135 flere årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Barn og unges helse og oppvekstsvilkår er høyt prioritert av regjeringen. Et av de viktigste tiltakene er styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette er viktig for å forebygge psykiske plager blant barn og unge. Tall fra SSB viser at regjeringens innsats fungerer. I perioden 2014-2015 har antallet årsverk for helsesøstre i kommunene økt med 135.

- Regjeringen har gjennom flere år satset på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Nå viser tallene fra SSB at vår politikk fungerer. Den positive utviklingen vi nå ser, vil bidra til en mer tilgjengelig tjeneste for barn og unge. Dette er viktig for å forebygge både psykiske og fysiske helseplager hos barn og unge. Nå er det skolestart for mange, og jeg håper at skolehelsetjenesten blir mer synlig og bidrar inn i et bredere tverrfaglig samarbeid til det beste for barn og unge i skolealder, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Økningen i årsverk for helsesøstre tilsvarer 5,8 prosent. For hele helsestasjons- og skolehelsetjenesten har det vært en økning i antall årsverk på 2,7 prosent fra 2014 til 2015.

- Helsesøstre har en viktig rolle i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, men mange kommuner har også behov for å styrke tjenesten med andre yrkesgrupper, for eksempel jordmor, fysioterapeut, psykolog, lege og annet personell. Vårt tiltak for å få flere psykologer i kommunen, vil også komme skolehelsetjenesten til gode, sier Høie.

Siden 2014 har det blitt bevilget 667 millioner kroner som til kommunene for å styrke denne tjenesten og gi et bedre tilbud til barn, unge og familier. I tillegg ble det i 2016 bevilget 100 millioner kroner til en øremerket tilskuddsordning til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Aktivitetstall viser at flere nyfødte barn/nybakte foreldre mottar hjemmebesøk fra helsestasjonen og flere førskolebarn/førsteklassinger får helseundersøkelse i skolehelsetjenesten. Samtidig bruker kommunene mer midler på forebygging i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.