Norsk næringsvirksomhet - Varehandel

Varehandelen utgjør en betydelig del av norsk økonomi, og økt omsetning har ført til mange nyetableringer og en dobling i sysselsettingen i løpet av 25 år. Næringen består av flere ledd som agent, grossist og detaljist, som alle står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre.

Fra å være en utpreget småbedriftsnæring foregår det i dag en utvikling mot stordrift i alle ledd av distribusjonskjeden, noe som gir detaljistleddet større makt på bekostning av produsent- og grossistleddet. Dette er særlig tydelig i dagligvarebransjen hvor fire store grupper har en markedsandel ¹²> på over 80 pst.

Det har i de senere år funnet sted en strukturendring i varehandelsnæringen med dagligvarebransjen som pådriver. Et sentralt utviklingstrekk ved næringsstrukturen er fusjoner eller nært samarbeid mellom to eller flere bedrifter. Dette skjer i form av frivillige kjeder, sentralt styrte filialforetak, og gjennom butikkdrift på lisens (franchising). Utviklingen mot stordrift i alle ledd er også en del av varehandelsnæringens forberedelser til økt internasjonal konkurranse. De siste årene har det vært flere utenlandske etableringer i Norge, særlig innen tekstil- og bekledningsbransjen. To av de store norske dagligvarekjedene er for tiden i ferd med å starte lavprisbutikker i våre naboland, i Baltikum og i Øst-Europa.

Et annet utviklingstrekk innen næringen er endret geografisk struktur. I tråd med fraflyttingen fra distriktene til tettsteder og byer forsvant mange av utkantbutikkene, mens detaljhandelen ble konsentrert i kjøpesentre i nærheten av der folk bor. Regjeringen vedtok i 1998 en midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre som er større en 3 000 m ²> og som ønskes lokalisert utenfor by- og tettstedssentra. Hensikten er å bevare sentrumshandelen og å redusere bilbruk forbundet med handel.

11

Nasjonalregnskapstall 1996.
¹²> Norgesgruppen 28,4%, Hakongruppen 21,9%, Forbrukersamvirket 21,3%, Rema 10,6%.