3 av 4 studenter er fornøyde med studiet

– Det er veldig bra at så mange av studentene er fornøyd med utdanningen. Men jeg er bekymret for at mange jobber for mye og får for lite tid til å studere, her må vi finne en bedre balanse, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

– Vi vet at svært mange bruker KI, men jeg er opptatt av at det skal skje på en måte som fremmer læring. Jeg forventer at alle universiteter og høyskoler reflekterer over god og dårlig bruk av KI sammen med både ansatte og studenter. Her vil også ekspertutvalget i løpet av året komme med nyttig veiledning, sier Aasland.

76 prosent av studentene er tilfredse med studieprogrammet sitt, som er en økning på tre prosentpoeng fra i fjor.

Det er variasjoner etter utdanningstype, og de mest fornøyde studentene studerer religion, arkeologi og fysikk. Grunnskolelærerutdanningene har en liten økning i gjennomsnittlig tilfredshet fra i fjor, men er fremdeles blant studiene med lavest tilfredshet blant studentene sammen med lektor- og filosofiutdanning.

– Vi ser også at det er betydelige variasjoner i tilfredshet mellom institusjonene innenfor samme type studieprogram. Med resultatene fra Studiebarometeret får institusjonene et verktøy for målrettet arbeid med utdanningen, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Studiebarometeret er landets største studentundersøkelse, og utføres av HK-dir. Nær 28 000 studenter ved universiteter og høyskoler svarte på årets undersøkelse, som er nesten 2000 flere enn i fjor. I undersøkelsen svarer studenter fra andre året på bachelor og siste året på master på spørsmål om hvor fornøyde de er med studieprogrammene de går på.

• Les hele rapporten på nettsidene til HK-dir
• Se strømming av lanseringen av Studiebarometeret 2025

Jobber mindre med studier, og mer for lønn

Faglig tidsbruk blant heltidsstudenter fortsetter å falle. De bruker i snitt 14,7 timer i uka på organiserte læringsaktiviteter. Samtidig øker andelen studenter som jobber ved siden av studiene. De jobber nå i gjennomsnitt 14,9 timer i uka, opp fra 14,5 timer i 2024.

– Det er positivt at de fleste studenter jobber ved siden av studiene. Det gir inntekt, gode erfaringer og kontakt med arbeidslivet. Samtidig er det viktig at studentene bruker nok tid på utdanningen, og har det som sin viktigste jobb. Norsk studentorganisasjon har beregnet at studenter trenger i overkant av 5000 kroner mer i måneden i tillegg til studiestøtten. Da skal man ikke trenge å jobbe 15 timer hver uke, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

– Norge har behov for at studentene fullfører utdanningen på normert tid, for å få etterspurt kompetanse ut i samfunnet. Regjeringen har gitt studentene 44 000 kroner mer i studiestøtte, og inntektsgrensene er ment som et insentiv for studentene til å ha en god balanse mellom tidsbruk på studiearbeid og betalt arbeid, sier Aasland.

– Vi vil i 2026 fremme et forslag om å regulere studiestøtten gjennom grunnbeløpet i folketrygden, og har i tillegg satt ned et utvalg som skal se på studiestøtteordningen i sin helhet og om det er behov for endringer, sier statsråden.

Mest fornøyde med grunnleggende ferdigheter

Resultatene for spørsmålene om læringsutbytte viser at studentene er mest fornøyde med grunnleggende ferdigheter som evne til å arbeide selvstendig, samarbeidsevne, refleksjon og kritisk tenkning, og skriftlig kommunikasjonsevne. Dette er også områdene med jevnest tilfredshet på tvers av fag.

Studentene rapporterer lavere læringsutbytte når det gjelder egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid, og kunnskap om vitenskapelig metode og forskning, selv om sistnevnte er på det høyeste nivået siden 2013. Over 60 prosent av masterstudentene er fornøyde på disse områdene, mot 45 og 38 prosent av bachelorstudentene.

Bachelorstudenter er noe mer fornøyde med yrkes- og fagspesifikke ferdigheter enn masterstudentene.

Nesten alle bruker KI

Over nitti prosent av studentene oppgir at de bruker kunstig intelligens (KI). Andelen som bruker KI ofte, har økt fra 25 til 35 prosent fra 2024 til 2025. KI-bruken varierer en del mellom fag, og studentene bruker KI til ulike formål. Størst økning har det vært i å bruke KI til å kvalitetssikre og redigere tekst, oppsummere, og som diskusjonspartner.

58 prosent av studentene mener at retningslinjene for bruk av KI ved eksamen og andre vurderingsformer er tydelige, mens bare 21 prosent mener at de får tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy. Det er likevel en liten økning i andelen som mener at de har fått tilstrekkelig opplæring, fra 17 prosent i 2024.

– Utvalget som ser på bruk av KI i høyere utdanning kom før jul med foreløpige råd til hvordan institusjonene bør tilrettelegge eksamen for den økte KI-bruken blant studentene. Vel så viktig er det å se på hvordan man skal tilpasse selve opplæringen til bruk av KI. Det handler om å ha klare retningslinjer og opplæring for trygg bruk, bruke de mulighetene KI gir til å lære bedre, og gjøre nødvendige justeringer av undervisning og vurderingsformer, sier Aasland.

39 prosent møter på campus 5 dager i uka

7 av 10 studenter har regelmessig fysisk undervisning, noe som er samme nivå som i 2024.

Blant disse møter 39 prosent opp på campus 5 dager i uken, og 46 prosent møter opp 3–4 dager i uken. Totalt 85 prosent møter opp 3 dager i uken eller mer. Det finnes ingen tidligere sammenlignbare tall for å si om dette er høyt eller lavt.

– Vi vet at studentene i for liten grad har kommet tilbake til campus etter pandemien. Årets tall kan tyde på at flere er på vei tilbake, og den trenden må fortsette, sier Aasland.

– Ved å følge undervisning og jobbe i kollokviegrupper på campus blir man kjent med andre og man utvikler seg selv, og lærer det som blir en superkraft i arbeidslivet – å samarbeide og løse problemer i fellesskap, sier hun.