Næringsministerens tale under markeringen av frigjørings- og veterandagen 8. mai
Tale/innlegg | Dato: 08.05.2026 | Nærings- og fiskeridepartementet
Av: Næringsminister Cecilie Myrseth (Kongsvinger, 8. mai 2026)
Ordførere,
Kommandant,
Ærede veteraner,
Kjære alle sammen,
Det er veldig fint å være her på Kongsvinger i dag, 8.mai – vår frigjørings- og veterandag.
Nå er våren her, alt våkner til liv, og kanskje vi kjenner litt mer på håp og mulighet.
For 81 år siden kom freden til Norge på denne dagen.
På festningen her i byen, og alle steder der en flaggstang stod, kunne vi igjen heise flagget og kjenne på følelsen av frihet.
Også i dag skal vi kjenne på lettelsen og føle på glede.
Og vi skal kjenne på frihetens verdi, kjenne på frihetens pris.
Den som ble betalt av de som kjempet mot okkupasjonen, menn og kvinner, militære og sivile.
Samme kamp som folket i Ukraina kjemper i dag, og gjennom mer enn fire år med motstand.
Det er dette som gjør 8.mai til noe langt mer enn et minne her vi står; snarere en påminnelse at det som var sant den gangen også er sant nå.
At friheten må kjempes for og aldri kan tas for gitt.
*
Her på Kongsvinger var det like mange tyske soldater som norske innbyggere.
Det la et ekstra press på befolkningen, og krevde ekstra mot fra de som stod imot.
Ei slik var Aslaug Sønsterud, som var bare 18 år gammel da hun ble aktiv i motstanden mot okkupasjonsmakten.
Hun var datter av XU-agent og lokomotivfører Ottar Sønsterud her på Kongsvinger.
Aslaug var modig og storkjefta og ble fengslet og torturert i Møllergata 19 (rett ved siden av der jeg har mitt kontor i dag, i det nye regjeringskvartalet).
Senere havnet hun på Grini.
På fangeavdelingen på Ullevål sykehus traff hun jevngamle Kåre Iversen Hafstad, og de planla et liv sammen.
Men Kåre ble henrettet bare noen måneder senere.
Det han hadde gjort var å forsøke å komme seg over til England i båt.
Han hadde regnet med ett års fengsel for å forsøke noe sånt.
I stedet ble han det yngste offeret under en hemmelig henrettelse på Håøya i Oslofjorden den 25.februar 1942.
Hans forbrytelse var begunstigelse av fienden, som det het.
*
Frihetens pris.
Historier som denne forteller hva det egentlig var snakk om.
Som lyrikeren Hans Børli skrev 1.mai 1946
Det er så altfor mange tomme plasser
i verdens glade festtog denne dag.
Det skal vi aldri glemme.
Frykten folk levde med, risikoen de tok, ofrene de ga.
Og vi skal aldri glemme at verst av alle gikk det ut over de norske jødene.
Behandlingen av dem vil alltid være en historisk skamplett.
Men også i denne mørke historien er det lyspunkter i form av gode nordmenn som med fare for eget liv hjalp sine jødiske landsmenn.
Ikke minst til frihet og trygghet over grensen.
Børli selv – som var fra disse kanter – kjempet mot tyskerne da kampene raste, havnet i fengsel og virket senere som grenselos.
I dag hedrer vi alle som de som har satt sitt liv og trygghet på spill, som har ofret seg for friheten, for verdiene våre, for oss.
Vi hedrer veteranene fra andre verdenskrig, og alle våre veteraner som har vært i tjeneste for Norge – og bidratt til frihet, rettferdighet og selvråderett over hele verden.
*
UNIFIL-monumentet her i Kongsvinger hedrer alle de som bidro i Libanon.
I dag minnes vi de 21 norske soldatene som mistet livet der.
Vi hedrer også veteranene fra Gaza som er til stede her i dag.
De siste årene har vi markert 8.mai med en brutal krig i Europa som bakteppe.
Den mest omfattende og dødeligste konflikten i Europa siden andre verdenskrig.
Aldri mer 9.april er ikke lenger et historisk begrep, det er en aktualitet.
Regjeringen har tatt ansvar – med massiv støtte til Ukraina, med store investeringer i eget forsvar, med en overordnet politikk som handler om Norges trygghet.
Når vi har satt i verk forvarsløftet er det med en erkjennelse av at i tider av uro er Forsvaret det som må komme først; det er den institusjonen som alt annet hviler på.
Sikkerheten er betingelsen for demokratiet, for landets og enkeltmenneskets frihet.
Hele Stortinget støtter denne dugnaden for å styrke Forsvaret vårt.
Her i innlandet ser vi det gjennom en stor satsing på Hæren.
Når Norden nå har blitt NATOs samlede nordre skanse, er vi bedre rustet enn før.
Et tettere samarbeid, inkludert over grensen her i dette området, gjør oss tryggere.
Samtidig erkjenner vi at vi alle har en rolle å spille i forsvaret av Norge.
Det er lærdommen fra Ukraina:
- Hvor viktig sivilbefolkningen er.
- Hvor viktig samfunnets samlede beredskap og forsvarsvilje er.
- At friheten må forsvares hver dag, av oss alle.
Og derfor er også 2026 Totalforsvarets år.
Målet er å øke bevisstheten om hvordan den sivile motstandskraften bidrar til å beskytte friheten og demokratiet i en farligere og mer urolig verden.
*
Totalforsvaret handler om bevissthet om alvoret, og hver og ens bidrag.
Denne bevisstheten leder oss også til å kjenne litt ekstra på våre veteraners spesielle bidrag, og deres behov.
Dagen i dag handler om det.
Veteransenteret her på Kongsvinger er et symbol på det.
Det ble åpnet i 2008 som en del av myndighetenes økte satsing på veteranpolitikk for veteraner fra internasjonale operasjoner.
Mottoet for senteret er: Med anerkjennelse og respekt.
Det er det vi alle føler, og spesielt i dag.
Det fortjener ikke bare fine ord, men også synlige symbol.
Og det har vi i medaljene som deles ut i dag.
Litt senere skal jeg få være med å dele ut medaljer på veteransenteret.
Det er en ære for meg å ta del i.
For det er dét denne dagen handler om: at de som står fram og ofrer sin trygghet på våre vegne, de skal også løftes fram – av samfunnet.
På nasjonalt plan vil regjeringen i år spesielt løfte fram personell som har deltatt i maritime operasjoner fra 1991 og frem til i dag – fra Irak-krigen til dagens stående maritime styrkebidrag i en spent sikkerhetspolitisk hverdag.
I dag, rundt om i landet, vil de få sine vel fortjente medaljer.
*
Frigjørings- og veterandagen betyr mer enn på veldig lenge.
Når vi står her i dag ser vi ikke bare bakover og hedrer de som har gjort en innsats – vi ser fremover og handler i tråd med deres eksempel.
Deres offer forteller oss hvem vi er, som folk, som land.
Verdiene som vi kjempet for, og som vant fram 8.mai 1945, er de samme som vi skal kjempe for i dag.
Friheten vår kan ikke tas for gitt.
Den må forsvares, av hver og en av oss, hver dag.
For alt vi har - og alt vi er.
*
Kjære veteraner, kjære alle sammen,
Gratulerer med frigjørings- og veterandagen!
***