– Norsk maritim industri er verdensledende. Jeg er glad for at denne kompetansen også kan benyttes til å støtte Ukrainas frihetskamp. Ukraina bruker maritime droner til rekognosering, offensive operasjoner og til forsvar mot russiske angrep, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Tirsdag møtte Støre den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj da de nordiske og baltiske regjeringssjefene møttes i Tallinn. Zelenskyj var æresgjest på møtet.

Eksport av korn og andre varer gjennom Svartehavet er avgjørende for ukrainsk økonomi og internasjonal matsikkerhet. Gjennom et norsk-ukrainsk industrisamarbeid utvikles maritime overflatedroner som bidrar til å trygge denne viktige handelsruten.

Norsk maritim kompetanse

Norge og Storbritannia leder den maritime kapabilitetskoalisjonen til støtte for Ukraina. Siden opprettelsen i 2023 har regjeringen vektlagt å bruke norsk maritim kompetanse og industri for å støtte Ukraina i deres kamp mot Russland.

– For å videreføre norsk støtte til denne innsatsen har regjeringen besluttet å bidra med 1,2 milliarder kroner fra Nansen-programmet til utvikling og anskaffelse i 2026, med leveranser fra norsk og ukrainsk industri, sier statsministeren.

Målsettingen er å levere fartøy nr. 200 innen utgangen av året. Fartøyene leveres i ulike konfigurasjoner og kan blant annet bære sensorer, våpen eller flyvende droner.

– Samarbeidet med Ukraina bidrar til læring for norsk personell og vil styrke evnen til innfasing av førerløse fartøy som en del av Sjøforsvaret i den nye langtidsplanen. Det er viktig at vi bidrar til å gjøre Ukraina i stand til å beskytte sivil handelstrafikk, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Den ukrainske maritime korridoren i Svartehavet ble etablert i september 2023. Siden da har 200 millioner tonn last blitt transportert gjennom korridoren, over halvparten korn. De siste månedene har antallet angrep mot sivile fartøyer til og fra ukrainske havner økt betraktelig.

Stortinget har i tråd med regjeringens forslag vedtatt å videreføre den militære støtten til Ukraina i 2026 på 70 milliarder kroner. Midlene disponeres i tett dialog med ukrainske myndigheter, for å sikre at midlene brukes der de gir best effekt for Ukraina.