Svar på uriktige påstander i våre kommentarfelt i sosiale medier

Svar:

Verken Ukraina eller europeiske land har provosert Russland til å gå til krig. Europeiske land fordømmer på det sterkeste Russlands invasjon av Ukraina, som er fullstendig urettferdig og uprovosert. Vestlige land har alltid jobbet for å løse problemer med Russland på en fredelig og diplomatisk måte.  

Svar:

Korrupsjon er et samfunnsproblem i Ukraina, men ifølge Transparency International er korrupsjonsproblemet større i Russland. Forestillingen om Ukrainas korrupte vanstyre er også en sentral del av russisk propaganda.

For å redusere risiko blant annet for korrupsjon, har Norge valgt å konsentrere den sivile støtten til etablerte og internasjonalt anerkjente organisasjoner – med leveringsevne, kapasitet og ikke minst kontrollsystemer. 

Ukrainerne selv tar arbeidet med korrupsjon på stort alvor.  

Svar:

Russland valgte å gå til angrepskrig mot et naboland. De startet krigen mot Ukraina med invasjonen på Krym-halvøya i 2014 og gikk til en fullskala invasjon av Ukraina 24. februar 2022.

Svar:

Norge ønsker fred i Ukraina. Vi har tydelig sagt at Russland må stanse krigen umiddelbart og at vi støtter Ukrainas initiativer for en rettferdig fred.

En løsning på krigen må være varig, og sikre at Ukraina forblir en fri og selvstendig stat, og legge grunnlaget for en trygg fremtid i Europa.

Svar:

Det har ikke vært en avtale om dette. Alle land skal velge sin egen vei. Russland har ikke vetorett over nabolandene sine.

Les mer:

• De-bunking Russian disinformation on NATO

Svar: 

Det er fullskala krig i Ukraina med daglige angrep, spesielt i østlige og sørlige deler av landet. Russiske missilangrep rammer jevnlig byer over hele landet, også i områder langt fra frontlinjen, som i hovedstaden Kyiv og Lviv helt vest i Ukraina, nær grensen mot Polen.

Svar: 

De folkelige demonstrasjonene som startet i Kyiv i november 2013, kalt Euromaidan, brakte hundretusener av ukrainere ut i gatene, krevde mer makt til parlamentet og mindre korrupsjon. Det var ukrainerne og ikke Vesten som krevde at Janukovitsj skulle gå av.

• Les mer om utviklingen av konflikten i Ukraina (FN-sambandet)

Svar:

Russland brøt avtalen da de økte antallet tropper langs Natos grenser, nektet militær åpenhet og brøt avtaler om inspeksjoner. Avtalen om samarbeid og sikkerhet fra 1997 sier at Nato skulle basere sitt forsvar på blant annet evne til forsterkning, heller enn permanent stasjonering av betydelige kampstyrker.

Svar:

Det er ingen bevis for at russere eller russisktalende ble forfulgt av ukrainske myndigheter i Donbas. Dette er bekreftet av rapporter fra Europarådet, FNs høykommissær for menneskerettigheter og OSSE.

Les mer:

• Disinfo: Russian speakers in Donbas are victims of genocide