Historisk arkiv

En mer offensiv klimapolitikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Regjeringen tar sikte på at Norge skal bli et av de første industrilandene som ratifiserer Kyotoprotokollen om utslipp av klimagasser. CO 2-avgiften blir videreført, og fra 2005 innføres et nasjonalt kvotesystem for klimagassutslipp. (22.03.02) - St.meld. nr. 15 (2001-2002), klimameldingen - St.prp. nr. 49 (2001-2002) om ratifikasjon

Pressemelding

Dato: 22.03.02
Kontaktpersoner: Avd.dir. Anne Beate Tangen, 22 24 60 33
Avd.dir. Håvard Thoresen, 22 24 59 73

Regjeringen presenterer en mer offensiv klimapolitikk

Foreslår ratifikasjon av Kyotoprotokollen - flere klimatiltak frem til 2008

Regjeringen tar sikte på at Norge skal bli et av de første industrilandene som ratifiserer Kyotoprotokollen om utslipp av klimagasser. Regjeringen legger i dag frem en proposisjon om ratifikasjon av avtalen. Samtidig presenterer Regjeringen et opplegg for å redusere de norske klimagassutslippene frem til 2008 i tilleggsmeldingen om norsk klimapolitikk. CO 2-avgiften blir videreført, og fra 2005 innføres et nasjonalt kvotesystem for klimagassutslipp fra utslippskilder som i dag ikke har slik avgift.Meldingen foreslår også enrekke andre tiltak - og legger dermed grunnlaget for betydelige nasjonale utslippsreduksjoner.

- Ratifikasjon av Kyotoprotokollen (St.prp. nr. 49 (2001-2002) og tilleggsmeldingen om norsk klimapolitikk (St.meld. nr. 15 (2001-2002)) er viktige skritt for å oppfylle Samarbeidsregjeringens mål om en mer offensiv klimapolitikk, sier miljøvernminister Børge Brende.

Ikrafttreden innen FN-toppmøtet i Johannesburg

Kyotoprotokollen under Klimakonvensjonen er den første juridisk bindende avtalen som konkret forplikter industrilandene til å redusere sine utslipp av klimagasser. For at protokollen skal tre i kraft, må minst 55 land som til sammen står for minst 55 prosent av i-landenes CO 2-utslipp i 1990 ha ratifisert den. Kun to i-land har ratifisert protokollen så langt (Romania og Den tsjekkiske republikk). - Med en tidlig ratifikasjon kan Norge bidra til at protokollen trer i kraft innen FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg i august. Selv om Norge står for en liten andel av i-landenes totale utslipp, er dette et viktig signal til andre vestlige land, sier Børge Brende.

Det er viktig at protokollen trer i kraft for å kunne realisere i-landenes utslippsforpliktelser, men dette er langt fra tilstrekkelig for å løse klimaproblemet på lengre sikt. Tilleggsmeldingen varsler at Norge skal være en pådriver for forhandlinger om mer omfattende utslipps­forpliktelser etter 2012 som også må omfatte USA og viktige utviklingsland.

Kvotesystem

Regjeringen mener det er i Norges interesse med nasjonale utslippsreduksjoner. Ved å starte omstillingen nå, vil vi stå bedre rustet til å møte strengere utslippskrav senere. Regjeringen vil frem til 2008 iverksette en rekke klimatiltak - blant annet videreføre CO 2-avgiften på dagens nivå og innføre et nasjonalt kvotesystem for klimagassutslipp for virksomheter som i dag ikke har slik avgift. Ved å videreføre CO 2-avgiften frem mot 2008 unngår man at utslippene i disse sektorene øker ved lave kvotepriser. Kombinasjonen av virkemidler vil derfor gi de største utslippsreduksjonene i Norge. Nær alle sektorer vil bli omfattet av klimavirkemidler. Dette vil bidra til å oppfylle Kyotoprotokollens krav om demonstrerbar fremgang innen 2005.

- Hovedmålet med å innføre et tidlig kvotesystem er å få utløst ytterligere kostnadseffektive tiltak i Norge. Et kvotesystem vil gi større sikkerhet for utslippsreduksjoner og medføre viktig læring med kvotehandel både for næringslivet og myndighetene, sier miljøvernminister Børge Brende.

Det er viktig for Regjeringen å utforme virkemidlene slik at virksomheter som er lønnsomme med en internasjonal kvotepris i Kyoto-perioden ikke blir nedlagt på grunn av særlig høye klimakostnader før 2008. Derfor legges det opp til at kvotene tildeles vederlagsfritt til virksomhetene - innenfor kravet om en samlet reduksjon i utslippene. Dette sikrer at virksomhetene har incentiver til klimatiltak, uten at de totale kostnadene blir for høye.

Fra 2008 legges det opp til at kvotesystemet kobles til Kyotoprotokollen og utvides til alle sektorer der det er praktisk mulig, slik at det dermed blir hovedvirkemidlet for å oppfylle Norges utslippsforpliktelser for perioden 2008-2012. Dette er i tråd med St.meld. nr 54 (2000-2001) Norsk klima­politikk

Andre tiltak

I tillegg til CO 2-avgiften og kvotesystemet foreslås det i meldingen en rekke andre tiltak som vil gi utslippsreduksjoner i Norge i tråd med Sem-erklæringen:

  • Avfall skal i større grad brukes som energikilde til erstatning for fossilt brensel. Et forbud mot deponering av alt nedbrytbart avfall vil bli vurdert. Sluttbehandlings­avgiften for avfall vil bli lagt om og tilpasset klimapolitikken.
  • Bruken av mineraloljer til oppvarming skal reduseres med minst 25 prosent i perioden (2008-2012) sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 1996-2000. Som ledd i dette skal det utarbeides en strategi for konvertering fra oljefyring til ny fornybar energi.
  • Regjeringen vil styrke forskningen for utvikling av miljøvennlig energiteknologi.
  • Det er Regjeringens mål at det skal etableres rammebetingelser som gjør det mulig å etablere gasskraftverk med CO 2-håndtering.
  • Regjeringen vil legge til rette for at flere oljeinstallasjoner kan få krafttilførsel fra land og vil vurdere ulike ordninger for hvordan dette kan gjøres.
  • Ytterligere utslippsreduserende tiltak knyttet til fakling på sokkelen skal vurderes.
  • Samferdselspolitikken skal effektivt bidra til å redusere klimagass­utslippene. Blant annet vil Regjeringen legge betydelig vekt på miljøegenskaper ved innkjøp av transporttjenester og kjøretøy til statsforvaltningen. Det skal også legges til rette for økt bruk av biodrivstoff.
  • Regjeringen foreslår en avgift på import av HFK og PFK på nivå med CO 2-avgiften for fyringsolje.
  • Det er inngått en avtale med elektrobransjen om reduserte utslipp av SF 6.