Historisk arkiv

Atomsikkerhetssamarbeidet med Russland - nasjonalt og internasjonalt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Arbeidet nasjonalt og internasjonalt

Nasjonalt

  • Statens strålevern
    Atomsikkerhetssamarbeidet med Russland har de siste årene økt i omfang, samtidig som det er iverksatt store og kompliserte prosjekter. Det har gjort det nødvendig å skille mellom departementets ansvar for overordnet styring og politikkutforming på den ene siden og den faglige oppfølging på den andre. Departementet besluttet derfor i 2003 å styrke Statens stråleverns rolle i gjennomføringen av handlingsplanen.
  • Beslutningen innebærer at Utenriksdepartementet i et årlig tildelingsbrev delegerer bestemte oppgaver til Statens strålevern, samtidig som direktoratet gis i oppgave å utrede aktuelle problemstillinger. Tildelingsbrevet definerer Strålevernets oppgaver når det gjelder de risiko- og miljøkonsekvensvurderinger som skal utarbeides for prosjektene. Strålevernet gis også i oppdrag å styrke regelverksutviklingen i samarbeidet med russiske tilsynsmyndigheter og samarbeidet om atomberedskap og tidlig varsling av ulykker. Departementet har videre anmodet Strålevernet om å gjenoppta undersøkelsene fra 1990-tallet om forholdene ved russiske reprosesseringsanlegg, med særlig vekt på avfallsbehandling, lagring og gjenvinning av atomavfall.
  • Den nye ordningen innebærer at Statens strålevern blir fagdirektorat for Utenriksdepartementet i gjennomføringen av handlingsplanen innenfor strålevern, atomsikkerhet, beredskap, ikke-spredning og radioaktiv forurensning.
  • Fylkesmannen i Finnmark har gjennom oppdragsbrev fra Utenriksdepartementet fått prosjektlederansvar i forbindelse med Norges innsats i Andrejevbukta og utskiftningen av radioaktive strontiumbatterier til miljøvennlig solcellepanel i russiske fyrlykter. Prosjektlederansvaret innebærer praktisk og teknisk tilrettelegging av arbeidet i nært samarbeid med Statens strålevern. Fylkesmannen i Finnmark er i god dialog med myndigheter og private aktører på russisk side i forhold til gjennomføringen av prosjektene. I tillegg er Fylkesmannen, sammen med Statens strålevern, Norges representant i den internasjonale koordineringsgruppen for Andrejevbukta.
  • Utenriksdepartementets rådgivende utvalg for atomsaker ledes av Utenriksdepartementet og består av representanter fra Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings-og handelsdepartementet, Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet, Statens strålevern, Institutt for energiteknikk og Forsvarets forskningsinstitutt. Utvalget møtes ved behov og drøfter løpende saker, herunder prosjektsøknader under atomhandlingsplanen.

Internasjonalt

  • Den norsk-russiske felleskommisjonen under Rammeavtalen om atomsikkerhetssamarbeid. Arbeidet i kommisjonen ledes fra norsk side på statssekretærnivå og fra russisk side av viseminister for atomenergisaker. For øvrig deltar representanter for berørte myndigheter og forvaltningsorganer i de to land. Kommisjonen møtes årlig for å gjennomgå samarbeidet generelt og status for konkrete prosjekter.
  • G8 Globale partnerskap mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og –materiale ble opprettet under G8 møtet i Kananskis, Canada 2002. Hensikten er å støtte samarbeidsprosjekter særlig overfor Russland for å arbeide for ikke-spredning, nedrustning, antiterrortiltak og atomsikkerhet. G8 landene har forpliktet seg til å bevilge inntil 20 milliarder dollar over en tiårsperiode spesielt til prioriteringsområdene destruksjon av kjemiske våpen, opphugging av atomubåter, lagring av fissilt materiale og sysselsetting for tidligere våpeneksperter. Norge sluttet seg til partnerskapet i juni 2003 og har stilt i utsikt et bidrag på 100 millioner euro over 10-årsperioden.
  • EUs nordlige dimensjon (NDEP - Northern Dimension Environmental Partnership)
    NDEP er en del av EUs handlingsplan for den nordlige dimensjonen, vedtatt på toppmøtet i Feira, Portugal i 2000. Et eget fond - NDEP Support Fund - ble etablert i 2001 for å koordinere miljøinnsatsen innenfor den nordlige dimensjon. Fondet har to programmer, et for miljøtiltak og et for atomsikkerhetstiltak. Pr. 1. januar 2004 var det innmeldt nær 200 mill. euro til fondet, hvorav omlag 148 mill. euro er øremerket atomsikkerhetstiltak. European Bank for Reconstruction and Development (EBRD) forvalter fondets midler og leder prosjektarbeidet. Norge har meldt inn ti millioner euro. Hele summen er øremerket atomsikkerhetstiltak. Norge har sete både i fondets øverste beslutningsorgan (bidragsyterforsamlingen - Assembly of Contributors) og i den operative komité for atomsakene (Nuclear Operating Committee).
  • Det nordiske miljøfinansieringsselskapet - Nefco (Nordic Environment Finance Corporation) ble etablert i 1990 av de nordiske landene og har som oppgave å finansiere miljøprosjekter i Sentral- og Øst-Europa. Målsettingen er å gjennomføre miljøprosjekter i Nordens nærområder. Kriteriene for at Nefco antar et prosjekt er lokalisering til Sentral- og Øst-Europa (spesielt Østersjøområdene og Barentsregionen) og at prosjektet har en relevant miljøeffekt. Det er flere myndigheter på norsk side som er involvert i Nefcos arbeid. Norge har bidratt gjennom Nefco med 18 mill. kr. til et miljøprosjekt i Estland (Sillamäe-prosjektet) og 25 mill. kr. til Lepse-prosjektet.
  • Ekspertgruppen – CEG (Contact Expert Group) ble etablert under FNs internasjonale atomenergibyrå (IAEA - International Atomic Energy Agency) i 1996 for å koordinere internasjonal innsats for å håndtere radioaktivt avfall og brukt kjernebrensel i Russland.
    CEGs hovedmålsetninger er å:
    - fremme internasjonalt samarbeid mellom donorer som er involvert i atomsikkerhetsarbeid i Russland
    - være et forum for diskusjon og informasjonsutveksling for å identfisere prioritetsområder og anbefalinger for videre samarbeid
    - bidra til å unngå unødvendig overlapping mellom prosjekter i Russland og sikre at prioriteringene er veloverveide og kommunisert til det internasjonale samfunn
    - være kontaktpunkt for tilrettelegging av samarbeid
    CEG avholder en rekke seminarer gjennom året og inviterer et bredt spekter av eksperter og myndighetspersoner fra Russland og donorland for å drøfte aktuelle problemstillinger.
  • MNEPR-avtalen – Multilateral Nuclear Environmental Programme in the Russian Federation.
    Den multilaterale rammeavtalen for atomsikkerhetsprosjekter i Russland ble undertegnet i Stockholm i mai 2003 og utgjør et rammeverk for samarbeid mellom russiske myndigheter og internasjonale donorer på atomsikkerhetsfeltet. Avtalen regulerer bl.a. juridiske og skattemessige forhold mellom russiske og internasjonale parter. Avtalen er foreløpig signert av Norge, Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Nederland, Russland, Sverige, Storbritannia, USA, EU og Den europeiske atomenergikomitéen.