Det er samfunnets samlede ressurser som i fellesskap ivaretar vår sikkerhet, som regjeringen også slår fast i vår nasjonale sikkerhetsstrategi. I totalforsvarsåret 2026 skal vi både styrke vår egen nasjonale forsvarsevne, møte utfordringene vi står i sammen med våre allierte, og øke motstandskraften i samfunnet vårt.

Geopolitisk utvikling

Norge har en unik geografisk posisjon, som krever at vi må ha situasjonsforståelse og følge med i Norden, nordområdene og Arktis. På Kola-halvøya ligger Russlands største konsentrasjon av maritime atomvåpen – en helt sentral del av landets annenslagsevne og kjernefysiske kapasitet. Selv om Russland lider store tap i Ukraina, fortsetter de opprustningen av Nordflåten. Her finnes strategiske ubåter som kan avfyre ballistiske missiler fra under polarisen, mot mål på begge sider av Atlanterhavet, samt multirolle-angrepsubåter som kan bære kjernevåpen, og drive sabotasje mot kritisk infrastruktur på havbunnen. 

Det såkalte «bjørnegapet» mellom Svalbard og fastlandet er grunt, og her kan Norge overvåke og følge russiske ubåter. Men når de kommer ut i verdenshavene, blir de vanskeligere å spore. Befinner de seg i GIUK-gapet (havområdet mellom Grønland, Island, Storbritannia), kan de hindre allierte i å komme Norge til unnsetning, og svekke Norges evne til å komme våre allierte til unnsetning. Russlands strategi er å etablere kontroll over dette området, og det er grunnen til at den maritime satsingen i Forsvarsløftet er sentral for å opprettholde vår avskrekking og sikkerhet. Vi er NATOs øyne og ører i nord.

Å styrke forsvarsbudsjettene gjør Norge tryggere

Sikkerhetssituasjonen gjør at ivaretakelse av Norges sikkerhet kommer til å være mer krevende fremover. Det betyr at vi må utvikle forsvar og samfunnsberedskap for en ny tid. Vi øker i år forsvarsbudsjettet med 4,2 milliarder kroner for å følge opp langtidsplanen. Totalt har Norges forsvarsbudsjett økt fra 65 milliarder kroner i 2021, til 180 milliarder kroner i år, inkludert Ukraina-støtten. Alvoret understreker betydningen av økt nasjonal kapasitet for kontinuerlig tilstedeværelse og innsats, for å bidra til stabilitet i våre nærområder. Det koster mer å drifte Forsvaret, med kontinuerlig operativ aktivitet og øvelser. Vi øker derfor Forsvarets driftsrammer med 2,5 milliarder kroner, hvorav 482 millioner kroner er til å opprettholde og styrke aktivitetsnivået i Forsvaret.

Vi inngår flere strategiske partnerskap med allierte, for eksempel videreutvikler vi samarbeidet med Storbritannia om nye fregatter, og kjøper flere ubåter sammen med Tyskland. Med Sverige og Finland som nye NATO-medlemmer, er sikkerheten i Norden betydelig styrket. I 2026 vil vi jobbe videre med å integrere våre planverk på tvers av landegrensene. Noe av det viktigste i Forsvarsløftet er derfor fortsatt å:

  • Prioritere nasjonal kapasitet og evne til overvåkning og situasjonsforståelse i nord,
  • Fornye flåten til Sjøforsvaret,
  • Øke evnen til kontinuerlig nasjonal militær tilstedeværelse i det maritime domenet,
  • Styrke luftvernet av Norge,
  • Utvide Hæren og Heimevernet.

Det er dyrt å ruste opp. Vi må likevel aldri miste blikket av det viktigste: Det er utrolig mye dyrere å ikke være forberedt, enn å bruke pengene som trengs.

Sivil beredskap for hele samfunnet

Læring fra Ukraina viser at sivil beredskap, motstandskraft og samarbeid mellom kommuner, næringsliv og frivillige organisasjoner er avgjørende. Totalforsvarsåret 2026 handler nettopp om dette: Norges totalforsvar skal fungere i fred, krise og krig. Vi må fortsette å øve på å håndtere digitale angrep, sikre kritisk infrastruktur og styrke samfunnet mot polarisering og desinformasjon. 

Noe av beredskapen handler om høyere innovasjonstakt. Droner og autonome systemer har endret dynamikken på slagmarken, og Norge skal være i front når det gjelder å utvikle og implementere ny teknologi. Derfor lanserte regjeringen ny dronestrategi for forsvarssektoren før jul i fjor. Krigen i Ukraina viser at det pågår et krevende teknologikappløp i moderne krigføring. Ingen krig er helt lik den forrige, men alt tyder på at innovasjonstakten vi ser i Ukraina, er en utvikling Norge og Forsvaret må fortsette å lære av.

Ukraina kjemper for hele Europa

Russlands angrepskrig mot Ukraina er Norges største sikkerhetspolitiske utfordring. Siden 2022 har Norge bidratt med utdanning og trening av ukrainske soldater, og omfattende donasjoner av materiell. Denne innsatsen fortsetter i 2026. Å bidra til å trene opp ukrainerne til deres forsvarskamp styrker også vår egen forsvarsevne. I årets statsbudsjett videreføres den samlede rammen for Norges sivile og militær støtte til Ukraina på 85 milliarder kroner. Det er et tydelig signal om at vi står fast ved vår forpliktelse til å støtte Ukrainas kamp for frihet og suverenitet. Av dette går 70 milliarder kroner til militær støtte, mens 15 milliarder kroner er øremerket sivil støtte. Nå, når Ukraina går inn i sin femte vinter med krig, er behovet for støtte større enn noensinne. Om vi svikter Ukraina nå, sender vi et signal til autoritære regimer overalt: At grenser kan endres med makt og at aggresjon lønner seg. En slik verden er farligere for Norge.

Europa tar mer ansvar

De siste årene har allierte hver for seg og samlet, styrket evnen til å håndtere en stadig mer uforutsigbar verdenssituasjon. I fjor ble NATOs medlemsland enige om en ny forsvarsforpliktelse om at alle allierte skal bruke 5 % av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar innen 2035 – fordelt på minimum 3,5 % til forsvarsutgifter, og inntil 1,5 % til forsvars- og sikkerhetsrelaterte utgifter til sivil understøttelse av militære behov. Dette understreker alliansens vilje til å investere i avskrekking og egen forsvarsevne.

NATO har også oppdatert sine konsepter og militære planer. I fjor sommer ble det enighet om nye kapabilitetsmål, som skal sikre at alle NATO-land har de styrkene som trengs for å gjøre forsvarsplanene troverdige, og at de skal virke sammen som en allianse. Det er denne kombinasjonen av økonomiske forpliktelser, god planlegging, kontinuerlig militær aktivitet og tilstedeværelse som avgjør om vi klarer å forebygge konflikter i årene som kommer.

Derfor øker vi vår forsvarsevne. Vi videreutvikler vårt sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid med EU og europeiske allierte. Dette er også hovedbudskapet i regjeringens nye plan for Norge, som ble lansert rett før jul. Nå som hele Europa tar et større ansvar for egen sikkerhet, må vi bidra både for vår og alliertes sikkerhet.

Demokrati under press

Utviklingen vi har sett i starten av det nye året viser at demokratiet fortsatt er under press rundt oss. Gjennom støtten til Ukraina, Forsvarsløftet og arbeidet vi gjør med å styrke sivil beredskap, jobber vi kontinuerlig med å sikre trygghet i landet vårt. Det gjør vi ved å opprettholde god beredskap og tydelig avskrekking, gjennom et sterkt forsvar i tett samvirke med våre allierte. Den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig gjør at regjeringens viktigste oppgave er å sikre trygghet for landet, og raskt styrke Norsk forsvarsevnen. Det er vi godt i gang med.