Andre delrapport fra Baneheia-utvalget

Blant funnene er at mange av beslutningstakerne i saken havnet i en bekreftelsesfelle. Utvalget peker også på svikt ved domstolenes bevisvurdering som en særlig viktig årsak for at Kristiansen ble uriktig domfelt.

– Jeg tar kritikken fra utvalget på største alvor. Målet om at ingen uskyldige skal dømmes for noe de ikke har gjort, er et helt fundamentalt rettssikkerhetsprinsipp i en rettsstat som Norge. Når Viggo Kristiansen ble uriktig domfelt og har sonet en lang fengselsstraff, så strider dette helt klart mot dette prinsippet. Vi må gjøre alt vi kan for å sikre at noe lignende ikke skjer igjen, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas Hansen.

Baneheia-utvalget avga sin delutredning I om gjenåpningssystemet i straffesaker 20. desember 2024. Utredningen inneholdt forslag til forbedringer av Gjenopptakelseskommisjonens organisering, saksbehandling og kompetanseregler. Justis- og beredskapsdepartementet besluttet at høringen av delutredning I, skulle utsettes til etter at delutredning II var avgitt, slik at disse kunne ses under ett.

Departementet besluttet i samråd med utvalget at delutredning II først skulle avgis etter at det ble avsagt rettskraftig dom i saken mot Jan Helge Andersen. Høyesterett avsa 22. januar 2026, under dissens, endelig dom i ankesaken der Andersen ble idømt forvaring i to år.

– Jeg vil nå sette meg godt inn i utvalgets utredning. De to delutredningene vil bli sendt på alminnelig høring, og sammen med forhåpentligvis gode høringsinnspill, vil dette gi oss et solid grunnlag for å vurdere lovendringer og andre tiltak som skal bidra til å sikre at ikke uskyldige blir dømt, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas Hansen.

Se overleveringen av rapporten: