Retningslinjer for eksport av forsvarsmateriell

Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport

Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader omeksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militæreformål av 28. februar 1992

Sist revidert: 28. november 2014

1.1 Anvendelsesområde

Disse retningslinjene gjelder Utenriksdepartementets behandling av søknader
om eksport av forsvarsrelaterte varer, materiell som har vært særlig
konstruert eller modifisert for militært formål, samt teknologi og tjenester for
militære formål, jf. lov av 18.desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av
strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. (eksportkontrolloven)og forskrift
av 19. juni 2013 nr 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer,
teknologi og tjenester (eksportkontrollforskriften). Retningslinjene kan også
anvendes ved eksport av flerbruksvarer samt tilhørende teknologi og tjenester
til militær sluttbruk. Retningslinjene gjelder ikke for leveranser av ubetydelig
omfang og som ikke er for militær bruk eller for politibruk.

1.2 Formål

Formålet med retningslinjene er å utdype prosedyrene for og de kriterier som
vektlegges ved Utenriksdepartementets behandling av søknader som
beskrevet i punkt 1.1.


1.3 Adgang til fravikelse

Departementet kan fravike retningslinjene i enkeltsaker der særlige hensyn
gjør seg gjeldene.


2. Overordnede prinsipper og vurderingskriterier


2.1 Grunnlag for vurderingen

Utgangspunktet for vurderingen av søknader som beskrevet i 1.1 er
Regjeringens erklæring av 11. mars 1959 og Stortingets vedtak av samme dato
sammenholdt med Stortingets enstemmige presisering i 1997, jf. 2.2.
Regjeringen anser Stortingets vedtak som et bindende pålegg, og
eksportreguleringen skal sikre at det blir fulgt
EUs felles holdning om våpeneksport (2008/944/CSFP) artikkel 2 og FNavtalen
om handel med konvensjonelle våpen (ATT) av 3. april 2013 artikkel 6
og 7, jf. vedlegg A og B, danner også grunnlag for vurdering av slike søknader.

2.2 Regjeringens erklæring, Stortingets vedtak og Stortingets presisering

a) Regjeringens erklæring av 1959
Det skal ved avgjørelsen legges vekt på de utenriks- og innenrikspolitiske
vurderinger, og hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av
våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til
land hvor det er borgerkrig.

b) Stortingets vedtak av 1959
Stortinget tar til etterretning den erklæring Statsministeren på vegne av
Regjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterkt understreke at eksport av
våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en omhyggelig
vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende
område. Denne vurdering må etter Stortingets mening være avgjørende for
om eksport skal finne sted.

c) Stortingets presisering av 1997
Utenriksdepartementets vurdering av disse forholdene omfatter en
vurdering av en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til
demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende
menneskerettigheter.


2.3 Særlige avslagsgrunnlag

I tillegg til prinsippene som følger av Regjeringens erklæring og Stortingets
vedtak, skal søknader som beskrevet i 1.1 avslås med grunnlag i vedlegg A
(Kriterium 1-4) og vedlegg B (artikkel 6-7) dersom:
a) dette er uforenlig med Norges internasjonale forpliktelser (jf K1, og
ATT artikkel 6),

b) det åpenbart er fare for at den militære teknologien eller det militære
utstyret som skal eksporteres, kan bli brukt til intern undertrykking
(jf K2, og ATT artikkel 7),

c) eksport vil kunne fremprovosere eller forlenge væpnede konflikter
eller forverre eksisterende motsetninger eller konflikter i den
endelige bestemmelsesstaten (jf K3),

d) det er åpenbar fare for at den påtenkte mottakeren vil bruke den
militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporteres,
til å angripe en annen stat eller tvinge gjennom territorialkrav med
makt (jf K4),

e) det foreligger kunnskap om at det militære utstyret vil kunne bli
brukt til å begå folkemord, forbrytelser mot menneskeheten eller
krigsforbrytelser (jf ATT artikkel 6),
f) det er overveiende sannsynlig at det militære utstyret vil innebære
brudd på internasjonale regler om terrorisme og regler om
transnasjonal organisert kriminalitet (jf ATT artikkel 7).2.4 Særlige vurderingskriterier
I tillegg til prinsippene som følger av Regjeringens erklæring og Stortingets
vedtak, skal det ved vurdering av søknader som beskrevet i 1.1 med grunnlag i
vedlegg A (Kriterium 5-8) og vedlegg B (artikkel 7) særlig tas hensyn til:

g) den nasjonale sikkerheten i Norge, allierte og vennligsinnede land (jf
K5),

h) kjøperlandets atferd overfor verdenssamfunnet, særlig med hensyn til
landets holdning til terrorisme, hvilke allianser det har inngått, og
respekten for folkeretten (jf K6),

i) risiko for at den militære teknologien eller det militære utstyret skal
bli ulovlig omsatt i kjøperlandet eller reeksportert på ugunstige vilkår
(jf K7),

j) forenligheten mellom eksporten av militær teknologi og militært
utstyr og mottakerlandets økonomiske og tekniske evne, samtidig
som det tas hensyn til at det er ønskelig at stater kan dekke sine
legitime sikkerhets- og forsvarsbehov med minst mulig innsats av
menneskelige og økonomiske ressurser til våpen (jf K8),

k) risikoen for at våpeneksporten kan bli brukt til å gjennomføre alvorlig
kjønnsbasert vold eller vold mot kvinner og barn (jf ATT artikkel 7).


3. Varekategorier og landgrupper

3.1Varekategorier

Ved behandling av søknader benyttes følgende varekategorier:

a) Varekategori A:
Kategorien omfatter våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell. I
tillegg omfattes annet materiell med strategisk kapasitet som vesentlig kan
påvirke de militære styrkeforhold ut over nærområdet.

b) Varekategori B:
Kategorien omfatter øvrige forsvarsrelaterte varer som ikke har egenskaper
eller bruksområder som definert for varekategori A.


3.2 Landgrupper

Ved behandling av søknader benyttes følgende landgrupper:

a) Landgruppe 1 består av de nordiske land og NATOs medlemsland, samt
enkelte særskilt nærstående land.

b) Landgruppe 2 består av andre land enn de som omfattes av gruppe 1 og
som er godkjent etter regjeringsbehandling som mottakere av varer i
kategori A.
c) Landgruppe 3 består av land utenfor gruppe 1 og 2 og som Norge ikke selger våpen og ammunisjon som definert som varekategori A til, men som etter vurdering kan motta annet materiell som definert som varekategori B.

d) Landgruppe 4 er land som Norge ikke selger A- eller B-materiell til fordi de
befinner seg i et område hvor det er krig eller krig truer, land hvor det er
borgerkrig eller land hvor en omhyggelig vurdering av de uten- og
innenrikspolitiske forhold i vedkommende område tilsier at eksport av
våpen og militært materiell ikke bør finne sted, eller land som er omfattet
av bindende sanksjoner vedtatt av FNs Sikkerhetsråd eller andre
tiltaksregimer som Norge har sluttet seg til.


4 Eksport av varer med selvstendig funksjon

4.1 Endelig mottakerland

Ved eksport av varer med selvstendig funksjon skal søknaden alltid vurderes
ut fra endelig mottakerland uavhengig av om eksport skjer direkte eller via
tredjeland.

4.2 Varekategori A

Ved eksport av varer med selvstendig funksjon i varekategori A legges
følgende kriterier til grunn:
a) Eksport av varer i kategori A kan ikke finne sted til andre sluttbrukere enn
statlige myndigheter. Eksport av jakt og konkurransevåpen kan likevel
finne sted til myndighetsgodkjente mottakere i mottakerstaten.

b) Eksport av varer i kategori A vil normalt tillates når kunden er, eller
opptrer på vegne av, forsvarsmyndigheter i land i gruppe 1, såfremt
dokumentasjon som godtgjør dette foreligger.

c) Eksport av varer i kategori A til land utenfor gruppe 1 vil kreve
regjeringsbehandling. Land som blir godkjent som mottakere av varer i
kategori A etter regjeringsbehandling, utgjør gruppe 2. Innvilgelse av
lisens i slike tilfeller forutsetter fremlegging av myndighetsbekreftet
sluttbrukererklæring med reeksport-klausul, dvs. erklæring som fastslår at
reeksport ikke må finne sted uten norske myndigheters godkjennelse.


4.3 Varekategori B

For eksport av varer i kategori B vil det normalt kunne tilstås lisens for land i
gruppe 1, 2 og 3 såfremt tilfredsstillende dokumentasjon på sluttbruk og
sluttbruker er fremlagt.4.4 Landgruppe 4
Eksport av kategori A- og kategori B-produkter kan ikke finne sted til land i
gruppe 4, med mindre særlige hensyn gjør seg gjeldende.
5 Eksport av materiell opprinnelig konstruert eller modifisert for
militært formål


5.1 Materiell uten militær bruksverdi

Ved eksport av materiell opprinnelig konstruert eller modifisert for militært
formål, men som vurderes å ikke lenger ha noen militær bruksverdi, kan
lisens innvilges til mottakere i landgruppene 1, 2 og 3, såfremt tilfredsstillende
dokumentasjon på sluttbruk og sluttbruker er fremlagt.

6 Eksport av deler (delleveranser)


6.1 Definisjon

Med delleveranser menes leveranser av varer som ikke har noen selvstendig
funksjon.

6.2 Delleveranse under samarbeidsavtaler

Ved delleveranser under samarbeidsavtaler med bedrifter eller myndigheter i
andre land, skal eksportlisens gis når avtalen er godkjent av norske
myndigheter. Samarbeidsavtaler med land og bedrifter i landgruppe 1 bør
normalt godkjennes, såfremt de norske deler, delsystemer eller komponenter
samordnes med deler fra andre leveringskilder, og at det ferdige produkt ikke
fremstår som norsk. Det kan i disse tilfellene avstås fra dokumentasjon for
sluttbruk av det ferdige produkt.


6.3 Andre delleveranse

a) Ved delleveranser til prosjekter som ikke er myndighetsgodkjente, og der
leveransen er basert på markedstilgjengelig teknologi og kundens
produktbeskrivelse, skal lisens i alminnelighet innvilges til de land som
ikke tilhører gruppe 4, dersom det ferdige produkt ikke fremstår som
norsk. Det kan i disse tilfellene avstås fra dokumentasjon for sluttbruk.
b) Søknad om eksportlisens for delleveranser av annen type enn nevnt i 6.2 og 6.3 a) skal behandles på samme måte som ved eksport av sluttproduktet.

7 Eksport av teknologi, herunder bl. a. produksjonsrettigheter og tekniske data

7.1 Definisjon

Med teknologi menes her innsikt som er avgjørende for å utvikle, produsere, vedlikeholde eller bruke en vare.

7.2 Produksjonsrettigheter

Søknad om overføring av produksjonsrettigheter skal behandles med sikte på
å sikre at overføringen ikke har som formål å omgå norsk eksportregulering.

7.3 Eksport av teknologi under godkjente samarbeidsavtaler

Ved eksport av teknologi som inngår i samarbeidsavtaler med bedrifter eller
myndigheter i andre land, skal lisens innvilges såfremt avtalen er godkjent av
norske myndigheter.

7.4 Eksport av teknologi utenfor godkjente samarbeidsavtaler

a) Generelt
Ved behandlingen av søknader om eksport som ikke er ledd i
myndighetsgodkjent samarbeid, skal det bringes på det rene hvilken
kategori det ferdige produkt vil tilhøre.

b) Produksjonsrettigheter i varekategori A Ved eksport av produksjonsrettigheter for en vare i kategori A, kan tillatelse bare gis for overføring til land i gruppene 1 og 2 og etter tilsvarende prinsipper som for øvrig gjelder for eksport av varer under denne kategorien. Som vilkår for tillatelsen skal den norske selger av produksjonsrettighetene pålegges å innarbeide i forbehold i kontrakten om at eventuell overføring eller reeksport av produksjonsrettigheter til en tredjepart må forelegges norske myndigheter for godkjennelse. Søknad om slik sublisensiering skal behandles på samme måte som overføring av produksjonsrettighetene direkte fra Norge.

c) Produksjonsrettigheter i varekategori B

For overføring av produksjonsrettigheter til varer i kategori B skal
lisens normalt innvilges for land i gruppene 1, 2 og 3.
Utenriksdepartementets krav til dokumentasjon og kontraktbetingelser
vil i disse tilfeller bero på en konkret vurdering hvor bl. a. produktets
egenskaper, produksjonslandets egen eksportpolitikk, den interne
situasjonen i landet og risikoen ved eventuell eksport til uønskede
mottakere, tas i betraktning.

d) Annen teknologioverføring
Ved andre typer teknologioverføringer kan det ikke oppstilles detaljerte
retningslinjer. Vurderingen av eksportsøknaden vil måtte avhenge av i hvilken grad teknologi-overføringen knytter seg til et produkts militære
funksjon. Jo mer dette er tilfelle, dess mer skal vurderingen av en
søknad basere seg på retningslinjene for eksport av ferdigproduktet i
tilsvarende varekategori.


8 Tjenester

8.1 Generelt

Tjenester kan være knyttet til utvikling, produksjon, vedlikehold og bruk av et
produkt, men behøver ikke være knyttet til noe produkt for å måtte ha
tillatelse etter forskriftenes §§ 3, 5 og 7. Militær planlegging vil også være
omfattet.


8.2 Tjenester tilknyttet forsvarsrelaterte varer

Tjenester som er tilknyttet forsvarsrelaterte varer, og som utgjør en vesentlig
forutsetning for varens utvikling, produksjon, vedlikehold eller bruk, følger de
samme retningslinjer som ved eksportlisens for selve produktet.

8.3Andre tjenester

Tjenester som ikke er konkret knyttet til en vare, men som vedrører militær
planlegging, bør tillates til land i gruppene 1 og 2 og nektes til land i gruppe 4.
Innvilgelse til land i gruppe 3 må vurderes konkret med utgangspunkt i
tjenestens antatte militære og mulige politiske virkning.


9 Samarbeids- og utviklingsprosjekter

9.1 Prosjekt godkjent av norske forsvarsmyndigheter

Eksport av varer, tjenester og teknologi til land Norge har samarbeidsavtaler
med skal tillates dersom leveransen finner sted under et prosjekt som er
godkjent av norske forsvarsmyndigheter med det hovedsiktemål å ivareta
samarbeidslandenes egne forsvarsbehov. Dersom det ferdige produkt ikke
fremstår som norsk, kan det reeksporteres etter samarbeidslandets
eksportkontrollregler.

9.2 Produkt med flernasjonal identitet

Ved samarbeidsprosjekter som er av en slik art at det ferdige produkt fremstår
med flernasjonal identitet, kan produksjonslandets eksportkontrollregler
legges til grunn ved eksport til tredjeland. I forbindelse med godkjenningen av
samarbeidsprosjektet skal eksportvilkårene for det ferdige produkt til
tredjeland avtales mellom samarbeidslandenes myndigheter.

10 Prosedyreregler

10.1 Saksbehandlingstid

Søknader som omfattes av retningslinjene, bør være ferdigbehandlet av
Utenriksdepartementet senest innen 12 uker når det gjelder kategori Aprodukter
og senest innen 6 uker for øvrige søknader.


10.2 Foreleggelse for Regjeringen

Dersom søknaden om eksport berører viktige forsvarsspørsmål eller
materiellsamarbeid med andre land, eller næringsinteresser, skal
forelegges Regjeringen på egnet måte.


10.3 Tekniske sakkyndige

Ved vurdering av tekniske sider og bruksområde for produkt, teknologi,
data-pakke eller tjeneste konsulteres om nødvendig Forsvarsdepartementet
ved Forsvarets forskningsinstitutt.Vedlegg A1


Kriterium 1

Respekt for medlemsstatenes internasjonale forpliktelser, særlig sanksjoner som er
vedtatt av FNs sikkerhetsråd eller av Den europeiske union, avtaler om
ikke-spredning og andre emner samt andre internasjonale forpliktelser
Eksportlisens skal ikke utstedes dersom dette er uforenlig med blant annet:


a) medlemsstatenes internasjonale forpliktelser og deres plikt til å overholde
våpenblokadene innført av De forente nasjoner (FN), Den europeiske union
(EU) og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE),


b) medlemsstatenes forpliktelser etter avtalen om ikke-spredning av kjernefysiske
våpen, konvensjonen om biologiske våpen og toksinvåpen og konvensjonen om
kjemiske våpen,


c) medlemsstatenes forpliktelse til å avstå fra å eksportere enhver form for
anti-personellminer.


d) medlemsstatenes forpliktelser innenfor rammen av Australia-gruppen,
kontrollregimet for rakettvåpenteknologi, Zangger-komiteen, gruppen av
leverandører av kjernefysisk materiale, Wassenaar-samarbeidet og Haagatferdskodeksen
mot spredning av ballistiske raketter (HCOC).


Kriterium 2

Respekt for menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett i den endelige
bestemmelsesstaten
Medlemsstatene skal vurdere mottakerstatens holdninger til relevante prinsipper som er
nedfelt i internasjonale menneskerettsinstrumenter, og skal deretter:


a) avstå fra å utstede eksportlisens når det åpenbart er fare for at den militære
teknologien eller det militære utstyret som skal eksporteres, kan bli brukt til
intern undertrykking,


b) i hvert enkelt tilfelle utøve særlig forsiktighet og ta hensyn til hvilken type
militær teknologi eller militært utstyr det gjelder, når de utsteder lisens til land
der kompetente organer i FN, Europarådet eller EU har konstatert alvorlige
brudd på menneskerettighetene.

Teknologi eller utstyr som kan brukes til intern undertrykking, skal i denne forbindelse omfatte blant annet slik teknologi eller slikt utstyr, eller tilsvarende teknologi eller utstyr, som det er godtgjort at den påtenkte sluttbrukeren har anvendt til intern undertrykking, eller teknologi eller utstyr som det er grunn til å tro vil bli anvendt til andre formål eller viderelevert til en annen sluttbruker enn angitt, og bli brukt til intern undertrykking. I tråd med artikkel 1 i denne felles holdning skal det vurderes nøye hvilken type teknologi eller utstyr det dreier seg om, særlig om teknologien eller utstyret er ment for nasjonale sikkerhetsformål. Intern undertrykking omfatter blant annet tortur
og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff,

1 Tatt inn ved endring av retningslinjene 20.mai 2009 summariske eller vilkårlige henrettelser, forsvinninger, vilkårlig frihetsberøvelse og
andre alvorlige brudd på menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, som angitt i relevante internasjonale menneskerettsinstrumenter, herunder Verdenserklæringen om menneskerettighetene og den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Medlemsstatene skal vurdere mottakerstatens holdninger til relevante prinsipper som er nedfelt i internasjonale humanitærrettsinstrumenter, og skal deretter: 

c) avstå fra å utstede eksportlisens når det åpenbart er fare for at den militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporteres, kan bli brukt til å begå alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett.


Kriterium 3


Den innenrikspolitiske situasjonen i den endelige bestemmelsesstaten som følge av eksisterende motsetninger eller væpnede konflikter
Medlemsstatene skal avstå fra å utstede eksportlisens som vil kunne fremprovosere eller forlenge væpnede konflikter eller forverre eksisterende motsetninger eller konflikter i den endelige bestemmelsesstaten.

Kriterium 4

Bevaring av regional fred, sikkerhet og stabilitet
Medlemsstatene skal avstå fra å utstede eksportlisens når det åpenbart er fare for at den påtenkte mottakeren vil bruke den militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporteres, til å angripe en annen stat eller til å tvinge gjennom territorialkrav med makt.
Ved vurderingen av denne risikoen skal medlemsstatene ta hensyn til blant annet følgende:


a) om det pågår, eller om det er sannsynlig at det kan oppstå, en væpnet konflikt mellom mottakerstaten og et annet land,


b) om det foreligger territorialkrav mot et naboland som mottakerstaten tidligere har forsøkt eller truet med å tvinge gjennom med makt,


c) om det er sannsynlig at den militære teknologien eller det militære utstyret vil bli brukt til andre formål enn legitime nasjonale sikkerhets- og forsvarsoppgaver i mottakerstaten,

d) at det er nødvendig å unngå å påvirke den regionale stabiliteten negativt i
vesentlig grad.

Kriterium 5

Den nasjonale sikkerheten i medlemsstatene og i territorier der de eksterne
forbindelser er en medlemsstats ansvar, samt den nasjonale sikkerheten i
vennligsinnede og allierte land
Medlemsstatene skal ta hensyn til:


a) hvilken virkning den militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporteres, kan ha på deres egne, på andre medlemsstaters og på vennligsinnede og allierte lands forsvars- og sikkerhetsinteresser, samtidig som de erkjenner at dette forhold ikke må berøre hensynet til kriteriet om respekt for menneskerettighetene eller kriteriet om regional fred, sikkerhet og stabilitet,


b) risikoen for at den militære teknologien eller det militære utstyret som skal
eksporteres, kan bli brukt mot deres egne eller andre medlemsstaters styrker og mot styrkene til vennligsinnede og allierte land.


Kriterium 6

Kjøperlandets atferd overfor verdenssamfunnet, særlig med hensyn til landets
holdning til terrorisme, hvilke allianser det har inngått, og respekten for
folkeretten
Medlemsstatene skal ta hensyn til blant annet kjøperlandets historikk når det gjelder:


a) støtte eller oppfordring til terrorisme og internasjonal organisert kriminalitet.

b) overholdelse av internasjonale forpliktelser, særlig om å avstå fra maktbruk, og av internasjonal humanitærrett.

c) forpliktelse om ikke-spredning og andre former for rustningskontroll og
nedrustning, særlig med hensyn til undertegning, ratifisering og gjennomføring av relevante konvensjoner om rustningskontroll og nedrustning nevnt i kriterium 1 bokstav b).

Kriterium 7

Risiko for at den militære teknologien eller det militære utstyret skal bli ulovlig
omsatt i kjøperlandet eller reeksportert på ugunstige vilkår
Ved vurderingen av hvilken virkning den militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporteres, kan ha på mottakerstaten, og av risikoen for at teknologien eller utstyret kan bli viderelevert til en uønsket sluttbruker eller bli anvendt til et uønsket formål, skal det tas hensyn til følgende:

a) mottakerstatens legitime forsvars- og sikkerhetsinteresser, også i tilknytning til
eventuell deltakelse i FNs og andre fredsbevarende operasjoner,

b) mottakerstatens tekniske evne til å bruke teknologien eller utstyret,
c) mottakerstatens evne til å gjennomføre effektiv eksportkontroll,
d) risikoen for at teknologien eller utstyret vil bli reeksportert til uønskede
bestemmelsessteder, og mottakerstatens historikk med hensyn til å overholde bestemmelser om reeksport eller innhente samtykke før reeksport som den eksporterende medlemsstaten finner det nødvendig å pålegge,
e) risikoen for at teknologien eller skal bli videresendt til terrororganisasjoner eller frittstående terrorister,
f) risikoen for teknologiervervelse gjennom ulovlig kopiering av produkter
(«reverse engineering») eller utilsiktet teknologioverføring. Kriterium 8
Forenlighet mellom eksporten av militær teknologi eller militært utstyr og
mottakerlandets økonomiske og tekniske evne, samtidig som det tas hensyn til at det er ønskelig at stater kan dekke sine legitime sikkerhets- og forsvarsbehov med minst mulig innsats av menneskelige og økonomiske ressurser til våpen Medlemsstatene skal på bakgrunn av opplysninger fra relevante kilder, som rapporter fra FNs utviklingsprogram (UNDP), Verdensbanken, Det internasjonale valutafond (IMF) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), vurdere om den planlagte eksporten i betydelig grad vil hindre en bærekraftig utvikling i
mottakerstaten.

De skal i denne forbindelse vurdere den forholdsmessige størrelsen på mottakerstatens militære og sosiale utgifter, idet de tar hensyn også til eventuell bilateral bistand eller bistand fra EU.Vedlegg B – ATT artikkel 6 og artikkel 7 Artikkel 6 omfatter overførsler som er forbudt under avtalen.

Dette innbefatter overførsler som medfører brudd på sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd, herunder våpenembargoer, statenes øvrige traktatforpliktelser samt overførsler av våpen som eksportørstaten har kunnskap om at vil kunne bli brukt til å begå folkemord, forbrytelser
mot menneskeheten eller krigsforbrytelser. Artikkel 6 innebærer også at våpen, ammunisjon og deler og komponenter som eksporteres, skal tilfredsstille kravene som stilles til krigføringsmidler i den humanitære folkeretten. 

Artikkel 7 omhandler betingelser og kriterier for eksport av våpen og varer under avtalen. Kriteriene er knyttet til en forhåndsvurdering av mulige konsekvenser for fred og sikkerhet og risiko for brudd på internasjonale menneskerettigheter, internasjonal humanitærrett, internasjonale regler om terrorisme og regler om transnasjonal organisert
kriminalitet. Hvis det er overveiende sannsynlig at slike negative konsekvenser kan inntreffe, skal eksporttillatelse ikke gis. Eksportørstaten skal i sin forhåndsvurdering også ta hensyn til risikoen for at våpeneksporten kan bli brukt til å gjennomføre alvorlig kjønnsbasert vold eller vold mot kvinner og barn.

Til toppen