Sjekkes mot fremføring

Vi i regjeringen er opptatt av trygghet for helsa – og vi har sagt at vi skal gjennomføre en helsereform for fremtidens helsetjeneste.

Og når vi snakker om fremtidens helsetjeneste, så er klinisk forskning og kunnskapsbaserte tjenester helt sentralt.

Utgangspunktet vårt er: Klinisk forskning skal være en naturlig del av det å behandle pasienter.

***

Klinisk forskning kan ha en stor verdi. For pasienten, for utviklingen av hele helsetjenesten, for verdiskaping og konkurranseevne og for beredskap.

Vi trenger et helhetlig system for klinisk forskning som gjør at vi kan utvikle og utløse denne verdien.

***

I den nye handlingsplanen holder vi fast ved visjonen om at klinisk forskning skal være en integrert del av all klinisk praksis og pasientbehandling. Dette er et sterkt og tydelig budskap, som jeg opplever har stor støtte hos dere.

Når vi nå tar satsingen på klinisk forskning inn i de neste ti årene, utvider vi visjonen til at Norge skal være blant de mest attraktive land i Europa for gjennomføring av industrifinansierte studier.

Dette fordi kliniske studier er viktig for å utvikle samarbeidet med helsenæringen, for å tilføre private investeringer til norsk forskning og for å øke vår konkurranseevne. Med dette speiler vi utviklingen i Europa.

I 2036 skal vi ha et godt utbygd og effektivt økosystem for klinisk forskning som er integrert med og understøtter tjenesteutøvelsen.

Og som kan skaleres opp og respondere raskt ved kriser. Derfor er forskningsberedskap løftet frem som et nytt tema i planen.

I planen forklarer vi hvordan vi ser for oss at integrasjonen av klinisk forskning i pasientbehandlingen skal skje.

I alt fra ledelse og virksomhetsplanlegging, til hvordan systemene for pasientbehandling i større grad må legge til rette for klinisk forskning, til solide infrastrukturer og tilstrekkelig kapasitet i kritiske støttefunksjoner.

Og ikke minst at fagfolkene har tid og kompetanse til å utføre oppgaver i klinisk forskning.

Vi kaller dette strategisk, operativ og kulturell integrasjon.

I stort handler dette om å normalisere klinisk forskning som en del av driften.

Verdien av klinisk forskning øker hvis den tas i bruk. Derfor omtaler vi også betydningen av at kunnskapen omsettes til praktisk handling.

Og vi løfter frem evaluering som viktig. Vi må vite om sentrale virkemidler for klinisk forskning har effekt, og bruke den kunnskapen i videre politikkutforming og justering av virkemiddelbruken.

***

I den nye handlingsplanen tar regjeringen tre hovedgrep for å styrke kliniske studier og klinisk forskning.

Vi vil:

  1. Vurdere aktivitetsbasert finansiering av klinisk forskning

Det vil si: Bidra til sterkere insentiver for klinisk forskning i spesialisthelsetjenesten gjennom aktivitetsbasert finansiering av kliniske behandlingsstudier – fordi dette vil bidra til integrering av klinisk forskning i klinisk praksis.

  1. Bli mer digitale enn før – bruke data og KI

Det vil si: Øke bruken av digitale løsninger, helsedata og kunstig intelligens for å forenkle og effektivisere forskningsprosessene. Hver dag spart på byråkrati, venting, søknadsskjema og unødvendig rapportering, er en dag tjent og som gir mer forskningstid til personellet.

  1. Godkjenne studier raskere enn før

Det vil si: Iverksette tiltak for raskere godkjenning og gjennomføring av kliniske studier og klinisk forskning, noe som vil bidra til å gjøre Norge mer attraktivt for helsenæringen.

***

Den nye planen omfatter klinisk forskning i bredt. Derfor ønsker vi fullstendige nasjonale data om hvor mange kliniske studier som gjennomføres og hvor mange pasienter som deltar i klinisk forskning i hele helsetjenesten.

I dag har vi bare nasjonale data om en undergruppe av kliniske studier i spesialisthelsetjenesten, kalt kliniske behandlingsstudier.

Antall kliniske behandlingsstudier har ligget relativt stabilt. De siste tre årene er det inkludert om lag 20 000 nye pasienter i slike studier i spesialisthelsetjenesten. Det er bra.

Men, og det er et stort men. Vi vet ikke hvor mange pasienter som deltar i klinisk forskning, og i hvilke deler av tjenesten.

Mer statistikk vil legge til rette for mer datadrevet planlegging, oppfølging og styring av aktiviteten.

Flere treffsikre indikatorer gjør det mulig å følge med på utviklingen, og justere kursen ved behov.

***

Innsatsen skal konsentreres rundt fem områder, med tilhørende mål og indikatorer.

For å øke synligheten og bidra til mer datadrevet planlegging, styring og oppfølging av klinisk forskning ønsker vi å utvikle mer data.

Derfor inneholder planen flere indikatorer som handler om leveranser og resultater. I tillegg til at vi vil utvikle mer statistikk om aktiviteten og på sikt redusere manuell rapportering.

***

Det første innsatsområdet er økte muligheter for pasienter til å delta i klinisk forskning. Med dette ønsker vi at pasienter har likeverdige muligheter for å delta i kliniske studier.

Målet vi skal følge med på her er årlig økning i pasienter som deltar i klinisk forskning.

Jeg vil trekke frem ett tiltak som skal gjennomføres i planperioden: Utvikle nasjonale data om deltakelse i kliniske studier som kan vises i sanntid.

I dag vet vi ikke hvor mange pasienter som deltar i kliniske studier, og det vil vi gjøre noe med.

Informasjon om deltakelse må registreres i pasientjournal og andre administrative systemer.

Når det er studier som innebærer pasientoppfølging skal informasjon om dette rapporteres til Norsk pasientregister. Etter hvert ønsker vi at det også skal rapporteres til Kommunalt pasient- og brukerregister.

I tillegg omtaler vi hvordan vi kan øke rekruttering gjennom nasjonale digitale fellesløsninger på helsenorge.no som sanntidsoversikt over alle kliniske studier og digitalt samtykke.

***

Gjennomføre klinisk forskning som en integrert del av tjenesteutøvelsen er vårt andre innsatsområde.

Med dette ønsker vi at klinisk forskning skal gå side om side med pasientbehandlingen.

Alt av personell kan ha oppgaver i klinisk forskning og det legges til rette for dette gjennom ledelse, insentiver og økt systematikk.

Målet vi skal følge med på her er dobling av forskningsårsverk i klinisk forskning innen 2036.

Forskningsårsverk inkluderer alle som bruker hele eller deler av sin stilling til klinisk forskning.

Her vil jeg særlig få løfte frem følgende tiltak: Klinisk forskning som del av pasientbehandling inngår i aktivitetsbasert finansiering i sykehusene. Dette var svært mange opptatt av i innspillene.

Helsedirektoratet utreder om kliniske meroppgaver som tilkommer kliniske behandlingsstudier kan håndteres som en del av aktivitetsbasert finansiering i sykehusene.

Forskning knyttet til pasientbehandling bør synliggjøres og finansieres på lik linje med annen pasientrettet behandling.

Vi omtaler også klargjøring av hele helsetjenestens ansvar for klinisk forskning, blant annet vil vi utrede om den offentlige tannhelsetjenesten skal ha et lovpålagt ansvar for forskning.

Vi omtaler videre strukturerte karriereveier i klinisk forsking for nøkkelpersonell, utvikling av solide forskningsmiljøer gjennom senterordninger og forskningssamarbeid.

***

Vårt tredje innsatsområde er mer samarbeid mellom helsetjenesten og næringslivet. Vi ønsker å videreutvikle samarbeidet med helsenæringen i perioden.

Målet vi skal følge med på her er økning i næringslivets investeringer i forsknings- og utviklingsarbeid.

Et sentralt tiltak er å videreutvikle NorTrials-partnerskapet.

Her ber vi om at helsenæringens rolle i partnerskapet videreutvikles ved at det gjøres en kartlegging av om enkeltfirma kan bidra med finansiering eller andre former for bidrag, og etter hvilken modell.

Det skal utvikles verdensledende forløp for industrifinansierte studier.

Her omtaler vi kritiske faktorer som er særlig viktige for gjennomføring av slike studier.

Den nasjonale portalen for vurdering av gjennomførbarhet i NorTrials skal videreutvikles til en datadrevet tjeneste for å analysere muligheter for gjennomføring av en aktuell studie i Norge, basert på pasientgrunnlag og utvelgelse av studiesteder.

Vi omtaler også behov for sterkere kobling mellom kliniske studier og metodevurderinger.

Formålet er at Norge skal bli et attraktivt land for gjennomføring av kliniske studier, også for oppfølgingsstudier etter lansering, og til at slike studier i større grad genererer dokumentasjon som er relevant for norske beslutningsprosesser.

***

Effektiv og trygg gjennomføring av klinisk forskning gjennom digitale løsninger er det fjerde innsatsområdet.

Effektive regulatoriske prosesser gir bedre klinisk forskning. Vi må bruke de mulighetene digitalisering og kunstig intelligens gir for å gjøre arbeidsprosessene enklere.

Målet vi skal følge med på her er at Norge skal effektivisere gjennomføring av kliniske studier gjennom bruk av digitale løsninger, registerdata og kunstig intelligens

Her skjer det godt arbeid i regi av Direktoratet for medisinske produkter, som blant annet deltar i utprøving av kortere tidslinjer for søknader om multinasjonale kliniske utprøvinger.

Det skal gis bedre tilgang til skreddersydd statistikk for å støtte planlegging av klinisk forskning. Det handler om å bruke helseregistrene våre, som er i verdensklasse. En forenklet søknadsprosess gjennom Helsedataservice skal gi tilgang til skreddersydd statistikk.

Helsedataservice skal være best i Norden i saksbehandlingstid for utlevering av data.

***

Og til sist: Internasjonalt samarbeid og forskningsberedskap.

Vi skal ta del i det europeiske og internasjonale samarbeidet om klinisk forskning, for økt konkurransekraft og bedre forskningsberedskap.

Målet vi skal følge med på er at Norge skal være topp tre i Europa på antall kliniske studier per millioner innbyggere i perioden.

Vi har denne plassen i dag, og den må vi beholde.

Sentrale tiltak er å inngå mer nordisk og bilaterale avtaler om klinisk forskning og deling av helsedata. Og økt europeisk og internasjonalt forskningssamarbeid.

Vi skal delta i europeiske og globale initiativer innenfor pandemiberedskap. Her har nasjonalt nettverk for pandemiforskningsberedskap og Folkehelseinstituttet sentrale roller.

***

Det er en tydelig forbindelse mellom den forrige planen og regjeringens nye handlingsplan.

Vi skal gjennomføre det gode utviklingsarbeidet som er påbegynt, videreutvikle sentrale tiltak og samtidig skru kraftigere til på noen virkemidler.

Jeg har store forventninger til at vi vil se effekter av den store innsatsen som allerede er lagt ned i hele helsetjenesten, hos regulatoriske myndigheter, kunnskapsetaten Folkehelseinstituttet, teknologioverføringskontorene, infrastrukturer og nettverk, og helsenæringen.

Takk for oppmerksomheten!