Ofte stilte spørsmål om brexit

Storbritannias beslutning om å melde seg ut av EU vil ha størst konsekvenser for Storbritannia, men også betydelige konsekvenser for EU-samarbeidet. Her finner du svar på ofte stilte spørsmål om brexit.

Hva er fristen for å bli enige om en utmeldingsavtale?

Den britiske regjeringen informerte EU formelt 29. mars 2017 at Storbritannia ønsker å tre ut av EU. Utmeldingsforhandlingene mellom Storbritannia og EU startet 19. juni. Partene har en frist til 29. mars 2019 om å bli enige om en utmeldingsavtale og eventuelle overgangsordninger. Fristen kan forlenges hvis det er enighet blant partene. Dersom det ikke oppnås enighet, opphører Storbritannias medlemskap i EU automatisk.

Hva handler utmeldingsforhandlingene om?

Hovedtema i utmeldingsforhandlingene mellom Storbritannia og EU vil være budsjettspørsmål og britenes økonomiske forpliktelser, grensespørsmål (Irland og Nord-Irland) og borgernes rettigheter. EU ønsker også å sikre klarhet når det gjelder handel med varer som allerede er på markedet.

Først når partene har oppnådd tilstrekkelig fremgang i første fase av forhandlingene, er EU villig til å gå over i andre fase av utmeldingsforhandlingene. Her vil partene diskutere rammene for det fremtidige avtaleforholdet mellom Storbritannia og EU, samt mulige overgangsordninger.

Traktaten om Den europeiske unions artikkel 50 regulerer kun selve utmeldingsavtalen, og ikke rammen for britenes fremtidige forbindelser med EU. Forhandlingene om en slik avtale vil følge et separat spor uten tidsfrist, men de to prosessene henger sammen.

Fra EUs side understrekes det at forhandlingene om en fremtidig avtale først vil kunne avsluttes etter at Storbritannia har trådt ut av EU.

Hvilken fremtidig avtale med EU ønsker britene?

Statsminister Theresa May har presisert at Storbritannia ikke lenger vil være medlem av det indre marked fordi det ikke er forenlig med den politiske målsetningen om å begrense arbeidsinnvandringen fra EU. Storbritannia ønsker heller ikke å være underlagt EU-domstolens myndighet. I stedet ønsker Storbritannia «et dypt og spesielt partnerskap» som omhandler både samarbeid om økonomi og sikkerhet. Dette inkluderer en best mulig adgang til det indre markedet gjennom en omfattende og dyp frihandelsavtale.

Deltar Norge i forhandlingene mellom Storbritannia og EU?

Norge er ikke en formell aktør i forhandlingene om utmeldelsen eller om det fremtidige forholdet mellom EU og Storbritannia. Samtidig er Norge, på grunn av sin tette integrasjon i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, ikke en regulær tredjepart.

Vi har en tett dialog med EU om de deler av forhandlingene som berører det indre marked, inkludert mulige overgangsordninger. Vi har en løpende politisk dialog med Storbritannia og står klare til å diskutere konkret vårt fremtidige samarbeid med britene så snart forholdene ligger til rette for det.

Storbritannia kan ikke formelt inngå egne handelsavtaler så lenge landet er medlem av EU. Vårt handelspolitiske samarbeid med EU er regulert gjennom EØS-avtalen inntil britisk uttreden av EU og EØS.

Hvilke konsekvenser får brexit for Norge?

Norges interesser er å opprettholde et best mulig samarbeid med Storbritannia og best mulig adgang til det britiske markedet, samtidig som EØS-avtalen og øvrige avtaler Norge har med EU, ivaretas. Vi må forvente at det blir mer krevende å handle med Storbritannia når britene velger å gå ut av det indre marked.

Storbritannias uttreden av EU betyr at Norge har behov for et nytt, dyptgripende og omfattende avtaleverk med Storbritannia på de områdene som i dag dekkes av EØS-avtalen og andre avtaler Norge har med EU. Norge ønsker muligheten til å bli inkludert i felles løsninger, både permanente og overgangsordninger, mellom EU og Storbritannia der det er relevant og i Norges interesser.

EØS-medlemskapet opphører ikke automatisk når Storbritannia forlater EU. Man forutsetter imidlertid at landet også trer ut av EØS, som er det avtalemessige grunnlaget for det økonomiske samkvemmet mellom Norge og Storbritannia. Selve EØS-avtalen består uendret, og vil ikke være del av forhandlingene mellom Storbritannia og EU.

Prosedyrene for utmelding av EØS følger av EØS-avtalen artikkel 127. EØS-avtalen inneholder ikke konkrete bestemmelser om at det skal forhandles om en utmeldingsavtale med de Efta-landene og EU-landene som blir igjen, slik Traktaten om Den europeiske unions artikkel 50 gjør.

Norge står klar til å forhandle nødvendige rammer for vårt fremtidige samarbeid med Storbritannia når forholdene ligger til rette for det. Britene deler denne oppfatningen. Vier også enige om at denne dialogen må skje i nær kontakt med EU.

Hvem leder brexit-arbeidet i Storbritannia?

Statsminister Theresa May har det overordnede ansvaret for prosessen frem mot britisk uttreden av EU. Den britiske regjeringen har også opprettet et eget departement, under ledelse av David Davis, som har det daglige ansvaret for å drive prosessen fremover. I tillegg vil det britiske utenriksdepartementet under ledelse av Boris Johnson, handelsdepartementet under ledelse av Liam Fox og finansdepartementet under ledelse av Philip Hammond, ha viktige roller.

Hvem leder brexit-arbeidet i EU?

Det europeiske råd (stats– og regjeringssjefene i EU) setter de overordnede
retningslinjene for forhandlingene om britisk uttreden av unionen. EUs
forhandlingsleder Michel Barnier og arbeidsgruppen "Task Force 50" håndterer forhandlingene. Europaparlamentet har ingen formell rolle i selve forhandlingene, men kan påvirke EUs forhandlingsmandat og posisjoner gitt at det skal godkjenne både utmeldingsavtalen og den fremtidige avtalen mellom Storbritannia og EU. Guy Verhofstadt leder Parlamentets arbeid med brexit.

Hvordan organiseres brexit-arbeidet i Norge?

Regjeringen har en løpende politisk dialog og uformelle sonderinger med Storbritannia, EUs øvrige medlemsland og EUs institusjoner. Videre har regjeringen foretatt en innledende kartlegging og identifisert norske interesser på alle områder som vil kunne bli berørt. Det inkluderer både EØS, justis- og innenriksfeltet, handelspolitikken og de utenriks -og sikkerhetspolitiske sidene ved Storbritannias uttreden av EU.

En egen arbeidsgruppe (Brexit Task Force) ble nedsatt etter at forhandlingene mellom Storbritannia og EU kom i gang. Arbeidsgruppen har én utpekt representant fra hvert departement og ledes av tidligere EU-ambassadør Atle Leikvoll i Utenriksdepartementet.

Stortinget holdes orientert gjennom eksisterende fora som Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité, Stortingets europautvalg og EØS- og EU-ministerens halvårlige redegjørelser om viktige EU- og EØS-saker.