Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 37

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Sudan og Sør-Sudan, Syria, Armenia og Aserbajdsjan, Myanmar og matsikkerhet.

«The government has a fundamental responsibility to actively protect all civilians by taking concrete measures. It is also the Government’s responsibility to allow – and facilitate – the full, safe, and unhindered access of humanitarian assistance».

FN-ambassadør Mona Juul i
Sikkerhetsrådets møte om Sudan, 13. september

Tirsdag 13. september avholdt Sikkerhetsrådet åpen orientering om arbeidet i sanksjonskomiteen (1591) for Sudan. Ghanas FN-ambassadør Harold Adlai Agyeman, som leder sanksjonskomiteen orienterte. Ingen av rådets medlemmer holdt innlegg.

Møtet ble etterfulgt av en åpen orientering og lukkede konsultasjoner om FNs politiske oppdrag i Sudan (Unitams). Generalsekretærens spesialrepresentant og leder av Unitams, Volker Perthes, samt menneskerettighetsforkjemperen Ibrahim Mudawi, orienterte rådet. Perthes innledet med å vise til fortsatt forverring av den økonomiske krisen, alvorlige sikkerhetshendelser over hele landet samt omfattende økning i humanitære behov. 11,7 millioner mennesker er i en akutt sultsituasjon. Samtidig ga militærledernes løfte om å overføre makten til sivile, grunn til forsiktig optimisme, mente Perthes. Behovet for raskt å gå over til sivilt styre, var sentralt også i Mudawis innlegg. Mudawi trakk også frem nødvendighet av overgangsrettferdighet og bedre vilkår for kvinner og barn.

Sikkerhetsrådet lytter til Ibrahim Mudawi. Foto: FN
Sikkerhetsrådet lytter til Ibrahim Mudawi (på skjermen), president i Sudan Social Development Organization, som orienterer møtet om Sudan og Sør-Sudan. Foto: FN

Alle medlemmene av rådet viste til kunngjøringen om at de militære ville trekke seg tilbake fra politikken, men med noe ulike vurderinger av betydningen og troverdigheten. Kun Norge, Frankrike og Gabon (på vegne av de afrikanske rådsmedlemmene) tok opp den regionale situasjonen, men Norge var alene om spesifikt å fremheve de regionale konsekvensene av de fornyede kamphandlingene i Tigray.

Onsdag 14. september avholdt rådet månedlig åpen orientering og lukkede konsultasjoner om den politiske og humanitære situasjonen i Syria. FNs assisterende spesialutsending Najat Rochdi og FNs nødhjelpskoordinator, Martin Griffiths, orienterte om hhv. den politiske og den humanitære situasjonen. Også sivilsamfunnsrepresentant Mazen Darwish, generaldirektør for Syrian Center for Media and Freedom of Expression, innledet. Rochdi viste i sitt innlegg til den økte volden i Syria, og de konsekvensene dette har for sivile. Hun oppfordret til en landsdekkende våpenhvile. Videre fokuserte hun særlig på spørsmålet om savnede og anholdte, og beskrev generalsekretærens rapport om problemstillingen, utarbeidet av OHCHR, som en milepæl for familiene til de savnede. Hun uttrykte bekymring for vilkårlige arrestasjoner og bortføringer, inkludert av kvinner og barn.

Najat Rochdi, fra generalsekretærens team for Syria. Foto: FN
Najat Rochdi, fra generalsekretærens team for Syria innleder for Sikkerhetsrådets møtet om situasjonen i Midtøsten. Foto: FN

Griffiths understreket igjen alvorligheten i situasjonen: 14,6 millioner personer i Syria trenger humanitær assistanse. Flere enn halvparten av disse er barn. Dette er de høyeste tallene siden starten av konflikten. Han tok igjen opp den manglende finansieringen av den humanitære responsen i Syria og nabolandene. Han trakk frem det nylige kolerautbruddet og så dette i sammenheng med vannmangel og svak infrastruktur. Darwish fokuserte særlig på syriske flyktninger og savnede og advarte mot retur av flyktninger så lenge de juridiske garantier og overholdelse av folkeretten ikke kan bli garantert.

Rådsmedlemmene gjentok kjente synspunkter i sin omtale av den politiske situasjonen. Flere uttrykte skuffelse over at siste forhandlingsrunde i grunnlovskomiteen ble avlyst. Det var bred støtte til FNs spesialutsending og hans steg-for-steg-tilnærming, men bekymring for økt vold gikk igjen blant rådsmedlemmene. Flertallet av rådsmedlemmene uttrykte støtte til den grensekryssende mekanismen for å sikre humanitær assistanse, og at humanitær bistand må nå alle med behov over hele Syria. Ambassadør Mona Juul holdt det humanitære penneførerinnlegget på vegne av Irland og Norge, i tillegg til å holde et separat nasjonalt innlegg om den politiske situasjonen.

Etter Syria-møtet ble konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan tatt opp under dagsordenpunktet eventuelt (AOB) i et lukket møte-format. Armenia hadde bedt om et sikkerhetsrådsmøte etter påståtte aserbajdsjanske angrep mot flere armenske byer langs den sørlige delen av grensen mellom Armenia og Aserbajdsjan. FNs assisterende generalsekretær for Europa, Sentral-Asia og Amerika, Miroslav Jenca, orienterte. Han ga en kort beskrivelse av de siste dagers utvikling, men understreket at FN hadde begrenset verifisert informasjon om hendelsene. Alle Sikkerhetsrådets medlemmer var enige om at kamphandlingene måtte stoppes umiddelbart, og at kun dialog og forhandlinger kunne løse konflikten, selv om rådets medlemmer til dels trakk frem ulike dialogformater.

Sikkerhetsrådet vedtok 15. september enstemmig resolusjon 2651, en forlengelse av mandatet til FNs etterforskningsteam for å stille Isil ansvarlig for sine alvorlige forbrytelser i Irak (Unitad). Vedtaket skjer etter formell anmodning fra Irak via brev til FNs generalsekretær. Storbritannia er pennefører, og vedtaket er i all hovedsak en ettårig teknisk forlengelse av mandatet.

Et enstemmig sikkerhetsråd forlenger Unitads mandat. Foto: FN
Sikkerhetsrådet vedtar enstemmig resolusjon 2651 (2022) - en forlengelse av mandatet til FNs etterforskningsteam for å stille Isil ansvarlig for sine forbrytelser i Irak. Foto: FN

Sikkerhetsrådet møttes samme dag til nytt hastemøte om den militære opptrappingen mellom Armenia og Aserbajdsjan, denne gang i form av en åpen orientering. Både Armenia og Aserbajdsjan hadde bedt om møtet. Armenia ønsket å diskutere aserbajdsjanske angrep mot flere armenske byer, mens Aserbajdsjan på sin side beskyldte Armenia for angrep og provokasjoner. Begge landene deltok i møtet og fremsatte kraftige beskyldninger mot hverandre.

FNs assisterende generalsekretær for Europa, Sentral-Asia og Amerika, Miroslav Jenca, orienterte. Han informerte om at FN er dypt bekymret for den siste utviklingen som har krevd mange liv, inkludert drepte og skadde sivile. Han krevde at krigshandlingene måtte stoppe, og oppfordret partene til å bidra til å roe ned situasjonen og benytte eksisterende mekanismer for dialog. FN støtter pågående meklingsforsøk og er også rede til å øke den humanitære innsatsen ved behov. Alle rådets medlemmer uttrykte dyp bekymring over situasjonen på grensen mellom de to landene. Rådets medlemmer var også samstemt i å anmode om en umiddelbar slutt på krigshandlingene og at partene går tilbake til forhandlingsbordet.

Senere samme dag møttes rådet for en åpen orientering om beskyttelse av sivile med vektlegging av matsikkerhet. Brasil og Irland, som er rådets penneførere for matsikkerhet, hadde bedt om møtet under dagsordenpunktet beskyttelse av sivile i væpnet konflikt. Til grunn for diskusjonen lå en rapport fra FNs nødhjelpsorganisasjon Ocha som viser til den alvorlige situasjonen i henholdsvis Etiopia, Jemen, Sør-Sudan, Nordøst-Nigeria, Somalia og Afghanistan. FNs nødhjelpskoordinator, Martin Griffiths, direktør for Verdens matvareprogram (WFP), David Beasley, og sjeføkonom i FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO), Maximo Torero, orienterte. De viste til at situasjonen i disse landene er svært bekymringsverdig, med millioner av mennesker i en matusikker situasjon.

Globalt er nå 345 millioner mennesker matusikre – hele to og en halv ganger så mange som før pandemien. Somalia er et eksempel på et land der hungersnød vil kunne inntreffe. Konflikt er en vesentlig driver av matusikkerhet og sult i alle de nevnte landene. Klimaendringer, økonomisk nedgang, Covid-19 og effekten krigen i Ukraina har på mat-, gjødsels- og energipriser bidrar også til å forverre problemene. Flere av rådets medlemmer brukte sine innlegg til å peke på sammenhenger mellom matsikkerhet, klima og konflikt. Sikkerhetsrådets rolle i å forebygge konflikt, støtte fredssamtaler og konfliktløsning ble av flere trukket fram som viktig. Flere land inkludert Norge tok også til orde for å styrke rollen de regionale organisasjonene, som for eksempel Den afrikanske union, spiller i forebygging og konfliktløsning. Russland skilte seg ut med et skarpt anti-vestlig innlegg.

Fredag 16. september var det lukkede konsultasjoner om konflikten i Myanmar etter initiativ fra Storbritannia. FNs spesialutsending Noeleen Heyzer orienterte. Forrige gang rådet drøftet situasjonen i Myanmar var i mai. Heyzer orienterte om sitt nylige besøk til Myanmar – hennes første reise dit siden hun ble utnevnt som FNs spesialutsending til Myanmar i oktober i fjor. Hun orienterte også om samtaler hun har hatt med andre land i regionen om situasjonen i Myanmar. Sikkerhetsrådets medlemmer – herunder Norge – ga uttrykk for sin støtte til FNs arbeid i landet, og til den regionale organisasjonen Aseans arbeid opp mot Myanmar. Norge og flere av rådets medlemmer var også opptatt av at sivile må beskyttes og at humanitære aktører må ha tilgang til dem som trenger assistanse.

Samme ettermiddag avholdt rådet en åpen orientering og lukkede konsultasjoner om FNs fredsbevarende operasjon i Sør-Sudan (Unmiss). Leder av Unmiss, Nicholas Haysom, innledet møtet og slo fast at fredsavtalen har holdt til tross for en rekke voldshendelser. Han understreket at forlengelsen av fredsavtalen ikke kan være en hvilepute for myndighetene. Sivilsamfunnsrepresentant Lilian Riziqen var krassere i sin omtale av situasjonen. Fredsavtalen har ikke lyktes med å stanse volden eller levere nødvendige reformer. Myndighetene har sviktet folket og det trengs en ny, inkluderende prosess.

Samtlige medlemmer av rådet tok opp den politiske utviklingen, sikkerhetssituasjonen og den humanitære situasjonen. Mange tok opp rapporten fra Unmiss og OHCHR om overgrep begått i forbindelse med kamphandlinger i Unity State. Et klart flertall av rådets medlemmer trakk også frem sammenhengen mellom klimaendringer, konflikt og den nå svært kritiske humanitære situasjonen. Kun Norge og de to andre landene i «troikaen», USA og Storbritannia, bemerket at det burde vært konsultasjoner med alle parter før fredsavtalen ble forlenget.

Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken: