Hans Christian Petersen

Førstestatsråd 1858 - 1861

Hans Chr. Petersen

Hans Christian Petersen var jurist og politiker.
(Maleri 1918: Thyge Matthiasen, foto: Oslo Museum).

Statsråd 17. oktober 1839-8. mars 1844, sjef for Marinedepartementet. Medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm juni 1840, sjef for Marinedepartementet juni 1841, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm september 1843.

Statsråd 8. mars 1844-17. juni 1856, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm. Sjef for Marinedepartementet september 1844,  sjef for Justisdepartementet april 1845, permittert januar 1846, sjef for Justisdepartementet april 1846, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm juli 1847, sjef for Indredepartementet juli 1848, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm juli 1849, sjef for Justisdepartementet september 1850, sjef for Armédepartementet september 1851, medlem av interimsregjeringen i Stockholm 15.-18. juli 1852, sjef for Armédepartementet oktober 1852, medlem av interimsregjeringen i Stockholm 11. oktober 1852-12. april 1853, sjef for Marinedepartementet april 1853, sjef for Justisdepartementet juni 1853, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm september 1853, sjef for Justisdepartementet juli 1854, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm september 1855.

Statsråd 17. juni 1856-16. desember 1858, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm. Sjef for Armédepartementet september 1856, sjef for Marinedepartementet september 1857, sjef for Armédepartementet oktober 1857, sjef for Marinedepartementet oktober 1857, sjef for Justisdepartementet september 1858, også førstestatsråd 4. desember 1858.

Statsråd 16. desember 1858-17. desember 1861, førstestatsråd og sjef for Justisdepartementet. Sjef også for Marinedepartementet mai 1859, sjef for Marinedepartementet og Revisjonsdepartementet juli 1859, sjef for Revisjonsdepartementet juli 1860. Avskjed 12. desember 1861.

 

Født i Christianssand 11. august 1793, sønn av stadsfysikus Claus Peter Petersen (1762-1823) og Christine Wilhelmine Lakier (1768-1817).
Gift i Christiania 27. mai 1816 med Kristine Marie Thrane (1796-1876), datter av kjøpmann og statdshauptmann Paul Thrane (1753-1830) og Judith Abigael Clausen (1775-1833).
Onkel til arbeiderlederen Marcus Thrane.
Død i Christiania 26. september 1862. Gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Christiania.

Hans Christian Petersen vokste opp i Christianssand, og gikk ut fra Katedralskolen der i 1810. Han studerte jus ved Universitetet i København og ble cand.jur. 14. januar 1814 – den dagen fredstraktaten i Kiel overførte Norge fra dansk til svensk overhøyhet. Petersen ville hjem for å delta i selvstendighetskampen, men det var reiseforbud sjøveien og på svensk jord ville han bli avkrevet troskapsed til den svenske kongen. Sammen med flere andre – en dem ble senere hans kone - kom han seg i robåt over til Sverige, og reiste forkledd som kusk til Christiania.

I april 1814 ble Petersen konstituert byfogd i Kragerø, senere bestyrte han en tid Sjøkrigskommissariatet sekretariat før han fra juni 1815 var protokollsekretær i Norges nyopprettede Høyesterett. I 1817 fikk han bevilling som høyesterettsadvokat og drev deretter en lukrativ advokatpraksis fram til 1837. Fra 1821 var han forsvarer ved Riksretten, der han blant andre forsvarte statsrådene Thomas Fasting (1821) og Jonas Collett (1827) og statsminister Severin Løvenskiold (1836).

Som advokat var Petersen svært veltalende, noe som nok også hang sammen med hans erfaring som skuespiller i Det dramatiske Selskab fram til 1827. Han behersket latin flytende. Forfatteren Henrik Wergeland brukte i sin lesebok av 1844 utdrag av Petersens forsvarstaler i Riksretten som eksempler på veltalenhet ”som grænser ind paa Digterkunsten”.

Petersen var advokat for Norges Banks avdeling i Christiania fra 1828, og konstituert regjeringsadvokat 1830-1834 - men trakk seg på grunn av uenighet om lønnen. Han førte deretter enkeltsaker for departementer fram til 1837. Etter å ha forsvart Løvenskiold i riksrettssaken i 1836, fikk han tilbud om statsrådspost, men avslo. I stedet takket han i 1837 ja til embetet som stiftsamtmann i Christiania.

To år senere takket Petersen ja til å bli statsråd i det andre Wedel-ministeriet (1836-1844), og ble 17. oktober 1839 utnevnt som sjef for Marinedepartementet. Avbrudt av to perioder ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, ledet han Marinedepartementet resten av denne perioden.

Under Løvenskiold/Vogt-ministeriet (1844-1856) vekslet Petersen mellom tjeneste ved statsrådsavdelingen i Stockholm og ansvaret som sjef for henholdsvis Marinedepartementet, Justisdepartementet, Indredepartementet og Armédepartementet.

Under Vogt-ministeriet (1856-1858) vekslet Petersen mellom statsrådsavdelingen i Stockholm og henholdsvis Armédepartementet, Marinedepartementet og Justisdepartementet. 4. desember 1858 overtok han som førstestatsråd i Christiania etter Jørgen Vogt.

Under Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet (1858-1861) fortsatte Petersen som førstestatsråd i Christiania. Han var nå sjef for henholdsvis Justisdepartementet, Marinedepartementet og Revisjonsdepartementet.

Petersen var en av dem som hadde påvirket kong Oscar I til å gi Norge større likestilling i unionen, men etter tronskiftet i 1859 han hadde vanskelig for å samarbeide med kong Carl XIV. Etter at kong Carl hadde uttrykt misnøye med Petersen i striden om å nedsette en ny norsk-svensk unionskomite, søkte og fikk Petersen avskjed som statsråd 12. desember 1861.

Som jurist har Petersen skaffet seg et varig ry som grunnleggeren av Norsk Retstidende.

Kilder:
Norsk Biografisk Leksikon
Nasjonalbiblioteket

Til toppen