Historisk arkiv

Tolkningsuttalelse om skatteplikt på godtgjørelse for arbeid i boligsameier

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Brev til Skattedirektoratet

Skattedirektoratet
Postboks 6300 Etterstad
0603  OSLO
 


       
Deres ref                               Vår ref                                    Dato
                                            07/2755 SL EMA/KR                  24.10.2007

Tolkningsuttalelse om skatteplikt på godtgjørelse for arbeid i boligsameier

Sakens bakgrunn

Skattedirektoratet avga 12. mars 2007 en bindende forhåndsuttalelse om skatteplikt på godtgjørelse for arbeid i boligsameier. Saken gjaldt en skattyter som ønsket å arbeide som styreformann i det boligsameiet han selv bodde i. Direktoratet la til grunn at utbetalingen ville anses å komme fra den enkelte sameier og ikke fra sameiet som sådan. Direktoratet uttalte i denne forbindelse at godtgjørelse for styreverv i et boligsameie er skattefri og fritatt for lønnsinnberetning så lenge den ikke overstiger 1000 kroner for hver sameier. Det er i uttalelsen ikke tatt stilling til om det samme vil gjelde for godtgjørelse for annet arbeid i sameieforhold enn styreverv. Det rettslige grunnlaget for uttalelsen tilsier imidlertid at synspunktet antagelig også må legges til grunn for annet lønnet arbeid for boligsameier, som lønn til vaktmester, forretningsfører etc.

Finansministeren har i brev 8. juni 2007 kommentert den bindende forhåndsuttalelsen i svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Svein Flåtten. Finansministeren bemerket at hun ikke uten videre er enig i direktoratets uttalelse. Det ble videre uttalt at Finansdepartementet i samråd med Skattedirektoratet skal foreta en nærmere vurdering av rettstilstanden på dette området.

Som følge av finansministerens uttalelse publiserte Skattedirektoratet 14. juni 2007 en artikkel om sakens utvikling på skatteetatens nettside (skatteetaten.no). I artikkelen orienterer direktoratet om sakens utvikling og skriver: ”Rettstilstanden er etter dette uavklart. Skattedirektoratet vil informere nærmere så snart en avklaring foreligger.”

Også i den bindende forhåndsuttalelsen på skatteetatens nettside ble det informert om at rettstilstanden er uavklart og gitt en lenke til ovennevnte artikkel.

Departementets syn på saken
Departementet er kommet til at den bindende forhåndsuttalelsen ikke gir et korrekt bilde av gjeldende rett.

Skattedirektoratet har i uttalelsen forutsatt at et boligsameie ikke anses som et eget rettsubjekt og på den bakgrunn lagt til grunn at utbetalingene må anses å komme fra den enkelte sameier.

Departementet antar imidlertid at det ikke kan være noe i veien for at et boligsameie – i alle fall i enkelte sammenhenger – kan opptre som et eget rettssubjekt. Bl.a. forutsettes dette i eierseksjonsloven § 44, som foreskriver regnskapsplikt for boligsameier, og § 45, som pålegger boligsameier med 21 eller flere seksjoner å ha revisor. Videre skal boligsameier som består av ni eller flere seksjoner, registreres i Foretaksregisteret, jf. eierseksjonsloven § 11 tredje ledd. Det fremgår også av Ot.prp. nr. 33 (1995–96) at det ”antagelig [vil] være hensiktsmessig at sameiet behandles som en enhet i forbindelse med de offentligrettslige regler om arbeidsgiverregistrering”.

Etter departementets oppfatning må spørsmålet om beskatning av utbetalinger fra boligsameier løses med utgangspunkt i ligningsloven § 6–2 og forskrift 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten. Dersom utbetalingene er unntatt fra innberetningsplikt etter denne forskriften, er inntekten heller ikke skattepliktig, jf. skatteloven § 5–15 første ledd bokstav i.

I forskrift 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten § 1 heter det:

”Når samlede lønnsutbetalinger til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 1.000 kreves dette ikke lønnsinnberettet. Samlede lønnsutbetalinger som ikke overstiger kr 2.000 kreves likevel ikke innberettet når utbetalingene bare gjelder arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig.”

Etter departementets oppfatning er det vesentlige poenget at unntaksbestemmelsene i forskrift 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten § 1 er begrunnet i forenklingshensyn, og at bestemmelsen er ment å gjelde små, enkeltstående arbeidsoppdrag. Hvis man legger til grunn den rettsoppfatning som følger av den bindende forhåndsuttalelsen, vil bl.a. helt vanlige inntekter fra ordinært hel- og deltidsarbeid for boligsameier kunne bli fritatt for beskatning.

Videre vil en slik tolkning innebære at skatteplikten til styremedlemmer o.l. vil kunne være avhengig av om utbetalingen kommer fra et boligsameie eller f.eks. et borettslag. Departementet kan ikke se noen grunn til en slik forskjellsbehandling.

Synspunktet vil også medføre uheldige konsekvenser i de tilfeller hvor utbetalingene overstiger beløpsgrensen, ettersom plikten til å foreta skattetrekk, levere lønnsoppgaver etc. i så fall vil påhvile den enkelte sameier.

På denne bakgrunn antar departementet at utbetalinger til styremedlemmer o.l. må anses for å komme fra boligsameiet, og ikke fra den enkelte sameier. En slik utbetaling vil dermed være skattefri dersom den samlet sett er under 1000 (ev. 2000) kroner.

Departementet tar her ikke stilling til hvilke utbetalinger som ”bare gjelder arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig”.

Finansdepartementets tolkning presiserer gjeldende rett på et område hvor rettstilstanden tidligere har vært uklar. Departementet antar derfor at uttalelsen ikke bør få noen betydning for tidligere ligningsvedtak.

Avgrensningsspørsmål
Departementets standpunkt innebærer at det må sondres mellom utbetalinger fra sameiet og utbetalinger fra den enkelte sameier. En slik grensedragning må også foretas i andre tilsvarende tilfeller, f.eks. mellom utbetalinger fra borettslag og utbetalinger fra den enkelte andelshaver. Departementet antar at prinsippene for slike grensedragninger i utgangspunktet bør være sammenfallende.

Grensen bør etter departementets mening trekkes med utgangspunkt i om jobben må regnes som ett, sammenhengende arbeidsforhold eller mange små, enkeltstående oppdrag. Det reelle forhold er avgjørende, ikke den formelle utforming av avtalen. Sentrale momenter i vurderingen er
• om arbeidet knytter seg til fellesarealet eller den enkelte, utseksjonerte del
• om avtalen sluttes av styret med virkning for alle sameierne, eller om den enkelte sameier står fritt til å være part i avtaleforholdet eller ikke

Typisk vil utbetalinger til styremedlemmer og vaktmester måtte anses å komme fra sameiet. Dette er arbeid som først og fremst utføres for fellesskapet. Hvis det derimot dreier seg om et tilfelle hvor styret i boligsameiet har forhandlet frem en avtale, men den enkelte sameier selv velger om han vil benytte seg av tjenesten, taler dette for at beløpsgrensen vil gjelde for den enkelte sameier.

 
I de tilfeller hvor det dreier seg om mange, enkeltstående oppdrag, må det vurderes om oppdragstakeren i realiteten driver næring. I så fall vil unntaket fra innberetningsplikten ikke være relevant.

Med hilsen
Knut Erik Omholt  e.f.
avdelingsdirektør
                                                  Erlend Malde 
                                                  førstekonsulent