Statsborgerskap og statsborgerloven

Statsborgerloven og statsborgerforskriften inneholder regler om hvordan personer blir norske statsborgere og hvordan det norske statsborgerskapet kan gå tapt. Statsborgerskapet er en formalisering av samfunnskontrakten mellom stat og borger. Innvandrere har rett til norsk statsborgerskap, etter søknad eller melding, dersom alle vilkårene i loven er oppfylt.

Norsk statsborgerskap ved søknad

De fleste innvandrere som ønsker å bli norske statsborgere, må søke om dette. Søkeren må på det tidspunktet søknaden blir avgjort:

  • ha klarlagt sin identitet
  • være over 12 år
  • være, og ha til hensikt å forbli i Norge
  • ha eller fylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven
  • har til sammen åtte års opphold i riket i løpet av de siste elleve årene - for søkere som har hatt tilstrekkelig inntekt det siste året er det tilstrekkelig med seks års opphold i riket i løpet av de siste ti årene
  • fylle kravene til deltakelse i norskopplæring og kunnskaper i norsk muntlig og samfunnskunnskap
  • ikke ha fått straff eller en annen reaksjon for et straffbart forhold, eller i så fall ha ventet til karenstiden er over

Det gjøres unntak fra ett eller flere av hovedvilkårene for en rekke søkergrupper.

Norsk statsborgerskap ved melding

Nordiske borgere kan bli norske ved melding. Også tidligere norske statsborgere som tapte norsk statsborgerskap ved erverv av et annet statsborgerskap, eller ved manglende løsning fra et annet statsborgerskap, kan bli norske ved melding.

Melding er en enklere behandlingsform, og vedkommende blir norsk fra det tidspunktet meldingen kommer frem til politiet, så fremt vilkårene for meldingen er oppfylt.

Norsk statsborgerskap ved fødsel eller adopsjon

Den som blir født etter 1. september 2006 får automatisk norsk statsborgerskap dersom mor eller far er norsk. Også den som blir adoptert av norsk statsborger får norsk statsborgerskap automatisk, så fremt vilkårene i loven er oppfylt.

Tap av norsk statsborgerskap

Den som ervervet norsk statsborgerskap ved fødselen, men som ikke har vært bosatt i til sammen to år i Norge eller til sammen syv år i Norge og andre nordiske land, taper sitt norske statsborgerskap når vedkommende fyller 22 år. Disse personene kan imidlertid søke om å beholde det norske statsborgerskapet.

Norske statsborgere kan bli løst fra statsborgerskapet sitt etter søknad.

Norske borgere med dobbelt statsborgerskap som er straffet for alvorlige handlinger og har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser fradømmes det norske statsborgerskapet. 

Departementet kan av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser treffe vedtak om tap av statsborgerskap for en person som har dobbelt statsborgerskap, og som har utvist en fremferd som kan tilsi at vedkommende sterkt vil skade slike interesser.

Norsk statsborgerskap kan tilbakekalles dersom statsborgerskapet ble innvilget på grunnlag av at personen ga uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger av vesentlig betydning for vedtaket.

Saksbehandling

Søknader og meldinger om norsk statsborgerskap innleveres til norsk politi eller norsk utenriksstasjon. Utlendingsdirektoratet behandler saken i første instans. Dersom saken blir avslått, kan den påklages til Utlendingsnemnda. Departementet er ikke klageinstans og behandler ikke enkeltsaker.

Statsborgerseremoni

Alle som får norsk statsborgerskap og har fylt tolv år, blir invitert til å delta på en seremoni. Statsborgerseremoniene skal være en høytidelig og verdig markering av overgangen til norsk statsborgerskap. Det er fylkesmennene som organiserer seremoniene.

Under seremonien avlegger deltakere over 18 år et troskapsløfte. Troskapsløftet ble vedtatt i Kongen i statsråd 16. juni 2006, og har følgende ordlyd: "Som norsk statsborger lover jeg troskap til mitt land Norge og det norske samfunnet, og jeg støtter demokratiet og menneskerettighetene og vil respektere landets lover."