Hvor og hvordan brukes bistandsbudsjettet? Bistandsstatistikken for 2015

I 2015 var den norske bistanden 34,5 milliarder kroner. Dette var en økning på om lag 2,4 milliarder fra 2014. Bistanden i 2015 tilsvarte 1,05 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI). I 2014 ga Norge 32,1 milliarder i bistand, dette tilsvarte 1 prosent av BNI.

Bistand - grafikk
Infografikker om norsk bistand i 2015 finnes på Norads Flickr-side. Foto: Norad

I 2015 gikk 3,2 milliarder kroner til humanitær bistand. Dette tilsvarer 9,3 prosent av total bistand. 42 prosent av den humanitære bistanden i 2015 gikk til Midtøsten. Dette tilsvarer 1,4 milliarder kroner. Av dette gikk mest til Syria, til sammen 446 millioner kroner. I tillegg gikk 432 millioner kroner til regionale tiltak i Midtøsten – i hovedsak hjelp til syriske flyktninger. Humanitær bistand til Jordan og Libanon økte også som følge av flyktningstrømmen fra Syria. Norge ga 179 millioner kroner og 123 millioner kroner i humanitær bistand til henholdsvis Irak og Palestina.

Stor økning til global helse

3 milliarder kroner ble brukt på globale helsetiltak i 2015. Dette er en økning på 1 milliard fra 2014. Tiltakene bidrar til reduksjon av barne- og mødredødeligheten, stoppe spredning av tuberkulose, malaria, hiv, aids og andre smittsomme sykdommer. FNs tusenårsmål har vært førende for Norges helsesatsing frem til og med 2015. I tråd med tusenårsmålene for helse har antallet barnedødsfall blitt halvert fra 12,7 millioner i 1990 til 6 millioner i 2015. Antallet mødredødsfall er nesten halvert fra 540 000 i 1990 til 289 000 i 2015. Verdens helseorganisasjon (WHO), Den globale helsefinansieringsordningen (GFF) og Den globale vaksinealliansen (GAVI) er de viktigste partnerne innen helse.

Økt bistand til grunnutdanning

Total bistand direkte til utdanning var på 2 ,5 milliarder i 2015. Dette var en økning på 664 millioner kroner eller 37 prosent fra 2014. Det meste av denne økningen var bistand til grunnutdanning, som økte med 560 millioner. Malawi, Nepal og Libanon var de største mottakerne av bistand til utdanning. Unicef og Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) var største partnere innen norsk bistand til utdanning i 2015.

Tolv fokusland for bilateral bistand

I budsjettet for 2015 lanserte regjeringen en satsing på tolv fokusland hvor innsatsen skulle styrkes. Fokuslandene ble delt i to kategorier; én for «land i utvikling» og én for «sårbare stater». 41 prosent av bistanden til enkeltland gikk til fokuslandene. Dette tilsvarer 4,7 milliarder kroner.

Bistandsstatistikken for 2015 viser en prosentvis økning på om lag 7 prosent, fra 2,2 til 2,4 milliarder kroner, for «land i utvikling» som er Malawi, Nepal, Tanzania, Etiopia, Mosambik og Myanmar. Samtidig gikk støtten til «sårbare stater» ned med 12 prosent fra 2,7 til om lag 2,3 milliarder i 2015. Disse er Afghanistan, Haiti, Mali, Palestina, Somalia og Sør-Sudan.

Brasil mottok mest

Brasil var det landet som mottok mest norsk bistand i 2015. Videre fulgte Afghanistan, Palestina, Malawi og Syria. I 2015 gikk 97 prosent av all bistand til Brasil gjennom regjeringens klima- og skoginitiativ som administreres av Klima- og miljødepartementet.

Mer støtte gjennom FN, litt mindre gjennom Verdensbanken

45 prosent av norsk bistand (15,7 milliarder) ble kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken. Det var en økning i bistand til FN-organisasjoner fra 2014 til 2015 på om lag 1 milliard kroner. Verdensbankgruppen og regionale utviklingsbanker mottok mindre i 2015 enn året før. Av enkeltorganisasjoner mottok FNs utviklingsprogram (UNDP) mest med mer enn 1,7 milliarder kroner.

Norske ikke-statlige organisasjoner mottok 4,6 milliarder kroner i 2015, om lag 170 millioner mer enn året før. 1,4 milliarder av bistanden til norske organisasjoner gikk til nødhjelp.