Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norsk presidentskap for Minekonvensjonen

30. november 2018 overtok Norge presidentskapet for Minekonvensjonen etter Afghanistan. Vi vil legge vekt på å bringe ny politisk oppmerksomhet og energi inn i Minekonvensjonens arbeid, i en tid med store globale humanitære utfordringer som også legger press på givermidler til arbeidet med å rydde opp etter konflikt.

Norge arbeider mot bruk av våpen som har store konsekvenser for sivilbefolkningen, som et ledd i vår bredere globale humanitære innsats. Norge var sterkt medvirkende til at Minekonvensjonen ble vedtatt i Oslo i september 1997, og at Klasevåpenkonvensjonen ble undertegnet i Oslo i desember 2008.

Utgangspunktet for forbudene mot mine- og klasevåpen var de uakseptable konsekvensene av bruk av våpen som ikke skiller mellom stridende parter i konflikt og sivile. Disse våpnene fortsetter i tillegg å lemleste og ta liv lenge etter at konflikten er over.

Minekonvensjonen (164 statsparter) og Klasevåpenkonvensjonen (106 statsparter) forbyr enhver bruk, produksjon og formidling av slike våpen. Konvensjonene forplikter alle land som har ratifisert dem til å støtte rammede land i minerydding, og til å bistå ofre for slike våpen. Norge har lenge vært blant de fem største bidragsyterne til kartlegging og rydding av landminer og klaseammunisjon og støtter for tiden pågående innsatser i 19 land. Norsk ryddeinnsats kjennetegnes av direkte partnerskap med humanitære mineryddingsorganisasjoner på landnivå og kapasitetsbygging av nasjonale minemyndigheter.

Mye er oppnådd

Svært mye er oppnådd innenfor minerydding i løpet av de siste 20 årene. Samtidig har konflikter i Syria, Irak, Øst-Ukraina og Jemen bidratt til ny bruk av forbudte landminer og klaseammunisjon. Tidligere Isil-kontrollerte områder i Syria og Irak byr på særlige utfordringer. Utstrakt bruk av hjemmelagede eksplosiver bidrar til svært høye sivile tapstall. Mineinnsats i disse områdene vil kreve vilje i giverlandene til å forplikte seg over et lengre tidsrom, og til koordinering av den internasjonale innsatsen.

I 2018 bidro vi med 325 millioner kroner. Innsatsen vil bli videreført på samme nivå i 2019. Nye og store ryddeinnsatser de siste årene omfatter Syria, Irak og Colombia.

Det er et betydelig potensiale for å øke antall giverland til den globale innsatsen for rydding av miner og klaseammunisjon. Også fremdriften i mineryddearbeidet går tregt i svært mange land, og mange rammede land som er statsparter ber om utsettelser av ti-årsfristen for å ferdigstille rydding som følger av Minekonvensjonen.

Norge bidrar til støtte for mineofre gjennom Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og Humanity & Inclusion. Total andel av mineinnsats som går direkte til arbeid for mineofre utgjorde i 2018 ca 26 millioner kroner. Det hører med til bildet at Norge også bidrar til å forhindre at flere blir mineofre gjennom støtte til risikoopplæring for befolkningen i rammede områder, både gjennom ryddeoperatørene og for eksempel direkte til Unicefs innsats på dette området i Irak.

Det er et stort behov for å styrke og koordinere innsatsen på det forebyggende området overfor flyktninggrupper og internt fordrevne som skal vende tilbake til områder som er blitt sterkt forurenset av miner og eksplosiver.

Til toppen