Bedre løsninger for et sterkere reiseliv

Innlegg av Næringsminister Monica Mæland ved NHOs reiselivsråds topplederkonferanse, 11. februar 2014

 *Sjekkes mot framføring*

Kjære alle sammen!

Norge tiltrekker seg turister fra hele verden. Det er selvsagt helt naturlig: Vi er verdens vakreste land.
Dere vet like godt som meg at Norge i dag ikke utnytter sitt fulle potensial, og vi må gjøre en ekstra innsats for å ta ut dette potensialet.

Regjeringen viderefører den forrige regjeringens strukturprosjekt.
Men jeg tar på alvor bekymringer om at dette ikke har tilstrekkelig oppslutning lokalt.
Det er ikke vårt mål at staten skal påtvinge reisemålsselskapene sin vilje.

Vi skal ikke ha et overfra-og-ned-opplegg. Vi er avhengig av at reisemålsselskapene og deres eiere selv ser behovet og de positive ringvirkningene av en ny, helhetlig struktur.
Vi ønsker ikke et prosjekt hvor staten tvinger på reisemålsselskapene én mal, en struktur, for hvordan dette skal gjøres.

***

La meg først si noen ord om året som ligger bak oss.

Året ble et nytt rekordår for turismen på verdensbasis.
Den pila peker stort sett bare oppover.

I fjor nådde vi nesten 1,1 milliarder reisende – målt i antallet internasjonale turistankomster per år, som verdens turismeorganisasjon – UNWTO – bruker; En vekst på fem prosent fra året før – høyere enn man turte å håpe på forhånd.

Her hjemme viser tallene at vi står omtrent på stedet hvil. Antallet gjestedøgn i Norge i 2013 gikk ned én prosent sammenlignet med året før.

Samtidig rapporteres det om omsetningsrekord i norsk hotellbransje. Turisttrafikken gikk litt ned, men antallet forretningsreisende gikk opp.

Det er bra at det stort sett går bra for hotellene våre, men samtidig:
Det bør være et mål at vi i Norge tar en litt større del av den globale veksten enn vi gjør i dag.

Ved inngangen til 2014 er det en viss optimisme å spore.
Innovasjon Norge forventer en økning på én til to prosent i år.

En svekket kronekurs gjør at mange av eksportbedriftene våre – reiselivet inkludert – ser lysere på 2014.

***

Men det er også andre positive trekk som gir grunn til en viss optimisme.

Det ene er internasjonal oppmerksomhet.
Nær sagt som vanlig får Norge mye positiv medieoppmerksomhet.

• Sunnmøre, Ålesund og Geirangerfjorden ble slått stort opp i National Geographic Traveller i oktober.
• Lonely Planet trekker frem Norge som et av verdens aller mest spennende reisemål i boken ”1000 Ultimate Adventures” som kom i høst.
• Fjord-Norge fikk nettopp pris for beste reiselivsmarkedsføringskampanje i sosiale medier i Europa.

Det er godt jobbet!

• Og så har vi ”Frost” da; Disney-filmen som går sin seiersgang på kinoer verden over for tiden.

Her har Innovasjon Norge grepet mulighetene gjennom sin satsing. På Visit Norways amerikanske nettportal er besøket mer en tredoblet siden ”Frost” hadde premiere i USA i november.

Og enda mer konkret: I perioden fra premieren og frem til i dag har søkningen etter flyreiser fra USA til Norge økt med hele 153 prosent sammenlignet med året før.

Dette gir grunn til å håpe på flere amerikanere i Norge i år.

Et annet positivt trekk som gir grunn til en viss optimisme er at flere engasjerer seg for å bedre mattilbudet for norgesturistene.

Noen av dere fikk kanskje med dere oppslagene i Nordlys rundt nyttår.
Nordlys kunne fortelle om fortvilte nordlysturister som jaktet forgjeves på åpne spisesteder i Tromsø i romjula.

De endte opp på storkiosk; det eneste stedet som var åpent og som serverte mat.

Ikke ett vondt ord om storkiosker, men jeg mistenker at turistene ønsket seg et bredere tilbud for nyttårsmiddagen.

Utfordringen er todelt:
• Det handler om tilgjengelighet.
• Og det handler om kvalitet.

Innovasjon Norges turistundersøkelse for 2013 trekker frem nettopp stengte restauranter og lav kvalitet til altfor høy pris som to av tingene norgesturistene er mest misfornøyde med.

I begge tilfellene handler det om holdninger.

For det første må næringslivet lokalt ta ansvar og tilby god nok service. Om man ønsker turister må han holde åpent når turistene ønsker å bruke penger.

For det andre må vi bli flinkere til å tilby attraktiv og spennende mat.

Det handler om å legge til rette for at turistene snakker godt om Norge når de drar hjem – og at de har lyst til å reise tilbake.

Jeg vil gjerne trekke frem to ting som gir grunn til en viss optimisme også på dette området:

• For det første merker jeg meg at et Hurtigruten – bokstavelig talt et flaggskip i norsk reiseliv – virkelig tar tak i dette nå.
Gjennom sin storsatsing på lokalmat om bord på skipene har de nå plukket ut 32 norske matleverandører som vil øke kvaliteten på Hurtigrute-reisen ytterligere.

• For det andre synes jeg det er svært positivt at NHO Reiseliv og Norges Bondelag har gått sammen om en samarbeidsavtale. Tettere samarbeid mellom reiseliv og matprodusenter på lokalplanet vil være en gjensidig styrking av begge parter – og utvilsomt en styrking av reiselivsproduktet Norge.

***

Det lover godt for norsk reiseliv når store aktører som Hurtigruten, NHO Reiseliv og Bondelaget går foran på en slik måte.

Nettopp slike samarbeid tror jeg er noe av nøkkelen for at vi skal lykkes med å styrke norsk reiselivs konkurransekraft.

Å heie frem gode samarbeidsinitiativer er viktig, men denne regjeringen vil bidra med mer enn det.
Jeg vil her gå nærmere inn på tre ting spesielt:
- Styrking av næringslivets konkurransekraft;
- Satsing på kunnskap og yrkesfagløft, og;
- Bedre samferdsel og infrastruktur.

***

Styrking av konkurransekraften i norsk næringsliv vil være mitt hovedprosjekt som næringsminister.

Dette er en av regjeringens åtte hovedsatsinger, og vi ikke bare skal innfri – vi må innfri – fordi vi er helt avhengig av et næringsliv som har konkurransekraft til å hevde seg i en stadig tøffere global konkurranse.

Vi har begynt på denne jobben med å vri pengebruken i statsbudsjettet over mot tiltak som gir mer konkurransekraft.

• Vi har senket skattene – og det har vi gjort fordi næringslivet trenger det. Fordi vi må ha et skattenivå som er mer harmonisert med land vi konkurrerer med.

• Vi har fjernet arveavgiften - som jeg vet har vært en bekymring for mange av de familieeide bedriftene i reiselivsnæringen.

o To tredjedeler av de aktive aksjeselskapene i Norge er familiebedrifter.
o Familieeierskap er stabile eierskap.
o De aller fleste av disse selskapene har en lokal forankring.
o Familiebedrifter skaper store verdier, og sysselsetter over én tredjedel av alle ansatte i næringslivet.
o Dette er selskaper vi bør være glade for.
Vi skal ikke legge unødvendige hindringer i veien for disse når det er tid for generasjonsskifter.

• Et annet viktig grep vi har gjort er at vi har redusert formueskatten.
Utenlandske hotellkjeder som etablerer seg i Norge slipper denne skatten, mens norske eiere må betale.
Det er en konkurranseulempe!

Alt dette mener vi styrker norsk næringsliv, også reiselivet.
• Endringene stimulerer til sparing, privat eierskap og investeringer i næringsvirksomhet i landet vårt.
• Det stimulerer til mer entreprenørskap og det forenkler generasjonsskifter i bedrifter.

***

En viktig del av regjeringens prosjekt handler også om å gjøre hverdagen enklere – både for enkeltmenneskene og for bedriftene.

Dette er ikke minst viktig for de mange små- og mellomstore bedriftene våre – som reiselivsnæringen er full av.

Vi vil at bedrifter, gründere, eiere og ansatte skal få bruke mer tid på å skape verdier og beholde mer av de verdiene de skaper.

For å legge til rette for dette vil vi jobbe hardt for å redusere næringslivets kostnader ved myndighetspålagte rapporteringskrav.

Målet vårt er 25 prosent reduksjon fra nivået i 2011, og vi vil snu hver stein for å få det til.

***

To andre områder, som Torbjørn Røe Isaksen og Ketil Solvik-Olsen har ansvaret for, er kunnskapspolitikk og infrastruktur.

Jeg kan ikke unngå å nevne disse to, for her ligger også mye av jobben med å styrke konkurransekraften.

Dere har forhåpentligvis fått med dere at vi har skrudd ambisjonsnivået opp ett hakk i skolen.

Det gjør vi fordi den aller viktigste ressursen vi har i Norge – det vi skal leve av i fremtiden – er alle folkene som bor her.

God service, smart produktutvikling og høy kvalitet i reiselivet avhenger av at vi investerer vi i flere kloke hoder og flere flinke hender.

• Derfor setter vi i gang et yrkesfagløft (på 114 millioner kroner), for å øke kvaliteten på yrkesfagutdanningen – og ikke minst:
For å få flere til å fullføre utdannelsen.

• Vi investerer i etterutdanning av lærerne våre.

• Og vi øker lærlingtilskuddet, slik at flere får lærlingplasser.
Jeg forventer at dette skal gjøre at enda flere reiselivsbedrifter blir enda flinkere til å ta inn flere lærlinger.

Alt dette mener jeg er godt nytt for reiselivsnæringen – hvor behovet for enda flere flinke folk med yrkesfag er stort.

***

Godt nytt er også satsingen vår på å bygge ut en langt bedre infrastruktur og samferdselstilbud.

Næringslivet lever av å få levert varer og tjenester.
Reiselivet lever av at mennesker kommer seg fram til destinasjoner hvor de kan bruke penger.

• I statsbudsjettet for i år økte vi bevilgningene med 1,4 milliarder kroner til riksveg og jernbane. Det får være en forsmak på hva som kommer.

• Vi har sagt at vi innen fem år skal opprette et infrastrukturfond på 100 milliarder kroner. I år har vi bevilget de første 20 milliarder kronene.

• Vi skal også etablere et vegselskap, som skal gjennomføre vegutbygging mer effektivt.

Dette er viktig for næringslivet – og det er viktig for reiselivet.
Dette viser seg – ikke minst – ved at reiselivsnæringen ofte har svært mange synspunkter i samferdselssaker.

Som ansvarlig for reiselivspolitikken skal jeg sørge for at det er god koordinering mellom ulike sektordepartement i saker som angår reiselivet.

Det gjelder også for samferdselssaker.
Jeg vet at samferdselsministeren er mottakelig for gode argumenter.

Det er derfor viktig at jeg får innspill fra dere om utfordringer som jeg kan diskutere med samferdselsministeren.

***

Et av de viktigste tiltakene for økt konkurransekraft i reiselivet – og noe av det jeg vet mange av dere er mest opptatt av for tiden – er selvfølgelig organisering og det pågående strukturprosjektet.

Prosjektet er i tråd med regjeringens satsing på forenkling, fornying og forbedring og – ikke minst – satsingen på økt konkurransekraft.

Fra regjeringens side har vi to hovedmål med dette:
Det første målet er å øke lønnsomheten til reiselivsbedriftene.

Den nye strukturen skal gi god service til alle reiselivsbedrifter som ønsker å delta. God service både når det gjelder kompetanseheving, produktutvikling, produktpakking, markedsføring og destinasjonsutvikling.

Det andre målet er å få mer effekt ut av de offentlige midlene som brukes på reiselivsnæringen.
Det er ikke slik at vi gjør dette fordi alt vi har i dag er dårlig.
Snarere tvert imot er jeg veldig opptatt av å ta vare på det gode i dagens organisering.

Samtidig er jeg overbevist om at det finnes mer effektive måter næringen kan organiseres på – som setter oss bedre i stand til å løse dagens og morgendagens utfordringer.

En så stor omlegging som det her legges opp til, vil nødvendigvis føre til en ny hverdag for noen ansatte i dagens struktur.
Men om vi ser at vi kan få til en struktur som fungerer bedre enn dagens, så kan vi ikke la endringsfrykt bremse prosessen.

Vi er helt avhengig av en god prosess.
Skal vi lykkes med det trenger vi god drahjelp fra reiselivsnæringen selv og dere i organisasjonene.

Dere på lederplanet spiller en viktig rolle!
Jeg håper jeg har så mange som mulig av dere med på laget!

Og til slutt:
For denne regjeringen er det spesielt viktig at ny reiselivsstruktur bygges av og for bedriftene i reiselivsnæringen. Strukturen skal være et effektivt virkemiddel for å øke reiselivsbedriftenes lønnsomhet.

Det offentlige skal kun være en virkemiddelaktør.
Reiselivsbedriftenes egne behov vil stå i førersetet for arbeidet fremover.

***

Kjære alle sammen,

Reiselivsnæringen konkurrerer i et tøft internasjonalt marked.
Bare ved god kvalitet og effektivitet i alle ledd kan vi ha ambisjoner om at reiselivsnæringen skal bli en næring Norge kan leve av i fremtiden.

Lavere skatter, forenkling, kunnskap og samferdsel er viktige deler av det som samlet gir norsk reiseliv økt konkurransekraft.

I tillegg handler det om å finne en mer effektiv måte å organisere norske reisemålsselskaper på.

Vi har flere tiltak på blokken for å utvikle norsk reiselivsnæring, men det er sikkert mye vi ikke har tenkt på.

Jeg håper derfor dere kommer med gode innspill på ting som kan gjøre det lettere å skape verdier, og som kan øke norsk reiselivs konkurransekraft.

Lykke til med resten av dagen.
Takk for oppmerksomheten!

_***_