Statsbudsjettet 2021:

- Vi må bekjempe hatkriminalitet

Regjeringen foreslår å styrke arbeidet mot hatkriminalitet med 10 millioner kroner i statsbudsjettet for 2021

Hatkriminalitet er straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger til religion eller livssyn, hudfarge, nasjonal og etnisk opprinnelse, homofil orientering, funksjonsevne med videre.

– Hatkriminalitet er alvorlig, både for dem som rammes direkte og fordi det rammer indirekte ved å skape frykt hos en gruppe i befolkningen. Regjeringen ønsker derfor å styrke det forebyggende arbeidet mot hatkriminalitet med nye stillinger til et nasjonalt kompetansemiljø, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

På denne bakgrunn foreslår regjeringen å bevilge syv millioner kroner til å etablere et nasjonalt kompetansemiljø som skal være til støtte for alle politidistrikt. Kompetansemiljøet skal bygge på og forsterke allerede eksisterende miljøer som har kunnskap om feltet. Regjeringen foreslår også tre millioner kroner til forskning på feltet.

– Politiet har allerede gjort mye viktig kompetansehevende arbeid på feltet. Samtidig viser anmeldelsesstatistikken at det til dels er store variasjoner i antall anmeldelser av hatkriminalitet mellom de enkelte politidistrikt. Dette fører til at politidistriktene får ulik erfaring med konkrete saker. Det nasjonale kompetansemiljøet vil være et verdifullt bidrag til å løfte politiets arbeid med forebygging og bekjempelse av hatkriminalitet ytterligere, sier Monica Mæland. Gjennom midler til forskning ønsker vi også å øke fenomenforståelsen på feltet.

Bakgrunn

Innsatsen og kompetansen mot hatkriminalitet er styrket de senere årene.

Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lansert i 2014 og revidert i 2020. Senter for ekstremismeforskning: Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold ble etablert i 2016. Senteret skal utvikle empirisk og teoretisk kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og hatkriminalitet i Norge og andre steder.

Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer (2016-2020) bidro til en større innsats mot hatkriminalitet. Som en oppfølging av strategien legges det årlig frem statistikk som viser anmeldt hatkriminalitet i Norge. I 2018 ble en veileder for registrering av hatkriminalitet distribuert til alle politidistrikt. Veilederen skal bidra til å i større grad avdekke hatkriminalitet og registrere saker riktig.

I Handlingsplan mot antisemittisme (2016-2020) omhandler ett av tiltakene å registrere antisemittisme som motiv for hatkriminalitet i politiets straffesaksregister. Antisemittisme ble tatt inn som eget hatmotiv i 2018.

Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (2020-2023) har flere tiltak som omhandler arbeidet mot hatkriminalitet. På bakgrunn av tiltak om å vurdere hvordan et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet kan bygges opp for å være til støtte for alle politidistrikt forslår nå regjeringen midler til et slikt kompetansemiljø.

I Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer (2020-2023), som ble lansert i september, går et av tiltakene ut på at hatkriminalitet mot muslimer skal registreres som hatmotiv i politiets straffesaksregister.