(Sjekkes mot fremføring)

Kjære alle sammen.

Først vil jeg gjerne takke for invitasjonen hit i dag. Det er en ære for meg å åpne denne konferansen på vegne av regjeringen.

Korrupsjon kan infiltrere alle deler av samfunnet – dersom vi tillater det. Korrupsjonsforebyggende arbeid krever kontinuerlig innsats. Det er en oppgave som må løses i fellesskap, og som krever oppmerksomhet og innsats i mange ledd. Både fra myndighetene, i den enkelte bedrift og organisasjon, og fra enkeltpersoner. Antikorrupsjon må integreres i opplæringssystemer, følges opp i det daglige arbeidet, og det må etableres gode kontrollmekanismer. Ikke minst kreves det en tydelig tone fra toppen. Ledere i alle ledd må være krystallklare i sitt budskap om at korrupsjon ikke tolereres.

 

***

 

I likhet med andre handlinger som ikke tåler dagens lys, finner korrupsjon næring i skyggen. Det mest effektive midlet mot korrupsjon er derfor åpenhet. Dette er noe regjeringen jobber med på mange ulike måter.

Åpenhet om hvem som er den egentlige rettighetshaveren til virksomheter, bidrar til å bekjempe korrupsjon, hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet. Ved å tilgjengeliggjøre opplysninger for myndigheter og andre

relevante aktører om hvem som faktisk eier og kontrollerer virksomheter, blir det vanskeligere for kriminelle å skjule ulovlige midler bak komplekse selskapsstrukturer og ved bruk av stråmenn. Dette reduserer muligheten for misbruk av skallselskaper til hvitvasking, bestikkelser og annen økonomisk kriminalitet, samtidig som det styrker rettsstaten og øker tilliten i næringslivet.

Regjeringen har nå (omsider, vil sikkert noen si) fått på plass et nasjonalt register over reelle rettighetshavere, som vil bidra til å forebygge og avdekke hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet. Selskaper og andre juridiske enheter pålegges nå å registrere relevante opplysninger i dette nye registeret, som administreres av Brønnøysundregistrene. Nærmere 300 000 enheter har allerede registrert opplysninger i registeret! Formålet er å gi en klar oversikt over hvem som faktisk kontrollerer virksomhetene. I tillegg til offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, vil media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner ha lovfestet tilgang til opplysningene.

Regjeringen vi også utrede obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom. Bedre oversikt over hvem som eier fast eiendom vil gjøre det vanskeligere både å skjule penger fra beskatning, og å hvitvaske utbytte fra kriminelle handlinger. Vi vil også sørge for å ferdigstille arbeidet med å vurdere reguleringen av innsyn og offentlighet knyttet til aksjeeieropplysninger.

Forebygging av korrupsjon gjennom åpenhet krever klare regulatoriske grep, og konkret innsats fra enkeltmennesker. En måte å utvise slik

åpenhet, er ved å ha mot til å si fra om at noe ikke holder mål. At noe kan bli bedre. At noen kanskje burde ha gjort bedre. Varslingsinstituttet og en effektiv beskyttelse av de som tør å si fra om kritikkverdige og ulovlige forhold, er sentralt for å sikre en god håndtering av denne formen for åpenhet. Dette fortjener vår oppmerksomhet.

 

***

 

I Norge har vi over tid hatt et lavt nivå av korrupsjon. Dette understrekes blant annet av Transparency Internationals korrupsjonsindeks hvor Norge er blant topp fem land i verden som oppleves som minst korrupte. Så vet vi at Norge har falt på denne listen sammenlignet med tidligere år. Dette har skjedd i en periode hvor det har vært mye oppmerksomhet i media rundt korrupsjon, habilitet og misbruk av makt. Flere av sakene som har vært omtalt har vært knyttet til privatpersoner med viktige verv, til offentlig ansatte og til oss politikere. Det er positivt at det blir stilt spørsmål om hvordan tillit blir forvaltet. Dette søkelyset skal vi tåle. Og vi skal bruke det til å gjøre våre systemer enda mer robuste.

Antikorrupsjonsarbeid bygges stein på stein. De seneste årene har vi jobbet systematisk for å forbedre egne lover og systemer knyttet til åpenhet og integritet. GRECO – Europarådets antikorrupsjonsorgan - har gjennom sine evalueringer av Norge vært en god partner i dette arbeidet. GRECOs mål er å styrke medlemslandenes evne til å bekjempe korrupsjon. Dette gjøres ved å evaluere landenes etterlevelse av Europarådets standarder for korrupsjonsbekjempelse og ved at landene legger press på hverandre. Evalueringene bidrar til å identifisere mangler i nasjonal antikorrupsjonspolitikk, noe som fører til nødvendige lovmessige, institusjonelle og praktiske reformer.

I GRECOs femte evalueringsrunde fikk Norge anbefalinger om å forebygge korrupsjon og fremme integritet for høytstående politikere og i politiet. Med statsministerens kontor i front har vi blant annet fått etablert systematisk opplæring av både regjeringsmedlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere om habilitet, interessekonflikter og korrupsjonsforebygging. Det er jeg glad for!

Politiet fikk særskilt honnør fra GRECO for arbeidet de har lagt ned i oppfølgingen av evalueringen. Politiet har blant annet innført en policy for etikk og antikorrupsjon, med dedikerte medarbeidere som skal vurdere gjennomføringen av policyen. Det er obligatorisk opplæring om de etiske retningslinjene, og det er opprettet et uavhengig varslingsombud. Det er også lagt til rette for økt åpenhet om disiplinærreaksjoner, og iverksatt tiltak for å styrke integritetskontrollen både ved rekruttering av politipersonell og underveis i karriereløpet.

Temaet for GRECOs sjette evalueringsrunde er forebygging av korrupsjon og vurdering av integritetsfremmende tiltak på kommunalt nivå. Dette er et område som er særlig viktig for Norge, med mange små kommuner der alle kjenner alle, og det kan være ekstra vanskelig å navigere. Når Norge skal evalueres, ser vi fram til et godt samarbeid med både kommuner, sivilt samfunn og næringslivet.

 

***

 

Økonomisk kriminalitet kjenner ingen grenser. Som et lite land er Norge avhengig av konvensjoner og internasjonale kjøreregler når vi forsøker å bekjempe globale problemer. Internasjonalt regelverk bidrar til at

spillereglene og konkurransevilkårene er de samme for alle. Sammen med andre land kan vi gjennom tolkning av regelverk komme fram til hvor standarden skal ligge. Og så vet vi at slike standarder er i kontinuerlig utvikling.

Standarder kan også bli satt under press. Også i land som har tradisjon for å bidra til å holde standardene høyt. I det siste har vi sett flere eksempler i andre land på handlinger som gjerne forbindes med korrupsjon.

Jeg regner med at det er mange blant oss som er her i dag som har gjort seg opp en formening om hvorvidt det er greit at et statsoverhode tar imot et luksuriøst fly i gave fra en annen stat. Om dette er innenfor eller utenfor, kan og bør diskuteres. Norge skal bidra til at internasjonale standarder settes – og holdes – høyt. Jeg er glad for at nasjonale og internasjonale uavhengige medier bidrar til en god og opplyst offentlig debatt om hva som kanskje ikke holder mål. Om hva som kan bli bedre. Og om hvem som kanskje burde ha gjort bedre.

 

***

 

Kontrakter som oppnås som følge av bestikkelser, utgjør en trussel mot viktige verdier i vår samfunnsorden. Tilliten til institusjoner undergraves, stabilitet og sikkerhet forrykkes, utenlandske investeringer reduseres og konkurransevilkårene vris. Vi har for lite kunnskap om omfanget av internasjonale bestikkelser, men det finnes noe. I en studie fra Sveits, innrømmer hele 33 % av de spurte selskapene at de har gitt bestikkelser i internasjonale forretningsforhold.

Alle land som vil bli medlem av OECD, må også bli medlem av OECDs konvensjon mot internasjonale bestikkelser og delta i konvensjonens arbeidsgruppe. I arbeidsgruppen vurderer Norge andre lands implementering av konvensjonsforpliktelsene, og vi blir også selv evaluert. Samarbeidet i OECD bidrar til utvikling av vårt eget regelverk og til å øke standarden for internasjonalt og nasjonalt antikorrupsjonsarbeid. De 46 konvensjonsstatene, Norge og Sveits inkludert, er enige om at det skal være forbudt å gi bestikkelser for å oppnå kontrakter i utlandet.

Det er ikke så alt for lenge siden at det ble forbudt i Norge å gi bestikkelser i internasjonale forhold. Helt frem til i 1996 kunne norske virksomheter få skattefradrag for bestikkelser som de hadde gjort i utlandet. Dette var en vanlig praksis også i andre land.

USA derimot, var på motsatt side. Som mange her er kjent med, innførte USA allerede på 70-tallet Foreign Corrupt Practices Act – FCPA – loven som gjorde det forbudt å bestikke utenlandske offentlig ansatte med det formål å oppnå kontrakter eller andre fordeler. Med dette som bakteppe, bidro dermed USA til etableringen av OECDs konvensjon mot internasjonale bestikkelser, og en høy internasjonal standard for næringslivet.

Med presidentordren av 10. februar i år ga president Trump beskjed om at den amerikanske riksadvokaten skulle foreta en full gjennomgang av eksisterende korrupsjonssaker under FCPA, og kun unntaksvis starte ny etterforskning. I løpet av en periode på 180 dager skal den amerikanske riksadvokaten gjennomgå interne retningslinjer og praksis for å sikre at praksisen blant annet er i overenstemmelse med amerikanske økonomiske interesser.

Norge følger tett med på denne prosessen. Vi legger til grunn at USA lojalt følger opp sine konvensjonsforpliktelser, og at de både følger opp eksisterende saker og bistår andre medlemsland i tråd med konvensjonens bestemmelser. Og vi ser frem til mer informasjon om resultatet av den amerikanske gjennomgangen når dette foreligger.

Evalueringene av Norge i OECD viser at vårt regelverk og innretningen på vårt antikorrupsjonsarbeid er godt. Noen anbefalinger har vi også fått med oss, blant annet å tydeliggjøre hvilken effekt næringslivets korrupsjonsforebyggende arbeid skal ha for en eventuell straffutmåling i korrupsjonssaker. Jeg kommer tilbake til dette senere.

 

***

 

Også Ukraina ønsker å bli medlem av OECD. Alle land som vil bli medlem av OECD, må også bli medlem av konvensjonen mot internasjonale bestikkelser og delta i konvensjonens arbeidsgruppe. Som en del av disse forberedelsene har Ukraina siden 2023 deltatt i arbeidsgruppen. I februar 2025 sendte de en formell søknad om å bli fullverdig medlem i arbeidsgruppen. I løpet av denne perioden har de jobbet systematisk for å forberede tiltredelsen til konvensjonen, noe som innebærer kapasitetsbygging og endring av nasjonal lovgivning.

Alt dette mens de står i en brutal krig. Ukraina kjemper hver dag for sin overlevelse. Og de blir angrepet på mange fronter. Ukrainas kamp er en kamp for frihet, sikkerhet, rettsstat og demokrati, og korrupsjon er en alvorlig trussel mot alt dette. Gjennom Nansenprogrammet for Ukraina bidrar Norge med midler til antikorrupsjonsprogrammer i Ukraina slik at

de kan bygge sterkere institusjoner og motstandskraft mot korrupsjon. Ukrainas tiltredelse til OECD-konvensjonen mot bestikkelser vil være et viktig skritt for å sikre like konkurransevilkår og utenlandske investeringer.

 

***

 

I tillegg til åpenhet, er robuste systemer og en offentlig forvaltning med høy grad av tillit effektive midler i kampen mot korrupsjon. Tillit bygges over tid og er en av de viktigste verdiene vi har i Norge. Samarbeid og inkludering er gode virkemidler for å skape slik tillit.

Gjennom tilslutningen til den multilaterale mekanismen Open Government Partnership har Norge forpliktet seg til å gjøre offentlig forvaltning mer åpen, inkluderende og ansvarlig. Som del av denne forpliktelsen legger Norge frem flerårige handlingsplaner, som blir til i samarbeid mellom forvaltningen og sivilt samfunn. I den femte handlingsplanen har Norge forpliktet seg til å utvikle en mer strategisk tilnærming til antikorrupsjonsarbeidet. Regjeringen vil i det videre arbeidet sikre en tettere samordning og informasjonsdeling med privat sektor om en helhetlig antikorrupsjonsinnsats. Regjeringen vil også etablere et nettsted for antikorrupsjon. Dette nettstedet vil samordne informasjon om norske myndigheters antikorrupsjonsarbeid og tilrettelegge for overvåkning fra sivilsamfunnsaktører.

Vi vet at norsk næringsliv ønsker mer veiledning om hvordan de selv kan innrette seg i sitt antikorrupsjonsarbeid. Regjeringen har i Stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet tydeliggjort at vi vil få på plass retningslinjer knyttet til foretaksstraff. Økokrim, i samarbeid med Riksadvokaten, jobber med å utarbeide retningslinjer for håndtering av

foretaksstraff i korrupsjonssaker. Disse retningslinjene vil inneholde veiledning om betydningen av forebyggende tiltak i virksomhetene, selvrapportering og virksomhetens samarbeid med politiet. Vi forventer at retningslinjene blir ferdigstilt inneværende år.

 

***

 

Med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå står i, syns jeg det er naturlig å si noen ord om det som gjerne omtales som «strategisk korrupsjon». Jeg tenker her på den formen for korrupsjon som handler om å oppnå politiske fordeler – og gjerne geopolitiske fortrinn.

Det er grunn til å være bevisst på hvordan dette innvirker på markeder og systemer og hvordan vi selv må være bedre forberedt – nå som vi ser at stormaktspillet i verden tetter seg til. Stater kan benytte korrupsjon som et middel til å undergrave andre stater, og til å oppnå fordeler. Det er gjerne et resultat av langsiktige prosesser hvor korrupsjon brukes proaktivt for eksempel ved bruk av bestikkelser mot offentlig ansatte eller høytstående politikere – og kanskje særlig de som arbeider med nøkkelområder for fred, demokrati og sikkerhet.

Korrupsjon kan også benyttes for å sikre tilgang til strategisk infrastruktur eller kritiske naturressurser i utvalgte land for å få tilgang til påvirkning. Og som middel for å forskyve den politiske debatten som følge av manglende informasjon om finansiering av politiske partier.

Mange av den siste tids hendelser i verden kan ses gjennom en slik linse. Vi skal ikke lenger enn til gode samarbeidsland og institusjoner i Europa. Og kanskje trenger vi ikke engang å bevege oss utenfor våre egne

landegrenser. I flere land undersøkes nå mistanker om ulovlig valgpåvirkning, herunder ulovlig valgfinansiering. Representanter i Europaparlamentet blir etterforsket som følge av anklager om bestikkelser. Det finnes mange eksempler.

Dette er handlinger som vi må bygge motstandskraft mot. Og denne motstandsdyktigheten må finnes både på sentralt hold, hos lokale myndigheter, i den enkelte organisasjon og bedrift, og hos hver og en av oss. Vi må ikke la oss bruke – vi må ikke la oss korrumpere – i andres forsøk på å oppnå ulovlige fordeler som en del av deres maktspill.

 

***

 

Kriminalitet skal ikke lønne seg. Regjeringen er opptatt av å sikre at politiet og påtalemyndigheten har de ressursene de trenger for å etterforske saker om korrupsjon og andre økonomiske misligheter. Nylig bevilget vi 90 millioner kroner til Økokrim til en målrettet innsats mot hvitvasking og korrupsjon, som supplement til vår historiske satsing mot organisert kriminalitet. Regjeringen vil at Økokrim skal bli et landsdekkende kompetansepunkt for korrupsjon, og sørger derfor for at Økokrim styrkes med nye stillinger, og at politidistriktene styrkes med flere spesialetterforskere med økonomifaglig bakgrunn.

Det skal gjennomføres et prosjekt hvor eksisterende etterforskingsmateriale skal gjennomgås for å se etter tegn på korrupsjon og annen alvorlig kriminalitet med kobling til organisert kriminalitet. Parallelt skal det gjennomføres et etterretningsprosjekt for å kartlegge risiko særlig for korrupsjon innen bestemte bransjer og samfunnsområder, herunder bruk

IU-en (Financial Intelligence Unit) vil være en viktig kilde til informasjon, og vil tilføres flere årsverk. Denne bevilgningen vil være et godt grunnlag for at flere saker om korrupsjon kan etterforskes og bringes for retten.

Politiet er avhengig av sivil kompetanse for å effektivt kunne bekjempe økonomisk kriminalitet, herunder samarbeid med sivile etater. Som oppfølging av stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet, har vi bidratt til etablering av nye utdanningstilbud innen økonomisk kriminalitet for ansatte i kontrolletatene. Jeg er glad for at Politihøgskolen og Universitetet i Sørøst-Norge nylig har gått sammen om nye studietilbud og samarbeid innen forskning og utvikling i arbeidet mot økonomisk kriminalitet, og ser fram til hva dette vil bringe.

Jeg vil gjerne avslutte med det budskapet jeg startet med: Korrupsjon kan infiltrere alle deler av samfunnet – men bare dersom vi tillater det. Takk for at dere bidrar med deres kunnskap og engasjement for å etablere de gode antikorrupsjonssystemene vi trenger. Takk også for at dere går foran som gode forbilder i etterlevelsen av disse, slik at andre blir inspirert til å gjøre det som er riktig.

Også når det er travelt. Også når andre velger det motsatte. Også når det er lettere å se bort. Og også når ingen ser på.

På vegne av regjeringen ønsker jeg dere alle en god konferanse. Og fortsatt god innsats i deres daglige antikorrupsjonsarbeid.

Takk for meg.