Regjeringen vedtok i desember at Norge også i framtiden skal ha en nasjonal kampflykapasitet. Norge har fremdeles tre kandidater til å fylle denne rollen. Vi vurderer kandidater meget nøye. Konkurransen blir hard og den er reell.

Basert på regjeringens beslutning 14. desember vil Forsvarsministeren i nær fremtid signere en såkalt produksjonsavtale med amerikanske myndigheter knyttet til Joint Strike Fighter. Forsvarsdepartementet er samtidig godt i gang med å forhandle fram utviklingsavtaler også med det europeiske Eurofighter og med SAAB og svenske myndigheter knyttet til JAS Gripen. Alle de tre flytypene er under fortsatt utvikling. For at vi skal kunne sammenlikne kandidatene er det viktig å følge tett med i denne utviklingen. Avtalene vil sikre oss kontinuerlig informasjon om flyenes operative egenskaper, og gi oss viktig kunnskap om drift og vedlikehold. Avtalene vil også gi oss mulighet til å påvirke utviklingen. Dette er avgjørende faktorer når vi skal fatte beslutning om en av våre aller største offentlige investeringer noen sinne.

Et kampflykjøp må bidra til å styrke industriens konkurranseevne. Parallelt med myndighetsavtalene arbeider regjeringen derfor direkte med de tre leverandørene. Gjennom tidlig involvering av norsk industri i utviklingsprosjekter ønsker vi å oppnå langsiktig industriell kompetanseheving og verdiskaping i Norge. En tidlig involvering i kampflyprosessen vil bidra til at norsk industri sikres nye muligheter i høyteknologiske prosjekter.

Regjeringen er opptatt av at de tre kampflyleverandørene forstår at vi ikke har valgt flytype, og at vi vil opprettholde konkurransesituasjonen frem til valget tas. Etter planen skal dette skje i 2008. Alle tre fremstår som gode og fremtidsrettede kandidater. Ingen av de tre er imidlertid ferdig utviklet i den versjonen som vil være aktuell for Norge. Det er derfor like galt å hevde at en av kandidatene er basert på 80-tallsteknologi som å si at en annen kandidat ennå ikke er i operativ tjeneste. Produsentene har en svært krevende og viktig oppgave foran seg med å skaffe til veie datagrunnlag som vi kan anvende i våre studier og som kan hjelpe oss å gjøre et godt valg. Det gjenstår mye arbeid for alle leverandørene før de er i stand til å beskrive med presisjon hvilke produkt de kan tilby.

Også vi har fortsatt en svært omfattende og viktig jobb foran oss. Selv om alle kandidatene ser ut til å til å innfri de grunnleggende krav Forsvaret stiller til fremtidig kampflykapasitet, er det ingen tvil om at flyene vil få ulike kvaliteter. Alle er ikke like gode på alt.

For regjeringen er det først og fremst viktig at det flyet vi velger blir et nyttig verktøy for norsk sikkerhet i lang tid fremover. De avgjørelsene vi nå skal ta, vil få konsekvenser for Forsvarets evne til å løse sine oppdrag i fremtiden.

Det viktigste kriteriet for valget av flytype er evnen til å løse de oppgavene Forsvaret er pålagt, og fleksibilitet til å møte nye utfordringer. Det er naturligvis umulig å forutsi sikkerhetsutfordringene langt frem i tid. Selv om det i dag ikke er noen direkte militær trussel mot vårt territorium har vi mye som er verd å forsvare. Dette gjelder våre verdier og vårt levesett, den infrastruktur og de naturressursene vi forvalter, og de internasjonale kjøreregler vi ønsker å fremme.

Regjeringen ser de ressursrike Nordområdene som sitt fremste strategiske satsingsområde. Som selvstendig nasjon må vi sikre vår evne til å hevde norsk suverenitet og demonstrere vår evne til tilstedeværelse. Kampfly har en åpenbar rolle i denne oppgaven og er det eneste virkemiddelet som reelt kan utøve suverenitetshevdelse i luften. I en krisesituasjon må vi ha relevante verktøy for å opprettholde vår egen handlefrihet. En troverdig kampflykapasitet er også et vitalt element i en nasjonal krisehåndteringsevne.

I en luftoperasjon skjer tingene fort. Da er det vitalt at våre fly kan samvirke med allierte og partnere. Det er avgjørende at våre fremtidige kampfly kan operere fullt integrert i allierte og andre internasjonale operasjoner med høy intensitet både i Norge og i utlandet.

Regjeringen vil legge vekt på de muligheter og fordeler som flernasjonalt samarbeid gir ved slike anskaffelser. Ved å samarbeide med land som opererer samme flytype som oss kan vi oppnå betydelige fordeler. Gjennom F-16-epoken har Norge hatt svært godt utbytte av samarbeidet med andre brukere av denne flytypen. Dette samarbeidet har gitt innsparing og kvalitetsøkning i alle faser av kampflyets levetid fra anskaffelse, oppdateringer, drift og vedlikehold til operativt samarbeid i krevende situasjoner. Videreutvikling av et slikt samarbeid, med gamle eller nye samarbeidspartnere, vil kunne gi oss enda mer for pengene.

Regjeringens beslutning om videreføring av norsk kampflykapasitet var basert på et omfattende arbeid som har pågått i to år. Prosessen videre innbefatter både valg av flytype og antall fly. Den vil være svært kompleks og må ta hensyn til en rekke forhold. Vi vil fortsatt legge stor vekt på åpenhet og reell konkurranse.

Det er viktig at vi har et solid og objektivt beslutningsgrunnlag. Forsvarsdepartementet vil legge avgjørende vekt på dette. For å sikre at alle hensyn blir tatt, og for å understreke at dette er en uhildet prosess, vil det videre arbeidet, på samme måte som prosessen hittil, bli vurdert av en ekstern og uavhengig ekspertgruppe.

Vi ønsker en åpen og bred debatt om Forsvarets fremtid, også om kampflyanskaffelsen, blant annet ved å bidra til at beslutningstakere, tilbydere og media møtes. Regjeringen vektlegger at det skal være en grundig prosess og en reell konkurransesituasjon.