OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap

OECD vedtok 29. april 2011 nye og oppdaterte retningslinjer for flernasjonale selskaper. De nye retningslinjene fanger opp utviklingen etter forrige oppdatering i 2000. Norge har bidratt aktivt i dette arbeidet.

Retningslinjene inngår som et av hovedelementene i regjeringens politikk for å fremme næringslivets samfunnsansvar. Denne politikken er nedfelt i Stortingsmelding nr. 10 (2008-2009) om ”Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi”.

De nye retningslinjene legger vekt på menneskerettigheter og tar utgangspunkt i rammeverket til FNs spesialrådgiver for næringsliv og menneskerettigheter, John Ruggie. Rammeverket slår fast at myndigheter har en plikt til å beskytte menneskerettighetene, mens næringslivet har et ansvar for at ingen får disse rettighetene krenket som følge av dets aktivitet.

Et annet tema vi fra norsk side har vært opptatt av er arbeidstakernes rettigheter.  Dissse styrkes og oppdateres i forhold til ILOs trepartserklæring om Grunnleggende prinsipper for multinasjonale selskaper og sosiale hensyn. Ikke bare fast ansatte skal dekkes av retningslinjene, men også arbeidere uten et fast, kontraktsmessig forhold, f.eks. sesongarbeidere og ansatte hos underleverandører. Dette utgjør en betydelig utvidelse av retningslinjenes virkeområde. 

På et mer praktisk nivå anbefales bedrifter å gjennomføre systematiske vurderinger av aktsomheten. Det vil si å satse på en føre-var-tilnærming på de fleste områder som dekkes av retningslinjene. Målet er å avverge eller utbedre skader og ulemper som påføres mennesker og miljø som følge av en bedrifts aktivitet. Videre gis det veiledning for hvordan bedrifter bør følge opp sine leveransekjeder.

Vurderinger av aktsomheten bør prioriteres der risikoen for negative følger av virksomheten anses som størst. Aktuelle reaksjoner fra en bedrift kan være å videreføre et samarbeid for å påvirke en leverandør i riktig retning, suspendere samarbeidet eller i verste fall bryte det. Bedrifter oppmuntres til å engasjere seg i kapasitetsbygging med sine leverandører for å fremme en ansvarlig styring av leverandørkjeden.

De nye retningslinjene klargjør og styrker rollene til og prosedyrene for de nasjonale kontaktpunktene. Kontaktpunktene er det sentrale organet for en effektiv gjennomføring av retningslinjene. Kontaktpunktene er dessuten en instans hvor organisasjoner og publikum kan klage inn selskap de mener ikke har fulgt retningslinjene. Kontaktpunktet er ingen rettslig instans men kan megle mellom partene.

Til toppen