Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen, riktig god morgen! 

Allers først vil jeg si tusen takk til ekspertgruppen som har gjennomført et grundig arbeid, men som vi forstår et krevende arbeid og et vanskelig arbeid. 

Jeg vil takke leder av utvalget, Bjørn Henning Østenstad, professor ved Universitetet i Bergen, og ikke minst medlemmene i ekspertutvalget: Tove Bergh, styreleder ALS Norge; Morten Magelssen professor ved Universitetet i Oslo; Liv Mathiesen, også professor ved Universitetet i Oslo, og Cathrine Nordstrand, som vi senest hørte fra, styremedlem i ALS Foreningen – Alltid Litt Sterkere. 

Takk også til alle pasienter, pårørende, fagmiljøer og ulike organisasjoner som har gitt innspill, delt erfaringer. Det er viktig i dette arbeidet!

Så vil jeg si at jeg har sett frem til å motta denne rapporten. Dette er en viktig rapport, fordi det handler om mennesker som lever med alvorlig og ofte sjelden sykdom – som har kort forventet levetid, og som mangler etablerte behandlingsalternativer. 

Jeg skal være den første til å understreke at vi alle forstår at når muligheten til å prøve ny behandling og tiden er knapp og alternativene er få, så betyr håp veldig mye. 

Håp er noe vi alle sammen trenger, og håp er noe som kan ta oss også gjennom vanskelige tider. 

Samtidig er det viktige hensyn regelverket skal balansere. Legemidler som er i en tidlig utviklingsfase kan ha begrenset dokumentasjon om kvalitet, om sikkerhet og om effekt. 

Derfor er jo utfordringen for lovgiver og for de som skal følge regelverket å finne denne gode balansen mellom å gi pasienter en mulighet og ansvaret for at all behandling som gis i Norge er forsvarlig. 

Rapporten viser også hvor viktig det er at pasienter og pårørende møtes med raske, konkrete og forståelige vurderinger. 

Uklarhet om grunnlaget for avgjørelser kan både svekke tilliten til og også bli en ekstra belastning i en allerede svært krevende situasjon. Dette mener jeg pasientorganisasjonene har fått fram på en veldig tydelig måte, og det er all grunn til å lytte til det de sier om dette. Vi må ta det på alvor. 

Det er en omfattende rapport. Ekspertgruppen foreslår blant annet tydeligere regler for tidlig tilgang, bedre retningslinjer for saksbehandlingen, og en styrking av kliniske studier – som også fortsatt skal være hovedveien til legemidler i tidlig fase, slik flertallet i gruppen foreslår. 

Gruppen har synliggjort viktige uenigheter, og da er det viktig å understreke følgende: Vi kommer selvfølgelig både til å vurdere anbefalingene, og dere kan være helt trygge på at vi kommer også til å gå grundig inn i dissensene. 

Regjeringen har ikke tatt stilling til hvordan denne rapporten skal følges opp. Vi har fått den nå, og vi kommer selvfølgelig til å lytte til alle stemmer. Både flertallet og mindretallet. Det skulle bare mangle. Det er sånn demokratiet fungerer. 

Det er særlig interessant fra oss å få tilbakemelding på forslaget fra utvalget om en ny forskriftshjemmel. Det kan det være verdt å innføre. Det er et gjennomslag for stortingsflertallet, som tok initiativet til dette arbeidet, at en har klart å komme fram til et slikt forslag. 

Det er noen av forslagene i denne rapporten, som jeg mener at kan og bør følges opp raskt. Direktoratet for medisinske produkter kan bruke rapportens vurderinger til å gjøre saksbehandlingen tydligere, mer konsistent og mer tillitsvekkende – til pasientene våre sitt beste. 

Det er ikke noe som trenger å vente, og jeg forutsetter at dette gjøres umiddelbart. 

Når det gjelder forslag til forskriftsendringer, så vil det kreve en grundigere prosess. Det vil ta noe mer tid. Nå sender vi altså denne rapporten på bred høring, slik at alle som har innspill og tilbakemeldinger skal få muligheten til å si akkurat hva de mener. 

Og dere, målet vårt er klart. Vi skal ha best mulige. Vi skal ha forsvarlige. Og skal ha tillitsvekkende løsninger for pasienter som befinner seg i en sårbar situasjon. 

Med det vil jeg takke hele ekspertgruppen for arbeidet – takk for rapporten, som vi nå skal følge opp videre.