Besøket er en del av regjeringens oppfølging av Totalberedskapsmeldingen og Nasjonal sikkerhetsstrategi, og ledd i å styrke Norges sivile sikkerhet og beredskap. Justis- og beredskapsministeren har et særskilt ansvar for å følge opp og koordinere regjeringens arbeid mot sammensatte trusler, og for å ivareta norske interesser på samfunnssikkerhet og beredskap i samarbeid med NATO og EU  

Astri Aas-Hansen og Bartjan Wegter
EUs kontraterrorkoordinator Bartjan Wegter og justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen. Foto: Norges delegasjon til EU

– Verden har på relativt kort tid blitt betydelig farligere og mer uforutsigbar, og vi står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Arbeiderpartiregjeringen er tydelige på at vår sikkerhet best ivaretas i samarbeid med andre. I Totalberedskapsmeldingen beskriver vi viktigheten av å arbeide for et tett internasjonalt samarbeid om nasjonal sikkerhet og sammensatte trusler, og som justis- og beredskapsminister følger jeg opp min del av ansvaret. Jeg er avhengig av et oppdatert situasjonsbilde for å innrette prioriteringene for å bevare, forsvare og fremme våre grunnleggende sikkerhetsinteresser, sier Aas-Hansen.  

NATO og EU er i rask utvikling som utenrikspolitiske aktører med en betydelig innvirkning på justis- og beredskapsministerens ansvarsområder.

– Et tett og godt samarbeid med NATO og EU er viktig for Norges nasjonale sikkerhet og beredskap. Stadig mer av beredskapsarbeidet og styrking av sivil forsvarsevne gjøres gjennom EU. Da må Norge være til stede, sier justis- og beredskapsministeren.

NATO legger i økende grad vekt på motstandsdyktighet, sivil beredskap og sivilt-militært samarbeid. Norge har som alliert et ansvar for å gjøre vårt for å styrke NATO som allianse.

Å styrke NATO innebærer også å styrke sivile aktiviteter og kapabiliteter som understøtter NATOs planverk. Sivil motstandsdyktighet er også viktig i denne sammenheng.

Konkret innebærer dette arbeid for å styrke alliertes evne til understøttelse av forsvaret blant annet gjennom arbeid med vertslandsstøtte, krav som NATO stiller til allierte nasjoner gjennom sitt planverk og beslutningen om 1,5 prosentmålet fra toppmøtet i Haag.

– NATO ser til Norge og arbeidet vi gjør, delvis fordi Norge allerede jobber godt på dette området, og delvis fordi NATO prioriterer arbeidet med motstandskraft i alliansens nordlige regioner. Dette er Norge tjent med, og vi jobber aktivt både i NATO og innad i Norge for å ha et samarbeid mellom forsvaret og sivil side som understøtter regjeringens overordnende mål om trygghet for Norge i en urolig tid, sier Aas-Hansen.