Tisa – norske interesser og posisjoner

Tjenester utgjør en stadig økende del av vår eksport, grovt anslått til 400 milliarder kroner, og er viktig for vår økonomiske vekst og sysselsetting.

Maritim sektor, telekommunikasjon, energirelaterte tjenester og finansielle tjenester er av særlig stor betydning. Norge fører en åpen handelspolitikk for tjenestenæringene. Vi har færre handelshindringer på tjenesteområdet enn de fleste land, og dette åpne regimet har vi i stor utstrekning forpliktet oss til å videreføre gjennom Gats (General Agreement on Trade in Services) og våre bilaterale frihandelsavtaler.

Vi ønsker at norsk næringsliv skal ha tilsvarende adgang til andre lands markeder som det vi gir utenlandske tjenesteytere på vårt tjenestemarked. Bindende forpliktelser gir større åpenhet om hvilke regler som gjelder og skaper større forutsigbarhet for økonomisk virksomhet. Dette reduserer muligheten for forskjellsbehandling, vilkårlighet og korrupsjon.

I tillegg til å sikre markedsadgang for tjenester, forhandles det i Tisa om felles regler for handel med tjenester, både på enkeltsektorer og tverrsektorielt. Forhandlingene foregår på bakgrunn av forslag utarbeidet og fremmet av forhandlingspartene. Norge deltar aktivt i dette arbeidet, ikke minst innenfor våre prioriterte sektorer. Vi leder sammen med EU og Australia arbeidet med et vedlegg med egne bestemmelser for skipsfartstjenester. I tillegg har Norge og Island lagt frem et felles forslag til vedlegg om energirelaterte tjenester. EU og Norge er videre medforslagsstillere om et forslag med bestemmelser om likebehandling av etablerte selskaper i offentlige anskaffelser.

Norge støtter målet om at Tisa skal tiltrekke seg så mange nye parter som mulig og at den etter hvert kan bli en del av det multilaterale WTO-rammeverket. Dette er prinsipielt viktig for at Tisa skal bidra til å styrke det multilaterale handelssystemet. Det er også i norsk økonomisk interesse da vi har viktige handelsinteresser blant land som foreløpig ikke er tilsluttet Tisa-forhandlingene.

Åpenhet og forhandlingsopplegg

Utenriksdepartementet leder forhandlingene på vegne av Norge, men forhandlingsdelegasjonen består av en rekke berørte departementer. I tillegg foregår det regelmessig dialog og konsultasjon med alle berørte departementer, samt arbeids- og næringslivsorganisasjoner og representanter for det sivile samfunn.

Les mer om arbeidet med åpenhet i forhandlingene.

Tisa-forhandlingene, som andre internasjonale handelsforhandlinger foregår ikke i det åpne rom. Det er ikke ensbetydende med at de er hemmelige. For Norge er det viktig å sørge for størst mulig åpenhet om forhandlingsprosessen og våre forhandlingsposisjoner. Derfor har regjeringen offentliggjort det norske åpningstilbudet og det norsk/islandske forslaget på energirelaterte tjenester. Det er imidlertid umulig å ivareta nasjonale interesser på en effektiv måte i forhandlinger gjennom fullstendig åpenhet. Vår håndtering av spørsmål om offentliggjøring av forhandlingsdokumenter følger norsk offentlighetslov.

I vårt politiske system foregår forhandlingene av internasjonale avtaler i regi av regjeringen. Stortinget forelegges internasjonale avtaler for debatt og godkjenning. Dette er også tilfellet med Tisa.

Markedsadgangsforhandlinger og Norges åpningstilbud

Forpliktelsene for markedsadgang vil i Tisa, som i Gats, føres i form av såkalte «bindingslister». Bindingslisten er en oversikt over landenes forpliktelser og vilkår for utenlandske tjenesteyteres adgang til hjemmemarkedet.

Norge la frem sitt åpningstilbud 15. november 2013. Det er enighet blant Tisa-partene at åpningstilbudene skal basere seg på hver enkelt parts beste frihandelsavtale. For Norges del ble det på daværende tidspunkt vurdert å tilsvare Efta-Hongkong SAR og Efta-Ukraina.

Norges allerede åpne marked for handel med tjenester er reflektert i våre forpliktelser i Gats. Tisa-tilbudet reflekterer det vi hadde lagt på bordet i WTO-forhandlingene samt noen mindre oppdateringer og justeringer gjort i forbindelse med inngåelse av våre nyere frihandelsavtaler. Tisa tilbudet innebærer imidlertid ingen omfattende utvidelse av allerede solide norske forpliktelser.

På enkelte områder står Norge uten forpliktelser i Gats og i frihandelsavtalen, og det tilbys ikke forpliktelser for disse sektorene i det norske åpningstilbudet i Tisa, blant annet:

  • Sykehustjenester og sosiale velferdstjenester
  • Grunnutdanningstjenester
  • Vanndistribusjon
  • Audiovisuelle tjenester
  • Andre kulturtjenester, som teater og levende musikk

For Norges del er det viktig å sikre tilstrekkelig handlingsrom for offentlige tjenester og velferdstjenester og andre særskilt sensitive tjenestesektorer.

Forhandlingene om markedsadgang pågår hovedsakelig bilateralt. Det vil si at Norge retter krav mot enkelte land og vi mottar krav fra enkelte land. De endelige bindingslistene vil gjelde for alle Tisa-partene. Norge har rettet krav mot Tisa-parter der vi har interesser innenfor våre prioriterte sektorer (skipsfart, energirelaterte tjenester, sjø- og energiforsikring og telekom) og der disse interessene ikke allerede er godt ivaretatt gjennom frihandelsavtaler. Så langt har Norge rettet krav mot USA, Canada, Mexico, Taiwan og Japan.