God morgen.

Så fint å starte dagen sammen med alle dere.

Læringsmiljøsenteret holder jo til i Stavanger til vanlig. Det gjør jeg og, hvis noen lurte.

Jeg blir alltid litt ekstra varm i hjertet når det kommer invitasjoner hjemmefra.

Så det er på ekte ordentlig fint å være her i dag!

Sammen med dyktige fagfolk fra hele landet.

 

Dere representerer så og si alle deler av barnehage- og skolesektoren.

Og jeg vil påstå at dere har minst én ting til felles:

Dere er her fordi dere ønsker oppdatert kunnskap og ny innsikt om det som bygger gode rammer for ungene våre.

Gode rammer for hvordan ungene skal lære godt, mens de også har det godt.

Både i barnehagen, på SFO og i skolen.

Og dét er utrolig viktig.

 

Den siste tida har det vært skrevet mye i offentligheten i flere land om ett tema: PISA-resultatene.

Den negative utviklingen vi har sett i skoleresultatene siden 2015, gjennom flere undersøkelser, er alvorlig.

Men – vi må også tillate oss å løfte blikket.

For: Vi vet hvor viktig gode relasjoner og sosio-emosjonelle ferdigheter er for nettopp læring.

I barnehagen møter ungene for første gang et større fellesskap.

De må lære å leke sammen. Og de må lære å tilpasse seg fellesskapet.

I skolen må elevene være trygge for å tørre å ta ordet. Trygge på både klassekameratene og på lærerne.

Gode relasjoner er det usynlige limet for læring.

Derfor er jeg enormt glad for Læringsmiljøkonferansen har nettopp samspill og relasjoner mellom mennesker som tema.

 

Da jeg begynte i første klasse på Madlavoll barneskole i Stavanger, fikk jeg selv oppleve dette.

Da fikk jeg Helga som kontaktlærer.

Hun var tydelig, og hadde klare forventinger.

Men hun så hver elev. Og hun lærte oss å stå opp for det vi trodde på.

Det betyr mye for oss.

Og – ikke minst – gjorde hun det kjekt å lære.

Jeg husker særlig godt et leselyst-prosjekt fra Lesesenteret.

Konkurransen var beinhard om hvem som kunne lese flest bøker på kortest mulig tid.

En natt overnattet hele klassen i klasserommet.

Vi lå sammen på gulvet og leste.

Jeg husker at Helga sov under kateteret.

Hun gav alt for oss ungene. Det har også familien hennes bekreftet senere.

 

Kjære venner,

Jeg kom akkurat hjem fra et ministermøte i Dublin. Der møttes politikere fra EU- og EØS-landene.

Der brukte PISA-lederen mye tid på å minne om at det er en klar sammenheng mellom elevenes resultater og relasjonen de har til læreren sin.

Faktisk er forholdet mellom elevene og læreren noe av det som har mest å si for trivsel, motivasjon og faglige prestasjoner.

Støttende lærere, som ser hver elev, danner grunnlaget for et godt læringsmiljø.

Og når læringsmiljøet er godt, følger gjerne resultatene etter.

 

Jeg vet at det ikke alltid er lett å skape de rammene man ønsker, med tiden som er tilgjengelig.

Og det stilles allerede høye krav til de som jobber med barnehage, SFO og skole.

Jobben er full av tøffe prioriteringer. De skal bidra til å snu læringsresultatene. Se hver enkelt av ungene. Og jobbe for godt samarbeid med hjemmet.

Samtidig vet vi at barnehage- og skolemiljøet kan være krevende.

Mange barnehager melder om en sårbar og presset bemanningssituasjon.

Skillet mellom skole og hjem har blitt visket ut – konflikter fra Snapchat på kveldstid stopper ikke utenfor skolegården.

Vi vet også at barn og elever opplever utrygge miljøer uten at barnehagen og skolen er klar over det.

Tøffere språkbruk og tydelige sosiale hierarkier har blitt en større del av elevkulturen.

Befolkningssammensetningen er annerledes enn tidligere.

Og – til tross for en tydelig nedgang siste år – er det fortsatt alt for høye mobbetall.

Å bygge gode læringsmiljøer i dette landskapet er helt annerledes enn på Madla på 80-tallet.

Det krever mye av dere.

Det er et stort ansvar, og et viktig ansvar!

Derfor er det viktig for meg å si at dette ansvaret har ikke ansatte, lærere, ledere og eiere alene.

 

I løpet av mine tre år som kunnskapsminister, har vi tatt tydelige grep for å bedre læringsmiljøet.

Jeg vil nevne noen av dem.

Vi har tatt mobilene ut av skolen.

Vi må ha ro, konsentrasjon og mer sosialt fellesskap tilbake i klasserommet.

Mobilen og splittende algoritmer bidrar til det motsatte.

En rapport fra NTNU Samfunnsforskning fra februar bekrefter dette: mobilfrie skoler har en tydelig positiv effekt på skolemiljøet.

Vi satser stort på lesingen.

Over en fireårsperiode skal vi bruke én milliard kroner ekstra til bøker, skolebibliotek og leselystprosjekter.

Lesing skaper et fellesskap, og det gir grobunn for mestring i andre fag.

Dette skal merkes i barnehagen og i skolen.

 

Vi endrer skoledagen for de yngste.

Vi vil ha mer lek, mer aktivitet, og mer praktisk og variert læring.

Her foregår det veldig mye godt arbeid rundt i landet, men vi må sørge for at flere får oppleve dette.

Evalueringen av seksårsreformen er tydelig: Vi må la de minste barna i skolen få være nettopp det: små barn.

Jeg vil også nevne at kunnskap fra Læringsmiljøsenteret bidro til å gjøre meg trygg på valgene vi tok.

Vi setter også av store summer til å styrke de praktiske- og estetiske fagene i skolen.

 

Vi har forsterket innsatsen på bemanning og rekruttering av barnehagelærere.

Trygg bemanning er en forutsetning for god kvalitet i barnehagen.

Vi ser allerede gode effekter av midlene vi har gitt til toppet bemanning så langt.

 

Vi har også prioritert midler til kommunene, så de kan opprette skolemiljøteam og beredskapsteam.

Teamene skal bistå barnehager og skoler i tøffe saker.

Og de skal de bidra inn i det forebyggende arbeidet for et trygt og godt skolemiljø.

 

Vi vil lovfeste krav om smågruppeundervisning for de yngste elevene.

Vi må sikre at de minste ungene får tett oppfølging når de skal lære seg å lese, skrive og regne.

Sånn kan vi hjelpe alle elever. Både de trenger ekstra støtte og de som trenger ekstra utfordringer – men alltid innenfor rammene til fellesskapet.

Jeg har selv kjent hvor viktig det kan være.

I 1.klasse på videregående sleit jeg selv med matte.

Det viste seg at det var flere i klassen min som gjorde det. Da fikk vi i en liten gruppe tett oppfølging etter skoletid i en kort periode.

Det gjorde at jeg klarte å hente meg inn igjen, før jeg ble hengende for langt etter.

 

Til sist, vil jeg også kort nevne russetiden.

Gjennom russetiden ser vi hvordan unge deles inn i grupper – etter hvordan de ser ut, etter hvor de kommer fra og etter hvor mye penger foreldrene deres tjener.

Det har det vært viktig å gjøre noe med.

 

Dette er bare noe av det vi har gjort.

Jeg håper dere merker det ute i barnehagen og skolen.

Og jeg lover at jeg ikke er ferdig.

 

Kjære alle sammen,

I dag vet vi mye om hva som påvirker læringen til ungene – både i barnehagen og skolen. 

Vi vet at lek og aktivitet er viktig for å lære.

Vi vet at unger med gode sosiale og emosjonelle ferdigheter lærer mer.

Vi vet at fysisk aktivitet bidrar til bedre oppmerksomhet, selvregulering og hukommelse. Hos unger er denne effekten enda større enn hos voksne.

Vi vet også at mobbing er sjeldnere på skoler der ansatte og elever har gode relasjoner til hverandre.

Vi vet mye. Men det er også mye vi ikke vet.

Vi må fortsette å styrke forskningen på området.

Vi trenger kunnskap fra forskjellige fagfelt – til å utvikle ny kunnskap om barn og unges biologiske og psykologiske forutsetninger.

Og om hva det har å si for hvordan vi organiserer barnehager og skoler.

Vi vil derfor bruke 88 millioner kroner til en målrettet forskningsinnsats.

Forskningsrådet er i gang med utlysningen. Det ligger allerede noe info på nettsidene deres.

Jeg håper at mange får med seg satsingen og søker.

 

Kjære alle sammen,

Jeg var heldig som fikk Helga som lærer.

Og – heldigvis er mange barn i Norge heldige.

Undersøkelser viser nemlig at de aller fleste trives i barnehagen og skolen.

Det er takket være alle som har en finger med i spillet for å skape gode læringsmiljø.

Fra rektorer, styrere, kommunalsjefer, PPT-rådgivere, ansatte i direktorater og lærere.

Helga-er over hele landet.

Unger som lærer, mestrer og opplever fellesskap sammen med trygge voksne som ser dem – de blir selv trygge voksne som finner sin plass i samfunnet.

Dette er selve grunnpilaren i landet vårt – og kjernen i regjeringens arbeid:

Vi er samfunn med små forskjeller, sterke fellesskap og høy tillitt – der alle har like muligheter og forutsetninger for å lykkes.

Hvis dette skal kjennetegne landet vårt også i fremtiden – ja, da må vi starte med de aller minste.

Så takk for jobben dere gjør!

Jeg ønsker dere en god konferanse.