– Hvis vi skal lykkes med integreringen fremover og sikre velferdssamfunnet, må flere flyktninger ut i jobb. I dag kan flyktninger få mer i ytelser enn gjennom vanlig lønnet arbeid. Sånn kan det ikke være. Nå rydder vi opp og tar nødvendige grep, slik at det skal lønne seg å jobbe, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Regjeringen sender nå på høring et forslag om en ny integreringsstønad. Den vil erstatte dagens introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte. Det stilles også krav om aktivitetsplikt for å motta stønaden. Målet med endringene, som er en del av regjeringens plan for Norge, er å få flere flyktninger i jobb, styrke integreringen og forenkle systemet.

– Å komme i jobb er bra for den enkelte fordi det gir mulighet til å forsørge seg selv og familien sin. Det gir språktrening og tilhørighet til samfunnet, sier Stenseng.

Statsråd Kjersti Stenseng på talarstolen under en pressekonferanse om aktivitetsplikt og kutt i ytelser for å få flere flyktninger i jobb
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) varslar i dag full omlegging rundt aktivitetsplikt og kutt i ytelser for å få flere flyktninger i jobb. Foto: Simen Gald / Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Vil få mer igjen for å jobbe

Omtrent halvparten av deltakerne i introduksjonsprogrammet i 2024 mottok i tillegg til introduksjonsstønad også sosialhjelp og/eller bostøtte. Samlet ytelsesnivå og avkortning krone for krone gjør at det ikke alltid lønner seg å jobbe. Den nye integreringsstønaden skal i stedet avkortes gradvis mot inntekt, slik at det lønner seg mer.

– Sysselsettingen blant flyktninger er på rundt 50 prosent, klart lavere enn i resten av befolkningen. Å få flere i arbeid er en hovedprioritet for regjeringen, uansett om du er født her eller har flyktet hit, sier Stenseng.

I deler av landet må enslige flyktninger med barn tjene opp mot 600 000 kroner eller mer for at det skal lønne seg å gå fra ytelse til arbeid. Med den nye integrerings-stønaden vil samme person maks kunne motta 383 000 kroner før skatt.

– Flyktninger skal sikres et rimelig livsopphold. For å unngå at barnefamilier havner i en vanskelig økonomisk situasjon, foreslår vi at det skal gis et nøkternt barnetillegg og enslig forsørgertillegg, sier Stenseng.

Største endring i integreringspolitikken på over 20 år

Med den nye stønaden blir det ett regelverk for både kommunene og flyktningene. Det vil redusere saksmengden og frigjøre tid og ressurser ved Nav-kontorene.

– Dette blir den største omleggingen av integreringspolitikken på over 20 år. Den nye ordningen gjør det enklere og mer forutsigbart for den enkelte, og for kommunene når de planlegger for bosetting av flyktninger. Samtidig kan Nav-ansatte bruke mer tid på å få flere inn i arbeid i stedet for å vurdere søknader om sosialhjelp, sier Stenseng.

Arbeidsministeren med tydelig oppfordring til arbeidsgiverne

Norge har stort behov for kvalifisert arbeidskraft i årene som kommer, spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren. For å levere gode velferdstjenester av høy kvalitet må vi bli enda flinkere inkludere flere av dem som i dag står utenfor arbeidslivet.

– Jeg oppfordrer arbeidsgivere til å rekruttere blant hele befolkningen. Vi må inkludere flere av dem som står utenfor, og vi vet at det blir konkurranse om arbeidskraften fremover. Da må vi ha et system som sørger for at alle som kan jobbe får brukt evnene sine på en arbeidsplass, sier Stenseng.

Flyktninger skal fortsatt få norskopplæring og arbeidsrettede eller utdanningsrettede tiltak gjennom integreringsprogrammet. Det innføres aktivitetsplikt for dem som ikke kommer i arbeid eller utdanning etter at programmet er avsluttet, og stønaden reduseres etter ett og tre år.

Forslaget innebærer:

  • Ny integreringsstønad med faste satser for nyankomne flyktninger som ikke er selvforsørget. For de fleste betyr det mindre utbetalt i støtte enn i dag, men de vil få mer igjen for å jobbe.
  • Ordningen vil gjelde i fem år etter at flyktningen er bosatt i en kommune.
  • Ingen rett til sosialhjelp eller bostøtte (kommunal og statlig) i denne perioden.
  • Stønaden skal fastsettes individuelt ut fra bestemte satser - etter sivilstand, antall barn, alder og bostedskommune.
  • Barnetillegg og et tillegg for enslige forsørgere.
  • Stønaden avkortes mot formue, arbeid og utdanningsstøtte.
  • Introduksjonsprogrammet videreføres, men får nytt navn: integreringsprogrammet.
  • Aktivitetsplikt for dem som ikke er i arbeid eller utdanning etter avsluttet integreringsprogram.
  • Stønaden reduseres ved ugyldig fravær fra integreringsprogram og deltakelse i aktivitetsplikt.

Forslaget sendes ut på høring fredag 23. januar. Høringsfristen er 23. april.

Regjeringen foreslår at flyktninger og deres familier mellom 18 og 67 år  får rett til integreringsstønaden de fem første årene etter bosetting. I denne perioden vil de ikke ha rett til sosialhjelp og bostøtte. For å få utbetalt integreringsstønaden må flyktningen delta i fulltids integreringsprogram. Dersom flyktningen ikke er i jobb etter integreringsprogrammet, stilles krav om aktivitetsplikt. Flyktninger som arbeider 80% eller studerer på fulltid vil ikke motta stønaden.  

Integreringsstønad: Individbasert stønad med faste satser avhengig av  

  • Sivilstand 
  • Antall barn
  • Alder 
     

  • Enslige flyktninger: 1,8 G (230 600 kr) 
  • Enslige flyktninger med barn: 2 G (256 200 kr) 
  • Flyktninger som bor sammen med ektefelle eller samboer: 1,33 G (170 800 kr) 
  • Flyktninger som bor sammen med ektefelle eller samboer og har barn: 1,67 G (213 500 kr) 
  • Enslige borteboende flyktninger under 25 år: 1,33 G (170 800 kr)
  • Enslige hjemmeboende flyktninger under 25 år: 0,67 G  (85 400 kr) 

  • Personer som er gift/samboende får barnetillegg på 37 kroner per dag/ 9 620 kroner per år, med tak på tre barn.
  • Enslige får barnetillegg på 74 kroner per dag/19 240 kroner per år, med tak på tre barn.
  • Forsørgertillegg til enslige forsørgere på 157 kroner per dag/40 820 kroner per år.
  • Begrenset botillegg i 15 kommuner. 

Stønaden reduseres gradvis ett og tre år etter avsluttet integreringsprogram. Det betyr at stønaden ett år etter fullført program vil utgjøre 95 prosent av full stønad, og at stønaden tre år etter fullført program vil utgjøre 90 prosent av full stønad. 

For flyktninger som ikke kommer i arbeid eller utdanning etter avsluttet integreringsprogram, stilles det krav om aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten skal bestå av arbeidsrettede og opplæringsrettede aktiviteter..  

  • Aktivitetsplikten skal starte opp så raskt som mulig etter avsluttet integreringsprogram. 
  • Etter 6 måneder: krav om minst 20 timer aktivitet per uke. 
  • Manglende deltakelse gir trekk i stønad. 

Flyktninger som i dag mottar sosialhjelp, får i prinsippet sosialhjelpen avkortet krone for krone mot arbeidsinntekt. Den nye integreringsstønaden skal i stedet avkortes gradvis. Det vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide.

Det blir et klarere tak på hvor høy stønad man kan få ved at stønaden gis etter faste satser. Det reduserer risikoen for at stønaden kan bli vesentlig høyere enn mulig arbeidsinntekt. Den maksimale stønaden vil gjelde for en enslig forsørger som har tre barn og bor i Oslo, og vil utgjøre om lag 383 000 kroner før skatt (2025-kroner). Integreringsstønaden skal skattlegges som lønnsinntekt, mens sosialhjelp og bostøtte er skattefrie ytelser. 

Det vil være mulig å få dekket større ekstraordinære utgifter, og flyktninger vil fortsatt ha rett til nødhjelp. 

Samlet vil integreringsstønaden gi økte arbeidsinsentiver og legge bedre til rette for at flere flyktninger kommer i arbeid. 

Ordning i dag 

Integreringsstønad 
  • Enslig flyktninger: 256 200 kroner i introduksjonsstønad + sosialhjelp og bostøtte.  
  • Enslig flyktning med to barn som bor i Oslo: Kan du få ytelser tilsvarende 600 000 kroner før skatt 
  • Enslige flyktninger: 230 600 kroner i integreringsstønad 
  • Enslig flyktninger med barn: 256 200 kroner i integreringsstønad + enslig forsørger-tillegg (40 800 kroner) og barnetillegg per barn på 19 240 kroner (maks for 3 barn).  
  • Maksimal ytelse: 382 700 kroner før skatt i Oslo 

Flyktninger: 51,1% 

Innvandrere: 67,7% (gjelder alle innvandrere, inkl. EØS-borgere, men ikke norskfødte med innvandrerforeldre) 

Befolkning for øvrig: 79,7%