Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 15

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: De store sjøer, Kosovo, seksualisert vold i væpnet konflikt, Jemen, Etiopia og Libya.

«Conflict related sexual violence is a violation of international humanitarian law and a violation and abuse of human rights. One which primarily affects women and girls, but also men and boys. It may also constitute a war crime, or a crime against humanity. Crimes of this gravity cannot simply be accepted as a side effect of armed conflict».

Ambassadør Mona Juul
 i Sikkerhetsrådet den 14. april

Mandag 12. april holdt Sikkerhetsrådet et møte om regionen omkring De store sjøer i Afrika. FNs spesialutsending Huang Xia kunne vise til flere positive utviklingstrekk, deriblant fredelig gjennomføring av valg, retur av burundiske flyktninger og en politisk vilje til å forbedre regionalt og bilateralt samarbeid. Samtidig utgjorde voldsnivået i deler av regionen stadig et hinder for bærekraftig utvikling. Løsningen lå i koordinerte militære og sivile tiltak, mente Xia. Her ville den kommende handlingsplanen for å gjennomføre FNs strategi for fredsbygging komme til nytte. Egypts FN-ambassadør Mohamed Edrees, som leder FNs fredsbyggingskommisjon, redegjorde for organets arbeid i regionen, hvor man bl.a. ville prioritere å styrke kvinners fotavtrykk og mobilisere finansielle ressurser.

FNs spesialutsending til De store sjøer i Afrika, Huang Xia, orienterte i Sikkerhetsrådet den 12. april om den politiske og sikkerhetsmessige utviklingen i regionen. Foto: FN
FNs spesialutsending til De store sjøer i Afrika, Huang Xia, orienterte i Sikkerhetsrådet den 12. april om den politiske og sikkerhetsmessige utviklingen i regionen. Foto: FN

Flere rådsmedlemmer delte Xias inntrykk om at utviklingen nå gikk i riktig retning i flere land omkring De store sjøer. Det var stor interesse for den varslede handlingsplanen, som ville være et viktig steg for den videre gjennomføringen av FNs rammeverk for fred, stabilitet og samarbeid i regionen. Norge uttrykte bekymring for det høye antallet menneskerettighetsbrudd og den humanitære situasjonen i deler av regionen. Spesialutsendingens handlingsplan ville bli viktig i denne sammenhengen, og Norge vektla behovet for en inkluderende prosess.

Tirsdag 13. april orienterte FNs spesialrepresentant Zahir Tanin om situasjonen i Kosovo og FN-operasjonen i landet (Unmik). Tanin ønsket velkommen de nylig avholdte valgene i Kosovo, som hadde resultert i en ny regjering og president. Nå var tiden inne for å videreutvikle landet, håndtere pandemien og styrke dialogen med Serbia.

Samtlige rådsmedlemmer la vekt på at dialogen mellom Kosovo og Serbia måtte videreføres. Hva gjaldt Unmik tok enkelte land til orde for en gjennomgang av operasjonen, mens USA mente at tiden nærmet seg for å fase den ut. Norge gratulerte Kosovo med vel gjennomførte valg, og oppfordret regjeringen til å fortsette innsatsen med å styrke rettsstaten, bekjempe korrupsjon og overholde menneskerettighetene. Kosovo og Serbia måtte engasjere seg fullt ut i den EU-ledete dialogprosessen. En endelig normaliseringsavtale mellom landene ville være av avgjørende betydning for å få en slutt på den fastlåste konflikten og skape rom for økonomisk utvikling.

I samarbeid med andre internasjonale organisasjoner har FN-operasjonen i Kosovo (Unmik) bistått det lokale helsevesenet med å håndtere covid-19-pandemien. Foto: FN
I samarbeid med andre internasjonale organisasjoner har FN-operasjonen i Kosovo (Unmik) bistått det lokale helsevesenet med å håndtere covid-19-pandemien. Foto: FN

Onsdag 14. april avholdt Sikkerhetsrådet sin årlige åpne debatt om konfliktrelatert seksualisert vold. Det ble holdt åpningsinnlegg av bl.a. FNs spesialrepresentant for seksualisert vold i konflikt Pramila Patten, Nobels fredsprisvinner Denis Mukwege, og Caroline Atim, som leder for et nettverk for kvinner med funksjonsnedsettelser i Sør-Sudan. Patten viste i sin innledning til generalsekretærens årsrapport om temaet. Her fremkom det at det var stor avstand mellom det som verdenssamfunnet hadde forpliktet seg til gjennom resolusjoner og virkeligheten på bakken. En sentral problemstilling var den kroniske underrapporteringen av denne typen voldstilfeller, noe som var en følge av vedvarende stigma, usikkerhet, frykt for hevnaksjoner og mangel på tjenester.

Sikkerhetsrådets medlemmer var samstemte om at konfliktbasert seksualisert vold utgjorde en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Slik vold forekom ikke i et vakuum, men var ofte knyttet til en mer sammensatt sikkerhetsdynamikk preget av voldelig ekstremisme, ulovlig spredning av våpen, mennesker på flukt, menneskesmugling og sammenbrudd i rettsstaten. Andre tilbakevendende temaer i debatten var manglene ved det nåværende normative rammeverket rundt konfliktbasert seksualisert vold, pandemiens skadevirkninger og bedre bruk av eksisterende FN-mekanismer, særlig rundt forebygging.

Norge viste til sikkerhetsrådsresolusjon 2467 (2019) som et fremskritt i arbeidet mot konfliktbasert seksualisert vold. Samtidig forble denne typen vold et utbredt virkemiddel i krigføring. De dokumenterte tilfellene utgjorde trolig kun en brøkdel av det faktiske antallet. Etter norsk syn burde seksualisert vold i større grad anvendes som et kriterium for å listeføre individer under sanksjonsregimene. I tillegg måtte kampen mot straffrihet forsterkes, slik at overgripere ble stilt til ansvar for sine handlinger. Det var dessuten også behov for en mekanisme som kunne gjøre Sikkerhetsrådet bedre i stand til å overvåke konfliktparters etterlevelse av relevant lovverk.

Senere samme dag møttes Sikkerhetsrådets medlemmer for en uformell, interaktiv dialog om situasjonen i Darfur. FNs spesialrepresentant Volker Perthes orienterte om utviklingen i Vest-Darfur, hvor det hadde vært flere voldshendelser den siste tiden.

Torsdag 15. april avholdt Sikkerhetsrådet sitt månedlige møte om situasjonen i Jemen. FNs spesialutsending Martin Griffiths uttalte seg positivt om utsiktene for å avslutte konflikten. Sikkerhetsrådets medlemmer var enige om at en forhandlet politisk løsning var den eneste veien ut av krisen, og det forelå konkrete forslag til hovedelementene i en slik løsning. Alt som nå gjensto var at partene ble enige om en avtale. Griffiths fremhevde en nasjonal våpenhvile som et særlig viktig neste skritt. Han berømmet ellers Oman, Saudi-Arabia og USA for deres konstruktive støtte til FNs innsats. FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock orienterte deretter om den bekymringsverdige humanitære situasjonen, hvor en andre covid-19-bølge medførte en ekstra belastning for en allerede hardt rammet befolkning.

Den påfølgende debatten fulgte kjente linjer. Sikkerhetsrådets medlemmer oppfordret partene til å slutte opp om en våpenhvile og samles rundt forhandlingsbordet. Norge uttrykte håp om at Griffiths fortsatte innsats, med hjelp fra USA og regionale aktører som Saudi-Arabia og Oman, kunne resultere i en mer positiv utvikling i Jemen. Det kom stadig vekk nye rapporter om brudd på internasjonal humanitær rett. Barn i Jemen var særlig utsatte, og opplevde underernæring, sult og vold, og ble dessuten rekruttert inn i krigføringen. Slike handlinger var totalt uakseptable og måtte opphøre umiddelbart, understreket Norge.

Senere samme dag var det kalt inn til ekstramøte om situasjonen i Etiopia, på anmodning fra USA. Sikkerhetsrådets medlemmer mottok en orientering fra FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock i lukkede konsultasjoner.

Fredag 16. april hadde Russland og Kina invitert til et uformelt Arria-møte om ikke-spredningsregimer, med spesielt fokus på organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW). Formålet med møtet var å diskutere det som fra arrangørenes side ble beskrevet som grunnløse anklager mot utviklingsland fra bl.a. OPCW. Flere av de inviterte innlederne rettet skarp kritikk mot OPCW, og spesielt organisasjonens rapport om Douma-hendelsen. Norge og andre vestlige land uttrykte på sin side full tillit til OPCW, tilbakeviste de fremsatte påstandene og kritiserte forsøk på å sverte OPCWs arbeid. Ethvert forsøk på å undergrave den internasjonale normen om ikke-bruk av kjemiske våpen måtte avvises, understrekte Norge.

Samme dag vedtok Sikkerhetsrådet to resolusjoner om Libya. Den første (FNSR 2570) godkjenner bl.a. at FNs politiske oppdrag i Libya (Unsmil) kan bistå en libysk-ledet mekanisme for våpenhvileovervåkning, mens den andre (FNSR 2571) forlenger restriktive tiltak mot bl.a. ulovlig oljeeksport fra landet, samt mandatet til ekspertpanelet som bistår sanksjonskomiteen for Libya. Begge resolusjonene ble vedtatt enstemmig.

Til slutt denne uken, og som en oppfølging av konsultasjonene på torsdag, ble Sikkerhetsrådets medlemmer enige om en presseuttalelse om Jemen. I uttalelsen ønsker Sikkerhetsrådet velkommen Saudi-Arabias initiativ til en våpenhvileavtale, samt Omans meglingsinnsats. Rådet oppfordrer videre til en nasjonal våpenhvile og en politisk løsning på konflikten. I tillegg fordømmer Sikkerhetsrådet den militære eskaleringen i Marib-provinsen, samt bruken av barnesoldater.