Alliert samhold og byrdefordeling viktig på NATO-toppmøtet

Alliert samhold og en mer rettferdig byrdefordeling blir hovedsakene når stats- og regjeringssjefer møtes til NATO-toppmøte i Brussel 11. og 12. juli.

– Mitt viktigste budskap under toppmøtet i Brussel er betydningen av sterkt alliert samhold. Vi må sammen ta større ansvar for vår felles sikkerhet. Det gjør Norge. Siden 2013 har vi økt forsvarsbudsjettet med 24 prosent. Regjeringen har lagt som et premiss for neste langtidsplan at Norge skal bevege seg ytterligere i retning av å bruke to prosent av BNP på forsvar, sier statsminister Erna Solberg.

Siden toppmøtene i Wales i 2014 og i Warszawa i 2016 har NATO styrket evnen til forsvar og avskrekking, og tilpasset seg en endret sikkerhetssituasjon. NATO-beredskapen er økt, alliansen har hyppigere øvelser og kommandostruktur og planverk er fornyet. Samarbeidet mellom NATO og EU er også styrket.

– NATO er grunnpilaren i norsk sikkerhetspolitikk. Derfor er et sterkt og troverdig NATO avgjørende for Norge, understreker utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

I et endret sikkerhetspolitisk landskap står NATO overfor store utfordringer. Politisk samhold og solidaritet i alliansen er avgjørende for å kunne møte disse utfordringene. Norge arbeider for en helhetlig tilnærming, som kan ivareta vår felles sikkerhet uavhengig av hvor truslene kommer fra.

– På det forsvarspolitiske området er en norsk hovedprioritering å styrke alliansens kollektive forsvarsevne. Et nytt amerikanskledet hovedkvarter med ansvar for Atlanteren og forsterkninger til Europa er viktig for alliansen. Norge er en pådriver for å styrke NATOs maritime evne, særlig i nord, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Dette blir det første toppmøtet i NATOs nye hovedkvarter i Brussel. Mer informasjon om toppmøtet finner du på NATOs nettside.

Det nye NATO-hovedkvarteret i Brussel
Toppmøtet denne uken foregår på det nye NATO-hovedkvarteret i Brussel. Foto: NATO
Til toppen