Tidlig tilgang til legemidler for alvorlig syke med kort forventet levetid

Rapport fra ekspertgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet

Les dokumentet

Gruppen ble nedsatt 2. mai 2026 og fikk i oppdrag å ferdigstille sitt arbeid innen 2. oktober 2026. Et mindretall har tatt dissens på fem punkter, og i tillegg avgitt en generell særmerknad om tematikken som er inntatt i rapporten. Man skal være oppmerksom på at de punktene hvor uenighet er valgt synliggjort gjelder sentrale spørsmål i utredningen. Ekspertgruppen avgir hermed sin rapport.

Bakgrunnen for nedsettelsen av ekspertgruppen om tidlig tilgang til legemidler (heretter Ekspertgruppen) kan relateres til den krisen som oppstår når enkeltmennesker rammes av alvorlig sykdom og kort forventet levetid, og det ikke finnes kurativ eller etablert livsforlengende behandling. For pasienter og pårørende med begrenset tid, kan tilgang til legemidler under utprøving oppleves som det eneste gjenværende håpet. Den offentlige debatten – særlig aktualisert gjennom avslag på søknader om godkjenningsfritak for ILB – har synliggjort at pasienter, pårørende, pasientorganisasjoner, politikere og andre har problemer med å forstå forvaltningens begrunnelser for å nekte tilgang. For pasienter med kort forventet levetid kan strenge krav til dokumentasjon av sikkerhet og effekt oppleves som uforståelige barrierer, all den tid alternativet – det å stå uten noe forsøk på behandling – uansett har et dødelig utfall.

Debatten som fulgte i kjølvannet av forvaltningens avslag på tilgang til legemiddelet ILB for pasienter med amyotrofisk lateralsklerose (ALS), ledet frem til Stortingets behandling av Innst. 159 S (2025–2026). Et samlet stortingsflertall signaliserte et ønske om å legge bedre til rette for tilgang til legemidler i tidlig fase for pasienter med kort forventet levetid. Samtidig ba Stortinget om oppnevning av en ekspertgruppe for å utrede de krevende etiske, juridiske og medisinske avveiningene en slik åpning reiser.