Historisk arkiv

Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 24

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken var blant annet Mali (Minusma), Sudan, Somalia, Jemen, Tigray/Etiopia og Den demokratiske republikken Kongo, samt Sikkerhetsrådets arbeidsmetoder.

«There can be no doubt, what we are witnessing in Myanmar is not only a domestic crisis, but also a serious threat to regional peace and security.».

Ambassadør Mona Juul
i Sikkerhetsrådet den 18. juni

Norske FN-soldater ute på rekognoseringsoppdrag i Malis hovedstad Bamako.  Onar Digernes Aase, Forsvaret
Norske FN-soldater ute på rekognoseringsoppdrag i Malis hovedstad Bamako. Norge har i flere år deltatt i FNs fredsbevarende operasjon i Mali (Minusma). Foto: Onar Digernes Aase, Forsvaret

Sikkerhetsrådet holdt mandag 14. juni en åpen orientering og lukkede konsultasjoner om situasjonen i Mali og fredsoperasjonen i landet (Minusma). Orienteringer ble gitt ved FNs spesialrepresentant for Mali og Minusma El-Ghassim Wane, samt en representant fra sivilt samfunn Fatima Maiga som er grunnlegger og president for Koalisjonen for kvinnelige ledere i Nord-, Sør- og sentrale Mali (NSC). Malis FN-ambassadør deltok også i møtet.

Det ble samme dag holdt åpne orienteringer om sanksjonsregimene for Sudan og Somalia. Disse møtene diskuterte de periodiske rapportene fra lederne av de to sanksjonskomiteene. Rapportene er konsensusprodukter.

Det ble også holdt lukkede konsultasjoner om Golanhøydene (Undof). Møter var knyttet til 90-dagersrapporten om gjennomføringen av resolusjon 338 (1973). FNs undergeneralsekretær for fredsoperasjoner Jean-Pierre Lacroix orienterte. Det er bred enighet i Sikkerhetsrådet om at FNs observatørstyrke på Golanhøydene (Undof) bidrar til stabilitet i regionen, all den tid det ikke eksisterer noen fredsavtale mellom Israel og Syria. Undof har også støtte fra partene. Norge bidrar med liaisonoffiserer gjennom FNs observatørstyrke i Midtøsten (Untso).

Norge tar fortsatt til orde for en humanitær våpenhvile i Jemen og en inkluderende fredsprosess. Foto: FN
Norge tar fortsatt til orde for en humanitær våpenhvile i Jemen og en inkluderende fredsprosess. Den uakseptable volden mot barn og andre sivile må stoppe. Foto: FN

Tirsdag 15. juni avholdt Sikkerhetsrådet sitt månedlige møte om Jemen. FNs spesialutsending Martin Griffiths, FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock og en representant fra sivilt samfunn i Jemen, Najiba Al-Najjar fra SOS Center for Youth Capabilities Development orienterte. NGO-en arbeider blant annet med fredsbygging, utviklingsspørsmål og menneskerettigheter. Generalløytnant Abhijit Guha leder FNs politiske oppdrag for å støtte Hodeidah-avtalen (UNMHA) og orienterte om situasjonen i Hodeida i den lukkede delen av møtet. Norges innlegg vektla blant annet behovet for en ny og mer inkluderende tilnærming til konflikten og at berørte aktører må høres i fredsprosessen.

Samme dag holdt Sikkerhetsrådet også et møte om den humanitære situasjonen i Tigray i Etiopia, som en lukket, uformell interaktiv dialog. Nødhjelpskoordinator Mark Lowcock, leder for Verdens matvareprogram (WFP) David Beasley, Etiopias kommissær Mitiku Kassa Gutale (National Disaster Risk Management Commission) og Etiopias FN-ambassadør Taye Atske Selassie Amde orienterte. Ambassadør Mona Juul holdt Norges innlegg og oppfordret alle parter til stans i kamphandlinger, full og uhindret humanitær tilgang, respekt for internasjonal humanitærrett og menneskerettigheter, dialog, politisk løsning og forsoning.

Etter ønske fra flere medlemmene i Sikkerhetsrådet ble de humanitære konsekvensene etter vulkanutbruddet ved Nyiragongo-fjellet i Den demokratiske republikken Kongo også drøftet på tirsdag. Saken ble tatt opp under dagsordenpunktet «eventuelt» som lukkede konsultasjoner. FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock orienterte. Ambassadør Mona Juul holdt det norske innlegget og la vekt på den alvorlige humanitære situasjonen i området rundt Goma. Internt fordrevne, kvinner og jenter er særlig utsatte grupper.

Sikkerhetsrådet måtte tilpasse arbeidsmetodene da pandemien gjorde det umulig å møtes i samme rom. Foto: Eskinder Debebe, UN Photo
Sikkerhetsrådet måtte tilpasse arbeidsmetodene da pandemien gjorde det umulig å møtes i samme rom. Nå er de 15 medlemmene tilbake i Sikkerhetsrådsalen. Foto: Eskinder Debebe, UN Photo

Onsdag 16. juni arrangerte Estland et signaturarrangement som president i Sikkerhetsrådet: En åpen debatt om Sikkerhetsrådets arbeidsmetoder. Estland arrangerte debatten i samarbeid med Sankt Vincent og Grenadinene som leder Sikkerhetsrådets uformelle arbeidsgruppe for dokumentasjon og arbeidsmetoder. Nestor innen studier av Sikkerhetsrådets arbeidsmetoder og forfatter av «Security Council Procedure» Loraine Sievers orienterte. Norge og de øvrige valgte medlemmene i Sikkerhetsrådet (E10) holdt et fellesinnlegg. Økt åpenhet, innsyn og forståelse for sammenhengene i Sikkerhetsrådets arbeid er viktig for Norge.

Det ble samme dag også holdt et uformelt «arria»-møte om koronapandemiens implikasjoner for internasjonalt arbeid for forebygging av terrorisme og voldelig ekstremisme. Tunisia var initiativtaker og ordstyrer for møtet, og Norge var medarrangør sammen med Estland, Frankrike, Irland, Kenya, Niger, Sankt Vincent og Grenadinene, Storbritannia og Vietnam. Leder av Counter-Terrorism Executive Directorate Michelle Coninsx, koordinator Edmond Fitton-Brown for 1267-sanksjonskomiteens monitoreringsteam og sivilsamfunnsrepresentant Eelco Kessels fra Global Center on Cooperative Security orienterte. Norge la vekt på betydningen av det multilaterale arbeidet mot internasjonal terrorisme i alle dets former.

Torsdag 17. juni møttes Sikkerhetsrådet til en åpen orientering og lukkede konsultasjoner om situasjonen i Haiti og FNs politiske oppdrag i landet (Binuh). FNs spesialrepresentant Helen La Lime orienterte sammen med en sivilsamfunnsrepresentant fra Haiti. Norge ønsker i tråd med BINUHs mandat å bidra til å styrke politisk stabilitet og godt styresett på Haiti. Styrking av politiet, reform av justissektoren, og menneskerettighetssituasjonen, herunder kvinners rettigheter, samt klimatilpasning.

Samme ettermiddag ble det kalt inn til et hastemøte om situasjonen i Ukraina av Russland. Norge holdt et kort innlegg som fremmet vår støtte til Ukrainas suverenitet samt territorielle integritet.

Fredag 18. juni var det nok et uformelt «arria»-møte, om uttrekk av fremmedkrigere og leiesoldater fra Libya i Sahel. Kenya, Niger, Tunisia og Sankt Vincent og Grenadinene («A3+1») arrangerte møtet, Norge var medarrangør sammen med blant andre Den afrikanske union, Tsjad, Libya og Sudan.

På ettermiddagen var det lukket privat møte om situasjonen i Myanmar. FNs spesialrepresentant Christine Schraner Burgener og Bruneis utenriksminister orienterte. Norge holdt et tydelig innlegg som blant annet understreket vår støtte til en styrket rolle for den regionale organisasjonen i Asia (Asean) og FN i Myanmar, en umiddelbar stans i voldsbruken, løslatelse av politiske fanger og tilbakeføring av makt til det myanmarske folkets valgte representanter.