brannkasse ble opprettet i 2000, som ledd i en omdanning av Trøgstad Gjensidige Brannkasse til aksjeselskap. Stiftelsen overtok i forbindelse med omdanningen aksjene i det omdannede selskapet Trøgstad Gjensidige Brannkasse AS. Disse aksjene ble senere solgt til Terra Skadeforsikring, og midlene fra salget ble deretter lånt fra stiftelsen til Trøgstad Sparebank gjennom et evigvarende ansvarlig lån.

Både avhendingen av aksjene og lånet var på forhånd forutsatt gjennomført som ledd i prosessen hvor Terra Skadeforsikring AS skulle overta Trøgstad Gjensidige Brannkasses forsikringsvirksomhet. Det har siden før opprettelsen av stiftelsen vært oppretters ønske å overføre midlene som stammer fra den gjensidige brannkassen, til Trøgstad Sparebank. Det ble derfor i utgangspunktet søkt opprettet en stiftelse med formål om å selge de aktuelle aksjene, og deretter overføre midlene til sparebanken som en gaveoverføring. En slik løsning ble imidlertid ikke godkjent av Kredittilsynet. Omdanningen ble til slutt godkjent ved at stiftelsen vedtektsfestet følgende formål:

”Stiftelsens formål skal være å plassere stiftelseskapitalen som ansvarlig lån med rimelig avkastning i Trøgstad Sparebank. Avkastningen av stiftelseskapitalen skal deles ut til allmennyttige formål i Trøgstad kommune.”

Stiftelsens formål har senere blitt endret, og er i dag å ”forvalte stiftelseskapitalen med avkastning i Trøgstad Sparebank og benytte avkastningen til utdelinger til ideelle, kulturelle og almennyttige formål i Østfold og Akershus”.

Det ble i brev av 16. februar 2012 søkt Stiftelsestilsynet om opphevelse av stiftelsen. Stiftelsen søkte da om å kunne oppheve stiftelsen med hjemmel i striftelsesloven § 46 som regulerer adgangen til dette blant annet dersom formålet anses åpenbart ufornuftig. Stiftelsen begrunnet søknaden med at avkastningen av lånet i Trøgstad Sparebank ikke var tilstrekkelig til å dekke det ønskede omfanget av utdelinger. Utdelinger i tråd med formålet har derfor vært foretatt både av stiftelsen og av sparebankens utdelingsfond. Det er klagers oppfatning at det er åpenbart ufornuftig at alle utdelinger oppfattes utad som om de stammer fra sparebanken og ikke stiftelsen (§ 46 første ledd bokstav d).

Klagers bemerkninger
I klagen av 30. april 2013 fremholder advokatfirmaet Grette v/ advokat Børge Grøttjord på vegne av stiftelsen at opphevelse er i tråd med oppretters intensjon med stiftelsen. I tillegg argumenteres det for at Trøgstad Sparebank i dag ivaretar det formålet stiftelsen retter seg mot, og at en avvikling vil medføre reduserte administrative kostnader. På denne bakgrunn er det klagers oppfatning at stiftelsens formål ikke lar seg etterleve, at en opprettholdelse av stiftelsen vil være i strid med oppretters intensjon, og at stiftelsens formål er både åpenbart ufornuftig og unyttig.

Det er klagers oppfatning at stiftelsen derfor bør avvikles, og midlene overføres til Trøgstad Sparebank.

Stiftelsestilsynets behandling av klagen
I Stiftelsestilsynets innstilling i klagesaken av 7. mai 2013 skriver tilsynet at det ikke finner at klagen innholder opplysninger som endrer dets konklusjon i tidligere vedtak.

Stiftelsestilsynet skriver at dets vurdering av om den omsøkte avviklingen og utdelingen til sparebanken er i tråd med oppretters intensjon, sammenfaller med Finansdepartementets vurdering i vedtak av 16. oktober 2003. Departementet skrev i 2003 at en opphevelse av stiftelsen og en utdeling av dens midler til sparebanken ikke ville være i tråd med stiftelsens formål.

Videre er det tilsynets oppfatning at sparebanken ikke fullt ut dekker behovet stiftelsens formål retter seg mot. Sparebanken har, i motsetning til stiftelsen, heller ingen plikt til å foreta utdelinger av den aktuelle sorten. På bakgrunn av disse forholdene er stiftelsens formål heller ikke åpenbart unyttig eller åpenbart ufornuftig.

Rettslig grunnlag
Stiftelser er selveiende institusjoner og eierrådigheten over de midlene stiftelsen er tildelt, er gitt til stiftelsen ved at stiftelsen selv eier og forvalter egne midler. Oppretteren av en stiftelse vil vanligvis forutsette at vedkommendes bestemmelser om stiftelsen skal stå uforanderlig i all overskuelig framtid. Det innebærer rettslig sett at ingen utenforstående i kraft av eier­interesser, medlemskap eller mottakerinteresser har noe legitimt grunnlag for å gjøre endringer i den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen.

I og med at stiftelsesformen i større grad enn andre organisasjonsformer sikrer at en formues­verdi disponeres i tråd med et bestemt og varig formål, er utgangspunktet i norsk rett at en stiftelse i prinsippet er uforanderlig. Det er derfor strenge vilkår for at en stiftelse skal kunne omdannes. Om en stiftelse kan omdannes må vurderes ut fra stiftelsen og dens formål samt de utenforliggende hensyn som det etter loven kan tas hensyn til i det enkelte tilfelle.

Omdanningsreglene i lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) kapittel 6 bygger på en avveining mellom respekten for stiftelsesordningens generelle funksjon og oppretterens vilje, slik den kommer til uttrykk i disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, og samfunnets behov for å gripe inn med korreksjoner der forholdene har endret seg eller det for øvrig er sterke grunner som taler for en endring av den aktuelle stiftelsen.

Stiftelsesloven § 45 inneholder en definisjon av hva omdanning er. Definisjonen omfatter endring eller opphevelse av stiftelsesdisposisjonen eller vedtektene. Loven oppstiller ingen grenser med hensyn til hvilke bestemmelser i disse som kan omdannes.

Det er ikke bare varige endringer som innholdsmessig utgjør omdanning. Også opphevelse av stiftelsen etter § 45 andre ledd bokstav a er rettslig sett en omdanning. Fjerde ledd bestemmer at reglene om omdanning ikke skal kunne fravikes i vedtektene.

Stiftelsesloven § 46 første ledd gjelder omdanning av bestemmelser som gjelder stiftelsens formål og andre bestemmelser som har vært vesentlige for stifteren (endrete forhold). Bestemmelsen inneholder fire alternative omdanningsgrunner som danner grunnlaget for å vurdere om omdanning kan skje. Omdanning kan bare foretas når en bestemmelse i vedtektene eller stiftelsesdisposisjonen oppfyller et av vilkårene:
a)     ikke lar seg etterleve, for eksempel fordi stiftelsens kapital er utilstrekkelig til å tilgodese dens formål på en rimelig måte,
b)     er åpenbart unyttig,
c)     er i strid med hensikten i den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, for eksempel fordi oppretterens forutsetninger for bestemmelsen har sviktet, eller
d)     er åpenbart uheldig eller åpenbart ufornuftig.

Bokstav a gir adgang til omdanning når en bestemmelse ikke lar seg etterleve, er eksemplifisert ved at stiftelsens kapital er blitt utilstrekkelig til å tilgodese formålet på en rimelig måte. Andre grunner som kan dekkes av ordlyden i bokstav a, kan være at formålet er blitt ulovlig eller skadelig, at formålet er endelig oppfylt, at stiftelsen ikke lenger har noen mottakerkrets, at behovet er endelig bortfalt, eller at formålet ikke lar seg etterleve av grunner som stiftelsen ikke har herredømme over. Omdanning etter dette alternativet skyldes dermed i de fleste tilfeller at formålet har blitt umulig eller meningsløst å oppfylle. Det skal kvalifiserte grunner til for å omdanne en stiftelse. Se blant annet Stiftelsesloven med kommentarer av Knudsen og Woxholth (2004) s. 207: ”De fleste tilfelle som omfattes av alternativet om at formålet «ikke lar seg etterleve», er i NOU 1975: 63 behandlet under synsvinkelen «umulige» eller «menings­løse» formål, jfr NOU 1975: 63, s 78 flg. Men også de tilfelle der formålet er ulovlig eller skadelig faller inn under alternativet om at formålet «ikke lar seg etterleve», jf. nedenfor. Årsaken eller årsakene til at formålet ikke (lenger) lar seg etterleve, er i prinsippet uten interesse. Det er «resultatet» – det faktum at noe slikt er en realitet – loven oppstiller som (avgjørende) kriterium.”

Bokstav b omfatter situasjoner som gjør formålet med stiftelsen åpenbart unyttig. Et eksempel er at stiftelsen tar sikte på bestemte former for hjelp som nå dekkes fullt ut av det offentlige.

Bokstav c skiller seg fra de andre omdanningsgrunnene, idet det er stifterens vilje eller forutsetningene for opprettelsen av stiftelsen som er avgjørende. Bestemmelsen vil normalt ha selvstendig betydning i de tilfellene det opprinnelige formålet har blitt unyttig, men ikke i så kvalifisert grad at omdanning kan skje etter bokstav a. Bestemmelsen gir uttrykk for det overordnede prinsippet om at oppretters vilje blir tillagt stor vekt i omdanningssaker, se blant annet Stiftelsesloven med kommentarer av Knudsen og Woxholth (2004) s. 219: ”Bestemmelsen er et spesielt utslag av det overordnede synspunkt om at oppretterens vilje blir tillagt betydning i omdanningssaker.”

Bokstav d åpner for omdanning når en bestemmelse i vedtektene eller den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen er blitt åpenbart uheldig eller åpenbart ufornuftig. Dette innebærer blant annet at omdanning ikke kan gjøres på grunnlag av at et annet formål vil være mer fornuftig eller mer nyttig. Stiftelsen kan dermed ikke omdannes kun ut fra en vurdering av hensiktsmessighet.

Det er i praksis ikke noe skarpt skille mellom alternativene i § 46 første ledd. Rettsvirkning­ene etter de forskjellige alternativene er også de samme. Det har derfor ingen betydning hvilket alternativ som velges. Samtidig er lovens vilkår uttømmende for når omdanning kan finne sted. I praksis vil det avgjørende dermed være om ingen av omdanningsgrunnene er til stede. I så tilfelle vil omdanning være avskåret.

Etter § 46 andre ledd kan det foretas omdanning i stiftelsen også i tilfeller hvor det ikke foreligger kvalifiserte grunner som fremgår av første ledd såfremt den bestemmelsen som skal endres ikke gjelder formålet med stiftelsen og det må antas at det ved opprettelsen ikke har vært lagt vesentlig vekt på den. Bestemmelsen kan i så fall omdannes hvis den viser seg å være uheldig eller uhensiktsmessig. Det gjelder her ikke noe krav om at den må ha vært ”åpenbart” uheldig eller uhensiktsmessig, og det følger av dette at omdanning av administrative bestemmelser kan godtas ut fra en hensiktsmessighetsvurdering.

Omdanningsvilkåret i andre ledd omfatter dermed bestemmelser av administrativ og organisatorisk karakter, særlig navn, oppnevning og sammensetning av styret, forvaltning av kapital osv. Er det grunn til å tro at disse bestemmelsene har vært av særlig betydning for stifteren, omfattes de likevel av første ledd.

Stiftelsestilsynet er tillagt myndighet til å prøve om omdanningsvedtak som er truffet av andre (normalt styret) er i samsvar med loven og stiftelsens vedtekter før vedtaket registreres i Stiftelsesregisteret. Omdanningsvedtak skal derfor alltid meldes til Stiftelsestilsynet.

Stiftelsesloven § 47 fastslår at når omdanningen gjelder formålet eller en annen bestemmelse som det må antas at det ble lagt vesentlig vekt på ved opprettelsen av stiftelsen, skal omdanning så langt som mulig tilpasses det opprinnelige formålet eller det siktemålet som det må antas at lå til grunn for bestemmelsen.

I og med at oppretteren fullt ut gir fra seg eiendomsretten og råderetten over den formues­verdien som skal stilles til rådighet for stiftelsen, må det foreligge kvalifiserte omstendigheter for at stiftelsesgrunnlaget og vedtektene skal kunne endres. Det er ikke tilstrekkelig at det er uhensiktsmessig å opprettholde stiftelsen.

Departementets vurdering
Innledende bemerkninger
Slik departementet forstår klagen, hevder klager at vilkårene i stiftelsesloven § 46 første ledd ikke bare er alternative, men også må ses i sammenheng ved vurderingen av om opphevelse skal tillates. Til støtte for dette synspunktet er det blant annet vist til en dom (RG-2004-1284) og en passus i Knudsen og Woxholt, Stiftelsesloven med kommentarer (2004)på side 216. Departementet kan ikke se at klagers synspunkt følger av dommen eller kommentarutgaven. Etter vår mening er følgende sitat i den aktuelle kommentarutgaven på side 207 av større relevans:

”Siden rettsvirkningene av omdanning etter de forskjellige alternativene i § 46 første ledd er de samme, har det fra en praktisk synsvinkel ingen betydning hvilket alternativ som velges. På den annen side er lovens vilkår i § 46 første ledd en uttømmende oppregning av de tilfelle hvor omdanning kan finne sted. Det betyr at det avgjørende i praksis vil være om det er slik at vilkårene i ingen av omdanningsgrunnene er til stede. I tilfelle vil omdanning være avskåret”.

Departmentet mener etter dette at vilkårene verken kan eller skal ses i sammenheng, men må vurderes hver for seg. Enkelte konkrete forhold kan gis betydning ved vurderingen av flere ulike vilkår, men et absolutt krav er at minst ett av vilkårene er oppfylt. Er ikke dette tilfelle, kan stiftelsen ikke omdannes.

Vurdering av om formålet er i strid med hensikten i disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, jf. § 46 første ledd bokstav c
Klager fremholder at hensikten hele tiden har vært å overføre brannkassens midler til sparebanken, og at opprettelsen av stiftelsen kun er gjort av regulatoriske årsaker. I forlengelsen av dette fremholdes det at en omdanning til oppheving er i tråd med oppretters intensjon. Slik departementet forstår klagen, er det dette som utgjør klagers hovedbegrunnelse for ønsket om å oppheve stiftelsen. Til dette vil departementet bemerke at vilkårene for omdanning etter stiftelsesloven er angitt uttømmende i § 46. Det relevante vurderingstemaet er således ikke om oppheving er i tråd med oppretters intensjon, men om stiftelsens formål i dag er i strid med hensikten med disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen.

På bakgrunn av den omfattende dokumentasjonen i saken er det etter vår vurdering utvilsomt at den ønskede overføringen av midler fra brannkassen til sparebanken hele tiden har vært de involvertes intensjon. Dette medfører imidlertid ikke nødvendigvis at stiftelsen i dag kan oppheves.

Som ledd i saksbehandlingen har departementet innhentet dokumentasjon fra Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) vedrørende omdanningen av Trøgstad Gjensidige Brannkasse til aksjeselskap. Det fremgår av Kredittilsynets brev av 15. desember 2000 at omdanningen slik den i utgangspunktet var tenkt av brannkassen, ikke ble godkjent. Brannkassens ønske om å opprette stiftelsen kun med det formål å overføre de aktuelle midlene til Trøgstad Sparebank ble ikke ansett å være i tråd med loven. Stiftelsen ble etter dette tillatt opprettet med formål å plassere midlene som et lån i sparebanken, og å bruke avkastningen av lånet til utdelinger til allmennyttige formål.

En løsning som innebærer en ren gaveoverføring av midlene til sparebanken har aldri vært mulig, verken fra brannkassen eller stiftelsen. Likevel ble løsningen med opprettelse av en stiftelse med det nevnte formålet valgt. Den løsningen og det formålet som ble godkjent, har derfor fra opprettelsen av avveket fra det som hele tiden har vært intensjonen.

I lys av dette er det departementets vurdering at den uttalte intensjonen ikke kan tillegges avgjørende vekt ved omdanningsspørsmålet. Ved vurderingen av om stiftelsen i dag fremstår i strid med hensikten i disposisjonen som utgjør grunnlaget for opprettelsen, må det derfor etter departementets oppfatning tas utgangspunkt i det formålet som ble godkjent.

Stiftelsens formål er i dag å forvalte kapitalen i Trøgstad Sparebank og å benytte avkastningen til utdelinger til ideelle, kulturelle og allmennyttige formål. Av den innsendte dokumentasjonen fremgår det at stiftelsen de siste årene har hatt et årsresultat på over 350 000 kroner og i tillegg har delt ut over 100 000 kroner årlig. Dette tilsier etter departementets vurdering at stiftelsen i dag opprettholder den driften som ble forutsatt i vedtektene ved opprettelsen. At stiftelsen mottar et omfang av søknader som innebærer at den ikke kan imøtekomme alle, medfører ikke at den er i strid med det vedtektsfestede formålet.

Stiftelsens formål er etter departementets vurdering således ikke i strid med hensikten i disposisjonen som utgjør grunnlaget for stiftelsen, og stiftelsesloven § 46 første ledd bokstav c kommer dermed ikke til anvendelse.

Vurdering av om stiftelsens formål er åpenbart unyttig eller åpenbart ufornuftig jf. stiftelsesloven § 46 første ledd bokstav b og d
Stiftelsens utdelinger i årene 2010, 2011 og 2012, var betydelig lavere enn i de øvrige årene etter opprettelsen. Utdelinger fra sparebankens gavefond utgjorde i disse årene den klart største delen av de totale utdelinger til formål som både stiftelsen og sparebankens gavefond retter seg mot. Det er klagers oppfatning at dette tilsier at stiftelsens formål er blitt åpenbart unyttig.

At stiftelsen, gjennom renteinntekter, ikke har tilstrekkelige midler til å tilfredsstille det ønskede omfanget av søknader om støtte, medfører ikke at stiftelsens formål er åpenbart unyttig. Stiftelsen deler fortsatt ut betydelige beløp, som vil kunne bidra til at en ikke ubetydelig del av søknader om støtte til allmennyttige formål blir imøtekommet.

Departementet finner grunn til å påpeke at stiftelsens inntjeningsgrunnlag er et lån gitt til sparebanken på særdeles fordelaktige vilkår for sistnevnte. I den forbindelse bør det ses hen til stiftelsesloven § 18 og kravet til forsvarlig kapitalforvaltning. Det ble også påpekt i godkjennelsen fra Kredittilsynet av 15. desember 2012, at de alminnelige kapitalforvaltnignsprinsipper skulle gjelde for stiftelsen når tilknytningen mellom stiftelsen og det omdannede selskapet (Trøgstad Brannkasse AS) var brutt. Vi mener at det kan stilles spørsmål ved om den låneordningen som er valgt, er i samsvar med prinsippet om forsvarlig forvaltning av stiftelsens kapital. Hvorvidt dagens ordning er i tråd med stiftelsesloven, og om forvaltningen av stiftelseskapitalen må revurderes, er imidlertid en oppgave tillagt Stiftelsestilsynet. Det er således ikke opp til departementet å pålegge stiftelsen å endre plasseringen av dens midler.

Når det gjelder klagers argument om mulige besparte administrasjonskostnader, er det vår vurdering at dette ikke danner grunnlag for at stiftelsen er åpenbart ufornuftig. Vi vil i tilknytning til dette og i likhet med Stiftelsestilsynet påpeke at sparebanker generelt ikke har noen plikt til å dele ut midler til allmennyttige formål. Trøgstad Sparebank står således fritt til å senere avvikle sitt utdelingsfond. Stiftelsens vedtektsfestede plikt til å foreta slike utdelinger taler derfor for at formålet ikke er åpenbart ufornuftig.

Klager fremholder at stiftelsen i dag betaler et administrasjonsgebyr til banken som utgjør en vesentlig andel av stiftelsens utdelinger. Departementet antar at det ikke siktes til faktiske utdelinger til sparebanken, og at gebyret kun er betaling for administrative tjenester. Departe­mentet vil i tilknytning til dette igjen påpeke stiftelsens kapitalforvaltning. Stiftelsen har etter det opplyste en egenkapital på om lag 27 millioner kroner. At forvaltningen av denne kapitalen gjøres på en måte som medfører at utgiftene til adminstrasjonsarbeid synes høye i forhold til midlene stiftelsen deler ut, kan etter vår vurdering ikke innebære at stiftelsens formål er åpenbart ufornuftig.

Departementet kan etter dette ikke se at stiftelsens formål er åpenbart unyttig eller åpenbart ufornuftig, og stiftelsesloven § 46 første ledd bokstav b eller d kommer dermed ikke til anvendelse.

Vurdering av om stiftelsens formål ikke lar seg etterleve, jf. § 46 første ledd bokstav a
Stiftelsen har etter det opplyste en egenkapital på om lag 27 millioner kroner. Hoveddelen av denne kapitalen er plassert som et lån i sparebanken, og det fremgår av den innsendte dokumentasjon at renteinntektene på lånet utgjør over 300 000 kroner årlig. Stiftelsen er derfor i dagens økonomiske situasjon i stand til å foreta utdelinger på over 100 000 kroner årlig. Stift­elsens økonomi medfører etter vår vurdering derfor at formålet fortsatt lar seg etterleve.

Stiftelsesloven § 46 første ledd bokstav a kommer etter dette ikke til anvendelse.

Vedtak
I medhold av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34 fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Stiftelsestilsynets vedtak 14. mars 2013 om å avslå søknad om opphevelse av Stiftelsen Trøgstad Brannkasse opprettholdes. 

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at vi rutinemessig publiserer enkeltvedtak på Nærings- og fiskeridepartementets hjemmesider www.nfd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.