– Innvandringen til Norge skal være kontrollert, bærekraftig og rettferdig. Siden høsten 2025 har Norge, i likhet med flere europeiske land, opplevd en økning i antallet unge ukrainske menn som kommer til landet. Norge har allerede mottatt flest ukrainere i Norden. For å sikre at vi ikke mottar en uforholdsmessig stor andel, er det behov for å stramme inn, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen fra Arbeiderpartiet.

Ap-regjeringen vil om kort tid sende på høring et forslag om at ukrainske menn mellom 18 og 60 år, med enkelte unntak, ikke lenger skal få midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Det innebærer at disse ikke lenger vil få midlertidig oppholdstillatelse basert på en gruppevurdering. De kan i stedet søke asyl etter ordinære regler.

– Norge skal ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere. Å bosette flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene. Norske kommuner har de siste årene gjort en formidabel innsats og bosatt nærmere 100 000 ukrainske fordrevne. Flere kommuner melder om press på tjenestetilbudet lokalt og mangel på bolig. Nå tar vi grep, for å sikre at kommunene har mulighet til å bidra til at folk kommer i arbeid og kan ta vare på sin egen familie, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng fra Arbeiderpartiet.

Denne uken ble det kjent at også Danmark gjør endringer i reglene om opphold for fordrevne fra Ukraina. Onsdag sendte danske myndigheter på høring et forslag om å begrense retten til kollektiv beskyttelse for ukrainere fra trygge områder, inspirert av regler som allerede gjelder i Norge. Danske myndigheter foreslår også å begrense retten til opphold for menn med utreiseforbud, et forslag som ligner det den norske regjeringen nå foreslår.  

– Norge er det landet i Norden som har mottatt fleste fordrevne fra Ukraina. For at innvandringen skal være bærekraftig, må vi sikre at terskelen for opphold ikke er lavere i Norge enn i våre naboland. At Danmark nå foreslår regelendringer gjør det derfor enda mer aktuelt med innstramminger her hjemme, sier justis- og beredskapsminister Aas-Hansen.  

Siden september 2024 har personer fra områder i Ukraina som utlendingsmyndighetene definerer som trygge, ikke kunnet få midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Utlendingsmyndighetene har behandlet flere asylsøknader fra personer fra slike områder. Svært få har fått oppholdstillatelse.

– Russlands angrepskrig pågår fortsatt, og Norges støtte til Ukraina er urokkelig. Det er viktig at europeiske land stiller opp med langvarig sivil og militær støtte til Ukraina, sier Aas-Hansen.

Innstrammingen vil bare gjelde nye søkere, og den påvirker ikke dem som allerede har midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Innstrammingen vil ikke gjelde menn som er dokumentert fritatt fra eller åpenbart ute av stand til å tjenestegjøre, eller personer som evakueres gjennom medevac-ordningen. Det foreslås også unntak for menn som alene har omsorgen for medfølgende barn eller barn i Norge.

Regjeringen tar sikte på at regelendringene kan vedtas før påske, med snarlig ikrafttredelse deretter.