Omtale av menneskerettigheter, Grunnlov og forholdsmessighetskrav

Smittevernloven har som formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i eller ut av Norge. Smittevernloven gjelder for alle smittsomme sykdommer.

Den nåværende smittevernloven bygger på samfunnets erfaringer gjennom tidene. Den gir hjemmel til å innføre tiltak som tidligere epidemier har vist er nødvendige, for eksempel 1800-tallets koleraepidemier, tuberkuloseutbrudd og 80-tallets Hiv/aids-epidemi. Smittevernloven av 1994 avløste åtte ulike lover. Loven gir utvidede fullmakter ved allmennfarlig smittsomme sykdommer. Ytterligere fullmakter utløses når en situasjon defineres som et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom.

Utbruddet av covid-19 har utløst alle fullmakter i smittevernloven. Terskelen er høy for å utløse fullmaktene. Hensynet til å beskytte samfunnet og forebygge mot smitte begrunner de vide fullmaktene og inngripende tiltakene.

Loven krever at tiltakene ikke er mer inngripende og ikke varer lenger enn nødvendig. Den gir hjemmel for tiltak som er medisinskfaglig begrunnet, nødvendig og tjenlig etter en helhetlig vurdering. I valget mellom ulike tiltak, skal det minst inngripende tiltaket velges, det vil si at smittevernloven bygger på minste inngreps prinsipp. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder.

Smittevernloven er en beredskapslov og gir fullmakter til å iverksette tiltak raskt dersom det vurderes som nødvendig og forholdsmessig. Dette innebærer at tiltak som iverksettes for å håndtere utbrudd må tilpasses raskt i takt med utviklingen av smittesituasjonen og når ny kunnskap blir tilgjengelig. Den nasjonale covid-19-forskriften er endret mer enn 150 ganger fra mars 2020. De nasjonale reglene gir et sett med grunnleggende tiltak som kommunene kan innskjerpe med ytterligere tiltak lokalt, men de kan ikke vedta lettelser. Utgangspunktet er at kommunene selv vedtar nødvendige smitteverntiltak for sin kommune, som regel med bistand fra Folkehelseinstituttet og eventuelt Helsedirektoratet. Smitteverntiltakene vil dermed kunne tilpasses og målrettes. Om det er nødvendig kan kommunene i et fylke eller bo- og arbeidsmarkedsregion be statsforvalteren om bistand for samordning av tiltak. Det kan også være aktuelt at kommuner i samråd med statsforvalteren, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anmoder om at det fastsettes regionale tiltak etter covid-19-forskriften kapittel 5A-5C

Regjeringens strategi om å gjøre hyppige endringer basert på faglige anbefalinger fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i de fleste tilfellene ikke gitt adgang til høringer. Hensikten er effektivt å møte forverringer i smittesituasjonen med innstramminger i tiltakene og lettelser i tiltakene så snart smittesituasjonen tilsier det. Raske endringer sikrer at inngripende tiltak ikke varer lenger enn nødvendig og at det fortløpende foretas justeringer i forskriftsreglene dersom det oppstår urimelige utslag av forskriftsreglene. Forslag til endringer i smittevernloven, som eksempelvis hjemmel for smittekarantene og portforbud, har blitt sendt på høring.

Flere av smitteverntiltakene griper inn i menneskerettigheter og rettigheter som er beskyttet av Grunnloven. Ved inngrep i beskyttede rettigheter kreves det at begrensningen har tilstrekkelig grunnlag i lov, ivaretar et legitimt formål og er forholdsmessig. Det er klart at hensynet til å hindre spredningen av covid-19 og til å unngå at helse- og omsorgstjenesten overbelastes, er legitime formål ved inngrep i de aktuelle rettighetene.

Retten til liv er vernet blant annet av Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Dette innebærer ikke bare en negativ forpliktelse for staten til å avstå fra inngrep som krenker retten til liv, men også en positiv forpliktelse til å beskytte borgernes liv. Dette krever at Stortinget, regjeringen og kommunene iverksetter tiltak som bekjemper pandemien.

Tiltakene er vedtatt under forutsetning av at de er i tråd med Grunnloven og internasjonale forpliktelser. Det innebærer blant annet at reglene så langt som mulig skal tolkes og forstås i samsvar med de rammene som Grunnloven og menneskerettighetsloven oppstiller. Det er ikke bare et krav om at smitteverntiltakene regulert i covid-19-forskriften skal være i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene. Etter menneskerettighetsloven gjelder fem menneskerettighetskonvensjoner, blant annet EMK, som norsk lov. Disse konvensjonene har dermed forrang foran bestemmelser i forskriften, jf. loven §§ 2 og 3.