Ofte stilte spørsmål om brexit

Norge søker et så tett og omfattende samarbeid som mulig med Storbritannia etter at landet har trådt ut av EU. Samtidig vil Norge bidra til å bevare et velfungerende indre marked. Her finner du svar på mange spørsmål om brexit.

Hva handler utmeldingsforhandlingene om?

I folkeavstemningen om fortsatt britisk medlemskap i EU 23. juni 2016, stemte et flertall for å forlate unionen. Den britiske regjeringen informerte EU formelt 29. mars 2017 om at Storbritannia ønsker å tre ut av EU. I henhold til Traktaten om Den europeiske union artikkel 50 har partene to år på seg for å bli enige om vilkårene for uttredelse. Det betyr at Storbritannia forlater EU senest 29. mars 2019.

Hovedtema i utmeldingsforhandlingene er knyttet til hvordan Storbritannia skal fases ut av sine rettigheter og plikter som EU-medlem. Det inkluderer britenes økonomiske forpliktelser som EU-medlem, grensespørsmål (Nord-Irland og Irland) og borgernes rettigheter. I tillegg kommer overgangsordninger med mer som blir en del av utmeldingsavtalen.

Artikkel 50 i traktaten regulerer kun selve utmeldingsavtalen og ikke avtaler om britenes fremtidige forbindelser med EU. Det pågår diskusjoner mellom Storbritannia og EU om rammene for de fremtidige forbindelsene. Fra EUs side understrekes det at konkrete forhandlinger om dette først vil kunne skje etter at Storbritannia har trådt ut av EU.

Europakommisjonen har laget en egen nettside om rettslige og praktiske konsekvenser av brexit.

Hva er status i forhandlingene mellom Storbritannia og EU?

Stats- og regjeringssjefene i EU fastslo under møtet i Det europeiske råd 15. desember 2017 at det var oppnådd tilstrekkelig fremgang i utmeldingsforhandlingene til at man kan innlede fase to i forhandlingene, det vil si å drøfte overgangsordninger og det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og EU. Status i forhandlingene er som følger:

Borgernes rettigheter: Avtale som sikrer opparbeidede rettigheter (til opphold, trygd, pensjon med mer) til EUs borgere i Storbritannia og britiske borgere i EU-land. Det er enighet om grensearbeidere, trygdekoordinering og helsetjenester. Og det er enighet om punkter knyttet til familiemedlemmer, familiegjenforening og yrkeskvalifikasjoner. Sluttdato for opparbeidelse av rettigheter er sluttdato for overgangsperioden. Regelverk om utsendte arbeidstakere skal håndteres under kommende forhandlinger på tjenesteområdet.

Økonomiske forpliktelser: Det er enighet om en utregningsmetode. Prinsippet er at Storbritannia skal betale sin andel av forpliktelser inngått mens landet har vært med­lem av EU, og at den britiske andelen skal regnes ut som om landet fortsatt var medlem. Dette medfører at det ikke blir et engangsbidrag, men innbetalinger langt frem i tid.

Grensen mellom Nord-Irland og Irland: Når Storbritannia forlater EU, vil Irland være EUs yttergrense mot Storbritannia. Begge parter er opptatt av å unngå en «hard» grense mellom Nord-Irland og Irland, men Storbritannia har utelukket fortsatt deltakelse i det indre marked og EUs tollunion. Det er fortsatt uklart hvordan grensespørsmålet skal løses.

Overgangsordning: Det er enighet mellom partene om en overgangsperiode som skal vare frem til 31. desember 2020. Dette betyr at Storbritannia etterlever alle rettigheter og plikter som EU-landene har i overgangsperioden, men uten å delta i EUs beslutningsprosesser. I praksis vil Storbritannia være medlem av det indre marked og tollunionen i overgangsperioden.

Storbritannia vil være bundet av forpliktelsene i EUs tredjelandsavtaler i overgangsperioden. Landet kan inngå egne tredjelandsavtaler i overgangsperioden, men de kan ikke tre i kraft før etter perioden er over.

Et nytt utkast til utmeldingsavtale mellom Storbritannia og EU ble presentert av partene 19. mars 2018. Status er markert med tre farger: full enighet (grønt), enighet om hovedlinjene (gult) og ikke enighet (hvitt).

På møtet i Det europeiske råd 22. og 23. mars 2018 vil stats- og regjeringssjefene i EU27 etter planen vedta retningslinjer for rammene for de kommende forhandlingene om rammene for det fremtidige forholdet til Storbritannia.

Hva er fristen for å bli enige om en utmeldingsavtale?

Den britiske regjeringen informerte EU formelt 29. mars 2017 om at Storbritannia ønsker å tre ut av EU. Partene har dermed en frist til 29. mars 2019 om å bli enige om en utmeldingsavtale og eventuelle overgangsordninger. Fristen kan forlenges hvis det er enighet blant partene.

Utmeldingsavtalen skal vedtas av de gjenværende 27 EU-landene med kvalifisert flertall, etter samtykke fra Europaparlamentet med alminnelig flertall. Det er således ikke behov for at de nasjonale parlamentene i EU27 ratifiserer utmeldingsavtalen.

Dersom det ikke er enighet om en avtale innen fristen, opphører Storbritannias medlemskap i EU automatisk 29. mars 2019.

Hvilken fremtidig avtale ønsker Storbritannia med EU?

Statsminister Theresa May har uttalt at Storbritannia ønsker et «et dypt og spesielt partnerskap» som omhandler både samarbeid om økonomi og sikkerhet. Dette inkluderer en best mulig adgang til det indre markedet gjennom en omfattende og dyp frihandelsavtale. Men Storbritannia vil ikke være medlem av det indre marked, heller ikke tollunionen.

I sin tale 2. mars 2018 om det fremtidige økonomiske partnerskapet med EU, avviste statsminister May både EØS-avtalen og EUs avtale med Canada (Ceta) som aktuelle modeller og slo fast at det ikke finnes noen eksisterende avtaler som kan være modell for Storbritannias fremtidige samhandel med EU. Kort forklart foreslår britene en handelsavtale med maksimal gjensidig markedsadgang for både varer og tjenester, og med en uavhengig tvisteløsning. Gjensidig anerkjennelse foreslås bygget på gjensidig tillit og ikke på klare og definerte forpliktelser.

Storbritannia ønsker å delta som assosiert medlem av flere EU-organer, blant annet innenfor luftfart, legemidler og Euratom, samt å delta i relevante EU-programmer slik som forskning og innovasjon. Landet vil også undersøke mulighetene for å forbli en del av EUs indre energimarked. Statsminister May avviste å gjeninnføre en «hard» grense mellom Nord-Irland og Irland med fysiske installasjoner og grensekontroll, og avviste også løsninger som vil skape indre barrierer mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia.

Deltar Norge i forhandlingene mellom Storbritannia og EU?

Norge er ikke en part i forhandlingene om utmeldelsen eller om det fremtidige forholdet mellom EU og Storbritannia. Samtidig er Norge, på grunn av sin tette integrasjon i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, ikke en regulær tredjepart.

Vi har en tett dialog med EU og Storbritannia om de deler av forhandlingene som berører våre avtaler med EU. Dette gjelder særlig EØS-avtalen og det indre marked. Vi er så tett på prosessene som mulig for å sikre norske interesser.

Storbritannia kan ikke formelt inngå egne avtaler på de områdene som er dekket av EØS-avtalen, så lenge landet er medlem av EU. Vi står klare til å diskutere konkret vårt fremtidige samarbeid med Storbritannia så snart forholdene ligger til rette for det.

Hvilke konsekvenser får brexit for Norge?

Brexit endrer ikke Norges tilknytning til EU og vårt engasjement for europeisk samarbeid.

Storbritannias uttreden av EU og EUs internasjonale avtaler får imidlertid omfattende konsekvenser for Norges forhold til Storbritannia. Norge søker et så tett og omfattende samarbeid som mulig når Storbritannia forlater EU.

Det er i norsk interesse at EU og Storbritannia lykkes i å forhandle frem en ordnet uttreden og et rammeverk for det fremtidige forholdet mellom partene. Utmeldingsvilkår som berører det indre marked bør utvides til å gjelde for EØS/Efta-landene og deres innbyggere. På samme måte bør alle deltakere i EØS omfattes av eventuelle overgangsordninger. De ordningene som også vil gjelde EØS/Efta-landene bør tre i kraft samtidig med utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia for å sikre likebehandling i hele EØS-området.

Enigheten som er oppnådd om videreføring av borgernes rettigheter er spesielt viktig for Norge. Statsminister Theresa May har bekreftet at britene ønsker å tilby samme vilkår til norske borgere som har bosatt seg i Storbritannia som for EU-borgere. Vi har dialog med både EU og Storbritannia for å se hvordan dette kan gjennomføres.

Norge og Storbritannia vil måtte etablere nye rettslige rammeverk for samarbeidet mellom våre to land. Det pågår et kartleggingsarbeid på norsk og britisk side for å indentifisere nærmere de mange områdene som må reguleres på en ny måte når Storbritannia forlater EU og EØS.

Avhengig av Storbritannias fremtidige forhold til EU, vil Norge søke å bli en del av bredere europeiske løsninger når vi skal utvikle vårt fremtidige forhold til Storbritannia.

Hva skjer med Storbritannias medlemskap i EØS?

EØS-medlemskapet opphører automatisk når Storbritannia forlater EU.

Prosedyrene for utmelding av EØS følger av EØS-avtalen artikkel 127. EØS-avtalen inneholder ikke konkrete bestemmelser om at det skal forhandles om en utmeldingsavtale med de Efta-landene og EU-landene som blir igjen, slik Traktaten om Den europeiske unions artikkel 50 gjør.

Selve EØS-avtalen består uendret, og er ikke en del av forhandlingene mellom Storbritannia og EU.

Hvem leder brexit-arbeidet i Storbritannia?

Den britiske regjeringen har opprettet et eget departement (Departement for Exiting the European Union - DEXEU), under ledelse av David Davis, som har det daglige ansvaret for forhandlingene om Storbritannias uttreden av EU.

Hvem leder brexit-arbeidet i EU?

Det europeiske råd (stats– og regjeringssjefene i EU) setter de overordnede
retningslinjene for forhandlingene om britisk uttreden av unionen. Kommisjonen ved forhandlingsleder Michel Barnier og Task Force on Article 50 negotiations with the United Kingdom har det daglige ansvaret for forhandlingene på EUs vegne.

Europaparlamentet har ingen formell rolle i selve forhandlingene, men kan påvirke EUs forhandlingsmandat og posisjoner gitt at det skal godkjenne både utmeldingsavtalen og den fremtidige avtalen mellom Storbritannia og EU. Guy Verhofstadt leder parlamentets arbeid med brexit.

Hvordan organiseres brexit-arbeidet i Norge?

Regjeringen har en løpende politisk dialog og uformelle sonderinger med Storbritannia, EUs øvrige medlemsland og EUs institusjoner. Videre har regjeringen foretatt en innledende kartlegging og identifisert norske interesser på alle områder som vil kunne bli berørt. Det inkluderer både EØS, justis- og innenriksfeltet, handelspolitikken og de utenriks -og sikkerhetspolitiske sidene ved Storbritannias uttreden av EU.

En egen tverrdepartemental arbeidsgruppe (Brexit Task Force) ble nedsatt etter at forhandlingene mellom Storbritannia og EU kom i gang. Arbeidsgruppen har én utpekt representant fra hvert departement og ledes av Utenriksdepartementet. Arbeidsgruppen følger utviklingen tett, kartlegger norske interesser som berøres av brexit og koordinerer Norges løpende dialog med EU og Storbritannia.

Stortinget holdes orientert gjennom eksisterende fora som Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité, Stortingets europautvalg og utenriksministerens halvårlige redegjørelser om viktige EU- og EØS-saker.

Det er etablert en referansegruppe for nærings- og arbeidslivsspørsmål i forbindelse med Storbritannias uttreden av EU. Gruppen ledes av Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet.

På fiskerisiden er det etablert en arbeidsgruppe med personer fra Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet, og en egen referansegruppe for fiskerinæringen.

 

Til toppen